De hersens kåte hannhundene!

[Guest Jonna]

Hehe, tør jeg påstå at du ikke har eid veldig mange miniatyrhunder? For det er faktisk mye vanligere med overhormonelle småhunder som kronisk markerer overalt til tross for kompetent eier som aldri har hatt det problemet med en stor hund tidligere, så hvis du bare er vant til store hunder så forstår jeg godt denne påstanden...

Etter å ha hatt 2 miniatyrhunder selv, og nærfamille 7 stk tilsammen, = 9 stk så er det altså 1 vi sleit med dette med at var "hannhund" og drev med markering overalt. Rasene er/var Tibetansk Spaniel, Bichon Frise, Pomeranien og Mops. Alle de 9 var/er hannhunder.

Så nei, jeg er helt uenig med deg i den uttalsene din med at du må ha eid en miniatyrhund for å forstå, for jeg forstår ikke at de er så mye mer hormonelle enn de "store" gutta.

Med noen få unntak så går det hele på eier.

[Stanova]

Jeg sa IKKE at man må ha eid en miniatyrhund for å forstå, igjen, slutt å sitere feil og legg ord i munnen på folk.

Hun sa: "det er fullt mulig å få 99 og en halv av 100 hannhunder til å oppføre seg aldeles glimrende med tisper i alle faser"...

Da stilte jeg spørsmåltegn ved om hun har eid en miniatyr, for det virker som om det ER mange flere av disse som er veldig til å markere enn store hunder. Vet ikke hvorfor, om det er fordi det er veldig mye hormoner for en veldig liten kropp, hehe, men jeg har snakket med utrolig mange om dette og det er ikke noe fremmed fenomen, har jeg hørt mange si. De eneste hundene jeg vet om som markerer innendørs i det hele tatt, har vært og er små hunder. Man får kjøpt såkalte "bellybands" som er for hunder som markerer innendørs, veldig vanlig hos mange oppdrettere som har "markeringsglade" avlshanner og de lages alltid i str. miniatyrhund... Tror faktisk man må få spesialsydd til store hunder...

Skriv "belly band hund" i Google så kan du jo se selv, hvor mange av "modellene" for disse som er store hunder. Post gjerne et bilde, for jeg har ikke sett det.

[PsychoLynx]

Psycho: Hvis gry blir usikker av din knurring, da kan det kanskje være lurt å bruke ord som nei! eller fy! ? For du vil jo backe henne opp, ikke gjøre henne mer usikker. Min unghund er heller ikke flink til å si ifra, men merker hun blir flinkere når jeg sier nei til hannhundene og drar dem av henne. Da får hun litt trygghet på en måte, som andre nevner her. Om gry bli usikker av at du kjefter på andre hunder er det sikkert bedre bare å gå bort å dra de av uten å kjefte og be eier holde de i bånd til de er rolige igjen, og gjenta.. og gjenta..

Hun blir strengt tatt usikker uansett hvordan sint jeg er hun. Iallefall når jeg tar i som jeg gjør i slike situasjoner.

Men ja, lempe vekk er sikkert bedre da, men hjelper jo desto kortere da...

Det er mulig jeg er dum, men hvorfor gir dere disse hannhundene muligheten til å være sånn med tispene deres? Er det ikke bare å holde kjøterene i bånd?

Sikkert fordi det hender både titt og ofte vi er på hytteturer sammen, besøk hos hverandre, treninger sammen. (ofte er hunden I bånd faktisk når dette skjer). Men du vet, for noen så er det alltid enkelt å løse ting man ikke sitter midt oppi selv

I teorien er dette veldig enkelt det.

Mine hunder har lært seg forskjell på kjefting, om jeg roper en annen hunds navn og ikke stirrer mine hunder i øynene, så bryr de seg ikke heller. Altså, skal jeg stoppe Tia i noe, så må jeg rope "TIA!" i stedet for "NEI", for da reagerer begge. Kanskje Gry også vil lære det etterhvert?

Gry er også blitt lært forskjell på seg og deg osv, men for meg (og et par til) er hun såpass var at hun generelt ikke liker at vi er sure.

Det ligger tross alt veldig laternt i hannhundene å ville formere seg

Mener du med dette at en evnt kastrering vil kunne hjelpe? Eller misforstår jeg?

Jeg synes forøvrig du skal glemme det der med knurring, du vil aldri noensinne klare å formidle det du tror du formidler uansett hvor mye hund du tror du er så bare dropp det.

Jeg skal dra litt på det der med knurring til hund. Noen hevder liksom at det funker (for det har jo TR sagt sant), men det gjør ikke det - faktum er at de som knurrer til hunden sin istedet for å brøle nei og fy faktisk har lært hunden å respondere på knurringen på samme måte som vi andre har lært våre hunder å respondere på nei og fy. (jeg bruker forøvrig ikke fy *ler*). Dermed vil man oppleve at knurringen funker på deres egen hund, men ikke på andres - hens hva som skjer i forhold til Sheriff.

Jeg hadde ikke knurret til hundene her om det ikke faktisk hjalp. Men det hjelper, tro det eller ei. Og det er vel utrolig nok det som har funket "lengst" på Sheriffen også. Om det var fordi han fikk respekt eller om det var fordi han trodde det hadde tørna for meg, det vet jeg ikke. Men da jeg tok Gry mellom beina mine, knurret til han og stirret på han, så gikk han. Og da holdt det å lage en liten knurre lyd for meg, før han forsvant deretter.

MEN, dette var i situasjoner innendørs der jeg hadde mer kontroll på Gry. Utendørs blir det noe annet.

Men, tro hva du vil om knurring. på NOEN hunder så funker det faktisk

2. Den ikke så snille metoden:

Ved første tilløp - og da mener jeg idet dere ser han tenker tanken på å voldta Gry eller en annen tispe, si bestemt nei og i samme sekund dryl til han så han kjenner det en gang for alle. Her må timingen være perfekt og drylingen så hard at han faktisk ikke engang vurderer å være gris igjen.

Denne metoden er testet den. Bikkja har hylt av skrekk/smerte/eller fyll inn det som passer flere ganger han. Men det biter ikke på. Jeg tror vi snakker klubbe i hodet og svimeslått hund for at det skal funke. Men for all del, jeg kan da ta tak i bikkja en gang til jeg, og virkelig se hva som skjer om jeg forteller hva jeg mener om sånn... Men spørs hva eier syns om det da....(jeg vet du leser her, så si hva du mener nå *ler )

For samme metodene gjelder også følgende råd - stopp all utidig snusing og pissing overalt. Lær hunden at når eier sier gå på do så tisser man, ellers så gjør man det ikke.

Sheriff får ikke snuse og markere han. Så den delen er nok allerede i boks Det er fler enn deg som har kontroll på sånn vettu

[Poter]

Men når går det over? Frigg blir to år førstkommende søndag. Sheriff ble to år i januar. Ozzy blir vel året nå snart, så han er vel den som er mest unghund sånn sett.

Åssen skal man kunne forvente at sånn går over?

Eller bør man vurdere kastrering, for hannhunden sin del? (for å kunne holde fokus på konkurranser osv?) (ja, det er mye som skal ha sitt å si før man evnt kastrerer altså, det er ikke DEN diskusjonen jeg vil ta her, men vil DET hjelpe på dette problemet, eller er det optimistisk å tro det?)

Slik du beskriver atferden til noen av hannene så tviler jeg sterkt på at det går over. Som jeg skrev i mitt første innlegg så blir de flinkere og flinkere til å voldta jo oftere de får gjøre det. De må læres folkeskikk.

Om det er noen som skal kastreres, så er det IKKE Gry. Som jeg skrev i mitt første svar så er det hanhunden som har et problem, ikke Gry. Hun er bare trivelig, hun, det er hannene som har en problematisk atferd. Men jeg tviler på at det går over med kastrering, det er blitt en lært atferd og det går ikke bort selv om ballene fjærnes -desverre! Så her må hanhundeierne oppdra hundene sine bedre!

Sikkert fordi det hender både titt og ofte vi er på hytteturer sammen, besøk hos hverandre, treninger sammen. (ofte er hunden I bånd faktisk når dette skjer). Men du vet, for noen så er det alltid enkelt å løse ting man ikke sitter midt oppi selv

I teorien er dette veldig enkelt det.

Beklager, men her må virkelig eierne av hanhundene ta seg sammen og ha bedre kontroll over hundene sine! Og når du vet at hannene hopper på henne, så hold deg på god nok avstand slik at snuppa di slipper å få slike opplevelser. Beklager jeg er streng her...

[Guest 2ne]

Sikkert fordi det hender både titt og ofte vi er på hytteturer sammen, besøk hos hverandre, treninger sammen. (ofte er hunden I bånd faktisk når dette skjer). Men du vet, for noen så er det alltid enkelt å løse ting man ikke sitter midt oppi selv

I teorien er dette veldig enkelt det.

Tro det eller ei, Marit, men jeg har vært lenge nok i hundeverden til å ha sett teorien i praksis og, faktisk. Hvis du trenger en unnskyldning til å kastrere bikkja di - du er jo ikke akkurat kjent for å være pro forplantningsorganer hos hund du, samme hva slags kjønn - så skjønner jeg ikke hvorfor du gidder å diskutere det her, jeg - her veit du jo at du ikke får medhold.

Merkelig nok så er aldri hanner som brukes i avl overhormonelle - så det går altså an å oppdra hanner som ikke bare må omgås med løpetisper, men som i tillegg veit hva det går ut på - men ikke en og annen stuekjøter hos noen som har hund fordi det er så kos. Det har - samme hvordan du vrir og vender på det - noe med holdninger å gjøre, det.

[Guest Belgerpia]

Hehe, tør jeg påstå at du ikke har eid veldig mange miniatyrhunder? For det er faktisk mye vanligere med overhormonelle småhunder som kronisk markerer overalt til tross for kompetent eier som aldri har hatt det problemet med en stor hund tidligere, så hvis du bare er vant til store hunder så forstår jeg godt denne påstanden...

Kan det komme av at når folk som har hatt store hunder går over til liten hund så er det ikke så farlig med oppdragelse? At de tenker at denne er jo så liten så den er jo ikke noe problem å handtere?

Jeg har nemlig hatt liten hund, og jeg gikk i akkurat den fella - den var jo så liten og søt at den ble en vits på en måte - halvannet år ble hun før jeg innså at den faktisk MÅTTE oppdras den også. Skal jeg tippe så har flere enn meg gått i den fella.

Jeg har ingen tro på at miniatyrer er mer hormonelle enn store hunder, jeg tror bare de har slepphendte eiere. Jeg erindrer med gru en av de første gangene NKK hadde utstilling på Vikingskipet, det var trangt som fy mellom ringene og vi hadde fått skviset oss på plass, burene stod tett i tett, bur, stol, bur, stol osv. - nedover korridoren som enda var farbar kom ei "bingokjærring" med ett knippe ankelgnagere i bånd og ei diger tralle med x-antall jappende bur (jupp, bura var fulle de også) etter seg - ankelgnagerne som gikk i bånd var åpenbart hannhunder og de gikk å køpisset på ALLE burene de passerte. Jeg holdt øye med damen, og når sjefsgnageren hennes var i ferd med å løfte beinet for å markere mitt bur med min hund inne i så måkte jeg til utysket så hardt jeg kunne, dyret slo baklengs kolbøtte inn i gjengen som kom etter han. "Bingokjærringa" ble forbanna, jeg fikk imidlertid tydelig forklart henne om hva jeg mente om hennes tur gjennom hallen og høstet applaus fra omkringsittende utstillere (som ikke turte å si ifra)

Oppdragelse er stikkordet.

Da kan vi jo bare ta og kastrere alle hanner under 40 cm, da

Kan man ikke bare forby oppdrett av alt under 40 cm.

Som enkelte andre i denne tråden her, så trur jeg dette går veldig mye på eier. Hva vi tillater de å gjøre og ikke gjøre fra starten av. Tar man tak i det allerede fra de blir kjønnsmodne og forteller de hva som er korrekt oppførsel, så trur jeg faktisk det skal gå greit med de aller fleste hundene, selv om de er under 30 cm høye også. Om ikke bør kanskje småhundoppdrettere starte å se at de faktisk produserer en haug med dritale bikkjer.

Nå kan heldigvis Vida fortelle selv hva hu mener om drittbikkjer, så som oftest får hun ta jobben selv. Og det er ikke mange hunder som rir på henne akkurat. Hadde hun ikke vært slik, hadde det vært min oppgave som eier å unngå at hun skulle havne i slike situasjoner.

Det er verre med kjentes hunder enn ukjentes tidvis. Men de må da være snakkende til de som eier bikkjene, og si at de får starte å ta ansvar for hundenes oppførsel. Om ikke så hadde jeg rappa til bikkjene om de kom for nært hunden min.

Nemlig

Psyckolynx:

Det handler om oppdragelse og seriøst, om eier ikke klarer å holde bikkja under kontroll selv i bånd så blir det for dumt å si at det er hunden som er problemet. Da ER det eieren som er problemet rett og slett.

Jeg har hatt hannhunder som har gått i avl og som allikevel har kunnet ligge i fellesdekk med høyløpske tisper uten så mye som å vurdere å gjøre noe annet enn å ligge i dekk (oppnådd helt uten noen form for vold i fall du lurte).

De har kunnet gå løs med løpske tisper rundt uten å mukke - de har også alle sammen spist mat selv med høyløpske tisper rundt seg og sovet godt om natten.

Det ER mulig, men det fordrer en innsats og det fordrer at man gidder å gjøre den innsatsen.

[Djervekvinnen]

Høres kanskje litt teit ut, men har tenkt litt på dette:

Nitro har begynt å vise så smått interesse for bakenden til Chanti, og fra første stund sa jeg NEI til han når han begynte å "vaske" henne litt der. Det er jo naturlig at de fatter interesse, men jeg vil samtidig ikke at det skal utvikle seg til å bli griseri, som beskrives i tråden her. Men hvis jeg forbyr denne adferden, og jeg skal parre han en dag, vil ha skjønne at NÅ er det ok, og i en annen setting ikke? Hvis man "straffer" hunden for dette, vil han ikke bli "redd" for å gjøre det når han får lov? hehe

Kan man tillate litt interesse tegn, eller vil hanner bare ha mer og mer da? Og blir de"værre" etter å han fått seg litt med tisper, kontra jomfruhunder?

Spør fordi jeg ikke har erfaring med hanner. Nitro er veldig grei å snakke til, kremter bare så slutter han å lukte/gå etter i baken på tisper. Føler ikke at det skal være så vanskelig å kontrollere dette, men samtidig høres det ille ut hvis hanner kan bli slik som beskrevet. Det vil man jo ikke.

Har kun opplevd en gang en BC som hang baki rompa til Hera, med snuten og skulle slikke ,og Hera viste tydelig ubehag, men BC brydde seg ikke om hennes kjefting, og da ble jeg litt sur og gikk imellom tvert.

Trooor ikke Nitro er typen til slikt da.. Tror ikke han er den største testosteronbomba akkurat.

[Gjest]

Sier dere selv i fra? Andre hannhunder har overhodet ikke respekt for mine tisper, men de har enorm respekt for meg. Jeg har ikke noe imot å klikke på andre hannhunder når det står mellom det eller voldtekt av mine egne

Dette var en nyttig tråd. Ellie har sin første løpetid nå, og har luktet litt godt de siste ukene - og jeg fikk dermed oppleve problemet. Tok bare hannhunden i bånd (da det var en vi gikk tur sammen med) men har ikke tenkt på at jeg burde hjulpet Ellie enda mer enn det jeg gjorde. Det er ikke ofte jeg har fått lyst å banke en annen hund, men kjente at jeg hadde fått litt lyst om vi ikke hadde hatt den løsningen å ta hannhunden i bånd.

Jeg kjenner jeg blir skrekkelig provosert av at kastrering ALLTID foreslås som løsning på ett problem som i aller høyeste grad mest av alt skyldes mangel på oppdragelse.

Det blir nesten som unga i SFO'en jeg jobber jeg - kan vi ikke bare lobotomere de som er aktive og henger taklampene, griser med maten og er slem med andre fordi de kan liksom - da kan de sitte i hvert sitt hjørne og ikke gjøre noen ting - verden blir jo så mye enklere da. Lettvindt løsning og vi "tantene" kan slarve og drikke kaffe og få betalt for det istedet.

Enig!

[Gjest]

Har ei bikkje som bare setter seg på huk til at av hanner hun møter... Snakk om å være billig

Dermed har jeg mer enn én gang måttet fysisk løfte bort hanner så bikkja ikke skulle bli voldtatt. Går det forresten at at hannene treffer og gjør skade utenfor løpetid? Jeg har lurt litt på det der...

Har en DSG i nabolaget som i unghundsalderen 7-13 mnd var fryktelig hormonell. Men eierene var knallharde på det, det var NEI og bort fra bikkja mi hver gang han så mye som begynte å tenke på å lukte henne i de nedre regioner (litt C.Milan over det, bare hunden "begynte å tenke på det"). Konsekvent, HVER gang. Ingen snusing på tispetiss langs veiene, ingen markering, ingen ting... Nå kan de leke nesten helt løs under selv løpetid, han holder seg i maska. Så ja: konsekvent oppdragelse er nok cluet. Uansett hvor slemt det kanskje høres ut, så er det en løsning alle trives med. De vurderte kjemisk og klinisk kastraksjon, men nå får han beholde sine hormoner og baller i fysisk form

[PsychoLynx]

Om det er noen som skal kastreres, så er det IKKE Gry. Som jeg skrev i mitt første svar så er det hanhunden som har et problem, ikke Gry. Hun er bare trivelig, hun, det er hannene som har en problematisk atferd. Men jeg tviler på at det går over med kastrering, det er blitt en lært atferd og det går ikke bort selv om ballene fjærnes -desverre! Så her må hanhundeierne oppdra hundene sine bedre!

Neinei, er du gal, GRY blir ikke kastrert pga dette! (om hun skal kastreres, så blir det av helt andre grunner )

Beklager, men her må virkelig eierne av hanhundene ta seg sammen og ha bedre kontroll over hundene sine! Og når du vet at hannene hopper på henne, så hold deg på god nok avstand slik at snuppa di slipper å få slike opplevelser. Beklager jeg er streng her...

Ja, vi blir jo flinkere til å lese hundene OG holde mer avstand når det er blitt så ille som det er. Men hadde jo et håp om at det skulle kunne blitt mulig med frislipp og passering i bånd og opphold i samme hytte uten voldtekter...

Tro det eller ei, Marit, men jeg har vært lenge nok i hundeverden til å ha sett teorien i praksis og, faktisk. Hvis du trenger en unnskyldning til å kastrere bikkja di - du er jo ikke akkurat kjent for å være pro forplantningsorganer hos hund du, samme hva slags kjønn - så skjønner jeg ikke hvorfor du gidder å diskutere det her, jeg - her veit du jo at du ikke får medhold.

Jeg skjønner ikke helt hvor du får det fra at jeg vil diskutere dette med kastrering her? Jeg SPURTE vel engang oppi her om kastrering KUNNE være en løsning, for Sheriff sin del, men det er vel også det eneste som er nevnt om kastrering fra min side. (Beklager om jeg tar feil her, teflonhjerne og ikke ork til å lese gjennom på nytt)

Det var heller ikke dette med teori og praksis med kastrering som var saken, det var det å faktisk leve et normalt liv med 3 hunder som ikke må sperres i bur hver for seg når man er ute på ting sammen, som var saken

Og neida, jeg skal ikke pårope meg å være mot kastrering av hunder jeg, langt heller for det, så lenge hunden er stabil i gemytt fra før. Men den diskusjonen var ikke ment å ta her

Psyckolynx:

Det handler om oppdragelse og seriøst, om eier ikke klarer å holde bikkja under kontroll selv i bånd så blir det for dumt å si at det er hunden som er problemet. Da ER det eieren som er problemet rett og slett.

Jeg har hatt hannhunder som har gått i avl og som allikevel har kunnet ligge i fellesdekk med høyløpske tisper uten så mye som å vurdere å gjøre noe annet enn å ligge i dekk (oppnådd helt uten noen form for vold i fall du lurte).

De har kunnet gå løs med løpske tisper rundt uten å mukke - de har også alle sammen spist mat selv med høyløpske tisper rundt seg og sovet godt om natten.

Det ER mulig, men det fordrer en innsats og det fordrer at man gidder å gjøre den innsatsen.

Men det jeg strengt tatt ber om i denne tråden, er tips til HVORDAN man skal trene den kåte hannhunden til å holde seg unna mi snuppe. Og som nevnt før, den "ikke snille" metoden din er forsøkt. Men den kan selvfølgelig prøves igjen, enda hardere. (Om eier godtar dette).

Men jeg er vel egentlig ikke helt for å nesten banke vettet ut av bikkja heller, desverre.

Og tja, uten at jeg skal si noe sikkert om dette, så vil jeg vel kanskje tro at dette er en sak som ikke er blitt trent på siden hunden var ung, nettopp fordi den ikke har reagert sånn på andre hunder før nå. Det vil si, han forsøkte seg jo på Bridie i fjor høst, de barket sammen et par ganger disse beistene, men så skjønte han hva Bridie mente.

Nå er det Gry som er cluet.

Og ja, for å ha sagt det... Det er ikke akkurat sånn at jeg hardnakket nekter Gry å si fra om hun prøver å svare Sheriff. Jeg tar henne bare enkelt ut av situasjonen om hun forsøker å si noe, og passer på henne selv. MEn som regel rekker ikke lille Gry å reagere før vi har reagert for henne. hun er litt blond, billig og enkel den jenta der gitt.

[Guest 2ne]

Men det jeg strengt tatt ber om i denne tråden, er tips til HVORDAN man skal trene den kåte hannhunden til å holde seg unna mi snuppe. Og som nevnt før, den "ikke snille" metoden din er forsøkt. Men den kan selvfølgelig prøves igjen, enda hardere. (Om eier godtar dette).

Men jeg er vel egentlig ikke helt for å nesten banke vettet ut av bikkja heller, desverre.

Og tja, uten at jeg skal si noe sikkert om dette, så vil jeg vel kanskje tro at dette er en sak som ikke er blitt trent på siden hunden var ung, nettopp fordi den ikke har reagert sånn på andre hunder før nå. Det vil si, han forsøkte seg jo på Bridie i fjor høst, de barket sammen et par ganger disse beistene, men så skjønte han hva Bridie mente.

Nå er det Gry som er cluet.

Og ja, for å ha sagt det... Det er ikke akkurat sånn at jeg hardnakket nekter Gry å si fra om hun prøver å svare Sheriff. Jeg tar henne bare enkelt ut av situasjonen om hun forsøker å si noe, og passer på henne selv. MEn som regel rekker ikke lille Gry å reagere før vi har reagert for henne. hun er litt blond, billig og enkel den jenta der gitt.

Man trener på sånt ved å si fra til hannen at det er uaktuelt før han rekker å tenke at han skal være gris. Når man ser at han er på vei til å bli sånn "hehey snuppa" med fjolleører og digert glis, DA sier man nei og fjerner han fra situasjonen. Alltid i forkant, før han rekker å stikke nesa si i ræva på henne, og før han lurer på om han ikke skal ri litt på henne.. Det er så enkelt, og så vanskelig

Hannhunder flest foretrekker unge tisper, de er lette bytter (Gubbelille f.eks, var kronisk der, han foretrakk tisper med sin første løpetid, han - pedobikkja). Det er som med menn, ikke sant? Det er derfor hannene griser med Gry og Nora, men ikke Bridie og Dina - de sier "NEI FOR FA1!", mens Norrisen og sikkert også Gry er mer sånn "neeeeei, ikke gjøøøør det, det er ekkelt". Dina lar aldri hannene så mye som vurdere å være grisete med henne før hun starter V8'eren i magen og viser de alle de fine tennene sine hun, for hun veit at hun må si fra tydelig med en gang for å nå inn. Jeg tenker at Dina har et poeng, jeg

[Siri]

Men hvis jeg forbyr denne adferden, og jeg skal parre han en dag, vil ha skjønne at NÅ er det ok, og i en annen setting ikke? Hvis man "straffer" hunden for dette, vil han ikke bli "redd" for å gjøre det når han får lov? hehe

Jeg har ingen egenerfaring med dette, men det kan nok for enkelte hannhunder slå negativt ut (men heller en som ikke parrer enn en som voldtar alt av damer). Det er jo en del hannhundeiere som selv ikke kan være tilstede ved parring fordi hannhunden da ikke "tør" - mens når eier fjerne seg går det bedre.

Kan man tillate litt interesse tegn, eller vil hanner bare ha mer og mer da? Og blir de"værre" etter å han fått seg litt med tisper, kontra jomfruhunder?

Jeg var spent på dette selv da Willy parret ei tispe i høst. Ville dette forverre grisegutt-tendensene hans ? Heldigvis har han ikke vist tendenser til å bli noe verre gris enn før parring, så for han var det ikke noe problem. Håpet var kanskje at han skulle skjønne dette med løpetid og når det var tid for å bruke energi på dette - jeg er ikke helt sikker på om den biten er på plass riktig ennå, men så har han jo ikke omgåttes tisper fra start til slutt med løpetid ennå heller, så jeg håper kanskje han kan lære dette etterhvert.

Hannhunder flest foretrekker unge tisper, de er lette bytter (Gubbelille f.eks, var kronisk der, han foretrakk tisper med sin første løpetid, han - pedobikkja). Det er som med menn, ikke sant? Det er derfor hannene griser med Gry og Nora, men ikke Bridie og Dina - de sier "NEI FOR FA1!", mens Norrisen og sikkert også Gry er mer sånn "neeeeei, ikke gjøøøør det, det er ekkelt". Dina lar aldri hannene så mye som vurdere å være grisete med henne før hun starter V8'eren i magen og viser de alle de fine tennene sine hun, for hun veit at hun må si fra tydelig med en gang for å nå inn. Jeg tenker at Dina har et poeng, jeg

Det kan jeg skrive under på. Willersen er veldig kjapt ute med å prøve seg på de unge damene som ennå ikke har fått helt pondus, mens bare synet av Dinas fine tenner var nok til at han bare snudde seg vekk og gjorde HELT andre ting enn å tenke på damer *ler*. Han er jo ikke dum, heller

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg synes det er vanskelig å oppdra ham til å ikke overfalle unge tisper. Selvsagt får han ikke lov, men er han løs så er det faktisk ikke så lett å få tak i dyret og lempe ham vekk. Løsningen er jo å ha på bånd, enkelt og greit. Et annet moment er vel at vi ikke er på tur så ofte med unge tisper, og da får vi jo heller ikke trent på det så ofte som vi tydeligvis burde... .

.... meeeeeen... Han skal ha for det, guttungen, han var på snørekjøretur sammen med løpsk tispe og han lå i front og trakk hele turen han, uten nevneverdige problemer .

[Guest 2ne]

Det kan jeg skrive under på. Willersen er veldig kjapt ute med å prøve seg på de unge damene som ennå ikke har fått helt pondus, mens bare synet av Dinas fine tenner var nok til at han bare snudde seg vekk og gjorde HELT andre ting enn å tenke på damer *ler*. Han er jo ikke dum, heller

Han skal ha for det, han trengte ikke rare beskjeden om å holde seg unna når han bare traff ei dame som virkelig mente det hun sa

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg synes det er vanskelig å oppdra ham til å ikke overfalle unge tisper. Selvsagt får han ikke lov, men er han løs så er det faktisk ikke så lett å få tak i dyret og lempe ham vekk. Løsningen er jo å ha på bånd, enkelt og greit. Et annet moment er vel at vi ikke er på tur så ofte med unge tisper, og da får vi jo heller ikke trent på det så ofte som vi tydeligvis burde... .

Klart, jeg ser jo at det er et problem, det er vel få tispeeiere som er interessert i å være figurant for hormonelle smågutter - jeg vil ihvertfall ikke utsette Nora for sånne gutter, og det hjelper fint lite å eksponere sånne gutter for damer som Dina, for der gidder de jo ikke å prøve engang.

Men, jeg tar høyde for at jeg er sær igjen jeg, jeg ser ikke helt kosen i å slippe hunder sammen som ikke klarer å omgås i siviliserte former - enten det er snakk om pubertetslus som har litt problemer med å forstå andres intimgrenser, purkete tispeskinn som ikke tolererer lek, hannhunder som ikke liker andre hannhunder osv.. Da stemmer jeg heller for å skille de, sånn at man slipper frustrasjonen ved å stadig måtte prate til ei bikkje som er mentalt døv

[Guest Jonna]

Jeg sa IKKE at man må ha eid en miniatyrhund for å forstå, igjen, slutt å sitere feil og legg ord i munnen på folk.

Hun sa: "det er fullt mulig å få 99 og en halv av 100 hannhunder til å oppføre seg aldeles glimrende med tisper i alle faser"...

Da stilte jeg spørsmåltegn ved om hun har eid en miniatyr, for det virker som om det ER mange flere av disse som er veldig til å markere enn store hunder. Vet ikke hvorfor, om det er fordi det er veldig mye hormoner for en veldig liten kropp, hehe, men jeg har snakket med utrolig mange om dette og det er ikke noe fremmed fenomen, har jeg hørt mange si. De eneste hundene jeg vet om som markerer innendørs i det hele tatt, har vært og er små hunder. Man får kjøpt såkalte "bellybands" som er for hunder som markerer innendørs, veldig vanlig hos mange oppdrettere som har "markeringsglade" avlshanner og de lages alltid i str. miniatyrhund... Tror faktisk man må få spesialsydd til store hunder...

Skriv "belly band hund" i Google så kan du jo se selv, hvor mange av "modellene" for disse som er store hunder. Post gjerne et bilde, for jeg har ikke sett det.

Som jeg sier: jeg tror IKKE miniatyrhunder er mer hormonelle. Jeg tror fortsatt eier tar lettere på det. DERFOR får de markeringglade miniatyrhunder, derfor får får de miniatyrhunder som "får lov" til å tisse inne (det er jo ikke store mengder) elelr går med bally band (trenger ikke google, vet hva det er).

Grunnene til at de ofte er veldig hormonelle og markeringsglade er eieren som tar for lett på oppgaven, det har ikke noe med at størrelsen på hunden å gjøre.

[trevi]

Men, jeg tar høyde for at jeg er sær igjen jeg, jeg ser ikke helt kosen i å slippe hunder sammen som ikke klarer å omgås i siviliserte former - enten det er snakk om pubertetslus som har litt problemer med å forstå andres intimgrenser, purkete tispeskinn som ikke tolererer lek, hannhunder som ikke liker andre hannhunder osv.. Da stemmer jeg heller for å skille de, sånn at man slipper frustrasjonen ved å stadig måtte prate til ei bikkje som er mentalt døv

Amen.... (kanskje litt sær jeg og ?! )

[Guest Belgerpia]

Jeg har ingen egenerfaring med dette, men det kan nok for enkelte hannhunder slå negativt ut (men heller en som ikke parrer enn en som voldtar alt av damer). Det er jo en del hannhundeiere som selv ikke kan være tilstede ved parring fordi hannhunden da ikke "tør" - mens når eier fjerne seg går det bedre.

Jeg har ikke opplevd at dette har slått negativt ut - de vet når er når for å si det sånn. Timo lærte jo fort når han skulle på damene og når damene var off limit, og han hadde jo en del kull. Vi kunne allikevel gå på tur med løpske tisper eller ha løpske tisper i heimen uten at han ble tulling. Rett nok så måtte han snakkes til under høyløpet fordi han nok syntes at alle damer som var så klar burde ha han, men det var aldri noe pes med det. Når han skulle pare så nølte han aldri liksom.

Noah er jo av typen gris med Norris, mens Dina ikke engang behøver å starte V8'eren for at poden skal holde seg unna. Han hadde jo en paring nå med ei voksen tispe (4 år) av den litt bossige typen (og på banker'n med pondus som Dina). Noah er jo en myk sjel som mener alle burde være glad i hverandre osv. (tvinne hår og tygge tyggis) så jeg må innrømme at jeg nok kanskje var litt skeptisk til hvordan han ville takle det - men det var ikke noe pes. Kira fløy i han ett par ganger så det virkelig gjorde vondt, men da ble poden forbanna tilbake og ba henne skjerpe seg for han visste at hun hadde lyst på han nemlig - ingen tvil hva han skulle selv om hun var furie de første 10 minuttene. Da var han modig nok for å si det sånn.

Joda, for noen hanner så vil det kunne bli konflikt, men da tenker jeg at man bare ikke har vært flink nok til å trene rett og på en måte som hunden forstår jeg da.

Jeg var spent på dette selv da Willy parret ei tispe i høst. Ville dette forverre grisegutt-tendensene hans ? Heldigvis har han ikke vist tendenser til å bli noe verre gris enn før parring, så for han var det ikke noe problem. Håpet var kanskje at han skulle skjønne dette med løpetid og når det var tid for å bruke energi på dette - jeg er ikke helt sikker på om den biten er på plass riktig ennå, men så har han jo ikke omgåttes tisper fra start til slutt med løpetid ennå heller, så jeg håper kanskje han kan lære dette etterhvert.

Det kommer med alderen, han er jo bare smågutten enda han også.

Det kan jeg skrive under på. Willersen er veldig kjapt ute med å prøve seg på de unge damene som ennå ikke har fått helt pondus, mens bare synet av Dinas fine tenner var nok til at han bare snudde seg vekk og gjorde HELT andre ting enn å tenke på damer *ler*. Han er jo ikke dum, heller

..da er dem to

.... meeeeeen... Han skal ha for det, guttungen, han var på snørekjøretur sammen med løpsk tispe og han lå i front og trakk hele turen han, uten nevneverdige problemer .

Der ser du, han er på tur

Jeg tror fortsatt det handler om å være konsekvent med den unge hannen, hvorvidt man bruker den ene eller den andre metoden må være opp til hver enkelt. Men om man bare er konsekvent lenge nok fungerer trening.

[Siri]

Han skal ha for det, han trengte ikke rare beskjeden om å holde seg unna når han bare traff ei dame som virkelig mente det hun sa

Han kjenner nok lusa på gangen, vil jeg tro - han må jo ha lært NOE av å bo med Dronning Babs av Romerikssåsen .

Klart, jeg ser jo at det er et problem, det er vel få tispeeiere som er interessert i å være figurant for hormonelle smågutter - jeg vil ihvertfall ikke utsette Nora for sånne gutter, og det hjelper fint lite å eksponere sånne gutter for damer som Dina, for der gidder de jo ikke å prøve engang.

Det er vel i grunnen få som egentlig synes det er så greit å la sine hunder være figuranter for idioter, sånn uansett hva det gjelder *ler*.

Men, jeg tar høyde for at jeg er sær igjen jeg, jeg ser ikke helt kosen i å slippe hunder sammen som ikke klarer å omgås i siviliserte former - enten det er snakk om pubertetslus som har litt problemer med å forstå andres intimgrenser, purkete tispeskinn som ikke tolererer lek, hannhunder som ikke liker andre hannhunder osv.. Da stemmer jeg heller for å skille de, sånn at man slipper frustrasjonen ved å stadig måtte prate til ei bikkje som er mentalt døv

Da er vel jeg også litt sær, tror jeg, for jeg ser heller ikke gleden ved det.

Det kommer med alderen, han er jo bare smågutten enda han også.

Ja, vi får håpe .

..da er dem to

*Ler*

Der ser du, han er på tur

Han har sine gode sider også ja *ler*.

[Stanova]

Jeg har nemlig hatt liten hund, og jeg gikk i akkurat den fella - den var jo så liten og søt at den ble en vits på en måte

Selv om du er en slepphendt eier som duller med hunden din som en unge betyr det ikke at alle andre med små hunder gjør det vettu

[Aya]

Muligens litt OT dette, men jeg synes å huske at Tinka til Ingvild hadde problemer med noen av "kvinnedelene" (), som gjorde at hun ble helt ekstremt velluktende for hannhunder. Etter hun ble kastrert, forsvant mye av problemet- hvis jeg husker riktig. Iiingvild??

Forøvrig er jeg helt enig med BP, 2ne, Jeanette og de andre; jeg ville ikke latt noen hannhunder behandle mine tisper sånn, og jeg tror det aller, aller meste bunner i uoppdragenhet.

[Stanova]

Det finnes tispespray som skal kamuflere tispelukta da, som man sprayer i rumpa hennes. Har noen prøvd det? Aner ikke selv hvor god effekten er...

[Benedicte]

Det finnes tispespray som skal kamuflere tispelukta da, som man sprayer i rumpa hennes. Har noen prøvd det? Aner ikke selv hvor god effekten er...

Jeg hadde aldri giddet å spraye hunden min hele tiden i hver periode, slik man må hvis den skal ha noen effekt. Jeg tror dessuten at dersom tispen virkelig lukter godt, og det er hannhunder rundt som virkelig liker løpske tisper, så har den sprayen ingen effekt. Jeg var på kurs for mange år siden og brukte den, og jeg kan ikke si at det hjalp.

[Gjest]

Går det forresten at at hannene "treffer" og gjør skade utenfor løpetid? Jeg har lurt litt på det der...

Jeg gjentar meg selv...

Hva skjer om man bare lar de stå der? Er det kun hannen som får egoboost, eller kan tispa ta skade?

[PsychoLynx]

Jeg gjentar meg selv...

Hva skjer om man bare lar de stå der? Er det kun hannen som får egoboost, eller kan tispa ta skade?

Ja, tispa kan ta skade.... De er jo ikke akkurat digre bak utenfor løpetiden, så å sprenge ting inn der da, kan virkelig gjøre skade. Usj.

[Havana]

Merkelig nok så er aldri hanner som brukes i avl overhormonelle - så det går altså an å oppdra hanner som ikke bare må omgås med løpetisper, men som i tillegg veit hva det går ut på - men ikke en og annen stuekjøter hos noen som har hund fordi det er så kos. Det har - samme hvordan du vrir og vender på det - noe med holdninger å gjøre, det.

Jeg hadde en ganske hormonell hannhund, og da mener jeg testosteronbefengt og ikke uoppdragen. Han ble spinnvill når vi møtte løpske tisper på tur eller han fikk ferten av løpetid ute. Klarte ikke å slappe av og alt han tenkte på var å komme seg bort til dama hvis hun var til stede, eller å finne henne hvis hun ikke var til stede. Var vi inne hjemme ville han også ut for å finne dama. MEN hvis vi gikk tur med tispa og brukte litt tid sammen med henne, så roet han seg! Da fikk han mulighet til å komme seg over den første entusiasmen og han hadde oversikt over hvor dama var. Men når vi forlot tispa igjen, og han ikke visste hvor hun var, så kom stresset tilbake. Derfor har jeg en mistanke om at det kanskje kan være lettere å takle løpetid for hannhunder som bor sammen med tisper, enn for de "stuekjøterne" som bare får ferten av, eller et veldig kort møte med, en lekker dame ute?

Casanova'n var ellers under 40 cm høy, men markerte aldri inne i ung/voksen alder, til tross for at han hadde en god porsjon hormoner i omløp. Andre hannhunden (ikke nåværende) hadde forøvrig vært brukt i avl flere ganger, men hadde normale drifter og var ikke på langt nær like stressete med damene.

Når det gjelder hunder som ikke fikser å omgås hverandre på en noenlunde sivilisert måte, ser jeg absolutt poenget med å holde adskilt. Er ikke noe vits i å la hunder "leke" eller tvinges til å "trives" sammen når de egentlig ikke gjør det. Og jeg ser absolutt poenget med å oppdra kåte pubertetslus. Men hvordan skal man få oppdratt lusa, hvis de ikke skal få være i nærheten av damene? Det regnestykket går liksom ikke helt opp.

På den annen side mangler vi for vår egen del ikke objekter å trene på. Det er høysesong, dufter på alle kanter og lille 2år-og-nylig-oppdaget-jokkingens-gleder-krapylet prøver for tiden så godt han kan å henge seg bakpå det meste som beveger seg, med og uten løpetid. Satser på at dette blir en forbigående fase. Jeg skal IKKE ha en sånn permanent jokkenisse! Han er ikke heeeeelt gal, og jeg kan ofte kommandere han unna. Hører han ikke blir det bånd. Men en ting som overrasker meg litt, er at mange tisper da bare følger etter og vil fortsette å leke, og at eierne ikke ser ut til å forstå poenget med at jeg tar han bort. Det ødelegger jo hele prinsippet med at jokking = miste tilgang på dama. Å oppdra hunder er en ting - folk derimot... Men jeg skal selvfølgelig ikke legge ansvaret over på andre. Lille Krapyl er en helt normal, våryr unghund, og vi kommer vel i mål til slutt. Mitt mål altså - ikke hans!

[Guest Snusmumrikk]

Men en ting som overrasker meg litt, er at mange tisper da bare følger etter og vil fortsette å leke, og at eierne ikke ser ut til å forstå poenget med at jeg tar han bort. Det ødelegger jo hele prinsippet med at jokking = miste tilgang på dama. Å oppdra hunder er en ting - folk derimot... Men jeg skal selvfølgelig ikke legge ansvaret over på andre. Lille Krapyl er en helt normal, våryr unghund, og vi kommer vel i mål til slutt. Mitt mål altså - ikke hans!

Jeg møter faktisk veldig mange tispeeiere (og eiere av kastrater) som ikke syns det er noe poeng i at jeg tar bort/sier i fra til min grisete hanhund hvis han prøver å ri. Hvorfor vet jeg ikke, men de aller fleste syns faktisk det er helt greit. Jeg bryr meg selvfølgelig ikke om det og tar utysket mitt forde. Selv om de syns det er greit at stakkars tispa deres blir voldtatt, så syns ikke jeg det er greit at min lærer at det er greit. Det samme gjelder om andre hunder blir redd min. Stakkars hunden søker tilflukt mellom eiers bein og eier dyter hunden sin ut igjen og er ikke enig i at de ikke skal få leke sammen mer. H*n må jo lære seg og si i fra...

Hehe nå høres jo dyret mitt ut som det monsteret. Han er egentlig veldig grei, og det er ikke noe problem med tisper med løpetid i nærheten, trene lydighet rundt løpetisper og det er bare noen få utvalgte han mener passer seg til voldtekt (unge tisper og kastrerte hannhunder oftest). Men han er ofte litt for voldsom i leken for mange (utnytter størrelsen og selvtilliten sin på en ufin måte er vel mer korrekt). Derfor har jeg en del erfaring med hvor mye andre hundeeiere syns er greit at hundene deres utsettes for. Men han er lett å avlede da. Han skal ha for det. Putt en ball i kjeften på han og han er en engel som bare løper rundt og rundt

Men hvorfor skal man la hundene fortsette å "leke" sammen når en av dem tydeligvis ikke syns det er noe moro (enten det er jokking eller knørving)? Er det fordi eier er lat? Om hunden løper mye med en annen hund slipper h*n å gå lang tur? Har det ikke noe å si om hunden har det moro bare den løper og blir sliten?

Ellers er jeg veldig enig i at det i stor grad er en oppdragelsessak og hannhundeiers ansvar. De må lære seg fra starten at det ikke er greit å jokke. Og nå har ikke jeg hatt liten hund, men når jeg ser hvor lite veldig mange (nei, ikke alle) småhundeiere legger i annen oppdragelse, overrasker det meg ikke at de er mange ufine små hannhunder. Hvis det ikke er oppdragelse det går på bør oppdretterne gå i tankeboksen og tenke nøye gjennom hva de avler fram om det er så mye større problem blandt disse enn større hunder...