Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebøker?


Shilamon

Recommended Posts

Det dukker stadig opp tråder der folk spør om ulike bøker, anbefalinger av bøker til ulike formål osv osv.

Jeg hadde nå tenkt til å lage enda en slik tråd, men så fant jeg heller ut at jeg kunne prøve å samle alle disse spørsmålene i en tråd.

Lettere for folk å finne frem når alt er på ett sted, og kanskje slipper vi 5 tråder om samme bok/ tema?

Jeg lurer først på om noen har lest boka "Hundens stell og helse"? Jeg har en tilsvarende bok for hest som jeg synes er ganske bra og vurderer dermed denne også. Noen som kort kan fortelle hva som var bra/ dårlig med boka?

Om man har andre bøker man gjerne vil dele noe om ønsker jeg å oppfordre til korte anmeldelser der gode/ negative sider ved bøkene blir dratt frem. Om noen har skrevet om en bok før deg, suppler eventuelt bare med det du er uenig i. Liker du anmeldelsen kan du bare si "enig med XXX" og så evt anmelde en annen bok:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har ikke lest "hundens helse og stell", men derimot gikk jeg forelden til innkjøp av (for den nette sum av av 498 kr.) boka "Hundens språk og atferd - en illustrert håndbok" /Barbara Handelmann / Canis forlag 2009. Lore I Haug (også forordet) og Sue Alexander har vært medredaktører. Donaldson og andre guruer er sitert her og der, og eller kildedrøftet mot hverandre.Boka er lagt opp etter leksikonprinsippet

Så langt har jeg ikke angret meg. .

Introen begynner slik: Hunders atferd er et fagområde under utvikling og trenger et konsekvent vokabular for å beskrive den observerte atferden

Ikke minst nyttig når man deltar på forum som dette - hjertesukkene har vært der ser jeg.

Dessuten - og det viktigste synes nå jeg - tar boka presist og ordentlig hensyn til det siste tiårets forskning på hundeatferd, hvordan den skiller seg fra ulvers, samt hvorfor den gjør det. Har noe balansert og velbegrunnet å si om dominans- tekning og hvem-som-er-sjefen - filosofien i opplæringssammenhenger.

Hvorfor den da benytter så mange bilder av ulver for å illustrere atferd? (- noe jeg ved første gjennomblaing syntes var merkelig inkonsekvent og skjemmende.)er forklart og godt begrunnet.

Skikkelig belagt med kilder hele veien, der det er nødvendig. Dessuten kildekritiske kommentarer underveis.

I det hele tatt:

God lærebok som er uttømmende på temaet (endelig), kilde og forsknings"riktig", samt hundeklok, - bygd på grundig erfaring.

Rikelig illusrert - og en Quiz- (gjett på atferd liksom) - med fasit til slutt.

Kanskje jeg ble for begeistret? Andre synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hundens språk og atferd - en illustrert håndbok" har jeg også skaffet meg, og er veldig fornøyd med den. Deler trps synspunkter, og anbefaler den videre til andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bra at folk kom med kommentar om den boka for har den på listen over "bøker å kjøpe når man vinner i lotto". Har lest Turid Rugaas sin bok (koselig liten barnebok:P) og sett mye blant hunder i mellom, så kommunikasjon er vel noe jeg alltid har hatt interesse for. Hmm, høres ut som en bok jeg vil like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med 100 % hverdagslydighet (Arne Aarrestad, Canis)! Syns den er innmari fin for oss nybegynnere i klikkertrening, og jeg liker den bedre enn f.eks. "Klikkertrening for din hund" som jeg også har. 100 % hverdagslydighet dekker på en måte "alt" det aller mest grunnleggende for en ny hundeeier/klikkertrener, evt en som trenger repetisjon. Den sier litt om hundens utvikling fra før fødsel til voksen hund, og beskriver kort de ulike mer eller mindre krevende stadiene den skal igjennom, og hvordan hundeeieren bør forholde seg til disse mtp hverdagsliv så vel som trening. I tillegg til treningsteknikker og øvelser, går boka gjennom alt fra forberedelser før hunden kommer inn i familien, til sosialisering (hos oppdretter og i familien), samt grunnleggende hundespråk a´la Turid Rugaas. Forklarer hva lydighet egentlig er, og hvordan man kan lære valpen/hunden gode hverdagsmanerer og grunnleggende, praktiske øvelser med steg-for-stegforklaringer, pluss noen aktiviseringsøvelser. Forklarer også litt hvordan og hvorfor den/de metodene som er beskrevet vil fungere, uten å være altfor "besserwissersk". Alt i alt en veldig fin bok for de som trenger å lære/repetere før de får hund i huset, som dekker alt det viktigste, og bruker fine steg-for-steg forklaringer, slik at man ikke blir forvirra av 10 ulike spesialiserte bøkene man eller ville hatt, som i tillegg ofte beskriver ulike måter å gjøre ting på...

Alt i alt en lettforståelig bok med alt det grunnleggende man trenger for å få en hyggelig, fornøyd og lydig familiehund vha klikkertrening. Er kanskje litt rotete og springende til tider, kunne trengt en grafisk designer :lol: og jeg hadde ønsket meg å lese mer om apportering eller slippkommando, men det er veldig godt å få "alt i en bok". Jeg var også glad for å se kapitler som het ting som "den ville valpen" (og den er normal, hurra!), altså behandler den litt vanskelige temaer/hunder også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har den jeg og men synes kanskje den er litt rotete oppbugd?

Jeg skjønner hva du mener, tenkte det samme selv da jeg bladde i den første gangen. Men så vente jeg meg til det, liker innholdet godt da. Enig i at den kunne vært bygd opp litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er helt klart en bok som er verdt å ha i bokhylla selv om oppbygningen kunne vært annerledes. jeg kunne tenkt meg en mer "etologisk" oppbygning, ikke alfabetisk (mener den er det, etter de engelske betegnelsene- dermed blir det helt kaos med norske betegnelser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er helt klart en bok som er verdt å ha i bokhylla selv om oppbygningen kunne vært annerledes. jeg kunne tenkt meg en mer "etologisk" oppbygning, ikke alfabetisk (mener den er det, etter de engelske betegnelsene- dermed blir det helt kaos med norske betegnelser)

Takker for alle synspunkter og er enig om at oppbygningen er klundrete, nå som jeg har lest mer i den. Det løser seg med å slå opp den alfabetiske stikkords-ordlista bakerst som regel, men...

Å lære seg termene på engelsk er jo ellers bare nyttig synes jeg, siden vi bruker nettet og at vi ikke er kommet fram til noe helt sams terminologi på norsk, men bruker begge deler.

Ser ellers at boka har fått mange kommentarer på "canis", og bare skryt der.

Til Nansen: takk for synspunkter på "100%". Fint å kunne peile seg direkte på slike som tar opp helheter og mer metaperspektiv på som her f.eks på trening. Bøker trengs, men er dyrt, så for mange feilkjøp bør det jo ikke bli.

(For min del kjøpte jeg den rådyre "språk og atferd" på impuls for å feire at jeg ble millionær plutselig, faktisk. Og bikkja på luksus spa-opphold samtidig! Vannhunder liker jo å svømme. Regner det på "klokkeren" , så skal det jammen dryppe på dyret også, og penger er ikke verdt mer enn det man kan få for dem, som bekjent. Derfor er det også viktig at man ikke kaster vekk kroner på dårlige bøker, og kjempefint med tråder som dette - vurderinger fra erfarne hundefolk - for kvikke oppslag når man vil plassere kronene rett.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, har sendt bokanmeldelse til canis der jeg nevnte oppbygningen, men tror merkelig nok ikke den kom med. Heller ikke den gangen jeg anmeldte en bra bok med elendig layout kom det med. Anmeldelsen til den boken jeg bare skrev bra om kom med

men men. det ER en bra bok altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg og bruker 100% positiv hverdagslydighets boka.

Men eg har også litt sansen for Turid Rugaas sine bøker.

Min bokliste for tiden er følgende.

100% positiv hverdagslydighet (arne aarrestad)

Valpesosialisering (Gry Løberg)

På talefot med hunde, de dempende signalene (Turid Rugaas)

Ikkje skyt hunden (Karen Pryor)

Hva gjør eg når hunden drar i båndet (Turid Rugaas)

Fra valp til voksen hund (Åsa Ahlbom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har lest "Lydighetstrening i teori og praksis"?

Ja, det er "bibelen" min når det kommer til lydighetstrening. Er utrolig glad i den boken, og den begynner å bli slitt, hehe. Veldig bra bok om man vil konkurrere i lydighet eller NBF-bruks, da den beskriver detaljert hvordan man lærer inn alle lydighetsøvelsene til begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...