Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva forventer dere av tispen deres under løpetid


Debbie

Recommended Posts

Min tispe blir en helt annen under løpetid. Fra å være kosete, aktiv, leken, krevende så blir hun: asosial, trøtt, ingen matlyst og uengasjert.

Og i fjor fikk hun løpetid 2 juni, i begynnelsen av september begynte hun å bli seg selv. Da hadde hun selvfølgelig vært innbilt også..

Jeg har lyst til å bare stappe ho i et bur og gi ho mat, vann og luftetur, og ta ho frem etter tre mnd.. Sukk..

Skal jeg presse ho litt, eller bare la ho være helt i fred?

Hva gjør dere under løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer at Tulla skal funke under løpetid ja. Hun skal kunne trenes, også løs i kontrollerte omgivelser (hundeklubben feks) uten å stikke av. Akkurat det siste kravet slakker jeg på under stådagene, men hun fungerer da stort sett likevel. Jeg forventer akkurat det jeg gjør av henne nettopp fordi jeg vet hun kan, og hun vil - ikke minst! Etter løpetid derimot, da forventer jeg utrolig mye mindre. Hun har vært innbilt etter de fleste løpetidene, men jeg forventer likevel at hun skal kunne trenes ja.

Tulla er seg selv lik under løpetid, men mat fungerer bedre enn lek da, dvs hun er mer matgal enn hun vanligvis er (hvordan det er mulig forstår ikke jeg), og dermed faller lek et hakk ned på lista. Hun er fokusert på meg uansett, men kommer det en kjekkas veldig nært sier hun ikke alltid neitakk. Var på kurs med henne under stådagene, og hun fungerte supert som vanlig, men da det kom en ung BC-hann jokkende, syntes hun han var veldig kjekk da. Men det var mer problematisk for han å få fokus igjen etterpå enn for Tulla.

Aynï forventer jeg så lite av uansett, haha, så om det går på rævva dauer jeg ikke av det, sånt er man vant til når man har terrier.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kita oppfører seg forholdsvis likt under løpetid, som når hun ikke løper. Hun er litt mer klengete og vil mer ut :getlost:

Men jeg krever det samme inne og ute som når hun ikke løper :( Det fungerer fint for begge parter det :P Sliter ikke med inbilt og slike ting :P

Så vi trener som vanlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har mine to tisper vært forholdvis normale under løpetidene. Eneste jeg har hatt problemer med de på, er at begge hadde doble løpetider, og det ble de faktisk sliten av (de har løpt i 6 uker, med to ståperioder). Men ellers har de vært like "på" før, etter og under løpetidene, og jamne og jobbe med. Så jeg har forventet det samme som jeg forventer av de ellers og.

En jeg trener med har prøvd homopati på sin tispe som har forandret seg veldig i løpetidene, med stort hell. Så hadde kanskje vært et forsøk med hunder som sliter veldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke mine løpetider lenger, men med Cita forventet jeg det samme på trening, selv om jeg hadde i bakhodet at hun har løpetid.

Men man må jo se an hver enkelt hund, for med Tia kunne jeg bare droppe all form for trening i 3mnd. Hun hadde løpetid med lang innbilt og var helt ugjenkjennelig i disse månedene. Hun var frustrert, men slapp. Ville ikke gjøre noe, men altfor frustrert til å ligge i ro allikevel. Pep konstant, bet i klærne mine og begynte å ri på alt og det var tydelig at hun hadde det ganske fælt egentlig. Sånn treningsmessig så ga jeg opp tilslutt, fordi hun på denne tiden var en hund som kunne hele LP1-programmet og mere til. Når hun hadde løpetid hadde hun problemer med å sette seg i utgangsstilling, og å gå mer enn 1 meter fri ved fot var uakseptabelt. Hun ville ikke engang leke, noe hun vanligvis elsker. Så jeg så ikke poenget med å gå såpass langt tilbake i treningen at man kun trener på utgangsstilling, for å automatisk kunne gå et helt lp-program med en gang løpetiden/inbilte er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefine innlegg! Jeg "sliter" litt med første løpetid nå, og synes det kan være litt frustrende til tider. Nala er absolutt ikke vanskelig å ha med å gjøre, men hun har noen personlighetsforandringer. Hun blir veldig fort fornærmet, og demper meg ved hver minste lille ting. Å ha henne løs kan jeg nesten bare glemme - hun som ellers er såå flink har nå blitt rimelig "tunghørt".

Jeg synes det er vanskelig å ikke la henne få løpe løs og få "rast" fra seg litt, men det er kanskje vanskeligere for meg enn for henne - som så mye annet, hehe :P

Setter stor pris på denne siden, og fine og seriøse innlegg! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar.. Jeg vurderer sterkt å sterilisere henne, da hun er ganske ufyslig i tre mnd rett og slett. Det går utover vårt forhold oss imellom,og hun liker ikke andre noe særlig heller..

Og dere som har løpetidstisper er det vanlig å la de løpe løs??

Jeg har aldri min løs på tre uker, selv ikke når hun er i hagen å tisser- jeg er kanskje hysterisk, men jeg vil ikke ta noen sjanser.

Hørte noe som hjalp mot innbilt, var det bringebærblad montro??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe blir en helt annen under løpetid. Fra å være kosete, aktiv, leken, krevende så blir hun: asosial, trøtt, ingen matlyst og uengasjert.

Og i fjor fikk hun løpetid 2 juni, i begynnelsen av september begynte hun å bli seg selv. Da hadde hun selvfølgelig vært innbilt også..

Jeg har lyst til å bare stappe ho i et bur og gi ho mat, vann og luftetur, og ta ho frem etter tre mnd.. Sukk..

Skal jeg presse ho litt, eller bare la ho være helt i fred?

Hva gjør dere under løpetid?

Jeg skulle ønske at noen bare kunne sette meg i et bur og gi meg sjokolade og vann uken før tante rød kommer på besøk.... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laget en ganske liknende tråd fordi jeg sliter veldig med Dina under løpetiden. Dvs vi sliter i fire fem mnd i forbindelse med løpetiden. Jeg får ikke til noe i forbindelse med trening, hun er fullstendig ufokusert, og klarer ikke å konsentrere seg. Hun er trøtt og slapp, og piper. Hun virker så utilpass og i dårlig form når hun har løpetid. Hun vil ikke på tur heller. Jeg er veldig usikker på hvor mye jeg kan forvente av henne, siden hun er såpass dårlig form. Jeg vurderer faktisk å sterilisere henne hvis denne løpetiden blir like tung for henne som den forrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg trener med har prøvd homopati på sin tispe som har forandret seg veldig i løpetidene, med stort hell. Så hadde kanskje vært et forsøk med hunder som sliter veldig?

Det har jeg også erfaring med, og jeg har også hørt om noen som hadde god effekt av akupunktur. Det er i mine øyne et mye enklere og billigere skritt å ta enn å gå til steget å sterilisere (kastrere heter det jo).

Takk for mange fine svar.. Jeg vurderer sterkt å sterilisere henne, da hun er ganske ufyslig i tre mnd rett og slett. Det går utover vårt forhold oss imellom,og hun liker ikke andre noe særlig heller..

Og dere som har løpetidstisper er det vanlig å la de løpe løs??

Jeg har aldri min løs på tre uker, selv ikke når hun er i hagen å tisser- jeg er kanskje hysterisk, men jeg vil ikke ta noen sjanser.

Hørte noe som hjalp mot innbilt, var det bringebærblad montro??

Se mitt svar til Nirm; prøv homeopati eller akupunktur. Bringebærblad er vel mot melk, eller husker jeg feil nå?

Jeg skulle ønske at noen bare kunne sette meg i et bur og gi meg sjokolade og vann uken før tante rød kommer på besøk.... :P

:getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå merker ikke jeg kjempe stor forskjell på mine, selvom de kanskje blir litt mer surrete. Så jeg forventer så og si det samme av dem, men presser de kanskje ikke like mye, og unngår å begynne med noe nytt akkurat i den perioden. Heldigvis sliter ikke mine med innbilt, så det gjør jo helt klart ting enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...