Gå til innhold
Hundesonen.no

Min svarte samvittighet


Mirai

Recommended Posts

Åå, jeg har så dårlig samvittighet ovenfor Mona.. :D Er så sliten om dagen, og har hatt veldig mye å gjøre de siste månedene, så det har nesten ikke blitt noe trening i det hele tatt på henne, bortsett fra korte turer. Noen dager blir det ikke turer en gang. Altså.. Jeg vet hun vokser fort og ikke skal overtrimmes eller gåes tur med for mosjonens skyld, men allikevel.. Jeg forsøker også å holde meg i skogen når jeg har muligheten til det, men i kveld må jeg traske på asfalten med henne, takler ikke skogen når det er mørkt, pinglete som jeg er. Noen dager virker alt bare litt håpløst. Hvertfall nå i det siste, jeg har vært borte i nesten to uker, og hun har rukket å bli døv på den tiden.. Pluss at den minimale mengden trening de siste månedene har resultert i ingenting i tillegg til pubertal oppførsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok opp og ned med alle hundeeiere. Ingen kan være på topp hele tiden vet du. :D Tror nok hundene er såpass tilpasningsdyktige at de tåler litt sånt.

Du gjør jo så godt du kan, og hun får sikkert det hun trenger. Ingen grunn til å få dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner godt at du får dårlig samvittighet. Jeg får også det iblandt. Men så lenge ikke hunden din viser at den er understimulert osv. Som feks å ødelegge ting i huset, så regner jeg med det går bra. Vet om flere som har et eksamenstress de luxe, og det går litt ut over hundene, så du er ikke alene. Bare gjør noe hun liker godt en dag du får mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med mona.

Her for et par uker siden hadde jeg så masse å gjøre på at jeg holdt på å gå i fistel.

Vi hadde tonnevis med prøver,innleveringer,elevøvelser og lekser. Pluss at jeg gikk på traffikalt grunnkurs så da gikk jeg rett fra skolen og dit så Pito måtte på det meste være alene 11 timer. (dette er IKKE en vane! Det skjedde bare den uken) jeg hadde ingen mulighet til å la andre passe henne og mamma var på jobb,så da fikk det bare gå som det gikk. Pito klarte det helt fint hun!

Vi tar igjen turene nå som jeg faktisk HAR tid og hun er akkurat den samme gamle. Hehe ingen varige men om man ikke klarer å gå tur hver dag i et par uker. Så lenge hunden får det den trenger i det lange løp så er det DET som teller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med henne :D Hvor mange timer går dere tur hver dag? Du kan jo begynne å legge søk til henne i skogen av og til. Det er god hjernetrim samtidig som det er givende for deg og hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristina: Ja, da kan du få se etter Hamar om du fremdeles har lyst :D

Astrid: Går ikke timer hver dag. Noen dager hadde jeg kunne gjort det, men både på grunn av beinet hennes og at hun er så stor, så prøver jeg å gå noe midt i mellom minimum og middels av hennes energi, om du skjønner, klønete forklart men. Hun er jo ute hver dag, hehe.

Nå fikk jeg forresten lettet samvittigheten min litt, gikk tur i nesten 1,5 time og det gikk strålende. Møtte 1 stk klin gæren liten hund som bjeffa, gneldra og snappa etter Mona, så den fikk hun ikke hilse på, og en kjempesnill schæfertispe på ni år som gikk løs, faktisk. Den fikk hun hilse på. Mannen var veldig fascinert over Mona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...