Gå til innhold
Hundesonen.no

Barking Mad - et hundepasskonsept for Norge?


simira

Recommended Posts

Her i England er det en franchise-bedrift som heter Barking Mad. Det finnes sikkert andre lignende også, men vi er ihvertfall verter for denne.

Konseptet går ut på at de som driver den lokale avdelingen intervjuer hunder/eiere som trenger hundepass (alt fra en dag til lengre perioder) på forhånd, og plasserer hunden hos en vertsfamilie som de mener passer. Som verter har vi selv gått gjennom en grundig intervjurunde med beskrivelse av både oss og hunden og vårt dagligliv. Etter påske skal vi antageligvis passe en spaniel som de kjenner godt fra før, som de mener passer godt inn hos oss.

Selv har vi ingenting med hundeeieren å gjøre. Cate henter hunden hos sine eiere og leverer hos oss, sammen med tingene hans. På forhånd har vi fått en grundig beskrivelse av hunden, rutiner, mat (som kommer med ham), vaner og uvaner og alt vi trenger å vite. Etter en uke kommer hun og henter ham hjem igjen. All kontakt foregår gjennom henne. Akkurat dette er av "sikkerhetsmessige" grunner, dersom noe skulle skje ift. hunden, og noe jeg tviler på ville fungert i Norge som alt i alt er et mindre samfunn.

Hunden er tredjepartsforsikret, og de (franchise-innehaverene) har all medisinsk info og ansvar, og henter og tar ham til veterinær umiddelbart ved behov. Dersom noe skulle skje eller hundene mot all formodning ikke skulle fungere sammen, så henter de hunden igjen (når det er pass over lengre perioder så har man som oftest en "prøvedag" på forhånd).

Når hunden hentes vil de gjerne ha bilder på epost fra oppholdet, og et "postkort" fra hunden om hvordan han har hatt det.

Jeg vet mange er skeptiske til hundepensjonat, og jeg vil selv mye heller overlate Odin til et sånt opplegg enn til et pensjonat. Selv om det ville kostet mer.

Kunne noe sånt fungert i Norge?

Hvor mye kunne du betalt for dette? (få hunden hentet, levert hos en vurdert og pålitelig vert, og levert tilbake igjen på avtalt tidspunkt med bilder og "postkort")

Ville det fungert med en policy på ingen kontakt mellom hundepasser og eier? (også for å hindre at de ordner pass seg i mellom ved senere anledninger, og dermed knekker bedriften sammen)

Eller har vi for mange venner og familie som gladelig passer hund, til at det er interessant?

http://www.barkingmad.uk.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller skeptisk. Selv om bedriften er seriøs så er jeg veldig kresen på hvem som får passe mine hunder, og jeg ville ikke satt de bort til noen jeg ikke hadde truffet før og vurdert selv. Utover det så er det jo et godt alternativ til hundepensjonat, men det spørs vel hvor dyrt det må være for at det skal gå rundt da, økonomien begrenser seg jo ofte litt selv hos personer med normal inntekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brukt det. Jeg vil vite hvor hunden min er og hos hvem. Dessuten så hadde det blitt unødvendig dyrt når man skal ha inn en tredjepart som også skal tjene penger på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke benyttet meg av det jeg heller. Jeg er nok såpass kontrollfrik når det gjelder bikkja at jeg helst vil vite hva slags folk han havnet hos. Ikke for det, det ville nok være en screeningprocess for å luke ut de useriøse passerne, men nei...det ville bare føltes rart å ikke vite noe om de som skal passe ham liksom :blink:

På en kennel vil man jo kunne skaffe info, se lokalene, høre med andre som har hatt hundene sine der osv, og det ville jo ikke være mulig med en sånn løsning, siden man ikke vet hvem passeren kommer til å være. Eneste man har å basere seg på der, ville vel være bedriftens omdømme? Jeg skjønner at folk kan være skeptisk til kennel, men der vil man jo i det minste ha mye bedre forutsetninger for å vite hva man får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke benyttet et sånt tilbud. Fordi jeg vil vite hvem hunden min er hos og hvordan den har det. Og selvfølgelig i tillegg til at jeg jobber på et seriøst hundepensjonat, og vet at det er en utmerket løsning på hundepass, også i forhold til å få familie/venner til å passe. Er mange hunder vi får bestilling på plass en dag eller to før folk skal på ferie, fordi de som egentlig skulle passe den plutselig ikke kunne likevel. Og de aller aller fleste hundene trives utmerket her, spesielt dersom de er over en litt lengre periode første gang de er her. :blink: Vi har tilogmed flere som begynner å hyle av glede i bilen når de begynner å kjøre opp bakken til oss, og 2 som ikke vil hjem når de har vært her. (eierne må dra dem med seg ned på parkeringsplassen) :blink: Så sånn sett vil jeg si at iallefall denne kennelen er et godt alternativ. (andre kan jeg jo ikke uttale meg om siden jeg ikke vet hvordan de driver der.)

Vet at mange er skeptiske til hundepensjonat/kennel, og jeg kan på ett vis forstå det, og på et annet vis ikke. Det ser jo veldig upersonlig ut med gitter og binger og sånn, og masse dører og luker, nesten litt fengselsaktig, men hundene ser det jo ikke sånn, og de er stort sett veldig fornøyd så sant de får en seng/teppe, mat og vann, og får være ute og snuse og lukte og leke og herje litt. :blink:

Ellers så er det sikkert et greit tilbud, men jeg tror at i Norge måtte man fått ha kontakt med vertsfamilien før noen ville overlate hunden sin til dem. Hvordan kunne man vite at de som drev bedriften var egnet til å vurdere vertsfamilier, blant annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri benyttet meg av noe slikt. Vil vite hvem som har hunden min.

Ellers så har ikke jeg noe problem med å levere fra meg hunden min på kennel, i hvert fall når de er så enkle å håndtere som min :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel slik charlottes hundepass i Trondheim driver? Er litt usikker på om man er i direkte kontakt med vertsfamiliene når man leverer/ henter hunden.

Ja, akkurat dem begynte jeg også å tenke på nå. Der har de jo et helt nettverk av krisehjem som, gjennom nøye screening + opplæring på Foldahl Hundeskole passer på hunder i omplasseringsprosesser. Og da de begynte med hundepass også, gjorde de det på samme måte med å plassere hunder hos krisehjemmene (eller feriehjem nå da :blink:)

Jeg syns ikke det høres ut som en dårlig løsning, jeg; for å være krisehjem/feriehjem hos Charlottes må du jo faktisk være en "god" hundepasser, dvs du MÅ gå på teorikurs, og godkjennes, og ivareta standarden Charlottes hundepass holder, som bl.a. inkluderer 3 turer og at vaner og regler fra eier opprettholdes. Også plasseres hunden i det ferie-/krisehjemmet som passer best mtp barn, andre dyr, aktivitetsnivå, o.l. Ærlig talt syns jeg det er et godt alternativ til vanlig kennel, jeg, selv om det definitivt finnes mange supre kenneler der ute. For selv om man kan dra og hilse på folk på en kennel, så får man vel som regel ikke tid og mulighet til å snakke med ALLE som skal være i kontakt med hunden sin, av 2- og 4-beinte, uansett, man må jo bare stole på hva de/den man får snakket med sier? Jeg ser ikke helt forskjellen derfra til pass i private hjem sånn som hos Charlottes - du får snakket med de som har hovedansvaret for hunden der også. Hadde vært best om jeg også fikk snakket med de som har hunden min hos seg, men akkurat det vet jeg ikke helt hvordan de gjør det der...

Jeg er jo enig i at det beste er om man har kjente som kan passe på hunden, men i mitt tilfelle er det ingen klare kandidater som jeg VET at vil overholde mine regler og min måte å gjøre ting på, så jeg personlig har faktisk større tiltro til at krise-/feriehjemmene i Charlottes-nettverket ville passet på min hund etter mine ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville følt meg klart tryggere å levere hundene til en kennel (som man har referanser til, såklart) enn til "villt fremmende" selv om de er vurdert av noen.. Lettere for hundene å forholde seg til den totale miljøendringen som en kennel har - kontra å komme hjem i et hjem med kanskje et hav av andre regler og retningslinjer enn det mine er vant til hjemmefra..

Dog har jeg aldri satt noen av mine på kennel heller - og de gangene jeg trenger hundevakt er det familie, venner, kjente og/eller valpekjøpere som må trå til... Jeg skal i alle fall ha en viss peiling på hvordan hundene får det før jeg med ro i sjelen kan dra på ferie.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint med ulike alternativ, og kunne godt ha vurdert en slik type pass, som en mellomting mellom kennel og kjente. Det positive her er muligheten til å få ha hunden i et hjemmemiljø med hundevante mennesker. Men da måtte jeg ha vært overbevist om kvalitetssikringa. Jeg tror så absolutt noe slikt kunne fungert i Norge så lenge konseptet ble godt kjent og utviklet i tråd med hundeeieres ønsker og hundenes velferd:)

Men jeg forstår ikke helt policyen på ingen kontakt mellom hundepasser og eier, og tror ikke alltid det vil være tjent bedriften med denne policy'n (jmfr. holdninger ovenfor i tråden). En kunne likevel ha sikret seg ved kontrakter o.l., og likevel hatt muligheten til å la de involverte ta kontakt direkte. Det ville jo også minket litt av arbeidet for bedriften, (mindre transport - altså levering og henting, mindre videreformidling av informasjon) - og kanskje dermed også prisen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjoda. Såfremt jeg stolte på franchisetakerens oppriktige dyrekjærlighet og kompetanse til å velge ut riktige hundepassere.

Foreløbig har jeg det "luksusproblemet" at før jeg skal reise bort i 2-3 dager i mai uten hund, har jeg et par som har meldt seg som hundepassere. Men selv om de er velmenende, syns jeg ikke at de har nok hundeerfaring/-"skills" til å passe frøkna mi. :) Ikke etter det jeg har sett ut ifra hvordan de har forholdt seg til hunden når JEG har vært der, i alle fall. Hun er nemlig en sterk hund, som oppfører seg nydelig om hun behandles riktig, men ikke så bra om hun blir misforstått/stresset. Ønsker jo at oppholdet borte skal være mest mulig behagelig for både henne og den som passer henne.

Regner nesten med å spørre noen jeg møter på tur med hunden sin, jeg. Noen som jeg har møtt/snakket med flere ganger - noen som håndterer sin og andres hunder på en måte som jeg kan "skrive under på".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...