Gå til innhold
Hundesonen.no

Barking Mad - et hundepasskonsept for Norge?


simira

Recommended Posts

Her i England er det en franchise-bedrift som heter Barking Mad. Det finnes sikkert andre lignende også, men vi er ihvertfall verter for denne.

Konseptet går ut på at de som driver den lokale avdelingen intervjuer hunder/eiere som trenger hundepass (alt fra en dag til lengre perioder) på forhånd, og plasserer hunden hos en vertsfamilie som de mener passer. Som verter har vi selv gått gjennom en grundig intervjurunde med beskrivelse av både oss og hunden og vårt dagligliv. Etter påske skal vi antageligvis passe en spaniel som de kjenner godt fra før, som de mener passer godt inn hos oss.

Selv har vi ingenting med hundeeieren å gjøre. Cate henter hunden hos sine eiere og leverer hos oss, sammen med tingene hans. På forhånd har vi fått en grundig beskrivelse av hunden, rutiner, mat (som kommer med ham), vaner og uvaner og alt vi trenger å vite. Etter en uke kommer hun og henter ham hjem igjen. All kontakt foregår gjennom henne. Akkurat dette er av "sikkerhetsmessige" grunner, dersom noe skulle skje ift. hunden, og noe jeg tviler på ville fungert i Norge som alt i alt er et mindre samfunn.

Hunden er tredjepartsforsikret, og de (franchise-innehaverene) har all medisinsk info og ansvar, og henter og tar ham til veterinær umiddelbart ved behov. Dersom noe skulle skje eller hundene mot all formodning ikke skulle fungere sammen, så henter de hunden igjen (når det er pass over lengre perioder så har man som oftest en "prøvedag" på forhånd).

Når hunden hentes vil de gjerne ha bilder på epost fra oppholdet, og et "postkort" fra hunden om hvordan han har hatt det.

Jeg vet mange er skeptiske til hundepensjonat, og jeg vil selv mye heller overlate Odin til et sånt opplegg enn til et pensjonat. Selv om det ville kostet mer.

Kunne noe sånt fungert i Norge?

Hvor mye kunne du betalt for dette? (få hunden hentet, levert hos en vurdert og pålitelig vert, og levert tilbake igjen på avtalt tidspunkt med bilder og "postkort")

Ville det fungert med en policy på ingen kontakt mellom hundepasser og eier? (også for å hindre at de ordner pass seg i mellom ved senere anledninger, og dermed knekker bedriften sammen)

Eller har vi for mange venner og familie som gladelig passer hund, til at det er interessant?

http://www.barkingmad.uk.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller skeptisk. Selv om bedriften er seriøs så er jeg veldig kresen på hvem som får passe mine hunder, og jeg ville ikke satt de bort til noen jeg ikke hadde truffet før og vurdert selv. Utover det så er det jo et godt alternativ til hundepensjonat, men det spørs vel hvor dyrt det må være for at det skal gå rundt da, økonomien begrenser seg jo ofte litt selv hos personer med normal inntekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brukt det. Jeg vil vite hvor hunden min er og hos hvem. Dessuten så hadde det blitt unødvendig dyrt når man skal ha inn en tredjepart som også skal tjene penger på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke benyttet meg av det jeg heller. Jeg er nok såpass kontrollfrik når det gjelder bikkja at jeg helst vil vite hva slags folk han havnet hos. Ikke for det, det ville nok være en screeningprocess for å luke ut de useriøse passerne, men nei...det ville bare føltes rart å ikke vite noe om de som skal passe ham liksom :blink:

På en kennel vil man jo kunne skaffe info, se lokalene, høre med andre som har hatt hundene sine der osv, og det ville jo ikke være mulig med en sånn løsning, siden man ikke vet hvem passeren kommer til å være. Eneste man har å basere seg på der, ville vel være bedriftens omdømme? Jeg skjønner at folk kan være skeptisk til kennel, men der vil man jo i det minste ha mye bedre forutsetninger for å vite hva man får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke benyttet et sånt tilbud. Fordi jeg vil vite hvem hunden min er hos og hvordan den har det. Og selvfølgelig i tillegg til at jeg jobber på et seriøst hundepensjonat, og vet at det er en utmerket løsning på hundepass, også i forhold til å få familie/venner til å passe. Er mange hunder vi får bestilling på plass en dag eller to før folk skal på ferie, fordi de som egentlig skulle passe den plutselig ikke kunne likevel. Og de aller aller fleste hundene trives utmerket her, spesielt dersom de er over en litt lengre periode første gang de er her. :blink: Vi har tilogmed flere som begynner å hyle av glede i bilen når de begynner å kjøre opp bakken til oss, og 2 som ikke vil hjem når de har vært her. (eierne må dra dem med seg ned på parkeringsplassen) :blink: Så sånn sett vil jeg si at iallefall denne kennelen er et godt alternativ. (andre kan jeg jo ikke uttale meg om siden jeg ikke vet hvordan de driver der.)

Vet at mange er skeptiske til hundepensjonat/kennel, og jeg kan på ett vis forstå det, og på et annet vis ikke. Det ser jo veldig upersonlig ut med gitter og binger og sånn, og masse dører og luker, nesten litt fengselsaktig, men hundene ser det jo ikke sånn, og de er stort sett veldig fornøyd så sant de får en seng/teppe, mat og vann, og får være ute og snuse og lukte og leke og herje litt. :blink:

Ellers så er det sikkert et greit tilbud, men jeg tror at i Norge måtte man fått ha kontakt med vertsfamilien før noen ville overlate hunden sin til dem. Hvordan kunne man vite at de som drev bedriften var egnet til å vurdere vertsfamilier, blant annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri benyttet meg av noe slikt. Vil vite hvem som har hunden min.

Ellers så har ikke jeg noe problem med å levere fra meg hunden min på kennel, i hvert fall når de er så enkle å håndtere som min :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel slik charlottes hundepass i Trondheim driver? Er litt usikker på om man er i direkte kontakt med vertsfamiliene når man leverer/ henter hunden.

Ja, akkurat dem begynte jeg også å tenke på nå. Der har de jo et helt nettverk av krisehjem som, gjennom nøye screening + opplæring på Foldahl Hundeskole passer på hunder i omplasseringsprosesser. Og da de begynte med hundepass også, gjorde de det på samme måte med å plassere hunder hos krisehjemmene (eller feriehjem nå da :blink:)

Jeg syns ikke det høres ut som en dårlig løsning, jeg; for å være krisehjem/feriehjem hos Charlottes må du jo faktisk være en "god" hundepasser, dvs du MÅ gå på teorikurs, og godkjennes, og ivareta standarden Charlottes hundepass holder, som bl.a. inkluderer 3 turer og at vaner og regler fra eier opprettholdes. Også plasseres hunden i det ferie-/krisehjemmet som passer best mtp barn, andre dyr, aktivitetsnivå, o.l. Ærlig talt syns jeg det er et godt alternativ til vanlig kennel, jeg, selv om det definitivt finnes mange supre kenneler der ute. For selv om man kan dra og hilse på folk på en kennel, så får man vel som regel ikke tid og mulighet til å snakke med ALLE som skal være i kontakt med hunden sin, av 2- og 4-beinte, uansett, man må jo bare stole på hva de/den man får snakket med sier? Jeg ser ikke helt forskjellen derfra til pass i private hjem sånn som hos Charlottes - du får snakket med de som har hovedansvaret for hunden der også. Hadde vært best om jeg også fikk snakket med de som har hunden min hos seg, men akkurat det vet jeg ikke helt hvordan de gjør det der...

Jeg er jo enig i at det beste er om man har kjente som kan passe på hunden, men i mitt tilfelle er det ingen klare kandidater som jeg VET at vil overholde mine regler og min måte å gjøre ting på, så jeg personlig har faktisk større tiltro til at krise-/feriehjemmene i Charlottes-nettverket ville passet på min hund etter mine ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville følt meg klart tryggere å levere hundene til en kennel (som man har referanser til, såklart) enn til "villt fremmende" selv om de er vurdert av noen.. Lettere for hundene å forholde seg til den totale miljøendringen som en kennel har - kontra å komme hjem i et hjem med kanskje et hav av andre regler og retningslinjer enn det mine er vant til hjemmefra..

Dog har jeg aldri satt noen av mine på kennel heller - og de gangene jeg trenger hundevakt er det familie, venner, kjente og/eller valpekjøpere som må trå til... Jeg skal i alle fall ha en viss peiling på hvordan hundene får det før jeg med ro i sjelen kan dra på ferie.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint med ulike alternativ, og kunne godt ha vurdert en slik type pass, som en mellomting mellom kennel og kjente. Det positive her er muligheten til å få ha hunden i et hjemmemiljø med hundevante mennesker. Men da måtte jeg ha vært overbevist om kvalitetssikringa. Jeg tror så absolutt noe slikt kunne fungert i Norge så lenge konseptet ble godt kjent og utviklet i tråd med hundeeieres ønsker og hundenes velferd:)

Men jeg forstår ikke helt policyen på ingen kontakt mellom hundepasser og eier, og tror ikke alltid det vil være tjent bedriften med denne policy'n (jmfr. holdninger ovenfor i tråden). En kunne likevel ha sikret seg ved kontrakter o.l., og likevel hatt muligheten til å la de involverte ta kontakt direkte. Det ville jo også minket litt av arbeidet for bedriften, (mindre transport - altså levering og henting, mindre videreformidling av informasjon) - og kanskje dermed også prisen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjoda. Såfremt jeg stolte på franchisetakerens oppriktige dyrekjærlighet og kompetanse til å velge ut riktige hundepassere.

Foreløbig har jeg det "luksusproblemet" at før jeg skal reise bort i 2-3 dager i mai uten hund, har jeg et par som har meldt seg som hundepassere. Men selv om de er velmenende, syns jeg ikke at de har nok hundeerfaring/-"skills" til å passe frøkna mi. :) Ikke etter det jeg har sett ut ifra hvordan de har forholdt seg til hunden når JEG har vært der, i alle fall. Hun er nemlig en sterk hund, som oppfører seg nydelig om hun behandles riktig, men ikke så bra om hun blir misforstått/stresset. Ønsker jo at oppholdet borte skal være mest mulig behagelig for både henne og den som passer henne.

Regner nesten med å spørre noen jeg møter på tur med hunden sin, jeg. Noen som jeg har møtt/snakket med flere ganger - noen som håndterer sin og andres hunder på en måte som jeg kan "skrive under på".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...