Gå til innhold
Hundesonen.no

Overhormonell hund (?)


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Hmm, litt vanskelig å skrive overskriften her syns jeg, men skal prøve å forklare litt...

Vi har vært på agilitystevne idag. En av hundene som var på plassen der, så ut til å gå flere andre hunder "på nervene". En av de vi hadde med oss reagerte hver gang denne hannhunden var i nærheten. Med utagering. Og jeg så denne hunden passere flere andre hunder også, der den andre hunden gjorde utfall i større eller mindre grad mot denne hunden.

Vi snakket litt på det, og da kom det frem at samme hund gjorde forsøk på å ri på mennesker de var i nærheten av, og har også gjort dette på eier...

Jeg vil ikke påstå noe her om HVA som er grunnen (hormonell? Dominerende? eller hva som helst egentlig, dette vet jeg for lite om) til at en hund vil ri på mennesker osv, men jeg selv mener jo at dette uansett ikke er noe som skal skje, om det er stress eller ja, hva som helst som er grunnen.

Men KAN det være seg her nå at det faktum at andre hunder tydeligvis reagerer på denne hunden, kan ha noe med riing på mennesker osv?

Er det overhormonell hund som er grunnen til at den rir, og også det som er grunnen til at andre hunder reagerer på den?

Er det en dominant hund det er snakk om, så det er DERFOR andre reagerer?

Eller er det bare tilfeldigheter at andre hunder reagerer på denne spesielt?

Hunden gikk rundt med veldig høy haleføring og oppførte seg nok litt som "kongen av ca... ehh, agilityhallen" ;)

Noen tanker om dette?

Jeg selv vet ikke helt hva jeg tror eller mener, og ønsker vel bare flere tanker rundt det ;)

Skrevet

En virkelig dominant hund tiltrekker seg vel ikke så mye negativ oppmerksomhet (tror/mener jeg). En usikker eller stressa eller (kanskje) hormonell hund derimot er det nok større sjanse for at får slike reaksjoner. I en slik setting så er det vel kanskje en god sannsynlighet for at det er stress inne i bildet og kanskje litt usikkerhet pga overveldende omgivelser(evt hormoner).

Skrevet

Jeg får følelsen av at dette er en hund som får lov å være litt sjef ved å ikke bli satt på plass ved riing på mennesker. Er dette tilfelle, kan det hende den har fått det for seg at den er kongen over alt og da sender ut disse signalene. Hadde hunden blitt sluppet løs blandt flere hunder og deriblandt flere dominante men rettferdige hunder, hadde den muligens fått litt juling og blitt jekka ned noen hakk. For det er tydelig at hundene de passerer er uenige i de signalene denne hunden sender ut ("Jeg er sjef!").

Det er i allefall mine tanker ;)

Skrevet

Eller kan det være at de andre hundene merker at dette er en "snåling" (ala seksualforbryter eller noe annet hos msk) og dermed tenner på pluggene?? Går det?? Bare noe som falt meg inn nå, spørs vel om det fungerer sånn på hunder, meeeen...

Skrevet

Jeg kan sikkert ikke gi deg noe godt svar, men jeg har aldri opplevd at noen av hundene her i huset, har respondert positivt på hormonelle jyplinger - de settes kontant på plass! En hund som skaper uro og tukler med "systemet" ved å bryte normer som "normale" hunder overholder seg i mellom, er sjelden noens favoritt. Jeg opplever at mine egne hunder synes disse ugagnskråkene er irriterende rett og slett!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...