Gå til innhold
Hundesonen.no

Barking Mad - et hundepasskonsept for Norge?


simira

Recommended Posts

Her i England er det en franchise-bedrift som heter Barking Mad. Det finnes sikkert andre lignende også, men vi er ihvertfall verter for denne.

Konseptet går ut på at de som driver den lokale avdelingen intervjuer hunder/eiere som trenger hundepass (alt fra en dag til lengre perioder) på forhånd, og plasserer hunden hos en vertsfamilie som de mener passer. Som verter har vi selv gått gjennom en grundig intervjurunde med beskrivelse av både oss og hunden og vårt dagligliv. Etter påske skal vi antageligvis passe en spaniel som de kjenner godt fra før, som de mener passer godt inn hos oss.

Selv har vi ingenting med hundeeieren å gjøre. Cate henter hunden hos sine eiere og leverer hos oss, sammen med tingene hans. På forhånd har vi fått en grundig beskrivelse av hunden, rutiner, mat (som kommer med ham), vaner og uvaner og alt vi trenger å vite. Etter en uke kommer hun og henter ham hjem igjen. All kontakt foregår gjennom henne. Akkurat dette er av "sikkerhetsmessige" grunner, dersom noe skulle skje ift. hunden, og noe jeg tviler på ville fungert i Norge som alt i alt er et mindre samfunn.

Hunden er tredjepartsforsikret, og de (franchise-innehaverene) har all medisinsk info og ansvar, og henter og tar ham til veterinær umiddelbart ved behov. Dersom noe skulle skje eller hundene mot all formodning ikke skulle fungere sammen, så henter de hunden igjen (når det er pass over lengre perioder så har man som oftest en "prøvedag" på forhånd).

Når hunden hentes vil de gjerne ha bilder på epost fra oppholdet, og et "postkort" fra hunden om hvordan han har hatt det.

Jeg vet mange er skeptiske til hundepensjonat, og jeg vil selv mye heller overlate Odin til et sånt opplegg enn til et pensjonat. Selv om det ville kostet mer.

Kunne noe sånt fungert i Norge?

Hvor mye kunne du betalt for dette? (få hunden hentet, levert hos en vurdert og pålitelig vert, og levert tilbake igjen på avtalt tidspunkt med bilder og "postkort")

Ville det fungert med en policy på ingen kontakt mellom hundepasser og eier? (også for å hindre at de ordner pass seg i mellom ved senere anledninger, og dermed knekker bedriften sammen)

Eller har vi for mange venner og familie som gladelig passer hund, til at det er interessant?

http://www.barkingmad.uk.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller skeptisk. Selv om bedriften er seriøs så er jeg veldig kresen på hvem som får passe mine hunder, og jeg ville ikke satt de bort til noen jeg ikke hadde truffet før og vurdert selv. Utover det så er det jo et godt alternativ til hundepensjonat, men det spørs vel hvor dyrt det må være for at det skal gå rundt da, økonomien begrenser seg jo ofte litt selv hos personer med normal inntekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brukt det. Jeg vil vite hvor hunden min er og hos hvem. Dessuten så hadde det blitt unødvendig dyrt når man skal ha inn en tredjepart som også skal tjene penger på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke benyttet meg av det jeg heller. Jeg er nok såpass kontrollfrik når det gjelder bikkja at jeg helst vil vite hva slags folk han havnet hos. Ikke for det, det ville nok være en screeningprocess for å luke ut de useriøse passerne, men nei...det ville bare føltes rart å ikke vite noe om de som skal passe ham liksom :blink:

På en kennel vil man jo kunne skaffe info, se lokalene, høre med andre som har hatt hundene sine der osv, og det ville jo ikke være mulig med en sånn løsning, siden man ikke vet hvem passeren kommer til å være. Eneste man har å basere seg på der, ville vel være bedriftens omdømme? Jeg skjønner at folk kan være skeptisk til kennel, men der vil man jo i det minste ha mye bedre forutsetninger for å vite hva man får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke benyttet et sånt tilbud. Fordi jeg vil vite hvem hunden min er hos og hvordan den har det. Og selvfølgelig i tillegg til at jeg jobber på et seriøst hundepensjonat, og vet at det er en utmerket løsning på hundepass, også i forhold til å få familie/venner til å passe. Er mange hunder vi får bestilling på plass en dag eller to før folk skal på ferie, fordi de som egentlig skulle passe den plutselig ikke kunne likevel. Og de aller aller fleste hundene trives utmerket her, spesielt dersom de er over en litt lengre periode første gang de er her. :blink: Vi har tilogmed flere som begynner å hyle av glede i bilen når de begynner å kjøre opp bakken til oss, og 2 som ikke vil hjem når de har vært her. (eierne må dra dem med seg ned på parkeringsplassen) :blink: Så sånn sett vil jeg si at iallefall denne kennelen er et godt alternativ. (andre kan jeg jo ikke uttale meg om siden jeg ikke vet hvordan de driver der.)

Vet at mange er skeptiske til hundepensjonat/kennel, og jeg kan på ett vis forstå det, og på et annet vis ikke. Det ser jo veldig upersonlig ut med gitter og binger og sånn, og masse dører og luker, nesten litt fengselsaktig, men hundene ser det jo ikke sånn, og de er stort sett veldig fornøyd så sant de får en seng/teppe, mat og vann, og får være ute og snuse og lukte og leke og herje litt. :blink:

Ellers så er det sikkert et greit tilbud, men jeg tror at i Norge måtte man fått ha kontakt med vertsfamilien før noen ville overlate hunden sin til dem. Hvordan kunne man vite at de som drev bedriften var egnet til å vurdere vertsfamilier, blant annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri benyttet meg av noe slikt. Vil vite hvem som har hunden min.

Ellers så har ikke jeg noe problem med å levere fra meg hunden min på kennel, i hvert fall når de er så enkle å håndtere som min :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel slik charlottes hundepass i Trondheim driver? Er litt usikker på om man er i direkte kontakt med vertsfamiliene når man leverer/ henter hunden.

Ja, akkurat dem begynte jeg også å tenke på nå. Der har de jo et helt nettverk av krisehjem som, gjennom nøye screening + opplæring på Foldahl Hundeskole passer på hunder i omplasseringsprosesser. Og da de begynte med hundepass også, gjorde de det på samme måte med å plassere hunder hos krisehjemmene (eller feriehjem nå da :blink:)

Jeg syns ikke det høres ut som en dårlig løsning, jeg; for å være krisehjem/feriehjem hos Charlottes må du jo faktisk være en "god" hundepasser, dvs du MÅ gå på teorikurs, og godkjennes, og ivareta standarden Charlottes hundepass holder, som bl.a. inkluderer 3 turer og at vaner og regler fra eier opprettholdes. Også plasseres hunden i det ferie-/krisehjemmet som passer best mtp barn, andre dyr, aktivitetsnivå, o.l. Ærlig talt syns jeg det er et godt alternativ til vanlig kennel, jeg, selv om det definitivt finnes mange supre kenneler der ute. For selv om man kan dra og hilse på folk på en kennel, så får man vel som regel ikke tid og mulighet til å snakke med ALLE som skal være i kontakt med hunden sin, av 2- og 4-beinte, uansett, man må jo bare stole på hva de/den man får snakket med sier? Jeg ser ikke helt forskjellen derfra til pass i private hjem sånn som hos Charlottes - du får snakket med de som har hovedansvaret for hunden der også. Hadde vært best om jeg også fikk snakket med de som har hunden min hos seg, men akkurat det vet jeg ikke helt hvordan de gjør det der...

Jeg er jo enig i at det beste er om man har kjente som kan passe på hunden, men i mitt tilfelle er det ingen klare kandidater som jeg VET at vil overholde mine regler og min måte å gjøre ting på, så jeg personlig har faktisk større tiltro til at krise-/feriehjemmene i Charlottes-nettverket ville passet på min hund etter mine ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville følt meg klart tryggere å levere hundene til en kennel (som man har referanser til, såklart) enn til "villt fremmende" selv om de er vurdert av noen.. Lettere for hundene å forholde seg til den totale miljøendringen som en kennel har - kontra å komme hjem i et hjem med kanskje et hav av andre regler og retningslinjer enn det mine er vant til hjemmefra..

Dog har jeg aldri satt noen av mine på kennel heller - og de gangene jeg trenger hundevakt er det familie, venner, kjente og/eller valpekjøpere som må trå til... Jeg skal i alle fall ha en viss peiling på hvordan hundene får det før jeg med ro i sjelen kan dra på ferie.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint med ulike alternativ, og kunne godt ha vurdert en slik type pass, som en mellomting mellom kennel og kjente. Det positive her er muligheten til å få ha hunden i et hjemmemiljø med hundevante mennesker. Men da måtte jeg ha vært overbevist om kvalitetssikringa. Jeg tror så absolutt noe slikt kunne fungert i Norge så lenge konseptet ble godt kjent og utviklet i tråd med hundeeieres ønsker og hundenes velferd:)

Men jeg forstår ikke helt policyen på ingen kontakt mellom hundepasser og eier, og tror ikke alltid det vil være tjent bedriften med denne policy'n (jmfr. holdninger ovenfor i tråden). En kunne likevel ha sikret seg ved kontrakter o.l., og likevel hatt muligheten til å la de involverte ta kontakt direkte. Det ville jo også minket litt av arbeidet for bedriften, (mindre transport - altså levering og henting, mindre videreformidling av informasjon) - og kanskje dermed også prisen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjoda. Såfremt jeg stolte på franchisetakerens oppriktige dyrekjærlighet og kompetanse til å velge ut riktige hundepassere.

Foreløbig har jeg det "luksusproblemet" at før jeg skal reise bort i 2-3 dager i mai uten hund, har jeg et par som har meldt seg som hundepassere. Men selv om de er velmenende, syns jeg ikke at de har nok hundeerfaring/-"skills" til å passe frøkna mi. :) Ikke etter det jeg har sett ut ifra hvordan de har forholdt seg til hunden når JEG har vært der, i alle fall. Hun er nemlig en sterk hund, som oppfører seg nydelig om hun behandles riktig, men ikke så bra om hun blir misforstått/stresset. Ønsker jo at oppholdet borte skal være mest mulig behagelig for både henne og den som passer henne.

Regner nesten med å spørre noen jeg møter på tur med hunden sin, jeg. Noen som jeg har møtt/snakket med flere ganger - noen som håndterer sin og andres hunder på en måte som jeg kan "skrive under på".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...