Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på Alaska og Finnmark nomeseler?


Recommended Posts

Kahlo trenger ny trekksele - og da står det mellom finnmark og alaska - hun har en alaska fra før - men den er litt for kort i lengden. Hva er forskjellen på finnmarksela og alaskasela?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To forskjellige typer. Tror jeg? Men etter som jeg googlet meg frem til - så virker det som finnmarkvarianten har splittet bryststolpe mens alaskavarianten har hel stolpe, men vet ikke om det er flere forskjeller på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare er stolpen som er forskjellig, så kan du kjenne og kna på hunden din en stund i brystet og under brystkassa. Om du kjenner flere "spisse" vinkler som kan være ubehagelig å få konstant trykk på, kan det være at hunden din vil trives bedre i en sele med delt stolpe. Da blir ikke trykket like mye på en plass, og mange hunder syns det er veldig behagelig, ikke bare fuglehunder som disse selene som oftest er beregnet på.

her har de mange fine forskjellige seler, My skal få den lightweight harness-typen. Den ser ut til å ha en slags delt stolpe av noe slag, og det står der at det er for å minske sjangsen for at selen gnager under armene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for link! Skal lagre den til senere. Endte med at jeg bestilte finnmarkvarianten. Handlers.no har tilbud på alaska og finnmark nomesele - så mailet dem og sa at jeg har gresshoppa sin fra før, størrelse og hva som er "feil" med den. Så da fikk jeg anbefalt å gå opp en størrelse og prøve finnmarkvarianten siden jeg har en spinkel hund. Da blir trykket bedre fordelt. Så da prøver vi den og ser.

Planen er å få sydd en sele etter mål etterhvert, men hun er for uferdig i kroppen enda, så da tenker jeg at det kan drøyes et år eller så til, til hun er helt ferdig. Sånn at vi kan ha den lenge og slippe å bytte den ut igjen etter et års tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...