Gå til innhold
Hundesonen.no

NordJV-10 Eagermind Saeta Ceuranar "Sirius"


Caroline

Recommended Posts

Skrevet

Som mange allerede vet så hadde jeg et valpekull født 28.11.2009. Ettersom det på det tidspunktet valpene ble levert ikke var sikkert om Rebus kom tilbake til Norge, valgte jeg å ikke bare beholde ei tispe, men også en hannhund. Jeg har ingen tisper boende hjemme etter Saeta, og dessuten fyller Saeta allerede 5 år om en drøy uke, så det var på tide med ei ny lita jente med tanke på både utstilling og framtidig avl.

Det var ingen enkel prosess å velge valp denne gangen. Eller, det vil si, Sirius ble valgt da han var nyfødt, som Saetas førstefødte sønn. Han visste jeg at jeg ville ha allerede før resten var født (han var nr. 3 av 6), så det var ikke noe vanskelig valg. Vanskelighetene lå i å velge blant de 4 tispene. Jeg hadde lovet bort én som skulle til et ungt par i Danmark, og de hadde utstilling, agility og evt. avl i sine framtidsplaner og de fikk dermed andrevalget på tispe. Jeg likte både den de fikk (Sphinx) og min egen Spes veldig godt, men dette er liksom den soble tispelinja mi, og det var lettere å velge en sobel når det kom til stykket. Samtidig var de to jeg beholdt de mest typelike jeg kunne valgt, og det er jo heller ikke dumt. Som dere ser av bildene var de i par på bilder allerede fra 3-4 uker.

Det blir nok hovedsaklig utstilling på disse to, men Sirius har ganske mye mellom øra, så han krever nok å bli brukt litt etterhvert. Vi får begynne med vanlig lydighetstrening og se hvordan det utvikler seg :icon_confused:

Her er noen bilder fra de var små og fram til i dag. De runder 4 mnd. i morgen.

Begge sammen:

4 uker

IMG_7901Sirius-Spes4u.jpg

5 uker

IMG_8357SiriusSpes5u.jpg

6 uker

IMG_8534SiriusSpes6u.jpg

7 uker

IMG_8564SiriusSpes7u.jpg

4 mnd.

2010-03-22218copy.jpg

2010-03-22217copy.jpg

2010-03-22216copy.jpg

2010-03-22215copy.jpg

2010-03-22214copy.jpg

*dele*

Guest Jonna
Skrevet

Fineste :icon_confused: Men jeg vet hvem jeg liker best av de!

Gleder meg til å hilse på de og følge utviklingen pittelitt :angry:

Skrevet

Jøss, som de har vokst! :icon_confused: Virkelig fint med bildene fra noen uker til nå, da får man sett utviklinga :angry: Fine valper Caroline ;)

Skrevet

De er så fine, men jeg må innrømme at de ikke er så fine og søte før de er 4 mnd :icon_confused:

Syns de er søtere før de når 4 mnd jeg :angry:

Flotte begge to! Kommer Spes til å beholde den soble fargen, eller vil hun få mer skygger? :angry:

Blir gøy å se bilder av utviklingen deres framover hvertfall ;)

Skrevet

Takk :angry:

Jeg synes også de er søtest fra 6-8 uker, også blir de lange og rare med piperenserbein og ører i alle retninger, og neser som ser en meter lange ut uten pels rundt hodet :icon_confused: Når de begynner å nærme seg et år, da ser de brått ut som shelties igjen.

Antar begge to vil bli ganske skygget etterhvert, med tanke på fargen som nyfødt (de får ofte samme farge som voksne som de hadde som nyfødt), og også med tanke på hvor mørke foreldrene er.

Skrevet

De er helt skjønne fortsatt,men glad i hannhunder som jeg er så er nok Sirius favoritten :icon_confused: .Gleder meg til å se dem som voksne.

Skrevet

Herlige :icon_confused:. Jeg synes helt klart de er vakrest nå, jeg, i forhold til da de var yngre... Interessant hvor forandret det har blitt i fargen fra de var små og til nå ? Jeg må jo holde en knapp på Sirius - han har jo så vakkert navn *ler*.

Skrevet

Takk og takk :angry:

Ja, fargen er litt merkelig, spesielt på de soble, men som sagt kan man stort sett forvente at de får den fargen de har som nyfødt. Dette gjelder alle farger. En blue merle såm er brunlig/grå som nyfødt får ingen god blue merle farge som voksen, og det samme med en brunlig tricolour. Skyggepartiene kommer gradvis, så den første pelsen blir nok ganske gyllen med enkelte sorte hår, og deretter blir de gradvis mørkere for hver gang de røyter og setter ny pels.

Sirius er et skikkelig fint navn ja, så fint at broren til Saeta heter det på stamtavlen også :icon_confused: Ellers synes jeg Siridamen kan komme på besøk med kameraet-som-tar-klare-bilder, for linsa mi er og blir skikkelig crappy for tiden..

Skrevet

Herlige er de! Moro å treffe dem i Tønsberg :angry: Veldig forskjellige, men sjarmerende begge to :icon_confused:

Skrevet

De har virkelig blitt HUNDER nå! ;) Pene pene sakene! :angry: Eeeen dag skal jeg ha en sånn, skal myse litt i Carolineretningen når den dagen kommer.... :icon_confused:

Skrevet

Jeg synes det er så sykt at de går fra å være litt sånn ubestemmelig rare til å bli hunder på den ene uka fra 5 til 6 uker. Veldig, veldig søte!

Aiko og jeg treffer stadig flere sheltier rundt omkring, og sjøl om alle rasebeskrivelser etc sier at rasen er ganske sky, spretter de fram og hilser så entusiastisk både på meg og den lille røde. :icon_confused:

Skrevet

Hehe, jeg og må si meg enig at de var søtest som små, men nå var de litt lange og spinkle :angry: Kjenner liksom igjen Frost i de, selv om det er TO vidt forskjellige raser. Men hu blir 4mnd neste søndag, og er også lang og spinkel blitt, og den mest lurvete pelsen som 2mnd er liksom ikke der lengre :icon_confused:

Skrevet

Jeg synes også de er søtest fra 6-8 uker, også blir de lange og rare med piperenserbein og ører i alle retninger, og neser som ser en meter lange ut uten pels rundt hodet :wub: Når de begynner å nærme seg et år, da ser de brått ut som shelties igjen.

Jeg syns akkurat det samme :whistle: Jeg var usikker på om jeg skulle tørre å si det, høres nesten litt frekt ut. Men de ser virkelig rare ut i den alderen der :D

Men nydelige kommer de nok til å bli :) Spes er nok min favoritt!

Skrevet

Nei nei, de er jo kjempesøte når de er rare :whistle:

Gleder meg til å følge med de :wub: Planlegger du valpeshow?

Skrevet

Nei nei, de er jo kjempesøte når de er rare :whistle:

Gleder meg til å følge med de :wub: Planlegger du valpeshow?

Rarstyggsøte :)

Sirius debuterer muligens på Stange. Han er den som er mest trygg på seg selv og minst langbeint og rar :D Jeg er ikke der selv, derfor skal bare en av dem være med.

  • 8 months later...
Skrevet

I går fylte Sirius og resten av C-kullet 1 år! Sirius og Mac (Sólon) feiret dagen på utstilling, og det gikk veldig bra! Sirius vant juniorklassen, med Mac hakk i hæl, og de fikk begge CK. Dermed ble Sirius Nordisk Juniorvinner 2010 på sin ettårsdag! Det holdt ikke til plassering i BHK (4 champions som ble plassert der), men jeg er selvfølgelig strålende fornøyd! Storcertet har han uansett fra før, det fikk han nemlig i Stavanger bare 9 mnd. og 2 uker gammel! Er kjempestolt av den lille gutten min :lol:

151046_10150346044210641_732375640_15919557_2617340_n.jpg

Nå står snart røntging for tur for de fleste... Førstemann i morgen, så følger resten på etterhvert. Er selvfølgelig kjempespent på resultatet, og håper det blir bra!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...