Gå til innhold
Hundesonen.no

Min svarte samvittighet


Mirai

Recommended Posts

Åå, jeg har så dårlig samvittighet ovenfor Mona.. :D Er så sliten om dagen, og har hatt veldig mye å gjøre de siste månedene, så det har nesten ikke blitt noe trening i det hele tatt på henne, bortsett fra korte turer. Noen dager blir det ikke turer en gang. Altså.. Jeg vet hun vokser fort og ikke skal overtrimmes eller gåes tur med for mosjonens skyld, men allikevel.. Jeg forsøker også å holde meg i skogen når jeg har muligheten til det, men i kveld må jeg traske på asfalten med henne, takler ikke skogen når det er mørkt, pinglete som jeg er. Noen dager virker alt bare litt håpløst. Hvertfall nå i det siste, jeg har vært borte i nesten to uker, og hun har rukket å bli døv på den tiden.. Pluss at den minimale mengden trening de siste månedene har resultert i ingenting i tillegg til pubertal oppførsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok opp og ned med alle hundeeiere. Ingen kan være på topp hele tiden vet du. :D Tror nok hundene er såpass tilpasningsdyktige at de tåler litt sånt.

Du gjør jo så godt du kan, og hun får sikkert det hun trenger. Ingen grunn til å få dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner godt at du får dårlig samvittighet. Jeg får også det iblandt. Men så lenge ikke hunden din viser at den er understimulert osv. Som feks å ødelegge ting i huset, så regner jeg med det går bra. Vet om flere som har et eksamenstress de luxe, og det går litt ut over hundene, så du er ikke alene. Bare gjør noe hun liker godt en dag du får mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med mona.

Her for et par uker siden hadde jeg så masse å gjøre på at jeg holdt på å gå i fistel.

Vi hadde tonnevis med prøver,innleveringer,elevøvelser og lekser. Pluss at jeg gikk på traffikalt grunnkurs så da gikk jeg rett fra skolen og dit så Pito måtte på det meste være alene 11 timer. (dette er IKKE en vane! Det skjedde bare den uken) jeg hadde ingen mulighet til å la andre passe henne og mamma var på jobb,så da fikk det bare gå som det gikk. Pito klarte det helt fint hun!

Vi tar igjen turene nå som jeg faktisk HAR tid og hun er akkurat den samme gamle. Hehe ingen varige men om man ikke klarer å gå tur hver dag i et par uker. Så lenge hunden får det den trenger i det lange løp så er det DET som teller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med henne :D Hvor mange timer går dere tur hver dag? Du kan jo begynne å legge søk til henne i skogen av og til. Det er god hjernetrim samtidig som det er givende for deg og hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristina: Ja, da kan du få se etter Hamar om du fremdeles har lyst :D

Astrid: Går ikke timer hver dag. Noen dager hadde jeg kunne gjort det, men både på grunn av beinet hennes og at hun er så stor, så prøver jeg å gå noe midt i mellom minimum og middels av hennes energi, om du skjønner, klønete forklart men. Hun er jo ute hver dag, hehe.

Nå fikk jeg forresten lettet samvittigheten min litt, gikk tur i nesten 1,5 time og det gikk strålende. Møtte 1 stk klin gæren liten hund som bjeffa, gneldra og snappa etter Mona, så den fikk hun ikke hilse på, og en kjempesnill schæfertispe på ni år som gikk løs, faktisk. Den fikk hun hilse på. Mannen var veldig fascinert over Mona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...