Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr Bull Terrier


Gry83

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :)

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Skrevet

Arkan her inne venter jo kull på tispa si nå i disse dager.. Du kan jo høre litt med henne :D Ellers har jeg ei venninne som har en hannvalp.. Han er jo bare valp enda, så jeg vil ikke si jeg kan så mye om hvordan rasen er.. Men foreløpig er han en rimlig vilter valp på 7 mnd, sta, egen, møkk i øra, men fryktelig snill,morsom og GLAD :ahappy:

Skrevet

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :ahappy:

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Vil si jeg kjenner ganske godt til mini bullen.

Det er født et kull tidligere i Norge. Men ikke hos en oppdretter(eller hva jeg skal kalle det).

Hvis ingen har lurt seg unna min radar(og det tror jeg ikke) er jeg den eneste 'oppdretteren' i Norge nå. Jeg venter mitt første kull til uka.

Det finnes flere oppdrettere i Sverige ca 8-10 stykker tror jeg. Men det er en rase det er vanskelig å få tak i. Er jo en stund siden jeg leta etter min tispe, har kommet endel oppdrettere etter det, men jeg brukte flere år. Det kommer jo også an på hva du ser etter. Men greit å beregne god tid.

Sykdommer/helseplager: Pll har vært rasens skumleste sykdom, men det har nå kommet en DNA test. Så da kan man få en helt annen oversikt over rasen.

Ellers kan de få hjertesykdommer og nyresykdommer. Her er det viktig å sjekke linjene godt. Der det dukker opp flere hunder med dette er ofte etter kombinasjoner som ikke burde vært gjort.

Videre sjekkes de for pl, men dette er ikke noe utbredt problem.

Det finnes også noe døvhet, men igjen, sjekk linjer. Det samme med hudproblemer.

Rasen er godt kartlagt for det meste, men det er veldig forskjellig hva ulike land stiller av krav til hunder som går i avl.

Mentalitet: dette er en bullehund så man må regne med at det kan dukke opp kjønnsaggresjon. Etter min mening er det en rase som krever en fornuftig eier som har litt erfaring bak seg. Videre har de godt av å sosialiseres med mange forskjellige raser. Buller har ofte en litt hard måte å leke på, så de har godt av å få leke med andre raser.

Selv om de ikke alltid er like lette betyr ikke det at de ikke kan trenes og skal trenes til å oppføre seg.

Tispa jeg har , har et veldig bra språk og går veldi godt overens med andre hunder. Men også her er det endel vasiasjon på linjene.

Slik jeg mener mini bullen skal være er det en aktiv hund, som liker å være med på det som skjer. Den er trygg og stabil i ulike miljøer. Sosial med mennesker, de trenger ikke like alt av andre hunde, men skal kunne oppføre seg. Så er de utrolig søte og sjarmerende(hvis man liker den type hund da).

Bare å spørre hvis det er noe mere du lurer på så skal jeg svare så godt jeg kan.

Hilsen Anna

Skrevet

Jeg ønsker litt info om Miniatyr Bullterrieren! Er det noen som kjenner til den og kan dele sine erfaringer? Vil vite ALT, positivt og negativt. :ahappy:

*Hvordan er det med oppdrettere av rasen her i Norge, vil den være vanskelig å få tak i?

*Hvilke sykdommer/helseplager er vanligst hos rasen? (noen er det jo alltid)

*Er rasen vanskelig å sosialisere med andre hunder? Mange rasebeskrivelser på nettet sier at de har dårlig kroppsspråk og ofte er "stridslystne" med andre dyr.

Skal du ha deg en hund til Gry? :D Eller bare nysgjerrig til tusen? :)

Skrevet

Vil si jeg kjenner ganske godt til mini bullen.

Det er født et kull tidligere i Norge. Men ikke hos en oppdretter(eller hva jeg skal kalle det).

Hvis ingen har lurt seg unna min radar(og det tror jeg ikke) er jeg den eneste 'oppdretteren' i Norge nå. Jeg venter mitt første kull til uka.

Det finnes flere oppdrettere i Sverige ca 8-10 stykker tror jeg. Men det er en rase det er vanskelig å få tak i. Er jo en stund siden jeg leta etter min tispe, har kommet endel oppdrettere etter det, men jeg brukte flere år. Det kommer jo også an på hva du ser etter. Men greit å beregne god tid.

Sykdommer/helseplager: Pll har vært rasens skumleste sykdom, men det har nå kommet en DNA test. Så da kan man få en helt annen oversikt over rasen.

Ellers kan de få hjertesykdommer og nyresykdommer. Her er det viktig å sjekke linjene godt. Der det dukker opp flere hunder med dette er ofte etter kombinasjoner som ikke burde vært gjort.

Videre sjekkes de for pl, men dette er ikke noe utbredt problem.

Det finnes også noe døvhet, men igjen, sjekk linjer. Det samme med hudproblemer.

Rasen er godt kartlagt for det meste, men det er veldig forskjellig hva ulike land stiller av krav til hunder som går i avl.

Mentalitet: dette er en bullehund så man må regne med at det kan dukke opp kjønnsaggresjon. Etter min mening er det en rase som krever en fornuftig eier som har litt erfaring bak seg. Videre har de godt av å sosialiseres med mange forskjellige raser. Buller har ofte en litt hard måte å leke på, så de har godt av å få leke med andre raser.

Selv om de ikke alltid er like lette betyr ikke det at de ikke kan trenes og skal trenes til å oppføre seg.

Tispa jeg har , har et veldig bra språk og går veldi godt overens med andre hunder. Men også her er det endel vasiasjon på linjene.

Slik jeg mener mini bullen skal være er det en aktiv hund, som liker å være med på det som skjer. Den er trygg og stabil i ulike miljøer. Sosial med mennesker, de trenger ikke like alt av andre hunde, men skal kunne oppføre seg. Så er de utrolig søte og sjarmerende(hvis man liker den type hund da).

Bare å spørre hvis det er noe mere du lurer på så skal jeg svare så godt jeg kan.

Hilsen Anna

Tusen takk for mye nyttig info! :lol:

Kjønnsaggresjon, er det like vanlig hos tisper som hos hanner? Jeg er en person som er mye sammen med andre folk med hunder, går turer sammen, både løs og i bånd. Ville du da anbefalt meg å velge en annen rase?

Skal du ha deg en hund til Gry? :lol: Eller bare nysgjerrig til tusen? :P

Hvis Nadira fortsetter å utvikle seg til å bli en grei voksen tispe, så blir det nok en hund til ja. ;) Men det er ikke aktuelt før tidligst sommeren 2011, så akkurat nå vil jeg/vi bare "bli kjent med" rasene som kan være aktuelle. ;) Er Ståle som har falt pladask for denne rasen, så derfor tenkte jeg å finne ut mer om den. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...