Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som tørr å gjette antallet?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar
  • 2 weeks later...

På tide med en oppdatering kanskje?

Tiden går så ufattelig fort med valper i huset. Om litt under en uke så er de leveringsklare - og skal snart forlate redet. Utrolig leit, jeg er blitt så ufattelig glad i dem :whistle: De er virkelig en gjeng skikkelig snille og gode valper!

Første valp til å forlate redet er lille Lotta. Hun reiser avgårde på førstkommende mandag, altså om en uke. Heldigvis, så får vi sett henne igjen rundt om på utstillinger!

IMG_9935.JPG

IMG_0265.JPG

IMG_8626.JPG

Hun er en utrolig trygg og god valp. Hun reagerte ikke på seperasjon fra "flokken", da jeg hadde henne alene med meg over til naboen, hvor hun fikk hilse på både unger, andre hunder og katt. Hun løp rett bort til Kala (Ridgebacken til naboen) for så å slikke henne i munnviken å tasle avgårde igjen. Gud som jeg kommer til å savne denne lille her :wub:

Lille Lord Leroy, rekner jeg mer er nummer 2 til å reise. For min del trenger han aldri å reise, for roligere, tryggere og søtere hund skal man lete ufattelig lenge etter. Han er virkelig noe for seg selv. Nesten så jeg skulle ønske det var hannhund jeg skulle ha (og ja, jeg har faktisk vært inne på tanken endel ganger, GUD! :) )

IMG_8097.JPG

IMG_0041.JPG

IMG_0145.JPG

Han reagerte heller ikke på seperasjon fra "flokken". Han tar det meste med knusende ro. Mennesker er "best i verden", uansett fasong og størrelse. Han bare elsker alt som kryper og går, og alle er til for å kose å nysse på ham! Han bryr seg ikke om noenting, så rolig, snill og god... PERFEKT i mine øyne! :)

Lucie skal avgårde til det store østland til en annen gårdshund oppdretter. Så henne får vi heldigvis se igjen ofte! Hun er den lille rampete og tøffe valpen av dem. Den som virkelig skiller seg ut fra alle andre.

IMG_8137.jpg

IMG_9978.JPG

IMG_0634.JPG

Da jeg tok henne med meg over til naboen så var det første hun gjorde, uten å egentlig tenke seg om, å springe direkte til Kala. Katten fikk gjennomgå (hun var den eneste av valpene som ikke syntes den var skummel) med halerøsk. Hun er den i flokken som står for all form for faenskap, og legger aldeles ikke skjul på det. "Trollebolla" er ikke et ukjent navn :ahappy: Søtest i verden, og jeg gleder meg utrolig til å følge utviklingen hennes, ettersom hun var mitt 2.valg.

Linnea... Søte, snille, gode lille Linnea. Åhh, verdens søteste, uten tvil. Dette er en valp som sjarmerer de fleste i senk. Hun har pittesmå runde øyner som hun stirrer deg i senk med. Hun skulle vært her hos oss hun, bare fordi hun er så utrolig søt. Jeg har bare lyst å holde og klemme på henne, hele tiden!

IMG_0369.JPG

IMG_1148.JPG

Det er foreløpig ikke avgjort hvor hun havner hen. Vi fikk avbestilling i forrige uke. Så det blir spennende. En ting er i hvertfall 100% sikkert... De som får henne er heldige! Hun er roligheten selv, elsker kos, og et fang å ligge i er et must. Hun er rett å slett tvers igjennom god og snill. Jeg finner ikke noe negativt på denne valpen. Å man skal ikke la størrelsen lure oss, hun er like tøff som de andre!

Bella Vita blir boende her hun. Jeg slet litt med å velge valp, men etter mye om å men måtte jeg bare følge magefølelsen, og jeg angrer ikke et sekund. Hun er akkurat en slik hun jeg ønsker. Uredd, rolig og avbalansert.

IMG_0186.JPG

IMG_0644.JPG

IMG_1050.JPG

IMG_85712.jpg

Jeg gleder meg utrolig til å se hva som blir ut av henne. Og jeg kan love deg at det helt 100% sikkert blir oppdatert her på sonen etterhvert som hun vokser til :)

Snart reiser de... :) Det har ikke helt gått opp for meg, tror jeg. Årh... som jeg kommer til å savne dem!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Tenkte jeg kunne legge ut bilder av de valpene jeg har fått bilder av så langt. Jeg har vært i kontakt med alle valpekjøperene, og foreløpig er alle veldig fornøyde. De med Lotta har slitt litt med bordtreningen, men ellers er vist alt helt topp :ahappy:

Lotta har vært på tre utstillinger sålang med følgende resultater:

1.kval 4.konk på rasetreffet.

1 BIR

1 x 2btk

Bella Vita har vært på 4 utstillinger med følgende resultater:

1.kval 3.konk på rastreffet

BIR - BIG2

BIR

BIR - BIG3

76638_10150091178780746_737885745_7175599_4704520_n.jpg

Lotta

165588_10150108657655586_632600585_8046810_1875448_n.jpg

Lord Leroy

35619_10150108659805586_632600585_8046860_4827807_n.jpg

Lucie

Linneá har jeg desverre ikke fått noen bilder av etter at jeg byttet mobil.

Bella Vita ser slik ut, hun :

163435_10150108660755586_632600585_8046874_523973_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering her igjen.

BV har vært på sin første utstilling som junior, ikke resultater å rope hurra for, en VG.

Lotta deltok på NKK Harstad å slo til med CK-CERT beste tispe og til slutt BIM :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skyldes de svarte prikkene i pelsen demmes? Er det pigmenter som gjør dette eller? Nysgjerrig.

Ikke min business kanskje å svare på dette, men for mine øyne ser dette ut til å være i huden under pelsen, ikke selve pelshårene. Hunden har rosa hud, men med svarte eller pigmenterte prikker og flekker rundt om. Dette skinner igjennom den hvite pelsen, ser det ut til, slik at man skimter det som "ticking" på hunden.

Det blir litt som føflekker egentlig :) Sønnen min ble født uten en eneste føflekk på hele kroppen. Men som elleve-åring i dag har han mange :-) For i motsetning til hva man skulle tro (det kalles jo "fødselsmerker") så blir man ikke født med føflekker, de dukker opp på huden etterhvert som man vokser til og blir eldre de første leveårene.

Det høres for meg derfor ikke noe rart ut at en lignende sak skjer med hunder, dvs de blir ikke født med flekkene på huden, men de popper frem etterhvert som valpen vokser til :-)

Håper det er greit for trådstarter at jeg skrev dette.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min business kanskje å svare på dette, men for mine øyne ser dette ut til å være i huden under pelsen, ikke selve pelshårene. Hunden har rosa hud, men med svarte eller pigmenterte prikker og flekker rundt om. Dette skinner igjennom den hvite pelsen, ser det ut til, slik at man skimter det som "ticking" på hunden.

Det blir litt som føflekker egentlig :) Sønnen min ble født uten en eneste føflekk på hele kroppen. Men som elleve-åring i dag har han mange :-) For i motsetning til hva man skulle tro (det kalles jo "fødselsmerker") så blir man ikke født med føflekker, de dukker opp på huden etterhvert som man vokser til og blir eldre de første leveårene.

Det høres for meg derfor ikke noe rart ut at en lignende sak skjer med hunder, dvs de blir ikke født med flekkene på huden, men de popper frem etterhvert som valpen vokser til :-)

Håper det er greit for trådstarter at jeg skrev dette.... :icon_redface:

Helt ok at du svarer. Jeg må bare tilføye at det på min rase ikke er uvanlig at flekkene ligger I pelsen, ikke under i huden. På BV har jeg ikke tatt meg bryet å se etter, egentlig. Kanskje jeg skal sjekke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 5 months later...

Det har skjedd veldig mye siden sist jeg oppdaterte. Dette blir en tøff oppdatering...

Leroy har det veldig fint, vi får jevnlige oppdateringer (og kommentarer i bloggen

:) ) - han er en fantastisk snill og flott hund :) Eierne er storfornøyde med ham. Linnea sine eiere har vi ikke hørt fra på en god stund desverre. Lucie lever glade dager på gården hos sine eiere, jeg har besøk henne flere ganger siden sist, og tatt noen nye bilder av henne. Hun har blitt en veldig fin, men stor tispe. Utrolig flott i gemyttet sitt.

BV bor jo her hos meg, å hun er verdens snilleste, godeste hund. Hun er virkelig helt spesiell, å er nok den av hundene her som står meg nærest. Vi er uadskillelige, på godt og vondt. Jeg er livredd for å miste henne, å hønemor til tusen. Den hunden betyr og gir meg mer en ord kan beskrive. Men nå skal jeg slutte å skrive sånt, det ser litt rart ut

:lol:

Starter med noen bilder av Lucie og BV

:)

425629_10150693201030586_632600585_11709869_539930865_n.jpg

Fineste Bella Vita :wub:

422591_10150683121715586_632600585_11669972_1122350802_n.jpg

424183_10150624565470586_632600585_11508799_787827553_n.jpg

422243_10150623958075586_632600585_11506950_1190569310_n.jpg

Lucie:

310429_10150401937850586_632600585_10591413_1901091228_n.jpg

315694_10150401937965586_632600585_10591415_815958420_n.jpg

319695_10150401938030586_632600585_10591416_1560850787_n.jpg

293594_10150367713665586_632600585_10384113_1769654828_n.jpg

Så til noe mindre kjekkt.

Lotta mor er desverre ikke med oss lenger. De fleste kjenner til årsaken, for de som ikke kjenner til den, kan jeg kort fortelle at hun døde under keisersnitt for sine 10 valper. Det var en grusom opplevelse, å jeg har fremdeles ikke kommet over sjokket. Det gjør vondt langt inni hjerteroten, det gjør vondt å tenke på, det gjør vondt å se bilder av henne, av å til gjør det faktisk vondt å være rundt BV, fordi de var så like. Jeg savner en hund - som aldri har bodd her, å jeg savner henne så inderlig. Jeg viste at valpene kryper seg inn under huden på meg, men ikke på dette nivået. Snille gode Lottamor :cry:

Alle hennes 10 valper lever, å har nå blitt 5 uker gamle. De har det veldig fint, alle sammen.

420703_10150695921435586_632600585_11718145_1628458504_n.jpg

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...