Gå til innhold
Hundesonen.no

NordJV-10 Eagermind Saeta Ceuranar "Sirius"


Caroline

Recommended Posts

Som mange allerede vet så hadde jeg et valpekull født 28.11.2009. Ettersom det på det tidspunktet valpene ble levert ikke var sikkert om Rebus kom tilbake til Norge, valgte jeg å ikke bare beholde ei tispe, men også en hannhund. Jeg har ingen tisper boende hjemme etter Saeta, og dessuten fyller Saeta allerede 5 år om en drøy uke, så det var på tide med ei ny lita jente med tanke på både utstilling og framtidig avl.

Det var ingen enkel prosess å velge valp denne gangen. Eller, det vil si, Sirius ble valgt da han var nyfødt, som Saetas førstefødte sønn. Han visste jeg at jeg ville ha allerede før resten var født (han var nr. 3 av 6), så det var ikke noe vanskelig valg. Vanskelighetene lå i å velge blant de 4 tispene. Jeg hadde lovet bort én som skulle til et ungt par i Danmark, og de hadde utstilling, agility og evt. avl i sine framtidsplaner og de fikk dermed andrevalget på tispe. Jeg likte både den de fikk (Sphinx) og min egen Spes veldig godt, men dette er liksom den soble tispelinja mi, og det var lettere å velge en sobel når det kom til stykket. Samtidig var de to jeg beholdt de mest typelike jeg kunne valgt, og det er jo heller ikke dumt. Som dere ser av bildene var de i par på bilder allerede fra 3-4 uker.

Det blir nok hovedsaklig utstilling på disse to, men Sirius har ganske mye mellom øra, så han krever nok å bli brukt litt etterhvert. Vi får begynne med vanlig lydighetstrening og se hvordan det utvikler seg :icon_confused:

Her er noen bilder fra de var små og fram til i dag. De runder 4 mnd. i morgen.

Begge sammen:

4 uker

IMG_7901Sirius-Spes4u.jpg

5 uker

IMG_8357SiriusSpes5u.jpg

6 uker

IMG_8534SiriusSpes6u.jpg

7 uker

IMG_8564SiriusSpes7u.jpg

4 mnd.

2010-03-22218copy.jpg

2010-03-22217copy.jpg

2010-03-22216copy.jpg

2010-03-22215copy.jpg

2010-03-22214copy.jpg

*dele*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så fine, men jeg må innrømme at de ikke er så fine og søte før de er 4 mnd :icon_confused:

Syns de er søtere før de når 4 mnd jeg :angry:

Flotte begge to! Kommer Spes til å beholde den soble fargen, eller vil hun få mer skygger? :angry:

Blir gøy å se bilder av utviklingen deres framover hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :angry:

Jeg synes også de er søtest fra 6-8 uker, også blir de lange og rare med piperenserbein og ører i alle retninger, og neser som ser en meter lange ut uten pels rundt hodet :icon_confused: Når de begynner å nærme seg et år, da ser de brått ut som shelties igjen.

Antar begge to vil bli ganske skygget etterhvert, med tanke på fargen som nyfødt (de får ofte samme farge som voksne som de hadde som nyfødt), og også med tanke på hvor mørke foreldrene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige :icon_confused:. Jeg synes helt klart de er vakrest nå, jeg, i forhold til da de var yngre... Interessant hvor forandret det har blitt i fargen fra de var små og til nå ? Jeg må jo holde en knapp på Sirius - han har jo så vakkert navn *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og takk :angry:

Ja, fargen er litt merkelig, spesielt på de soble, men som sagt kan man stort sett forvente at de får den fargen de har som nyfødt. Dette gjelder alle farger. En blue merle såm er brunlig/grå som nyfødt får ingen god blue merle farge som voksen, og det samme med en brunlig tricolour. Skyggepartiene kommer gradvis, så den første pelsen blir nok ganske gyllen med enkelte sorte hår, og deretter blir de gradvis mørkere for hver gang de røyter og setter ny pels.

Sirius er et skikkelig fint navn ja, så fint at broren til Saeta heter det på stamtavlen også :icon_confused: Ellers synes jeg Siridamen kan komme på besøk med kameraet-som-tar-klare-bilder, for linsa mi er og blir skikkelig crappy for tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så sykt at de går fra å være litt sånn ubestemmelig rare til å bli hunder på den ene uka fra 5 til 6 uker. Veldig, veldig søte!

Aiko og jeg treffer stadig flere sheltier rundt omkring, og sjøl om alle rasebeskrivelser etc sier at rasen er ganske sky, spretter de fram og hilser så entusiastisk både på meg og den lille røde. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg og må si meg enig at de var søtest som små, men nå var de litt lange og spinkle :angry: Kjenner liksom igjen Frost i de, selv om det er TO vidt forskjellige raser. Men hu blir 4mnd neste søndag, og er også lang og spinkel blitt, og den mest lurvete pelsen som 2mnd er liksom ikke der lengre :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også de er søtest fra 6-8 uker, også blir de lange og rare med piperenserbein og ører i alle retninger, og neser som ser en meter lange ut uten pels rundt hodet :wub: Når de begynner å nærme seg et år, da ser de brått ut som shelties igjen.

Jeg syns akkurat det samme :whistle: Jeg var usikker på om jeg skulle tørre å si det, høres nesten litt frekt ut. Men de ser virkelig rare ut i den alderen der :D

Men nydelige kommer de nok til å bli :) Spes er nok min favoritt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei, de er jo kjempesøte når de er rare :whistle:

Gleder meg til å følge med de :wub: Planlegger du valpeshow?

Rarstyggsøte :)

Sirius debuterer muligens på Stange. Han er den som er mest trygg på seg selv og minst langbeint og rar :D Jeg er ikke der selv, derfor skal bare en av dem være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

I går fylte Sirius og resten av C-kullet 1 år! Sirius og Mac (Sólon) feiret dagen på utstilling, og det gikk veldig bra! Sirius vant juniorklassen, med Mac hakk i hæl, og de fikk begge CK. Dermed ble Sirius Nordisk Juniorvinner 2010 på sin ettårsdag! Det holdt ikke til plassering i BHK (4 champions som ble plassert der), men jeg er selvfølgelig strålende fornøyd! Storcertet har han uansett fra før, det fikk han nemlig i Stavanger bare 9 mnd. og 2 uker gammel! Er kjempestolt av den lille gutten min :lol:

151046_10150346044210641_732375640_15919557_2617340_n.jpg

Nå står snart røntging for tur for de fleste... Førstemann i morgen, så følger resten på etterhvert. Er selvfølgelig kjempespent på resultatet, og håper det blir bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...