Gå til innhold
Hundesonen.no

liker ikke å dra til veterinæren..


jma

Recommended Posts

Skrevet

den ene hannhunden vår er snart halvannet år gammel. fra han var liten har han hatet å dra til veterinæren. han stritter imot når vi skal gå inn døra, og inne i lokalet har han hengende hale, lavt hode, piper og peser. han har aldri hatt noe negativ opplevelse hos veterinæren, så jeg tror det er mer situasjonen med fremmede mennesker og mye lukter på et fremmed sted som er skremmende/stressende for han. Inne hos veterinæren er han også noe roligere enn ute i venteværelset.

Vi har sosialisert han en god del med mennesker fra han var liten, og vi har flere ganger hatt han med til feks dyrebutikken for miljøtrening. han liker seg ikke der heller, men det går bedre enn hos veterinæren.

ellers er han en velfungerende hund som er noe skeptisk til fremmede, men ikke overdrevent.

så hva kan vi gjøre for å få dette bedre?

jeg har prøvd å gå rolig rundt med han inne i lokalet så han kan snuse og bli kjent, si minst mulig til han, være helt rolig selv, lage minst mulig styr... men det blir ikke bedre.

forslag?

Skrevet

Har du dratt til veterinæren bare for å dra på besøk? Så dra igjen?

Jeg ville kanskje gjort dette flere ganger, og hvis du kan avtale med en del som kjenner han, kan du jo be dem være inne hos veterinæren når dere kommer.

Så ser han jo noen kjente, også sakte men sikkert fjerne dem. Men samtidig be alle som er der om å hilse på.

Min løp og gjemte seg om jeg slapp båndet, nå elsker hun å dra til veterinæren!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...