Gå til innhold
Hundesonen.no

Kindereggøvelsen


Tollertassen

Recommended Posts

Vi har startet med kindereggøvelsen hver gang vi går tur nå. Grunnen til dette er at B noen ganger gjør utfall mot folk vi passerer, gjerne unger og andre ting han ikke synes noe om. Han bjeffer alltid på en type litt skremt måte og jeg hører ikke noe aggresivitet i boffinga. Dessverre hadde jeg en episode her om dagen hvor jeg gikk å pratet i telefon (i utgangspunktet ikke lurt) og jeg så en mor og en jente på ca 8 komme i mot. Jeg tok han nærmere meg, men helt overraskende tok jenta og hoppet mot Bailey og strakte seg ut mot han, han satte da i et bjeff og denne gangen bjeffet han på en måte som jeg aldri har hørt før. Jeg ble superperpleks, dro han over på min side og fikk han ned i dekk, jenta begynte å grine, men moren trøstet på en veldig ok måte og sa bare at han sikkert bare skvatt. Bailey selv virket nesten overrasket over bjeffet selv og lå helt stille etter at jeg la han i dekk.

Jeg ble så utrolig lei meg, overrasket og fortvilet. Han er jo verdens beste hund på alt annet. Så smart, rolig, treningsvillig og super med unger som han kjenner. Det er disse som strekker seg mot han på tur som han til tider reagerer på. Endte med at jeg selv begynte å grine siden jeg hater at andre blir plaget av mitt hundehold, ikke rakk jeg å si unnskyld en gang...

Dermed bestemte jeg at NÅ er det hardt treningsregime med kindereggøvelsen, vi har klikker og godbit på tur og klikker nå hver eneste gang vi passerer noen.

I går dukket det derimot opp et problem, vi var ute å gikk en kveldstur og sambo gikk med B. Vi hadde en fem passeringer som gikk ypperlig, men så kom den stor utfordingen, en liten gutt type to år, barnevogn, mor og far og de var også mørke i huden (ekstra skummelt). Runar to B ut til siden og fikk han i sitt med siden til de som passerte, alt gikk ypperlig helt til den lille gutten skulle bort å hilse. Moren var superflink og tydlig ikke redd selv og sa fyfy fordi han forstyrret treningen. Bailey bjeffer selvsagt nå ikke type sinna men mer kom deg vekk. Jeg vet av erfaring så får jeg ikke han til å slutte å bjeffe for så å hilse, han vil "henge" seg opp og holde seg unna og og rett og slett bare bjeffe mot det som er skummelt.

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal kunne trene på dette, for det er hovedsakelig de som hendvender seg til han som han reagerer på og heller ikke alltid, kan dette trenes bort? Det er mest av alt flaut, jeg vet at Bailey helt bare vil vekk og ikke er ute etter å ta noen som helst, det er bare usikkerhet.

Jeg tror mye av grunnen til at han reagerer sånn er at han ble skikkelig skremt av noen unger når han var liten, de gjemte seg bak et busskur og skremte vettet av han. I tillegg er han jo toller og de er ganske varslende av seg om det er noe de reagerer på. Det er ikke uten grunn at vi kaller han "just in case", da det er det jeg føler bjeffinga er, bare i tilfelle det er farlig liksom :angry: .

Dette ble et veldig langt innlegg så beklager det altså, men føler det er viktig å få forklart alt riktig. Det er et utrolig sårt problem for meg, men samboeren min synes ikke det gjør noe egentlig så vi er litt uenige der. Han er derimot med 100 prosent på trening nå fremover.

Hvordan ville dere håndtert dette? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe å komme med, men vil bare si at dette var jo ikke din skyld, fremmede unger (særlig når de er så store), burde være oppdratt til å ikke hive seg mot fremmede hunder. Nesten så hun fortjente det.

Men jeg skjønner du ble lei det, det hadde nok jeg og blitt.

Håper du får mange fine råd :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel igrunnen det eneste jeg sliter med hos My, bjeffing når hun er usikker. My er usikker på fremmede i mørket, men det har blitt MYYYYE bedre det siste året. Jeg tror det kommer av at jeg har sluttet å dille så mye og bare "gjør ting" når jeg går tur. Når vi trener på disse situasjonene belønner jeg henne lenge før vi passerer folk, og belønner henne når hun SER på dem. Slik unngår jeg at hun havner i bjeffetåka si, for hun får positive assosiasjoner til folkene siden hun får godis bare av å se på dem. Så får hun jo godis det stykket fremover og til vi har passert dem.

En annen ting som ser ut til å hatt positiv effekt er at hun får hilse på folk hun kjenner på tur i mørket. F.eks igår møtte vi plutselig på en fyr vi kjenner, og han har et veldig godt forhold til My og liker henne veldig godt. My gikk rett bort for å hoppe litt på han og slikke han på haka før hun var helt rolig igjen - og det beste av alt: det kom ikke et boff engang :icon_confused: På tur hjem virket hun til å ha vokst på den hendelsen, og bjeffet ikke før vi passerte noen som sto og ropte på en veranda og var passelig dritings. Da overså jeg henne rett og slett, og latet som det var null å bry seg om, sa ingenting, bare fortsatte med det jeg gjorde; dvs gå fremover.

My har også en tendens til å VILLE hilse på folk selv om hun syns de er skumle på avstand, så jeg har appåtil måttet finne en måte å stoppe henne fra å hoppe på folk idet vi går forbi dem uten å skremme henne eller gi inntrykk av at folkene er skumle. Det som funker for oss er å si "aha" på en helt normal måte og ha henne i kort bånd for å unngå et eventuelt rykk imot folkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger er unger, uansett hvor mye man måtte ønske at foreldrene har kontroll til enhver tid så kan man ikke skylde på ungen! Det gjelder å være forut enhver situasjon å heller si i fra i god tid før dere kommer for nære til at det er for sent. Man har ikke kontroll på resten av verden og det er derfor sånn type trening ikke er så enkel bestandig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :icon_confused: Noen ganger er det bare deilig å kunne "blåse" litt ut blandt hundemennesker, det er jo ikke akkuratt som om andre folk jeg kjenner bryr seg filla om jeg snakker om dette.

Jeg tror fremgangsmåten blir å fjerne han totalt fra situasjoner jeg føler han kanskje ikke vil mestre? Med tiden vil vi kanskje kunne nærme oss disse situasjonene mer. Jeg må ta ansvar for min hund og regne med å møte på sånn unger i fremtiden, det er rett og slett ikke gøy at en unge griner fordi den ble skremt av MIN hund.

Han vil aldri bli den koselige hunden i nabolaget som elsker alt og alle, for sånn er ikke personligheten hans. Han har så mange andre fantastiske egenskaper jeg ikke vil være foruten. Likevel så vil jeg at han skal takle det og være trygg, trygg på at jeg ordner opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var tøft av deg å legge ut dette, har ingen tips men ville bare si det.

Jeg har noe av det samme problemet med Ellie, men vi skal bli kvitt det!

Lykke til videre i treningen :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :icon_confused: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :angry: ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Jeg sliter med noe av det samme bjeffing på møtende folk kun når er løs.Og det er av usikkerhet stopper et stykke unna folkene og bjeffer som en gal ikke kun et bjeff nei!Setter de seg ned på knær overfaller hun de med sleiking da...Så egentlig er dette et stort tull synes jeg!

Det er jo utrolig ekkelt når det skjer og ikke minst for folkene.Takk og pris hun er kortbeint så folks som oftes tror det er en valp og ikke blir redde.Vi har trenet veldig mye på det i det siste og det går da heldigvis framover :whistle:

Jeg går nå ser etter folk overalt og roper det magiske ordet:Kjekse når ser folk da kommer hun men,jeg må greie se folkene før hun da så vi er ikke helt i mål enda.Veldig slitsomt dette så masse lykke til hos deg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ta lunchpausen utenfor en barnehage med nettinggjerde eller noe sånt? Nærme nok til at hunden kan følge med på ungene, men ikke så nærme at den reagerer med sterk redsel (gjør seg klar til å bjeffe) hvis de kommer stormende bort til gjerdet for å hilse. Bruk kindereggøvelsen der, og nærm deg etterhvert.

I forhold til mørkhudede - oppsøk flere om du kan. Kom til Oslo om du ikke har så mange å velge i der du er, og bruk en spennende dag på tur med hunden rundt på Grønland. :whistle: Her har vi også skoler og barnehager og annet rart å miljøtrene på. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :wub: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :) ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Ja, ble veldig glad da jeg leste innlegget ditt faktisk. Er ikke noe morro når drømmehunden plutselig er en drittbikkje :whistle:

Tur, etter påske? :D

(Ellie er i slutten av løpetiden nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...