Unghannen er vanskelig

[Djervekvinnen]

Nitro har kommet i sin værste periode nå, og har et ekstremt høyt aktivitetsbehov og er veldig testende og vanskelig. Det er vanskelig å gå tur med begge hundene samtidig, da Nitro er veldig overalt i båndet og hopper og spretter og går veldig på Chanti hele tiden. Hopper på henne, knurrer, biter og styrer. Det er vanskelig å trene på noe som helst egentlig, og Chanti blir litt påvirket av han og blir mer stresset.

Så båndgåing er noe HERK for tiden..

Det jeg lurer på, er dere som har flere hunder, og har en pubertetshanne i hus. Hvordan legger dere opp hverdagen? Går dere tur med hundene hver for seg? Trener dere mer med unghunden i denne perioden, eller gjør dere ingenting annerledes, og venter til det skal gå over?

Går dere tur med hundene sammen?

Har dere lagt merke til endring i oppførsel på unghannen?

Nitro plager seg mye på Chanti, og de havner oftere og oftere i kranglig (ikke slossing akkurat, men de bråker og flekker tenner). Chanti "går på" Nitro oftere enn før, og virker som at hun har "fått nok" raskere enn før.

Hvordan kan jeg unngå dette, eller skal jeg bare la de ordne opp selv? (og flytte på ting slik at de ikke river stua overende når de flyr på hverandre? ) Det har aldri blitt noe sår eller noe slikt, de bråker mest. De kan også gjøre de når vi går tur i bånd, plutselig flyr de på hverandre og bråker.

Så, trenger jeg å si at jeg gleder meg til dette går over?? Er det noe annet jeg bør være obs på, for å unngå fremtidige problemer av noe slag, pga denne perioden?

[MonicaT]

Jeg har ingen råd å komme med, men har nå en 1,5 år gammel hannhund i hus og er spent på hvordan han blir fremover. Frem til nå har han vært kjempe grei. Hender dog han vil teste litt krefter ovenfor jevnaldrende hannhunder når vi er på dressur trening ( type stå og stirre med høy haleføring ). Dette stopper jeg med engang ( avbryter adferden ).

Han er ikke noe plagsom mot Toya og jeg går tur med begge to.

Håper noen andre kommer med gode råd som kan være smart å notere bak øret

[Malamuten]

Jeg prøver og komme meg ut med en og en innimellom slik at jeg kan trene på og få bort denne adferden, prøver på det når jeg går med begge sammen også, og det går greit så lenge jeg ikke møter noen. Så må jeg gå med begge så prøver jeg og velge en vei/sti som det er lite folk på. Mine stresser også opp hverandre og det er vanskelig og trene 2 45kg hunder med forstyrrelser:p

Når det gjelder krangling så lar ikke jeg mine gjøre det. Er det det minste tegn til at noen blir bøllet med eller ikke liker situasjonen så går jeg inn og avbryter. Krangling er langt ifra noe problem her, men jeg ser for meg at det lettere blir det om de får ordne opp selv..

[Djervekvinnen]

Takk for svar. Mine hunder går bra alene på turer (Nitro er mye lettere å kontrollere alene), men så snart jeg tar dem sammen, blir det kaos. Det var ikke sånn før, det har blitt det etterhvert som Nitro har fått mer og mer hormoner i kok. Det er ikke noe problemer med forstyrrelser heller, det er vanskelig å trene å gå rolig i bånd sammen. Treningen ser ikke ut som går inn i hodet hans. Han bobler bare over og får utløp for det ved å hoppe, bite i båndet, på Chanti osv.

Jeg tenker litt sånn at Chanti burde få lov å si ifra hvis Nitro er innpå sliten, eller ? Og ved beinspising er det stor konkurranse og de kan fly lettere på hverandre. jeg vet ikke helt..

De får ikke lov å "sloss" for ingenting, på en måte. For det blir jo mye bråk og sånn inne, som er uønsket. så somregel bryter jeg inn raskt. Ute lar jeg de få ordne mer opp. Det koker over i lek, og så blir det bråk. Men Chanti burde kunne si ifra hvis han er helt mongo på henne. Ihvertfall slik jeg tenker..

Takknemmelig for flere innspill

[Huldra]

Det er da ikke bare hannhunder som er sånn! Aynï var også veldig krakilsk en periode, og hun kan fremdeles finne på å få slike "tusse-byger". Jeg gjør som jeg gjorde da hun var yngre; ber henne kutte tullet og gå pent. Hun slutter, og vi går videre. Hun får aldri lov å ta tak i båndet til Tulla og herje med det, skal hun herje, må hun trekke i sitt eget bånd. Og det er greit for min del, fordi hun er en liten hund.

Nå er hun en veldig liten hund, og jeg har full forståelse for at det er mye vanskeligere med en stor hund. Men jeg ville bedt han kutte ut, evt tatt han i så kort bånd at han ikke får til tullet, gitt Chanti lengre bånd/bedt henne gå frem, og så hadde jeg gått. Jeg har ikke gitt Aynï noe mer trening pga dette, hun må lære og oppføre seg uten å være dausliten i hodet sitt, og det kan like gjerne skje en dag hun er sliten - kanskje nettopp fordi det koker over?

Hvis du kan få typen din med på turer, så er dere til og med to til å kontrollere dette; den ene har Nitro, den andre har Chanti. Når Nitro begynner å tulle: gi beskjed om å slutte, evt også stram inn båndet kort, gå bestemt videre. Chanti kan få beskjed om å roe seg, ikke la seg stresse, gå frem eller gå fot osv.

Edit: Chanti skal selvsagt få si fra på en okei måte dersom hun vil det. Når det gjelder beinspising, kanskje dette burde revurderes en periode? Vurder om de skal få bein atskilt med grind eller i hvert sitt rom, eller om det i det hele tatt er nødvendig med bein akkurat i denne perioden? Vaner kan de lett få, og når ting er som de er, er det kanskje best å ikke trigge til slike vaner? Når Nitro roer seg igjen, kan det godt hende de ikke vil ha slike problemer i forhold til bein.

[Djervekvinnen]

Takk for svar.

Ja Nitro er relativt lett å snakke til, iforhold til Chanti, og jeg sier ifra til han når han sliter/biter i båndet, de som kjenner meg, vet at jeg er ganske så streng og bestemt. Men det virker som at han er ganske fjern når han koker over, og responderer ikke like lett til kjeft eller korreks, og føler jeg må gå rundt å "mase" på han og minne han på det hele tiden. Og det er det siste jeg vil i denne perioden, blir uvenner med hverandre. (men ja jeg sier ifra hvis det blir ille)

Det fungerte veldig bra før, men nå tøyer han strikket langt. Det er vanskelig å beskrive han, men han er som en vill hest som steiler og bukker, og får han mulighet, ruser han i ring og blir helt mongo i øynene. Han er så stor også at han blir ganske voldsom (men klarer å holde han , ha kontroll og sånn da, det er bare inntrykket som blir voldsomt)

Idag fikk han plutselig tulleanfall da han stod bundet etter turen, og hadde grima festet rundt halsen (hadde tatt den av hodet og festet den rundt halsen) Og den slet han rett av og han rusa rundt på eiendommen i ei helsikkes fart Jeg har hatt ekstremt god tålmodighet med denne gutten, men et sted går grensen, så kjenner jeg er litt slitt i kantene (bare litt da) Det er kun de siste to turene jeg har brukt grime på begge, da jeg har vært litt sur og i dårlig humør. Men nå er den jo ødelagt den ene, så back to normal.

Jeg og samboer går turer sammen så ofte vi kan, fordi det er lettere å gå med en hund hver. Men det er kjekt å slippe å gå to turer hver dag, så da er det godt å kunne gå turer med begge, og hver sin tur, hvis du skjønner. Det er også greit at hundene kan gå greit sammen i bånd, når samboer eller jeg er på jobb, eller bortreist en periode. Jeg var borte ei uke, forrige uke, og stakkars samboer ble litt irritabel etterhvert som dagene gikk, og sliten av hundene. Så det er ikke bare meg.

Det blir mest litt utslipp av fustrasjon dette. Jeg vet jo at det går seg til etterhvert! Han er jo tross alt bare en ungdomshund full av liv! Er bare litt vanskelig når det står på som værst. Også derfor jeg vil høre hvordan andre har taklet dette og hvordan folk har gjort dette?

Det hadde jo vært en helt annen sak hvis vi hadde kun hatt han som eneste hund. Men vi har valgt dette selv, så må bare takle det så lenge d varer.

Flott med tips. Skal unngå bein fremover.

[Carina]

(men ja jeg sier ifra hvis det blir ille)

Har du prøvd å sagt i fra ved tilløp til uønsket atferd, før det blir "ille"? Da rekker han kanskje ikke å gire seg sånn opp først. Jeg tror at ved å være konsekvent og følge med på signaler slik at man ligger i forkant av hundene, så kan man få vekk mye uønsket atferd.

[¤renate¤]

Enig med Caranthir her.. Lurt å stoppe ting med engang, ikke vente til hunden koker over, da er den somregel så "bortevekk" at den ikke merker seg at du står å kjefter uansett.

Og om den allerede har fått stresse seg opp så ville jeg ikke kjeftet eller prøvd å straffe, men heller gitt time-out(Om man er på tur så kort inn båndet helt og stå stille, da får bikkja tid til å roe seg ned, og den lærer også at oppfører den seg ikke blir ting plutselig veldig kjedelig)

Jeg krever også gjerne et par sitt eller dekk før vi går videre, slike rolige øvelser hjelper hvertfall minsten her å roe seg og "samle hodet".

Ang. bråking hundene imellom så er jeg rimelig streng på det, spesielt da yngstemann var unghund, jeg godtok ikke bølling på eldstemann fra minsten overhodet, gikk inn og stoppet ham med engang. Jeg ser ikke vitsen i å la en ungbølle holde på å plage vettet av den voksne til den voksne får nok og må ordne opp selv.

[Djervekvinnen]

Takk for svar

[tulip]

Jeg er vant til å gå tur med hundene hver for seg pga Gubbens problemer, og det tar mer tid, men det er det beste for hundene og meg i det lange løp. Morgen- og kveldslufting går som regel greitt med begge sammen, og innimellom lengre turer, men stort sett hver for seg. Jeg tror det er noe dere bare må få inn på timeplanen, husk at de TRENGER alenetid med dere også.

[Djervekvinnen]

Ja det syns jeg også er viktig å ha alenetid med dem. Pleier å ikke ha dem med sammen på hundetreff, eller hvis jeg skal på langtur alene. Da foretrekker jeg en. Det samme hvis samboer skal på skitur, så tar han en med, for det er så vanskelig å gå på ski med begge.

Imorgen skal jeg og Nitro på tur alene. Det er ikke alltid jeg orker å ha begge med meg. Så egentlig går jeg med begge to samtidig når jeg er nødt. (og i perioder hvor vi har rolige dager)

Dessuten er det godt at hunden faktisk SER deg, og ikke kun er opptatt av den andre hunden

[Guest Belgerpia]

Alenetid er viktig - og bør prioriteres om du kan i ett flerhundeholderi.

Når det gjelder problemene dine så kan jeg relatere til de etter ett drøyt år med to jevngamle hunder - det var til tider såpass med kaos at jeg nesten ble hysterisk. Men så bestemte jeg meg for at ikke pokker om de to skulle vinne, så jeg tok fatt værstingen av de to og holdt så kort bånd til å begynne med at den hunden bare ikke fikk sjansen til å skape seg. Båndet var pinkort mens den andre fikk snuse og ordne, så byttet jeg på - dersom den som da fikk friere bånd skapte seg så var det tilbake i kort kort bånd.

Jeg snakket ikke til dem en eneste gang, ikke noe nei og fy, ikke noe irritasjon - bare stoppet adferden tvert og gikk videre og sørget for at kaoset opphørte.

Det tok bare ett par tre dager før jeg kunne gå tur med begge to i like langt bånd uten at galskapen tok av, den ene dro litt mye bare - men i forhold til det å hoppe på hverandre og bite i hverandre osv. så ble det helt stopp - en halti stoppet trekkingen til den ene og fra da av var turene kos egentlig.

Mitt råd er altså, med en gang Nitro begynner å agere bajas - kort inn båndet slik at han ikke har noe annet valg enn å gå tett inntil din venstre side - ikke slipp ut igjen før han har resignert og akseptert å gå der. Ikke røsk og riv, bare hold rolig og gå videre.

Jeg har også en regel på tur og det er at hundene mine ALDRI får lov til å snuse på motsatt side når jeg går - dvs. de får KUN snuse og ordne på venstresiden min, andre siden er uaktuelt. Ved å innarbeide den rutinen så får jeg hunder som følger venstersiden uten å pendle frem og tilbake og det er også mulig å gå relativt avslappet langs traffikerte veier uten fare for at bikkjene kaster seg over veien fordi de ser noe interessant de må snuse på på andre siden.

[Djervekvinnen]

Takk for svar Belgerpia. Må nok bare jobbe mer med dette å korte inn båndet og ikke tillate noe tull. Lurt å bytte på snusing og langt bånd.

[Raksha]

Leser og noterer ned alle gode tips til minisaken her blir unghund.

Hatt noen perioder med Kahlo opp igjennom, og siden hun var alenehund så var det meg det gikk utover. Artig å gå tur med hund som plutselig finner ut at den skal hoppe opp og ta håret ditt - eller som henger i armen ved hver minste sjans. Der var det å holde henne i halsbåndet på en sånn måte at hun ikke fikk bitt meg - og etterhvert - når hun tålte det uten å dø - faktisk gi henne beskjed om at det der var ikke greit. Nå syns hun det er artig å knøvle valper - men jeg kan stoppe henne i spranget nå løs og i bånd så husker hun det selv og klasker ned i dekk istede for å knøvle dem. Så trening hjelper! Det bare ser ikke sånn ut akkurat der og da alltid.