Gå til innhold
Hundesonen.no

Kindereggøvelsen


Tollertassen

Recommended Posts

Skrevet

Vi har startet med kindereggøvelsen hver gang vi går tur nå. Grunnen til dette er at B noen ganger gjør utfall mot folk vi passerer, gjerne unger og andre ting han ikke synes noe om. Han bjeffer alltid på en type litt skremt måte og jeg hører ikke noe aggresivitet i boffinga. Dessverre hadde jeg en episode her om dagen hvor jeg gikk å pratet i telefon (i utgangspunktet ikke lurt) og jeg så en mor og en jente på ca 8 komme i mot. Jeg tok han nærmere meg, men helt overraskende tok jenta og hoppet mot Bailey og strakte seg ut mot han, han satte da i et bjeff og denne gangen bjeffet han på en måte som jeg aldri har hørt før. Jeg ble superperpleks, dro han over på min side og fikk han ned i dekk, jenta begynte å grine, men moren trøstet på en veldig ok måte og sa bare at han sikkert bare skvatt. Bailey selv virket nesten overrasket over bjeffet selv og lå helt stille etter at jeg la han i dekk.

Jeg ble så utrolig lei meg, overrasket og fortvilet. Han er jo verdens beste hund på alt annet. Så smart, rolig, treningsvillig og super med unger som han kjenner. Det er disse som strekker seg mot han på tur som han til tider reagerer på. Endte med at jeg selv begynte å grine siden jeg hater at andre blir plaget av mitt hundehold, ikke rakk jeg å si unnskyld en gang...

Dermed bestemte jeg at NÅ er det hardt treningsregime med kindereggøvelsen, vi har klikker og godbit på tur og klikker nå hver eneste gang vi passerer noen.

I går dukket det derimot opp et problem, vi var ute å gikk en kveldstur og sambo gikk med B. Vi hadde en fem passeringer som gikk ypperlig, men så kom den stor utfordingen, en liten gutt type to år, barnevogn, mor og far og de var også mørke i huden (ekstra skummelt). Runar to B ut til siden og fikk han i sitt med siden til de som passerte, alt gikk ypperlig helt til den lille gutten skulle bort å hilse. Moren var superflink og tydlig ikke redd selv og sa fyfy fordi han forstyrret treningen. Bailey bjeffer selvsagt nå ikke type sinna men mer kom deg vekk. Jeg vet av erfaring så får jeg ikke han til å slutte å bjeffe for så å hilse, han vil "henge" seg opp og holde seg unna og og rett og slett bare bjeffe mot det som er skummelt.

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal kunne trene på dette, for det er hovedsakelig de som hendvender seg til han som han reagerer på og heller ikke alltid, kan dette trenes bort? Det er mest av alt flaut, jeg vet at Bailey helt bare vil vekk og ikke er ute etter å ta noen som helst, det er bare usikkerhet.

Jeg tror mye av grunnen til at han reagerer sånn er at han ble skikkelig skremt av noen unger når han var liten, de gjemte seg bak et busskur og skremte vettet av han. I tillegg er han jo toller og de er ganske varslende av seg om det er noe de reagerer på. Det er ikke uten grunn at vi kaller han "just in case", da det er det jeg føler bjeffinga er, bare i tilfelle det er farlig liksom :angry: .

Dette ble et veldig langt innlegg så beklager det altså, men føler det er viktig å få forklart alt riktig. Det er et utrolig sårt problem for meg, men samboeren min synes ikke det gjør noe egentlig så vi er litt uenige der. Han er derimot med 100 prosent på trening nå fremover.

Hvordan ville dere håndtert dette? :icon_confused:

Skrevet

Har ikke noe å komme med, men vil bare si at dette var jo ikke din skyld, fremmede unger (særlig når de er så store), burde være oppdratt til å ikke hive seg mot fremmede hunder. Nesten så hun fortjente det.

Men jeg skjønner du ble lei det, det hadde nok jeg og blitt.

Håper du får mange fine råd :icon_confused:

Skrevet

Dette er vel igrunnen det eneste jeg sliter med hos My, bjeffing når hun er usikker. My er usikker på fremmede i mørket, men det har blitt MYYYYE bedre det siste året. Jeg tror det kommer av at jeg har sluttet å dille så mye og bare "gjør ting" når jeg går tur. Når vi trener på disse situasjonene belønner jeg henne lenge før vi passerer folk, og belønner henne når hun SER på dem. Slik unngår jeg at hun havner i bjeffetåka si, for hun får positive assosiasjoner til folkene siden hun får godis bare av å se på dem. Så får hun jo godis det stykket fremover og til vi har passert dem.

En annen ting som ser ut til å hatt positiv effekt er at hun får hilse på folk hun kjenner på tur i mørket. F.eks igår møtte vi plutselig på en fyr vi kjenner, og han har et veldig godt forhold til My og liker henne veldig godt. My gikk rett bort for å hoppe litt på han og slikke han på haka før hun var helt rolig igjen - og det beste av alt: det kom ikke et boff engang :icon_confused: På tur hjem virket hun til å ha vokst på den hendelsen, og bjeffet ikke før vi passerte noen som sto og ropte på en veranda og var passelig dritings. Da overså jeg henne rett og slett, og latet som det var null å bry seg om, sa ingenting, bare fortsatte med det jeg gjorde; dvs gå fremover.

My har også en tendens til å VILLE hilse på folk selv om hun syns de er skumle på avstand, så jeg har appåtil måttet finne en måte å stoppe henne fra å hoppe på folk idet vi går forbi dem uten å skremme henne eller gi inntrykk av at folkene er skumle. Det som funker for oss er å si "aha" på en helt normal måte og ha henne i kort bånd for å unngå et eventuelt rykk imot folkene.

Skrevet

Unger er unger, uansett hvor mye man måtte ønske at foreldrene har kontroll til enhver tid så kan man ikke skylde på ungen! Det gjelder å være forut enhver situasjon å heller si i fra i god tid før dere kommer for nære til at det er for sent. Man har ikke kontroll på resten av verden og det er derfor sånn type trening ikke er så enkel bestandig.

Skrevet

Takk for svar folkens! :icon_confused: Noen ganger er det bare deilig å kunne "blåse" litt ut blandt hundemennesker, det er jo ikke akkuratt som om andre folk jeg kjenner bryr seg filla om jeg snakker om dette.

Jeg tror fremgangsmåten blir å fjerne han totalt fra situasjoner jeg føler han kanskje ikke vil mestre? Med tiden vil vi kanskje kunne nærme oss disse situasjonene mer. Jeg må ta ansvar for min hund og regne med å møte på sånn unger i fremtiden, det er rett og slett ikke gøy at en unge griner fordi den ble skremt av MIN hund.

Han vil aldri bli den koselige hunden i nabolaget som elsker alt og alle, for sånn er ikke personligheten hans. Han har så mange andre fantastiske egenskaper jeg ikke vil være foruten. Likevel så vil jeg at han skal takle det og være trygg, trygg på at jeg ordner opp.

Skrevet

Det var tøft av deg å legge ut dette, har ingen tips men ville bare si det.

Jeg har noe av det samme problemet med Ellie, men vi skal bli kvitt det!

Lykke til videre i treningen :icon_confused:

Skrevet

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :icon_confused: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :angry: ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Skrevet

Hei!Jeg sliter med noe av det samme bjeffing på møtende folk kun når er løs.Og det er av usikkerhet stopper et stykke unna folkene og bjeffer som en gal ikke kun et bjeff nei!Setter de seg ned på knær overfaller hun de med sleiking da...Så egentlig er dette et stort tull synes jeg!

Det er jo utrolig ekkelt når det skjer og ikke minst for folkene.Takk og pris hun er kortbeint så folks som oftes tror det er en valp og ikke blir redde.Vi har trenet veldig mye på det i det siste og det går da heldigvis framover :whistle:

Jeg går nå ser etter folk overalt og roper det magiske ordet:Kjekse når ser folk da kommer hun men,jeg må greie se folkene før hun da så vi er ikke helt i mål enda.Veldig slitsomt dette så masse lykke til hos deg også!

Skrevet

Kan du ta lunchpausen utenfor en barnehage med nettinggjerde eller noe sånt? Nærme nok til at hunden kan følge med på ungene, men ikke så nærme at den reagerer med sterk redsel (gjør seg klar til å bjeffe) hvis de kommer stormende bort til gjerdet for å hilse. Bruk kindereggøvelsen der, og nærm deg etterhvert.

I forhold til mørkhudede - oppsøk flere om du kan. Kom til Oslo om du ikke har så mange å velge i der du er, og bruk en spennende dag på tur med hunden rundt på Grønland. :whistle: Her har vi også skoler og barnehager og annet rart å miljøtrene på. :wub:

Skrevet

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :wub: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :) ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Ja, ble veldig glad da jeg leste innlegget ditt faktisk. Er ikke noe morro når drømmehunden plutselig er en drittbikkje :whistle:

Tur, etter påske? :D

(Ellie er i slutten av løpetiden nå)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...