Gå til innhold
Hundesonen.no

Kindereggøvelsen


Tollertassen

Recommended Posts

Skrevet

Vi har startet med kindereggøvelsen hver gang vi går tur nå. Grunnen til dette er at B noen ganger gjør utfall mot folk vi passerer, gjerne unger og andre ting han ikke synes noe om. Han bjeffer alltid på en type litt skremt måte og jeg hører ikke noe aggresivitet i boffinga. Dessverre hadde jeg en episode her om dagen hvor jeg gikk å pratet i telefon (i utgangspunktet ikke lurt) og jeg så en mor og en jente på ca 8 komme i mot. Jeg tok han nærmere meg, men helt overraskende tok jenta og hoppet mot Bailey og strakte seg ut mot han, han satte da i et bjeff og denne gangen bjeffet han på en måte som jeg aldri har hørt før. Jeg ble superperpleks, dro han over på min side og fikk han ned i dekk, jenta begynte å grine, men moren trøstet på en veldig ok måte og sa bare at han sikkert bare skvatt. Bailey selv virket nesten overrasket over bjeffet selv og lå helt stille etter at jeg la han i dekk.

Jeg ble så utrolig lei meg, overrasket og fortvilet. Han er jo verdens beste hund på alt annet. Så smart, rolig, treningsvillig og super med unger som han kjenner. Det er disse som strekker seg mot han på tur som han til tider reagerer på. Endte med at jeg selv begynte å grine siden jeg hater at andre blir plaget av mitt hundehold, ikke rakk jeg å si unnskyld en gang...

Dermed bestemte jeg at NÅ er det hardt treningsregime med kindereggøvelsen, vi har klikker og godbit på tur og klikker nå hver eneste gang vi passerer noen.

I går dukket det derimot opp et problem, vi var ute å gikk en kveldstur og sambo gikk med B. Vi hadde en fem passeringer som gikk ypperlig, men så kom den stor utfordingen, en liten gutt type to år, barnevogn, mor og far og de var også mørke i huden (ekstra skummelt). Runar to B ut til siden og fikk han i sitt med siden til de som passerte, alt gikk ypperlig helt til den lille gutten skulle bort å hilse. Moren var superflink og tydlig ikke redd selv og sa fyfy fordi han forstyrret treningen. Bailey bjeffer selvsagt nå ikke type sinna men mer kom deg vekk. Jeg vet av erfaring så får jeg ikke han til å slutte å bjeffe for så å hilse, han vil "henge" seg opp og holde seg unna og og rett og slett bare bjeffe mot det som er skummelt.

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal kunne trene på dette, for det er hovedsakelig de som hendvender seg til han som han reagerer på og heller ikke alltid, kan dette trenes bort? Det er mest av alt flaut, jeg vet at Bailey helt bare vil vekk og ikke er ute etter å ta noen som helst, det er bare usikkerhet.

Jeg tror mye av grunnen til at han reagerer sånn er at han ble skikkelig skremt av noen unger når han var liten, de gjemte seg bak et busskur og skremte vettet av han. I tillegg er han jo toller og de er ganske varslende av seg om det er noe de reagerer på. Det er ikke uten grunn at vi kaller han "just in case", da det er det jeg føler bjeffinga er, bare i tilfelle det er farlig liksom :angry: .

Dette ble et veldig langt innlegg så beklager det altså, men føler det er viktig å få forklart alt riktig. Det er et utrolig sårt problem for meg, men samboeren min synes ikke det gjør noe egentlig så vi er litt uenige der. Han er derimot med 100 prosent på trening nå fremover.

Hvordan ville dere håndtert dette? :icon_confused:

Skrevet

Har ikke noe å komme med, men vil bare si at dette var jo ikke din skyld, fremmede unger (særlig når de er så store), burde være oppdratt til å ikke hive seg mot fremmede hunder. Nesten så hun fortjente det.

Men jeg skjønner du ble lei det, det hadde nok jeg og blitt.

Håper du får mange fine råd :icon_confused:

Skrevet

Dette er vel igrunnen det eneste jeg sliter med hos My, bjeffing når hun er usikker. My er usikker på fremmede i mørket, men det har blitt MYYYYE bedre det siste året. Jeg tror det kommer av at jeg har sluttet å dille så mye og bare "gjør ting" når jeg går tur. Når vi trener på disse situasjonene belønner jeg henne lenge før vi passerer folk, og belønner henne når hun SER på dem. Slik unngår jeg at hun havner i bjeffetåka si, for hun får positive assosiasjoner til folkene siden hun får godis bare av å se på dem. Så får hun jo godis det stykket fremover og til vi har passert dem.

En annen ting som ser ut til å hatt positiv effekt er at hun får hilse på folk hun kjenner på tur i mørket. F.eks igår møtte vi plutselig på en fyr vi kjenner, og han har et veldig godt forhold til My og liker henne veldig godt. My gikk rett bort for å hoppe litt på han og slikke han på haka før hun var helt rolig igjen - og det beste av alt: det kom ikke et boff engang :icon_confused: På tur hjem virket hun til å ha vokst på den hendelsen, og bjeffet ikke før vi passerte noen som sto og ropte på en veranda og var passelig dritings. Da overså jeg henne rett og slett, og latet som det var null å bry seg om, sa ingenting, bare fortsatte med det jeg gjorde; dvs gå fremover.

My har også en tendens til å VILLE hilse på folk selv om hun syns de er skumle på avstand, så jeg har appåtil måttet finne en måte å stoppe henne fra å hoppe på folk idet vi går forbi dem uten å skremme henne eller gi inntrykk av at folkene er skumle. Det som funker for oss er å si "aha" på en helt normal måte og ha henne i kort bånd for å unngå et eventuelt rykk imot folkene.

Skrevet

Unger er unger, uansett hvor mye man måtte ønske at foreldrene har kontroll til enhver tid så kan man ikke skylde på ungen! Det gjelder å være forut enhver situasjon å heller si i fra i god tid før dere kommer for nære til at det er for sent. Man har ikke kontroll på resten av verden og det er derfor sånn type trening ikke er så enkel bestandig.

Skrevet

Takk for svar folkens! :icon_confused: Noen ganger er det bare deilig å kunne "blåse" litt ut blandt hundemennesker, det er jo ikke akkuratt som om andre folk jeg kjenner bryr seg filla om jeg snakker om dette.

Jeg tror fremgangsmåten blir å fjerne han totalt fra situasjoner jeg føler han kanskje ikke vil mestre? Med tiden vil vi kanskje kunne nærme oss disse situasjonene mer. Jeg må ta ansvar for min hund og regne med å møte på sånn unger i fremtiden, det er rett og slett ikke gøy at en unge griner fordi den ble skremt av MIN hund.

Han vil aldri bli den koselige hunden i nabolaget som elsker alt og alle, for sånn er ikke personligheten hans. Han har så mange andre fantastiske egenskaper jeg ikke vil være foruten. Likevel så vil jeg at han skal takle det og være trygg, trygg på at jeg ordner opp.

Skrevet

Det var tøft av deg å legge ut dette, har ingen tips men ville bare si det.

Jeg har noe av det samme problemet med Ellie, men vi skal bli kvitt det!

Lykke til videre i treningen :icon_confused:

Skrevet

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :icon_confused: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :angry: ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Skrevet

Hei!Jeg sliter med noe av det samme bjeffing på møtende folk kun når er løs.Og det er av usikkerhet stopper et stykke unna folkene og bjeffer som en gal ikke kun et bjeff nei!Setter de seg ned på knær overfaller hun de med sleiking da...Så egentlig er dette et stort tull synes jeg!

Det er jo utrolig ekkelt når det skjer og ikke minst for folkene.Takk og pris hun er kortbeint så folks som oftes tror det er en valp og ikke blir redde.Vi har trenet veldig mye på det i det siste og det går da heldigvis framover :whistle:

Jeg går nå ser etter folk overalt og roper det magiske ordet:Kjekse når ser folk da kommer hun men,jeg må greie se folkene før hun da så vi er ikke helt i mål enda.Veldig slitsomt dette så masse lykke til hos deg også!

Skrevet

Kan du ta lunchpausen utenfor en barnehage med nettinggjerde eller noe sånt? Nærme nok til at hunden kan følge med på ungene, men ikke så nærme at den reagerer med sterk redsel (gjør seg klar til å bjeffe) hvis de kommer stormende bort til gjerdet for å hilse. Bruk kindereggøvelsen der, og nærm deg etterhvert.

I forhold til mørkhudede - oppsøk flere om du kan. Kom til Oslo om du ikke har så mange å velge i der du er, og bruk en spennende dag på tur med hunden rundt på Grønland. :whistle: Her har vi også skoler og barnehager og annet rart å miljøtrene på. :wub:

Skrevet

Tusen takk det var veldig hyggelig sagt :wub: Det er kanskje greit at man innrømmer at ikke ALT bare er gull og disse grønne skogene absolutt hele tiden, vi har alle utfordinger som vi må jobbe med. Eller kanskje ikke alle, men de aller aller fleste :) ....

Når skal vi få til den berømte turen da? Hehe...

Ja, ble veldig glad da jeg leste innlegget ditt faktisk. Er ikke noe morro når drømmehunden plutselig er en drittbikkje :whistle:

Tur, etter påske? :D

(Ellie er i slutten av løpetiden nå)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...