Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som tørr å gjette antallet?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar
  • 2 weeks later...
Skrevet

På tide med en oppdatering kanskje?

Tiden går så ufattelig fort med valper i huset. Om litt under en uke så er de leveringsklare - og skal snart forlate redet. Utrolig leit, jeg er blitt så ufattelig glad i dem :whistle: De er virkelig en gjeng skikkelig snille og gode valper!

Første valp til å forlate redet er lille Lotta. Hun reiser avgårde på førstkommende mandag, altså om en uke. Heldigvis, så får vi sett henne igjen rundt om på utstillinger!

IMG_9935.JPG

IMG_0265.JPG

IMG_8626.JPG

Hun er en utrolig trygg og god valp. Hun reagerte ikke på seperasjon fra "flokken", da jeg hadde henne alene med meg over til naboen, hvor hun fikk hilse på både unger, andre hunder og katt. Hun løp rett bort til Kala (Ridgebacken til naboen) for så å slikke henne i munnviken å tasle avgårde igjen. Gud som jeg kommer til å savne denne lille her :wub:

Lille Lord Leroy, rekner jeg mer er nummer 2 til å reise. For min del trenger han aldri å reise, for roligere, tryggere og søtere hund skal man lete ufattelig lenge etter. Han er virkelig noe for seg selv. Nesten så jeg skulle ønske det var hannhund jeg skulle ha (og ja, jeg har faktisk vært inne på tanken endel ganger, GUD! :) )

IMG_8097.JPG

IMG_0041.JPG

IMG_0145.JPG

Han reagerte heller ikke på seperasjon fra "flokken". Han tar det meste med knusende ro. Mennesker er "best i verden", uansett fasong og størrelse. Han bare elsker alt som kryper og går, og alle er til for å kose å nysse på ham! Han bryr seg ikke om noenting, så rolig, snill og god... PERFEKT i mine øyne! :)

Lucie skal avgårde til det store østland til en annen gårdshund oppdretter. Så henne får vi heldigvis se igjen ofte! Hun er den lille rampete og tøffe valpen av dem. Den som virkelig skiller seg ut fra alle andre.

IMG_8137.jpg

IMG_9978.JPG

IMG_0634.JPG

Da jeg tok henne med meg over til naboen så var det første hun gjorde, uten å egentlig tenke seg om, å springe direkte til Kala. Katten fikk gjennomgå (hun var den eneste av valpene som ikke syntes den var skummel) med halerøsk. Hun er den i flokken som står for all form for faenskap, og legger aldeles ikke skjul på det. "Trollebolla" er ikke et ukjent navn :ahappy: Søtest i verden, og jeg gleder meg utrolig til å følge utviklingen hennes, ettersom hun var mitt 2.valg.

Linnea... Søte, snille, gode lille Linnea. Åhh, verdens søteste, uten tvil. Dette er en valp som sjarmerer de fleste i senk. Hun har pittesmå runde øyner som hun stirrer deg i senk med. Hun skulle vært her hos oss hun, bare fordi hun er så utrolig søt. Jeg har bare lyst å holde og klemme på henne, hele tiden!

IMG_0369.JPG

IMG_1148.JPG

Det er foreløpig ikke avgjort hvor hun havner hen. Vi fikk avbestilling i forrige uke. Så det blir spennende. En ting er i hvertfall 100% sikkert... De som får henne er heldige! Hun er roligheten selv, elsker kos, og et fang å ligge i er et must. Hun er rett å slett tvers igjennom god og snill. Jeg finner ikke noe negativt på denne valpen. Å man skal ikke la størrelsen lure oss, hun er like tøff som de andre!

Bella Vita blir boende her hun. Jeg slet litt med å velge valp, men etter mye om å men måtte jeg bare følge magefølelsen, og jeg angrer ikke et sekund. Hun er akkurat en slik hun jeg ønsker. Uredd, rolig og avbalansert.

IMG_0186.JPG

IMG_0644.JPG

IMG_1050.JPG

IMG_85712.jpg

Jeg gleder meg utrolig til å se hva som blir ut av henne. Og jeg kan love deg at det helt 100% sikkert blir oppdatert her på sonen etterhvert som hun vokser til :)

Snart reiser de... :) Det har ikke helt gått opp for meg, tror jeg. Årh... som jeg kommer til å savne dem!!

  • 7 months later...
Skrevet

Tenkte jeg kunne legge ut bilder av de valpene jeg har fått bilder av så langt. Jeg har vært i kontakt med alle valpekjøperene, og foreløpig er alle veldig fornøyde. De med Lotta har slitt litt med bordtreningen, men ellers er vist alt helt topp :ahappy:

Lotta har vært på tre utstillinger sålang med følgende resultater:

1.kval 4.konk på rasetreffet.

1 BIR

1 x 2btk

Bella Vita har vært på 4 utstillinger med følgende resultater:

1.kval 3.konk på rastreffet

BIR - BIG2

BIR

BIR - BIG3

76638_10150091178780746_737885745_7175599_4704520_n.jpg

Lotta

165588_10150108657655586_632600585_8046810_1875448_n.jpg

Lord Leroy

35619_10150108659805586_632600585_8046860_4827807_n.jpg

Lucie

Linneá har jeg desverre ikke fått noen bilder av etter at jeg byttet mobil.

Bella Vita ser slik ut, hun :

163435_10150108660755586_632600585_8046874_523973_n.jpg

Skrevet

Kjempe kjekt med oppdatering :ahappy: Pene er dem jo alle blitt! Men hva skyldes de svarte prikkene i pelsen demmes? Er det pigmenter som gjør dette eller? Nysgjerrig. Ser at hele gjengen har fått dette, men jeg så det ikke hos de da de var valp.

  • 3 months later...
Skrevet

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering her igjen.

BV har vært på sin første utstilling som junior, ikke resultater å rope hurra for, en VG.

Lotta deltok på NKK Harstad å slo til med CK-CERT beste tispe og til slutt BIM :-)

Skrevet

Men hva skyldes de svarte prikkene i pelsen demmes? Er det pigmenter som gjør dette eller? Nysgjerrig.

Ikke min business kanskje å svare på dette, men for mine øyne ser dette ut til å være i huden under pelsen, ikke selve pelshårene. Hunden har rosa hud, men med svarte eller pigmenterte prikker og flekker rundt om. Dette skinner igjennom den hvite pelsen, ser det ut til, slik at man skimter det som "ticking" på hunden.

Det blir litt som føflekker egentlig :) Sønnen min ble født uten en eneste føflekk på hele kroppen. Men som elleve-åring i dag har han mange :-) For i motsetning til hva man skulle tro (det kalles jo "fødselsmerker") så blir man ikke født med føflekker, de dukker opp på huden etterhvert som man vokser til og blir eldre de første leveårene.

Det høres for meg derfor ikke noe rart ut at en lignende sak skjer med hunder, dvs de blir ikke født med flekkene på huden, men de popper frem etterhvert som valpen vokser til :-)

Håper det er greit for trådstarter at jeg skrev dette.... :icon_redface:

Skrevet

Ikke min business kanskje å svare på dette, men for mine øyne ser dette ut til å være i huden under pelsen, ikke selve pelshårene. Hunden har rosa hud, men med svarte eller pigmenterte prikker og flekker rundt om. Dette skinner igjennom den hvite pelsen, ser det ut til, slik at man skimter det som "ticking" på hunden.

Det blir litt som føflekker egentlig :) Sønnen min ble født uten en eneste føflekk på hele kroppen. Men som elleve-åring i dag har han mange :-) For i motsetning til hva man skulle tro (det kalles jo "fødselsmerker") så blir man ikke født med føflekker, de dukker opp på huden etterhvert som man vokser til og blir eldre de første leveårene.

Det høres for meg derfor ikke noe rart ut at en lignende sak skjer med hunder, dvs de blir ikke født med flekkene på huden, men de popper frem etterhvert som valpen vokser til :-)

Håper det er greit for trådstarter at jeg skrev dette.... :icon_redface:

Helt ok at du svarer. Jeg må bare tilføye at det på min rase ikke er uvanlig at flekkene ligger I pelsen, ikke under i huden. På BV har jeg ikke tatt meg bryet å se etter, egentlig. Kanskje jeg skal sjekke..

Skrevet

Litt mer oppdateringer herfra.

Lucie er HD røntget med B hofter.

Bella Vita er HD røntget med C hofter.

Nå venter vi spendt på Lotta som er neste mann ut :-)

  • 5 months later...
Skrevet

Lotta er røntget med B hofter - og Leroy med C.

Bella Vita ble Europa Junior Vinner på Euro dog show i Nederland i begynnelsen av mnd, å helgen etter tok frøkna Stor certet å ble BIR på NKK Rogaland :) Herlig!

  • 5 months later...
Skrevet

Det har skjedd veldig mye siden sist jeg oppdaterte. Dette blir en tøff oppdatering...

Leroy har det veldig fint, vi får jevnlige oppdateringer (og kommentarer i bloggen

:) ) - han er en fantastisk snill og flott hund :) Eierne er storfornøyde med ham. Linnea sine eiere har vi ikke hørt fra på en god stund desverre. Lucie lever glade dager på gården hos sine eiere, jeg har besøk henne flere ganger siden sist, og tatt noen nye bilder av henne. Hun har blitt en veldig fin, men stor tispe. Utrolig flott i gemyttet sitt.

BV bor jo her hos meg, å hun er verdens snilleste, godeste hund. Hun er virkelig helt spesiell, å er nok den av hundene her som står meg nærest. Vi er uadskillelige, på godt og vondt. Jeg er livredd for å miste henne, å hønemor til tusen. Den hunden betyr og gir meg mer en ord kan beskrive. Men nå skal jeg slutte å skrive sånt, det ser litt rart ut

:lol:

Starter med noen bilder av Lucie og BV

:)

425629_10150693201030586_632600585_11709869_539930865_n.jpg

Fineste Bella Vita :wub:

422591_10150683121715586_632600585_11669972_1122350802_n.jpg

424183_10150624565470586_632600585_11508799_787827553_n.jpg

422243_10150623958075586_632600585_11506950_1190569310_n.jpg

Lucie:

310429_10150401937850586_632600585_10591413_1901091228_n.jpg

315694_10150401937965586_632600585_10591415_815958420_n.jpg

319695_10150401938030586_632600585_10591416_1560850787_n.jpg

293594_10150367713665586_632600585_10384113_1769654828_n.jpg

Så til noe mindre kjekkt.

Lotta mor er desverre ikke med oss lenger. De fleste kjenner til årsaken, for de som ikke kjenner til den, kan jeg kort fortelle at hun døde under keisersnitt for sine 10 valper. Det var en grusom opplevelse, å jeg har fremdeles ikke kommet over sjokket. Det gjør vondt langt inni hjerteroten, det gjør vondt å tenke på, det gjør vondt å se bilder av henne, av å til gjør det faktisk vondt å være rundt BV, fordi de var så like. Jeg savner en hund - som aldri har bodd her, å jeg savner henne så inderlig. Jeg viste at valpene kryper seg inn under huden på meg, men ikke på dette nivået. Snille gode Lottamor :cry:

Alle hennes 10 valper lever, å har nå blitt 5 uker gamle. De har det veldig fint, alle sammen.

420703_10150695921435586_632600585_11718145_1628458504_n.jpg

:wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...