Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på besøkende.


trulte

Recommended Posts

Skrevet

Har ett lite problem med tispa vår- hun bjeffer sånn på folk som kommer inn...men det går over med en gang de setter seg ned i en stol. Da kan hun gjerne hoppe opp i fanget dems.

Dette begynte i november da hun hadde fått valper, regna med det var for å beskytte valpene, og at det ville gå over da valpene var levert. Nå har vi beholdt den ene valpen, så det har ikke gitt seg.

Nytter ikke å snakke til henne, men hvis de som kommer på besøk løfter henne opp så gir hun seg, Ikke alle som tør det da...

De siste dagene har jeg putta ho i ett bur på stua til de som kommer, har fått satt seg, så får ho komme ut. Da er hun stille. Greit?

Er ikke bare når folk kommer. Skal besøket på do eller kjøkkenet så bjeffer hun da å.

Denne tispa ble omplassert til oss da hun var 4 år,i fjor sommer, så syns det er vanskelig å lese henne.

Hun er ganske usikker på menn, så hun er verst når mannfolk kommer. Og hun bjeffer selv om det er folk hun kjenner godt, så det har ikke noe å si.

Mange sier jeg skal holde igjen snuten hennes når hun begynner, men det vil jeg ikke. Syns ikke det virker "rett". Noen synspunkter på det? Er likssom det en grei ting å gjøre?

Mulig valpen blir solgt til påske, men tror vel egentlig bjeffinga er så innarbeidet nå at hun ikke stopper selv om valpis flytter...

Noen tips/råd?

Skrevet

Vent henne ut, be besøkende bli stående til hun stopper og umiddelbart når hun stopper så gi henne ros og godbit. Ikke gi henne noen form for oppmerksomhet når hun bjeffer, ikke blikk, ikke tilsnakk, ikke berøring - ingenting.

Skrevet

-Kan prøve det, men tror ikke det vil funke- virker som om hun girer seg mer og mer opp jo mer hun får bjeffe. Dessuten hiver gjerne de 2 andre seg med hvis hun ikke gir seg. Men det skal absolutt prøves ut!

Skrevet

Du må ikke forvente noen umiddelbare resultater med en slik tilnærming. Det tar tid, men du må ha tro på at det kommer til å virke.

Dersom det fungerer å stenge henne i bur en kort periode, synes jeg dessuten bare du skal fortsette med det (men bare til det er "trygt" å slippe henne ut igjen, hun må få hilse på de besøkende).

Du må huske på at det er skjedd ganske mye i hundens liv det siste året: Både ny menneske- og hundeflokk, drektighet og valper. Det kan ta tid å finne sin rolle, så du får hjelpe henne å finne en både hun og dere kan leve med.

Skrevet

Fikk pappa på besøk istad, og da ble det prøvd ut. Og det funka overraskende bra! Tok ikke lange tiden før hun var stille :)

Men de andre 2 var ute, så det går nok ikke så lett med de tilstede. Men det skal det jobbes med.

Greit å holde for snuten eller ikke? Hvis det ikke er greit så trenger jeg argumenter for hvorfor ikke det er greit (endel kompiser som mener jeg "duller og daller" for mye med hundene). Jeg syns det virker "feil", og iallefall på henne, men mulig jeg er for "snill"..?

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Skrevet

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Det hender at jeg gjør det på mine i sjeldne tilfeller, men da klemmer jeg ikke igjen rundt munnen men legger bare et lite press med hånda oppå snuten og skyver den forsiktig ned. Dette for å få hunden til å skifte fokus egentlig, hvis den har fått oppheng på noe. Så hvert tilfelle må vurderes for seg, men jeg ville ikke klemt igjen.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Kjempelurt! Og du, om besøkende ikke vil forholde seg til dine regler kan du faktisk be dem gå. Det er ditt valg hvordan du vil løse dette.

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Skrevet

Oppdatering: Hadde besøk både igår og idag, og det funker rimelig bra å overse henne. Tar ikke lange tiden før hun tier stille,og får ros og karbonade.

Men hvis besøket reiser seg igjen, eller vifter litt med armene eller prater litt for høyt så er det på han igjen med bjeffing. Skal jeg da også belønne når hun blir stille? Regner med at det blir det rette, men det virker litt "bakvendt" (besøket mitt kommenterte det også "-får hun belønning for å bjeffe?")

Mellom bjeffe-øktene kan hun godt ligge på fanget til besøket (hopper opp frivillig.) Kan det være at hun skal ha kontroll på en måte, det at hun bjeffer om de reiser seg o.l?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...