Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge mellom den første og andre hunden?


Rosin

Recommended Posts

Du skulle sett hvordan den forrige diskusjonen endte :roll: Skal ikke nevne noe jeg, da.. hehe..

Selvfølgelig ser man an den første hunden. Er den snill med andre hunder? Vil den kunne være en god "læremester"? Jeg vil hvertfall at den første skal være voksen, sånn ca. rundt to år gammel, før en ny valp kommer i huset. Men, for mange funker det også fint å få den nye før den første er rundet to år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at den første hunden burde være 2-3år før man skaffer hund nr.2.

Fordi da får den første hunden tid til å bli voksen og den er ferdig med disse trassalderstadiene så man får ingen flere "overraskelser" lenger. Du kjenner da hunden godt og hunden er da forhåpentligvis en voksen , stabil hund og ferdig innlært hund når det gjelder hverdagslydighet.

Det lønner seg veldig at den første hunden er "ferdig" sånn som man vil ha en hund før man skaffer en ny fordi denne hunden vil være med på oppdragelsen av da den nye hunden/valpen.

I tillegg kan det lønne seg at det er noen år imellom med tanke på rang, det vil da ikke bli noe store "slosskamper" der de utforderer hverandre fram og tilbake om hvem som er sjef.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også at den første hunden bør være 2-3 år. Så er den jo ferdig med alle puberteter og sånnt. Da har du (forhåpentligvis) en fornuftig hund som kan lære den nye valpen (hvis det er det du vil ha da...) noen av sine gode vaner. MEN den nye valpen kommer også til å lære ALLE unoter den første hunden din måtte ha... :D

Så... Jeg er enig med IW og Argon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er noen som helst grense jeg, så lenge man greier å ta seg av dem begge - og gi begge to den oppmerksomheten de trenger, treningen og oppfølgingen, sosialiseringen og miljøtrening m.m..

Vi fikk Balder når Boris var 6 mnd gammel. Hadde vi noen problemer med det? Nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at den første hunden burde være 2-3år før man skaffer hund nr.2.

Fordi da får den første hunden tid til å bli voksen og den er ferdig med disse trassalderstadiene så man får ingen flere "overraskelser" lenger. Du kjenner da hunden godt og hunden er da forhåpentligvis en voksen , stabil hund og ferdig innlært hund når det gjelder hverdagslydighet.

Det lønner seg veldig at den første hunden er "ferdig" sånn som man vil ha en hund før man skaffer en ny fordi denne hunden vil være med på oppdragelsen av da den nye hunden/valpen.

I tillegg kan det lønne seg at det er noen år imellom med tanke på rang, det vil da ikke bli noe store "slosskamper" der de utforderer hverandre fram og tilbake om hvem som er sjef.

Enig her jeg da. Hvertfall siden det er "kun" meg som oppdrar mine hunder. Det er greit å få litt gratishjelp fra den eldre da,og minst 2 år i forskjell, så alle vet hvor plassene sine er uten at jeg trenger si det heeele tiden.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er noen som helst grense jeg, så lenge man greier å ta seg av dem begge - og gi begge to den oppmerksomheten de trenger, treningen og oppfølgingen, sosialiseringen og miljøtrening m.m..

Vi fikk Balder når Boris var 6 mnd gammel. Hadde vi noen problemer med det? Nei..

Tror stikkordet her er "vi", jeg... :D -kjenner selv flere som har flere hunder,og disse er kun 8mndr mellom,noen av dem. dette har gått fint, fordi de var flere om oppdragelsen,og enige som familie hvordan ting skulle være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror stikkordet her er "vi", jeg... :D -kjenner selv flere som har flere hunder,og disse er kun 8mndr mellom,noen av dem. dette har gått fint, fordi de var flere om oppdragelsen,og enige som familie hvordan ting skulle være.

Ja, jeg var selv for liten til å ta noe særlig ansvar for de to på den tiden, men jeg mente at det går helt fint å to hunder etter hverandre selv om ikke aldersforskjellen er så veldig stor - så lenge man har tid til dem begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

JaJa, selfølgeli...HAr du tid til hund nummer to så, har ikke noe så.. Men venninna mi brukte all tiden på nummer to. Nummer en ble helt glemt..=(

Hun trives best som alene hund nå, onkelen har tatt over henne. Og det syns jeg jaggu meg ikke er rart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JaJa, selfølgeli...HAr du tid til hund nummer to så, har ikke noe så.. Men venninna mi brukte all tiden på nummer to. Nummer en ble helt glemt..=(

Hun trives best som alene hund nå, onkelen har tatt over henne. Og det syns jeg jaggu meg ikke er rart!

Om man vil ha hund nr 2 så MÅ man ha tid til begge. Dette er en ting som man bør tenke godt igjennom før man anskaffer seg en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener at den første hunden bør være mellom to og fire år. Dette kommer jo helt ann på hunden, men to år er jo en grei minimumsalder. Det er også, for meg, litt viktig at den eldste hunden ikke blir FOR gammel, fordi jeg har en aktiv hunderase/aktive hunderaser, og det er greit om de kan brukes ca like mye og tåler ca de samme turene. At ikke den eldste hunden nærmer seg ti når den yn gste er gammel nok til å være med på tur liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs om man er en eller flere til å trene! Er man alene så synes jeg man bør vente til hunden hvertfall er 1' date='5-2 år gammel. Er man to stk så kan godt hund nr 2 være under 2 år synes jeg.[/quote']

Enig i det ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs om man er en eller flere til å trene! Er man alene så synes jeg man bør vente til hunden hvertfall er 1,5-2 år gammel. Er man to stk så kan godt hund nr 2 være under 2 år synes jeg.

Enig..Jeg venter et par år til fordi jeg er alene om hunden og fordi Loke er såpass krevende.Når han har blitt "voksen"og jeg har fått luket av han et par uheldige læringer (kennel-stress bla) så er alt duket for ei lita Laekenois tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig..Jeg venter et par år til fordi jeg er alene om hunden og fordi Loke er såpass krevende.Når han har blitt "voksen"og jeg har fått luket av han et par uheldige læringer (kennel-stress bla) så er alt duket for ei lita Laekenois tispe :D

Belger-freak!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i mye av det som er sagt her fra før av. Det er opp til en selv å se an situasjonen og vurdere selv, men man må huske på at den yngste vil ta etter den eldste - på godt og vondt. Derfor bør man så godt som mulig ha en godt trent hund som takler mange forskjellige situasjoner før man skaffer seg hund nummer to, eventuelt holde hundene adskilt i de situasjonene hvor hund nummer en ikke oppfører seg så veldig bra.

I tillegg er det greit å ha en hund som er voksen og stabil i hodet. Derfor kan det ofte være greit å vente til hund nummer en er 2-3 år før man skaffer seg hund nummer to. Men - det finnes selvsagt unntak (jeg ville f.eks. aldri ha skaffet meg en hund til mens Tinka er sånn som hun er nå, selv om hun er to år gammel liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

venter nå hund nummer 3. Nicki er 4 år og Kiara er 2 år, så det er to år imellom hos meg også...syns det er greit de er ferdig med trsassingen før neste hund kommer i hus, for de lærer hverandre så utrolig mye.

Nå har jeg(vi) to vosne hunder og det er ikke noe problem og ta inn tredjemann nå, da kan de som er eldre lære valpen litt annet enn å bite i stykker ting, grave o.l :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunn aldri tenkt over det med alder som noe man MÅ ta hensyn til, men likevel har det blitt 2-3 års mellomrom på dem (født i 99, 02 og 04). Passet i det store og det hele å få en ny da og da ble det sånn. Om den "gamle" hadde vært yngre eller eldre vet jeg ikke om hadde gjort noe forskjell. Skal sies at vi også var flere som delte ansvaret, så trening og tur osv fallt uansett på forskjellige personer. Enklere da, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...