Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor er valp/unghunden i huset når du er borte, sover osv?


Renate A

Recommended Posts

Han ligger i bur utenfor soveromsdøra vår på natten.

Når han er alene hjemme, er han også i bur.

Men kun vært hjemme alene 1 gang (i 2 timer) til nå, og det blir vel sjelden/aldri mer enn et par timer i uka frem til han er voksen, iallfall.

Når han blir eldre, og mindre destruktiv, kommer han nok til å få være løs.

Både på natterstid og når han er alene hjemme. Da på avgrenset område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om natten så er valpen/unghunden på soverommet. Ellers så har det variert litt. Yngste her hadde jeg muligheten til å ha med meg på jobb, og ellers var hun med om vi skulle noe. De gangene hun var alene hjemme var hun og den andre tolleren sammen på gangen/kjøkkenet (den eldste er svær og herjer for mye med valper, så ville ha dem under oppsyn når de var sammen). Når hun så ble større flyttet hele gjengen inn i stua, og da har de hatt halve den. Vi kan skille av med en trekkspillvegg. Eldste åpner alt av dører, samt får til å låse opp ytterdøra, så tilgang på hele huset er et ikke-tema. Vi har fikset et hunderom til dem også, som de er på de periodene det er for kaldt til å skille av trekkspillveggen (har ikke nøkkel til stuedøra). Varmepumpa er på ene siden, og det blir for lite sirkulasjon om vi stenger av. Når eldstemann blir borte så blir det ikke like mye om og men for hvor de skal være, tollerkrekene åpner nemlig aldri dører og trenger dermed ikke like mye sikkerhet rundt hvor de blir plasserte. :icon_redface: Har aldri brukt bur inne til hunder, og kommer heller ikke til å gjøre det. Føler meg ikke komfortabel med det, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Orry bodde vi i et hus med tre etasjer. Til å begynne med hadde han én etasje når han var alene; stue, kjøkken og gang. Når han ble eldre, og hadde lært seg å gå i trapper uten å ramle ned (ja, han var litt kløne når han var ung...), hadde han hele huset til rådighet.

Når Norma kom i hus bodde vi i en stor leilighet på ett plan. De hadde tilgang til hele leiligheten med unntak av ett rom når de var alene, og det fungerte utmerket.

Om natten har de fått sove hvor de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, lenge siden jeg har hatt valp, men...

Buffy sov på gulvet på soverommet til Lars dro på jobb, da sov hun i senga med meg. Til hun var stor nok til å hoppe opp i senga selv, da var det senga hele natta :P

Hjemme alene var hun ikke før hun var 5 mnd tror jeg, da satte vi henne i yttergangen (12kvm) de få gangene hun var alene. (dreide seg om 4-5 g bare tror jeg) Ellers var hun med i bilen.

Quoattro, de 4 nettene han var hos oss, skulle han så fint ligge på gulvet, men da jeg våknet noen timer senere sov han søtt på magen til Lars. Så ble visst senga på han også de få dagene han var. (Valp reddet fra avliving, omplassert videre) Aldri alene hjemme.

Luna lå i valpeseng ved siden av senga vår. Med hånda mi nede hos seg. De tre ukene hun var hos oss. Aldri alene hjemme.

Gry kunne vel kanskje kalles unghund når hun kom hit. Sov i bur på soverommet hos oss, fordi hun var vandt med det. De siste 2 mnd har hun ligget i senga når Lars har vært på jobb, og i bur når han har vært hjemme. Bortsett fra de siste 2 nettene, da har Bridie sovet på stua, og Gry i senga hele tida :getlost:

Hjemme alene har hun vært i, tja... 30 min kanskje? Da var hun løs i hele første etasje sammen med Bridie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har hatt valp, men da Ike var valpen sov han i senga mi(det gjorde han resten av livet) om natta og hadde ellers tilgang til hele huset når han var alene. Samme med Felix som kom i hus som 1-åring,sover i senga om natta og har tilgang på de fleste rom ellers. Litt ødeleggelser har jo hendt men det bør man ta med i beregninga med hund synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke brukt bur om natta eller når vi har vært borte til noen av hundene våre.

Har hatt 4 hunder i løpet av 22 år.

Mulig vi har hatt flaks, men vi har ikke fått ødelagt noe inventar av den grunn.

Hampus har alltid sovet på rommet vårt om natta, Linus gjorde det i starten, men fikk tidlig velge selv hvor han ville ligge.

Hundene har stort sett tilgang til samme områder enten vi er hjemme eller ikke.

Boden, vaskerommet og soverommene er ikke tilgjengelige, badet varierer om jeg husker å lukke døra eller ikke, men resten disponerer de fritt.

Og siden vi har hatt så god erfaring med å gjøre det sånt, så blir det nok sånn med neste hund også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er valp/unghunden i bur eller ute eller med meg når jeg skal bort. Om natten så ligger dem i buret, fordi dem har en tendens til åå finne ut at senga mi er best men med liten seng og to hunder oppi så svåkner jeg ikke men sover dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie hadde jeg i senga om natten også hadde hun huset til fri disposisjon når vi var borte.

Ved første løpetid ble hun plassert i 1 etasje (stue, kjøkken, bad og gang) om natten og det gikk utmerket.

Ble vel noe ødelagt men må regne med litt svinn når man har valp :ahappy:

Demi lå i åpent bur + kompostbinge de to første ukene om natten. Hun skulle være hos oppdretter når vi var i Egypt i 2 uker så jeg ville hun skulle være litt vant til buret.

Etter det havnet hun i sengen.

På dagen går hun fritt i 1. etasje når vi er borte.

Hun har aldri ødelagt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Ulrik var valp så var han i bur om natten, rett og slett fordi det var det jeg fikk anbefalt. Han var sjeldent alene før han nådde voksen alder.

Med Shensi er det noe annet. Hun bruker vi ikke bur til. Hun er på rommet om natten, velger selv om hun vil ligge i kurv eller senga vår. Her er det Bamse (7 år) som må settes innenfor kompostgrinder :innocent: men det er fordi han ikke får fred for Shensi hvis de begge er løse sammen. Det funker helt fint. Shensi har ikke vært alene enda i noen nevneverdig tid. Bare sånn vi er på kjøkkenet med døra lukket feks, da er hun på stua. Når hun skal begynne å være alene så får hun vel tilgang på stua sammen med Bamse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Da Maja var valp, lå hun på soverommet om natta til ca 4 mnd alder. Etter det er hun på stua. Nå har jeg to hunder, begge er på stua sammen om natta. Men er jeg borte på dagtid, blir de delt, da er de på hver sin stue, ettersom de kan finne på å herje litt rundt når de kjeder seg og er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunden min er løs i hele leiligheten når han er alene, det har han vært helt siden vi begynte alene hjemme-treningen. Om natten er han på soverommet med oss, løs, på gulvet. De første nettene lå han i sengen med oss. Av og til har vi soveromsdøren åpen, da hender det han går og legger seg et annet sted (ser for meg at i sommer kommer han til å foretrekke å ligge i entréen siden det er kjøligere der og han har mye pels..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å stenge valpen på kjøkkenet mens jeg var borte, for der var det minst den kunne ødelegge. Jeg har ikke dør til kjøkkenet, så jeg satte en kompostgrind med noe tungt foran, sånn at ho ikke skulle komme seg ut. Mhm :icon_confused: Jeg har en basenjivalp, jeg, og basenjivalpen syns ikke det er noe gøy å bli stengt vekk sånn, og basenjivalpen er en liten Houdini, så ho kom seg løs. Heldigvis hadde de ikke ødelagt noe mens jeg var borte, ho ville bare være sammen med de voksne. Jeg prøvde en del forskjellige måter å stenge ho vekke på, uten å FAKTISK stenge ho helt bort, sånn at ho ikke kunne se de voksne, og jeg hadde ikke noen bur utenom tøybur, og de ville jo ikke holdt en gæærn valp uansett, så til slutt så droppa jeg det bare.

Nå er ho løs hjemme, sammen med de andre hundene, hvis jeg skal noen steder. Jeg gjemmer vekk det jeg er redd for at ho skal tygge på, eller sprayer det med en spray som smaker dritt, selvom ho aldri faktisk har ødelagt noe, det er bare for min egen psykiske helses skyld. :P Det virker som om det går veldig fint, så lenge ho får være sammen med de store, aller helst Nemi. Tror ikke ho sutrer noe særlig heller, faktisk. Håper det holder seg sånn!

Om natta sover ho i senga mi. :D

Det var som å lese om cosmo! Han er jo også basenjigutt :P

Første gang han var alene hjemme var han stengt inn på kjøkkenet siden vi ikke har dør. Han kom seg ut å var i hele leiligheta. Ingenting ødelagt annet enn et lite stearinlys :icon_redface:

Nå er han alene i hele huset, ødelegger aldri noe.

å folk sier at basenji'er ikke kan være alene? Spesielt ikke om de ikke er i bur. TØV! :P

Han sover i senga og ligger i sofaen om jeg sitter der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...