Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr Bull Terrier


Gry83

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :)

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Skrevet

Arkan her inne venter jo kull på tispa si nå i disse dager.. Du kan jo høre litt med henne :D Ellers har jeg ei venninne som har en hannvalp.. Han er jo bare valp enda, så jeg vil ikke si jeg kan så mye om hvordan rasen er.. Men foreløpig er han en rimlig vilter valp på 7 mnd, sta, egen, møkk i øra, men fryktelig snill,morsom og GLAD :ahappy:

Skrevet

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :ahappy:

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Vil si jeg kjenner ganske godt til mini bullen.

Det er født et kull tidligere i Norge. Men ikke hos en oppdretter(eller hva jeg skal kalle det).

Hvis ingen har lurt seg unna min radar(og det tror jeg ikke) er jeg den eneste 'oppdretteren' i Norge nå. Jeg venter mitt første kull til uka.

Det finnes flere oppdrettere i Sverige ca 8-10 stykker tror jeg. Men det er en rase det er vanskelig å få tak i. Er jo en stund siden jeg leta etter min tispe, har kommet endel oppdrettere etter det, men jeg brukte flere år. Det kommer jo også an på hva du ser etter. Men greit å beregne god tid.

Sykdommer/helseplager: Pll har vært rasens skumleste sykdom, men det har nå kommet en DNA test. Så da kan man få en helt annen oversikt over rasen.

Ellers kan de få hjertesykdommer og nyresykdommer. Her er det viktig å sjekke linjene godt. Der det dukker opp flere hunder med dette er ofte etter kombinasjoner som ikke burde vært gjort.

Videre sjekkes de for pl, men dette er ikke noe utbredt problem.

Det finnes også noe døvhet, men igjen, sjekk linjer. Det samme med hudproblemer.

Rasen er godt kartlagt for det meste, men det er veldig forskjellig hva ulike land stiller av krav til hunder som går i avl.

Mentalitet: dette er en bullehund så man må regne med at det kan dukke opp kjønnsaggresjon. Etter min mening er det en rase som krever en fornuftig eier som har litt erfaring bak seg. Videre har de godt av å sosialiseres med mange forskjellige raser. Buller har ofte en litt hard måte å leke på, så de har godt av å få leke med andre raser.

Selv om de ikke alltid er like lette betyr ikke det at de ikke kan trenes og skal trenes til å oppføre seg.

Tispa jeg har , har et veldig bra språk og går veldi godt overens med andre hunder. Men også her er det endel vasiasjon på linjene.

Slik jeg mener mini bullen skal være er det en aktiv hund, som liker å være med på det som skjer. Den er trygg og stabil i ulike miljøer. Sosial med mennesker, de trenger ikke like alt av andre hunde, men skal kunne oppføre seg. Så er de utrolig søte og sjarmerende(hvis man liker den type hund da).

Bare å spørre hvis det er noe mere du lurer på så skal jeg svare så godt jeg kan.

Hilsen Anna

Skrevet

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :ahappy:

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Skal du ha deg en hund til Gry? :D Eller bare nysgjerrig til tusen? :)

Skrevet

Vil si jeg kjenner ganske godt til mini bullen.

Det er født et kull tidligere i Norge. Men ikke hos en oppdretter(eller hva jeg skal kalle det).

Hvis ingen har lurt seg unna min radar(og det tror jeg ikke) er jeg den eneste 'oppdretteren' i Norge nå. Jeg venter mitt første kull til uka.

Det finnes flere oppdrettere i Sverige ca 8-10 stykker tror jeg. Men det er en rase det er vanskelig å få tak i. Er jo en stund siden jeg leta etter min tispe, har kommet endel oppdrettere etter det, men jeg brukte flere år. Det kommer jo også an på hva du ser etter. Men greit å beregne god tid.

Sykdommer/helseplager: Pll har vært rasens skumleste sykdom, men det har nå kommet en DNA test. Så da kan man få en helt annen oversikt over rasen.

Ellers kan de få hjertesykdommer og nyresykdommer. Her er det viktig å sjekke linjene godt. Der det dukker opp flere hunder med dette er ofte etter kombinasjoner som ikke burde vært gjort.

Videre sjekkes de for pl, men dette er ikke noe utbredt problem.

Det finnes også noe døvhet, men igjen, sjekk linjer. Det samme med hudproblemer.

Rasen er godt kartlagt for det meste, men det er veldig forskjellig hva ulike land stiller av krav til hunder som går i avl.

Mentalitet: dette er en bullehund så man må regne med at det kan dukke opp kjønnsaggresjon. Etter min mening er det en rase som krever en fornuftig eier som har litt erfaring bak seg. Videre har de godt av å sosialiseres med mange forskjellige raser. Buller har ofte en litt hard måte å leke på, så de har godt av å få leke med andre raser.

Selv om de ikke alltid er like lette betyr ikke det at de ikke kan trenes og skal trenes til å oppføre seg.

Tispa jeg har , har et veldig bra språk og går veldi godt overens med andre hunder. Men også her er det endel vasiasjon på linjene.

Slik jeg mener mini bullen skal være er det en aktiv hund, som liker å være med på det som skjer. Den er trygg og stabil i ulike miljøer. Sosial med mennesker, de trenger ikke like alt av andre hunde, men skal kunne oppføre seg. Så er de utrolig søte og sjarmerende(hvis man liker den type hund da).

Bare å spørre hvis det er noe mere du lurer på så skal jeg svare så godt jeg kan.

Hilsen Anna

Tusen takk for mye nyttig info! :lol:

Kjønnsaggresjon, er det like vanlig hos tisper som hos hanner? Jeg er en person som er mye sammen med andre folk med hunder, går turer sammen, både løs og i bånd. Ville du da anbefalt meg å velge en annen rase?

Skal du ha deg en hund til Gry? :lol: Eller bare nysgjerrig til tusen? :P

Hvis Nadira fortsetter å utvikle seg til å bli en grei voksen tispe, så blir det nok en hund til ja. ;) Men det er ikke aktuelt før tidligst sommeren 2011, så akkurat nå vil jeg/vi bare "bli kjent med" rasene som kan være aktuelle. ;) Er Ståle som har falt pladask for denne rasen, så derfor tenkte jeg å finne ut mer om den. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...