Gå til innhold
Hundesonen.no

NordJV-10 Eagermind Saeta Ceuranar "Sirius"


Caroline

Recommended Posts

Som mange allerede vet så hadde jeg et valpekull født 28.11.2009. Ettersom det på det tidspunktet valpene ble levert ikke var sikkert om Rebus kom tilbake til Norge, valgte jeg å ikke bare beholde ei tispe, men også en hannhund. Jeg har ingen tisper boende hjemme etter Saeta, og dessuten fyller Saeta allerede 5 år om en drøy uke, så det var på tide med ei ny lita jente med tanke på både utstilling og framtidig avl.

Det var ingen enkel prosess å velge valp denne gangen. Eller, det vil si, Sirius ble valgt da han var nyfødt, som Saetas førstefødte sønn. Han visste jeg at jeg ville ha allerede før resten var født (han var nr. 3 av 6), så det var ikke noe vanskelig valg. Vanskelighetene lå i å velge blant de 4 tispene. Jeg hadde lovet bort én som skulle til et ungt par i Danmark, og de hadde utstilling, agility og evt. avl i sine framtidsplaner og de fikk dermed andrevalget på tispe. Jeg likte både den de fikk (Sphinx) og min egen Spes veldig godt, men dette er liksom den soble tispelinja mi, og det var lettere å velge en sobel når det kom til stykket. Samtidig var de to jeg beholdt de mest typelike jeg kunne valgt, og det er jo heller ikke dumt. Som dere ser av bildene var de i par på bilder allerede fra 3-4 uker.

Det blir nok hovedsaklig utstilling på disse to, men Sirius har ganske mye mellom øra, så han krever nok å bli brukt litt etterhvert. Vi får begynne med vanlig lydighetstrening og se hvordan det utvikler seg :icon_confused:

Her er noen bilder fra de var små og fram til i dag. De runder 4 mnd. i morgen.

Begge sammen:

4 uker

IMG_7901Sirius-Spes4u.jpg

5 uker

IMG_8357SiriusSpes5u.jpg

6 uker

IMG_8534SiriusSpes6u.jpg

7 uker

IMG_8564SiriusSpes7u.jpg

4 mnd.

2010-03-22218copy.jpg

2010-03-22217copy.jpg

2010-03-22216copy.jpg

2010-03-22215copy.jpg

2010-03-22214copy.jpg

*dele*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så fine, men jeg må innrømme at de ikke er så fine og søte før de er 4 mnd :icon_confused:

Syns de er søtere før de når 4 mnd jeg :angry:

Flotte begge to! Kommer Spes til å beholde den soble fargen, eller vil hun få mer skygger? :angry:

Blir gøy å se bilder av utviklingen deres framover hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :angry:

Jeg synes også de er søtest fra 6-8 uker, også blir de lange og rare med piperenserbein og ører i alle retninger, og neser som ser en meter lange ut uten pels rundt hodet :icon_confused: Når de begynner å nærme seg et år, da ser de brått ut som shelties igjen.

Antar begge to vil bli ganske skygget etterhvert, med tanke på fargen som nyfødt (de får ofte samme farge som voksne som de hadde som nyfødt), og også med tanke på hvor mørke foreldrene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige :icon_confused:. Jeg synes helt klart de er vakrest nå, jeg, i forhold til da de var yngre... Interessant hvor forandret det har blitt i fargen fra de var små og til nå ? Jeg må jo holde en knapp på Sirius - han har jo så vakkert navn *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og takk :angry:

Ja, fargen er litt merkelig, spesielt på de soble, men som sagt kan man stort sett forvente at de får den fargen de har som nyfødt. Dette gjelder alle farger. En blue merle såm er brunlig/grå som nyfødt får ingen god blue merle farge som voksen, og det samme med en brunlig tricolour. Skyggepartiene kommer gradvis, så den første pelsen blir nok ganske gyllen med enkelte sorte hår, og deretter blir de gradvis mørkere for hver gang de røyter og setter ny pels.

Sirius er et skikkelig fint navn ja, så fint at broren til Saeta heter det på stamtavlen også :icon_confused: Ellers synes jeg Siridamen kan komme på besøk med kameraet-som-tar-klare-bilder, for linsa mi er og blir skikkelig crappy for tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så sykt at de går fra å være litt sånn ubestemmelig rare til å bli hunder på den ene uka fra 5 til 6 uker. Veldig, veldig søte!

Aiko og jeg treffer stadig flere sheltier rundt omkring, og sjøl om alle rasebeskrivelser etc sier at rasen er ganske sky, spretter de fram og hilser så entusiastisk både på meg og den lille røde. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg og må si meg enig at de var søtest som små, men nå var de litt lange og spinkle :angry: Kjenner liksom igjen Frost i de, selv om det er TO vidt forskjellige raser. Men hu blir 4mnd neste søndag, og er også lang og spinkel blitt, og den mest lurvete pelsen som 2mnd er liksom ikke der lengre :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også de er søtest fra 6-8 uker, også blir de lange og rare med piperenserbein og ører i alle retninger, og neser som ser en meter lange ut uten pels rundt hodet :wub: Når de begynner å nærme seg et år, da ser de brått ut som shelties igjen.

Jeg syns akkurat det samme :whistle: Jeg var usikker på om jeg skulle tørre å si det, høres nesten litt frekt ut. Men de ser virkelig rare ut i den alderen der :D

Men nydelige kommer de nok til å bli :) Spes er nok min favoritt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei, de er jo kjempesøte når de er rare :whistle:

Gleder meg til å følge med de :wub: Planlegger du valpeshow?

Rarstyggsøte :)

Sirius debuterer muligens på Stange. Han er den som er mest trygg på seg selv og minst langbeint og rar :D Jeg er ikke der selv, derfor skal bare en av dem være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

I går fylte Sirius og resten av C-kullet 1 år! Sirius og Mac (Sólon) feiret dagen på utstilling, og det gikk veldig bra! Sirius vant juniorklassen, med Mac hakk i hæl, og de fikk begge CK. Dermed ble Sirius Nordisk Juniorvinner 2010 på sin ettårsdag! Det holdt ikke til plassering i BHK (4 champions som ble plassert der), men jeg er selvfølgelig strålende fornøyd! Storcertet har han uansett fra før, det fikk han nemlig i Stavanger bare 9 mnd. og 2 uker gammel! Er kjempestolt av den lille gutten min :lol:

151046_10150346044210641_732375640_15919557_2617340_n.jpg

Nå står snart røntging for tur for de fleste... Førstemann i morgen, så følger resten på etterhvert. Er selvfølgelig kjempespent på resultatet, og håper det blir bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...