Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetråd igjen...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde planer om å kjøpe meg pinscher, og skulle egentlig få valp nå i mars. På grunn av en uforutsett hendelse måtte jeg utsette valpekjøpet til sommeren og dermed avbestille pinscher tispa jeg skulle ha. Nå er jeg jo fortsatt veldig sikker på at det er pinscher jeg vil ha, men jeg lurer på om kanskje det også kunne vært et alternativ med en hund som jeg kan nå lenger med i lydighetstreningen.

Jeg har fra før ei Fox Terrier tispe på snart to år.

Det hunden vil bli brukt til er hovedsaklig familiehund, masse turer, gjerne en hund av litt størrelse som kan trekke litt på ski (ikke veldig viktig), en hund som synes det er gøy å trene, men samtidig en som overlever en dag med kortere turer og mindre trening. Jeg kan ikke ha en hund som av natur er veldig mild og vár. Jeg trenger en hund som er litt tøff, som jeg heller kan jekke ned litt enn å bygge veldig opp. Jeg vil bruke hunden til utstilling, ha den med i stallen, gå kurs og kaaaanskje konkurrere i lydighet. Jeg trener daglig tilsammen mellom 2 og 4 timer med hund. Da er det fordelt på flere småturer, lydighetstrening både inne og ute, og en lang tur hver dag, som innebærer løping løs, og lydighetstrening. To dager i uka har jeg med hund i stallen, og vil gjerne ha en hund som kan være med på rideturer.

Jeg har virkelig fått øynene oppe for at jeg synes det er supergøy å trene lydighet, og derfor må jeg vurdere atter en gang om pinscher blir riktig for meg, siden det er en rase som ikke egner seg veldig godt til lydighet. De kan selvfølgelig trenes i lydighet, men det er ikke alltid lett å motivere en pinscher til småpirk.

Hva tenker dere kan være en riktig rase for meg?

By the way så må jeg si at jeg vil ikke ha en hund med mye pelsstell. Jeg vil ha en hund som kan børstes og ikke klippes, men aller helst vil jeg ha kortpelsa hund.

Dette ble litt av en smørbrødliste gitt ;) Håper noen kan komme med rasetips her!

Skrevet

Nei de egner seg kanskje ikke så bra til ustilling. Samboeren min har veldig lyst på toller da, men jeg er redd den krever mer enn hva jeg kan gi den. Jeg har også alltid likt aussie utrolig godt, men den er jeg redd er for mild i gemyttet til meg. Dette kommer da av at jeg tidligere har hatt en collie som var supernervøs og jeg ikke kunne ha mer tilslutt (mye om og men...) uansett, dette gjør at jeg er super reservert for å få en hund som er for mild og blir fort nervøs. Jeg kjenner ikke så godt til hvordan aussien er i forhold til dette.

Skrevet

Utifra det du sier at du gir hunden daglig så tror jeg ikke du skal ha noe problem med de fleste av retriever rasene. De passer vel også alle kriteriene dine, og er vel stort sett stabile hunder som tåler en rolig dag så fremt de blir nok stimulert til vanlig. Tollerne er fine ;)

Skrevet

Jeg tror ikke aussie eller toller vil bli noe problem. Bare man setter seg litt inn i rasene og vet hva de krever ;) Jeg har toller selv, og hun får jo ikke kjempe mye. Noen dager mye, mens andre dager ikke en dritt (sånn nesten). Men det er det hun er vandt til, og hun har jo en super av knapp inne syns jeg.

Og jeg har jo fått en fin treningsvenn i henne, og tror hun kan gjøre det bra innen lp, men så var det denne føreren da, *ler* som ikke er så flink.

Skrevet

Tolleren har en passe størrelse og, men hvordan er psyken til den gjennomsnittlige toller? Er de rolige stabile hunder, eller er de skvetne og blir fort skeptisk til ting?

Skrevet

Tror også toller kunne passe deg ;)

De jeg har møtt har vært kjempetrivelige hunder på alle måter, men du får sikkert et bedre svar av de som kan rasen da.

Skrevet

Noen som vil tilføye noe om Tolleren kan passe til oss? Eventuelt også oppdrettere jeg kan kontakte. Har sett på listen over oppdrettere på nkk, men kanskje noen har oppdrettere å anbefale?

Edit: Med fare for at jeg sitter å skriver til meg selv her :) Det virker jo nesten som Tolleren har mer rykte på seg for å være nervøs og ha dårlig gemytt enn aussien da? Altså ikke at aussien har rykte på seg for det altså, men jeg leser meg til at aussien skal ha pågangsmot og vilje, og skal IKKE være redd og nervøs. Tolleren leser jeg er heller en rase som kan være nervøs og ha problemer med hunder av samme kjønn, spesielt hanner.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...