Gå til innhold
Hundesonen.no

2 kull på "kjappen"


bea

Recommended Posts

Hvis jeg skulle hatt valp fra ett oppdrett så ville jeg styrt unna kull som var etter parring på første løpetid etter tidligere kull. Samme hva oppdretter sa om hundens helse.. og samme hvor ansvarlig, pliktoppfølgende o.l.oppdretter er.

NKK`S etiske regler for oppdrett sier følgende:

- "Hvorvidt en tispe kan pares på to påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år, skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes".

Hva synes dere? Er jeg for kategorisk og streng i mitt syn?

Noe oppdrettere sier at dette går helt fint.. Andre sier at de ikke vil gjøre det og at de ser tispene trenger en til to løpetider på å komme seg.

Er det forskjell på om oppdretter er erfaren.. Eller om oppdretter er "ferske" i gamet?

ER det forskjell på om det er etter første valpekull.. eller kull nr 2 og 3?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes dere? Er jeg for kategorisk og streng i mitt syn?

Hmm, ja.. Jeg syns det :)

At det er et "på rappen"-kull er ikke nok til at jeg avskriver en ellers interessant kombinasjon fra noe jeg forhåpentligvis mener er en seriøs oppdretter ihvertfall. Hvorvidt det er uetisk eller ikke kommer an på flere ting - først og fremst hvorvidt "belastet" tispa blir av å ha kull. Har de lette svangerskap med lette fødsler og henter seg opp igjen fort, så er det noe helt annet enn om de har tunge svangerskap og vanskelige fødsler som de sliter med å komme seg igjen fra.

Antall valper har også noe å si, det er forskjell på et kull på 2-3 valper (for min rase ihvertfall, da er 2-3 valper lite) og 12-13 valper, ikke sant?

Så kommer det an på hvorfor de velger å pare på påfølgende løpetid, og hvor ofte oppdretteren gjør det. Om det er en vane de har, så ville jeg vært mer skeptisk enn om det var noe de gjorde denne ene gangen fordi ett eller annet.

Om det er forskjell på om oppdretter er erfaren eller ny - njaaaa.. Du trenger ikke nødvendigvis å ha lært mye selv om du har hatt flere kull før, og du trenger ikke nødvendigvis å være helt blank selv om du har ditt første kull, så jeg vil vel si at om oppdretteren er dedikert og kunnskapsrik, så er det viktigere enn hvor mange kull du har hatt før..

- Men på en annen side, erfarne oppdrettere har kanskje hatt de linjene til den hunden de avler på i mange generasjoner, og veit sånn ca hvor lett de føder og hvor lett de henter seg opp igjen.. Så jo, litt forskjell er det kanskje allikevel :D

Og ja, det er forskjell om det er etter første kull, eller kull 2 eller 3, for da er "på rappen"-kullet nødvendigvis kull nr 3 eller 4 - og da er enten tispen "middelaldrende", eller så har hun hatt tett med kull før (særlig om "på rappen"-kullet er kull nr 4). Det er vel heller ikke så veldig mange tisper jeg mener er så bra at hun trenger å ha 4-5 kull heller, er hun så bra så burde hun jo produsert en datter eller to som er like bra, liksom..

Men sånn i utgangspunktet, som jeg skreiv over her, at det er et "på rappen"-kull, er ikke grunn nok i seg selv for at jeg skal velge bort en ellers interessant kombinasjon fra en oppdretter jeg forhåpentligvis anser som seriøs :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skulle fått hørt en god grunn for en slik paring. Det første jeg tenker når jeg hører slikt er at de skal tjene mest mulig penger på tispa... Mulig det finnes grunn til og gjøre slikt, men jeg har ikke hørt den enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at når du parer etter kull 1 på første løpetid så vet du ikke helt hvordan tispa egentlig har kommet seg.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det må haste sånn for en seriøs oppdretter å pare på først løpetid. Selv om man er aldri så oppofrende som oppdretter.

Altså.. jeg ser igrunnen ingen gode argumenter for at man må

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer du på om det er riktig å kjøpe valp fra en oppdretter som parer en tispe på første løpetid, og parer henne igjen på påfølgende løpetid? Det var litt vanskelig å skjønne hva du mente med det andre innlegget ditt nemlig.

Ellers er jeg helt enig med 2ne. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok

Har kanskje uttrykt meg klønete..

Jeg er vel ute etter gode argumenter for og i mot en slik paring.. eller hva andre synes.

Altså.. siden jeg ikke er oppdretter så er det den enste måten jeg har å "uttrykke" hva jeg synes om dette å ikke kjøpe valp etter en slik paring.

Og er kombinasjonene spennende så venter jeg gjerne 1 år eller 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke veldig mange gode grunner til det, men ser jo at det gjøres om valpene er dødfødte/dør med en gang, eller bare en levende valp. Men da er det vel somregel samme kombinasjon de gjør om igjen? Hmh.

Sånn generelt så er jeg litt sånn at jeg ikke skjønner hvorfor man skal skvise så mange valper som mulig ut av tispa og mener man glatt kan vente til første kull er 2 år før man setter på neste kull. Men hey! Det er lett å være idealist når man ikke er oppdretter selv. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor man kanskje vil parre to ganger på rappen, da.. (Og nei -jeg har aldri gjort det med noen av mine!)

Pelsrase - etter et valpekull kan hunden miste SÅ mye pels at den ikke er klar igjen på et drøyt år. Dog kan den rent fysisk være i toppform etter 4-5 mndr etter valping. Hvis den så har løpetidsintervall på 7-8-10 mndr - hva er problemet å parre på rappen?

Veeeldig lange intervaller på løpetiden? Hvorfor er det værre å kjøpe en valp etter en tispe som får løpetid em gang året (og kull to påfølgende år), fremfor en tispe som får løpetid hver 4-5 mnd som blir parret på annen hver?

SÅ nei - det bryr meg faktisk ikke i det hele tatt hva den oppdr. gjør med sin tispe. JEG har valgt oppdretter, og anser den som seriøs og ordentlig - ergo gjør den fornuftige valg, såklart...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke veldig mange gode grunner til det, men ser jo at det gjøres om valpene er dødfødte/dør med en gang, eller bare en levende valp. Men da er det vel somregel samme kombinasjon de gjør om igjen? Hmh.

Sånn generelt så er jeg litt sånn at jeg ikke skjønner hvorfor man skal skvise så mange valper som mulig ut av tispa og mener man glatt kan vente til første kull er 2 år før man setter på neste kull. Men hey! Det er lett å være idealist når man ikke er oppdretter selv. :wub:

Det trenger ikke nødvendigvis å ha noe med å skvise ut så mange valper som mulig ut av tispen.

Jeg mener man skal se tispen ann jeg. Selv går det alltid en-to løpetider mellom hver gang vi parrer tispene, men på to av tispene her kunne jeg glatt parret på to påfølgende løpetider, på tross av 5 valper i kullet. Grunnen er rett å slett at tispen tar seg så fort opp, og ikke bærer preg av å være avlshund. Dog har vi aldri gjort det selv, og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Vi liker at det er ca 1 år mellom hver gang tispen(e) har kull, fordi vi får mulighet til å følge opp valpene fra det forrige kullet, se hvordan de gjør det på utstilling, se hvordan det ligger ann med HD og få tilbakemeldinger på gemytt osv fra valpekjøperene.

Men klart, får tispen 1-2 valper, så ser jeg faktisk ikke noe galt i å parre ved neste løpetid igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, jeg ser vel heller på det som det negative å parre på to påfølgende løpetider, nettopp at man ikke VET hva det første kullet egentlig har blitt til. Kanskje ikke så mye åssen tispa har det. (Misforstå meg rett her, jeg mener ikke hard avl på hunder er bra i det hele tatt, og tispa bør jo ha hatt muligheten til å komme seg igjen skikkelig.)

Men ja, det sku jo være greit å vite hva tidligere parringer gir før man satser på nytt kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke problemet jeg, men det er sikkert fordi jeg er en sånn useriøs oppdretter som bare ønsker å skvise penger ut av tispa mi. Siden jeg skal parre på pøfølgende løpetid. Jeg vet selvfølgelig ingenting om valpene jeg allerede har laget, siden jeg parrer på påfølgende løp. Mine valper er nå 11 mnd og 13 dager og tispa har enda ikke vist tegn til løpetid, men jeg er nok dønn useriøs :wub: Ja jeg syns sånne uttalelser er kategoriske og vitner om stor andel "jeg er i mot krig og fred og sånn.."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns det er arrogant av en potensiell valpekjøper å tro at h*n vet bedre enn meg hva mine hunder representerer. Den idealismen som mange, da særlig ferske hundefolk utviser er prisverdig i engasjement, men desverre nok så ofte mangelfull i kompetanse og kunnskap.

Nå er våre hunder ganske degenererte etter mange års selektiv avl, så det å sammenligne med andre dyr blir kanskje feil grunnlag, men villhunder hopper ikke over løp for å "hente seg inn igjen", hester som har 11 mnd og 11 dagers svangerskap kan gå drektige i over 20 år sammenhengende ( de har riktignok 9 dagers pause hvert år, så litt fri får de- leses med ett lett ironisk tonefall). Da skjønner ikke jeg helt at det kan være så ille å ha to kull tett på en tispe enten det er 5 eller 8 mnd imellom jeg. Ikke at det er verdens undergang for hverken tispa eller oppdretterens rennome og seriøsitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Jeg har ikke satt meg stort inn i avl på hund, og kan lite om dette. Skal derfor ikke synes så mye om det, men tenkte si litt likevel :wub: Jeg vet at det er ulike arter, og at de ikke fungerer helt likt. Men jeg forteller dette likevel.

På kanin, som er der jeg har erfaringen og kunnskapen, er det også diskusjoner rundt det å pare på "føllbrunsten" eller å vente til kullet er avvent og hunnen har kommet seg i hold igjen. Svært mange som vil være veldig snille med dyra og i mange tilfeller menneskeliggjør kaninene sine, mener at man selvsagt ikke skal ta to tette kull, man skal spre dem utover, og helst ikke ta mer enn ett kull i året. Mange ganger er det litt misforstått snillhet ute og går hos slike, de mener godt, men det er litt feilplassert.

Vi erfarne oppdrettere ser det motsatte. Vi ser at hunnen får fler unger i kull 2, gir mer melk i kull 2 og kommer seg raskere til hektene etter kullene når man tar to tette kull (parer 3 uker etter fødsel, altså mens hunnen fremdeles dier). Sprer man sesongens 2 kull utover får hunnen 2 perioder hun avler, tar man dem tett har hun en periode og lengre tid mellom avslperiodene. Vi ser altså bare positive følger av å avle tette kull.

Det er ikke alltid at hva vi tror er riktig og det beste faktisk er det. Det er ikke sikkert at det å spare tispa/hunnen er det beste for henne. Er det gjort noen studier på dette på hund? Noen data å sammenlikne?

Jeg sier altså ikke at det er sånn på hund også, skrev bare dette som et innspill.

Selv ville jeg nok sett på mye mer i oppdrettet enn kun hvor tett vedkommende tok kullene. Det er mange andre ting jeg anser som mye viktigere enn dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvordan en kan argumentere for å se hva tispa har gitt før en parrer neste gang, hvis tispa har fått bare en eller to valper i forrige kull.

Hvordan kan en vite sikkert at de to er representative? Hvis tispa hadde fått et normalt kull på åtte valper, kanskje de to hadde vært utskuddene? Eller kanskje de hadde vært de eneste bra. En vet aldri.

Skal en argumentere for avkomstgranskning, må en ha et grunnlag å gå ut fra, og da mener jeg det i den sammenheng er bedre å parre ei tispe som bare fikk en valp på neste løpetid for å få et normalstort kull. Da kan en gi tispa en pause mens en venter på at valpene vokser opp, og kan deretter ta en vurdering av tispas avlsverdi.

En annen interessant dimensjon ved avkomstgranksning er jo at avkom slettes ikke er ferdige ved ettårsalderen. Ja, en kan sjekke PL, øyelyse og røntge fram og bak i den alderen. Men eksteriørt er ikke min rase ferdig før de er tre-fire år, og det er mange hunder som virket lovende som unge, som aldri blir noe mer. Mange sykdommer oppstår først i voksen alder - min rases alvorligste sykdommer oppstår mellom fem og syv år, men vi kan jo ikke vente med å bruke tispene til de er veteraner av den grunn. Mentalt er også de fleste valper trivelige, det er ikke et kvalitetsstempel at valpekjøper sier at den seks måneder gamle valpen er så trivelig og grei - alt annet hadde vært unormalt.

Med det som utgangspunkt er i grunnen idealet helst at en tispe/hannhund får to relativt tette kull tilsvarende kull av normal størrelse(lettere for hannhunden, og mengde kull må sees i sammenheng med matadorgrensene), så har en et greit utgangspunkt for å avkomstgranske uten at de hundene har fått dominere populasjonen og bidra for sterkt med noe en ikke ønsker. Men det er idealet, så kommer virkeligheten.

Et annet poeng er også at avkomstgranskning basert på kun én kombinasjon ikke nødvendigvis er riktig. I vår raseklubb har vi operert med begrepet "katastrofekull", altså kombinasjoner som på papiret virker ryddig og fine, men som i virkeligheten viste seg å ha full kræsj med store avvik i resultatene fra tidligere og senere avkom. Et katastrofekull ser en gjerne bort fra i avkomstgranskningen - selvfølgelig forutsatt at det er noe som oppstår en gang, ellers er det jo ikke katastrofekull, men dårlig avlsmateriale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråtass..Om man som valpekjøper ønsker å stille krav til hvilket oppdrett man velger er man ikke en arrogant besserwisser. Ei heller en person som ser "Svart/hvit" på verden og hundehold.

Jeg har og har hatt flere hunder .. Dette har gjort at jeg har dannet meg noen tanker om hvilken preging og forhold jeg vil ha valp fra. På samme måte som dere oppdrettere skal velge valpekjøpere må vi valpekjøperer velge oppdretter ut fra kriterier vi har satt opp.

"Må"- og "Bør" og "hadde vært bra om" krav

Men altså : utsagnet mitt her er en av mange tanker jeg har.. Og utspillet ditt om at tispa enda ikke var kommet i løp 10 mnd etter sist valpekull er jo ett veldig godt "argument" :wub: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men klart, får tispen 1-2 valper, så ser jeg faktisk ikke noe galt i å parre ved neste løpetid igjen.

Nei, jeg kan skjønner på små kull på raser som pleier å ha store kull.

Jeg syns det er arrogant av en potensiell valpekjøper å tro at h*n vet bedre enn meg hva mine hunder representerer. Den idealismen som mange, da særlig ferske hundefolk utviser er prisverdig i engasjement, men desverre nok så ofte mangelfull i kompetanse og kunnskap.

Men, det sier "alle" oppdrettere faktisk, så vi arrogante, naive, valpekjøpere har ikke så mye annet valg enn å gjøre seg opp egne meninger. Nå aner ikke jeg noe om deg som oppdretter - men jeg vet om enkelte oppdrettere jeg mener burde latt være å parre hunder, men de sier jo det samme som deg da, at de kan mye mer enn meg (det kan de garantert - jeg kan ikke avl, enkel genetikk kan jeg litt om men avl er så innmari mye mer enn det) men likevel produserer de dritt gang på gang. Gjør det selvsagt enkelt for meg jeg da, prøver ikke å kjøpe valp av oppdrettere jeg ikke liker tankegangen til, og regner med de ikke vil selge til meg heller.

Jeg skjønner ikke helt hvordan en kan argumentere for å se hva tispa har gitt før en parrer neste gang, hvis tispa har fått bare en eller to valper i forrige kull.

Hvordan kan en vite sikkert at de to er representative? Hvis tispa hadde fått et normalt kull på åtte valper, kanskje de to hadde vært utskuddene? Eller kanskje de hadde vært de eneste bra. En vet aldri.

Skal en argumentere for avkomstgranskning, må en ha et grunnlag å gå ut fra, og da mener jeg det i den sammenheng er bedre å parre ei tispe som bare fikk en valp på neste løpetid for å få et normalstort kull. Da kan en gi tispa en pause mens en venter på at valpene vokser opp, og kan deretter ta en vurdering av tispas avlsverdi.

Enig på store raser som får store kull.

En annen interessant dimensjon ved avkomstgranksning er jo at avkom slettes ikke er ferdige ved ettårsalderen. Ja, en kan sjekke PL, øyelyse og røntge fram og bak i den alderen. Men eksteriørt er ikke min rase ferdig før de er tre-fire år, og det er mange hunder som virket lovende som unge, som aldri blir noe mer. Mange sykdommer oppstår først i voksen alder - min rases alvorligste sykdommer oppstår mellom fem og syv år, men vi kan jo ikke vente med å bruke tispene til de er veteraner av den grunn. Mentalt er også de fleste valper trivelige, det er ikke et kvalitetsstempel at valpekjøper sier at den seks måneder gamle valpen er så trivelig og grei - alt annet hadde vært unormalt.

Vel ja, enig her og. Berner er ikke unik med at alvorlige sykdommer oppstår ved godt voksen alder. Man har jo for eksempel cavalier da - som har utbredte hjerteproblemer (og syringomyelia). Før het det vel at hjerteproblemer som kom til syne før 7-8 års alder kom til å bli hundens død. Sånn løslig sett. Likevel så bruker man unge hunder i avl, både unge tisper og unge hanner, gjerne i samme kombinasjon.

Et annet poeng er også at avkomstgranskning basert på kun én kombinasjon ikke nødvendigvis er riktig. I vår raseklubb har vi operert med begrepet "katastrofekull", altså kombinasjoner som på papiret virker ryddig og fine, men som i virkeligheten viste seg å ha full kræsj med store avvik i resultatene fra tidligere og senere avkom. Et katastrofekull ser en gjerne bort fra i avkomstgranskningen - selvfølgelig forutsatt at det er noe som oppstår en gang, ellers er det jo ikke katastrofekull, men dårlig avlsmateriale.

Helt enig. Katastrofekull kan oppstå uten at man dermed skal fjerne foreldra av avl - genetikk er ikke enkelt, og enkelte kombinasjoner fungerer bare rett og slett ikke.

Jeg gjentar som jeg har sagt før her - det er kjempeenkelt for meg å være idealist og si at "sånn og sånn er feil" jeg er ikke oppdretter og har ingen planer om å bli det. Jeg HAR stor respekt for oppdrettere som legger masse tid og energi ned i avlsarbeidet sitt og virkelig jobber for å forbedre rasene sine. :wub: Men det betyr ikke at jeg trenger å skjønne endel av valgene de tar, eller være enig i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei, jeg ser ikke problemet hvis tispen tar seg inn igjen på en normal måte. Etter Blaze sitt første kull, med akutt keisersnitt, så var hun klar for å jobbe ved valpelevering og hadde ingen komplikasjoner med det hverken fysisk eller mentalt. Hun fikk da 3 valper.

Planen med Blaze var faktisk å ta kull nr.2 og 3 på rappen Hvorfor? Jo pga to kull vil ødelegge to veldig korte konkurranse sesonger. Nå ble det ikke slik pga komplikasjoner.

Uansett så ser man jo ann hunden før man evt tar kull 3 på rappen, man må jo ikke gjøre det man planlegger!

Men jeg er enig med Emma, 1 år er ikke nok til granskning, 2år syns jeg er enn minimum for å kunne si mer sikkert. Først nå når valpene er 3 år føler jeg at jeg vet hvordan det første kullet hennes er arbeidsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig på store raser som får store kull.

Ja, jeg burde spesifisert det gjelder raser som vanligvis får store kull, men jeg sitter jo med bernerbrillene mine på :wub:

Vel ja, enig her og. Berner er ikke unik med at alvorlige sykdommer oppstår ved godt voksen alder. Man har jo for eksempel cavalier da - som har utbredte hjerteproblemer (og syringomyelia). Før het det vel at hjerteproblemer som kom til syne før 7-8 års alder kom til å bli hundens død. Sånn løslig sett. Likevel så bruker man unge hunder i avl, både unge tisper og unge hanner, gjerne i samme kombinasjon.

Det er sant - ideelt sett skulle en jo bare brukt døde hannhunder, for eksempel, så en vet hva de faktisk sto for som invidid. Samtidig som en hannhund som er vakker, brukandes, langtlevende og sunn ikke nødvendigvis må være en god avlshund - da hadde det vært bedre om denne fikk et par kull i ung alder en kan få følge i en del år, før hannen brukes igjen som godt voksen/død - men med sæd tappet i ung alder.

Jeg sitter for eksempel med en hannhund som jeg mener er en knakende god representant for rasen - han ble rimelig lett utstillingschampion, han er fri fram og bak, kullet ellers har god røntgenstatistikk, han er helt herlig mentalt, han har ikke hatt annen sykdom enn urinveisinfeksjon, tannkjøttbetennelse, og nå forkalkninger - som oppstår på de fleste eldre hunder. Han er godt over 11 år. Han har SÅ mye å bidra med til rasen. Men han er steril, trolig som en følge av høy alder. Så jeg får ikke brukt ham, noe jeg kunne vært interessert i å gjøre i dag. Da han var ung, var vi derimot ikke interessert fordi vi mente kullet da ikke representerte bra nok (da hadde en bror røket korsbåndet, en søster hadde antatt meningitt, eksteriørt var kullet helt greit - men vi mente det fantes bedre kull å bruke, og brukte derfor verken Even eller søstra vi beholdt i avl). I dag ser vi at samtlige i kullet ble eldre enn rasegjennomsnittet, det alene er argument nok for å bruke ham, med tanke på at levealder er et satsningsområde i dagens avlsarbeid. Men nå kan jeg ikke... Jeg skal ALDRI igjen ha en hannhund uten å tappe ham når han fertilt er på topp. For jeg hadde tatt sjansen på et kull, mot ei tispe uten kjent meningitt på linjene, i håp om å få de andre kvalitetene.

Nå rotet jeg meg litt inn i sorg og skjebne, men poenget er at på hannhundsiden er det mulig å gjøre grep for å bruke gamle hanner, selv om ikke det er risikofritt. Men som oppdretter må en ta sjanser, ingen kombinasjoner er perfekte, så må en rett og slett prioritere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har ikke sett noe argumenter som endrer mitt syn.

Så du mener fortsatt det er useriøst om hunden har 11 mnd mellom hver løpetid?

Om hunden fikk 1 valp i det forje kullet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke veldig mange gode grunner til det, men ser jo at det gjøres om valpene er dødfødte/dør med en gang, eller bare en levende valp. Men da er det vel somregel samme kombinasjon de gjør om igjen? Hmh.

Sånn generelt så er jeg litt sånn at jeg ikke skjønner hvorfor man skal skvise så mange valper som mulig ut av tispa og mener man glatt kan vente til første kull er 2 år før man setter på neste kull. Men hey! Det er lett å være idealist når man ikke er oppdretter selv. :blink:

Signeres :lol:

Så du mener fortsatt det er useriøst om hunden har 11 mnd mellom hver løpetid?

Om hunden fikk 1 valp i det forje kullet?

Bare svarer på denne, jeg.. :icon_cry: Så får jeg oppklart min mening litt mer, hehe :whistle:

Nei - det synes jeg ikke. Men jeg ser til stadighet at oppdrettere både har to og tre kull samtidig, og i tilleg bruker samme tispe to ganger på rad selv om det har kommet normalt(og kanskje mer) med valper på det forrige, og det synes jeg blir ekstremt! Da hadde det virker det som om man driver med masseproduksjon...

Selvfølgelig er det greit at man parer igjen på neste løpetid om man har en god grunn til det! Men en god grunn for en, er ikke alltid en like god grunn for en annen...

Er reglene forresten det samme med SKK når det gjelder "tette kull", ventetid og løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som utgangspunkt bør en tispe ha 1 års pause mellom sine kull, og ved store kull bør en vurdere om tispen bør ha lengre pause. Men, når en drar inn alle de individuelle eventualiteter som finnes, kan det forsvares å kjøre 2 kull rett etter hverandre. Det blir opp til hver enkelt oppdretter å avgjøre dette...jeg velger å hoppe over minst en påfølgende løpetid for mine tisper ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...