Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Jeg har hatt Tibetansk Terrier og det er en frisk rase. Det er vel litt forskjeller ute å går iht pelsen. Noen har mer lettstelt pels enn andre, men de må så absolutt stelles jevnlig. Jeg klipte den ned noen ganger for å få en pause, men bakdelen da er jo at du får et ******* hvis du vil la det vokse ut igjen. Og du får jo med halve skauen inn hver gang du har vært ute;-)Min var vell heller ikke av de enkleste når det gjaldt gemytt. Den var en ordentlig hissigpropp på andre hunder og enkelte mennesker kom den ikke overens med og istedenfor å overse dem, ble det skulming, knurring og i enkelte tilfeller angrep. Slet mye med den bikkja. Noe klarte vi å jobbe vekk, noe ga jeg litt opp for jeg var rådvill, enkelte ting bare levde vi med, men jeg stolte jo aldri på den.

Dette ble jo selvsagt negativt og det var ikke meningen og gi et dårlig inntrykk for slike problemer kan man jo få med alle hunder. Jeg var veldig uheldig, men i de årene jeg hadde denne hunden møtte jeg mange fantastiske tibber. Det er en herlig rase med humor og intelligens. De har en veldig grei størrelse, lett å ta med seg. De er selvstendige individer og tenker selv, noe som ikke alltid er gøy hvis man ikke har humor selv. De er jo i utgangspunktet en gjeterhund som passet okser i Tibet. Der måtte de klare seg selv og ta avgjørelser på flokkens vegne. De hoppet fra rygg til rygg på oksene, så de er noen fantastiske klatrere:-) De søker seg gjerne til det høyeste punktet når man går tur for å ha oversikt over flokken sin. De egner seg veldig bra til agility, min syntes det var helt topp;-) Det er en rase du absolutt burde ta en nærmere titt på. Lykke til ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe flere innlegg*

Gå på utstilling og se i ringen.. da både ser du og hører meget godt. Jeg har ikke møtt bare 2-3, men dusinvis etterhånden.. det er veldig mye lyd i dem både inne i utstillingen og ute i hverdagen i mitt inntrykk. Og Tinka ligner virkelig ikke på de jeg har hilst på før. Jeg bare måtte si dette. :)

Linkr:

Med lite info om rasene, men i tro om at det kan stemme nogenlunde hva med

Rhodesian Ridgeback

Irsk Terrier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå på utstilling og se i ringen.. da både ser du og hører meget godt. Jeg har ikke møtt bare 2-3, men dusinvis etterhånden.. det er veldig mye lyd i dem både inne i utstillingen og ute i hverdagen i mitt inntrykk. Og Tinka ligner virkelig ikke på de jeg har hilst på før. Jeg bare måtte si dette. :)

Linkr:

Med lite info om rasene, men i tro om at det kan stemme nogenlunde hva med

Rhodesian Ridgeback

Irsk Terrier

Tja, på utstilling har jeg faktisk ikke sett dem.. mn skal ta en tur neste gang.. Uff virkelig synd at det stemmer, for jeg tror virkelig nå at jeg har vært heldig med møtene mine.. og ikke minst md voffsen min! :)

Men ja.. enough OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Linkr:

Med lite info om rasene, men i tro om at det kan stemme nogenlunde hva med

Rhodesian Ridgeback

Irsk Terrier

Dette er jo aldeles ikke små til middels store hunder..

Hva med noen av terrierne? Det er jo mange sjarmerende bustetroll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en dame på Byåsen som har oppdrett av Kerry. Hun tar sikkert gjerne imot besøk hvis du får lyst til å sjekke ut dem. Jeg synes de er råstilige, og skikkelig utstillingsblikkfang!

Tråden er stengt. Linkr skal ha kerry blue hun :whistle:

Send meg gjerne navn og sånn Heidi, tror dette må sjekkes nærmere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er stengt. Linkr skal ha kerry blue hun :banana:

Støttes *ler*.

Den gangen vi kjøpte bedlington, var kerry blue en veldig stor konkurrent. Jeg aner ikke hvorfor vi endte opp med bedlington framfor kerry blue, men... Jeg vet ingenting om dem annet enn at de ser råstilige ut med riktig klipp iallefall :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte deg et navn Line, men etterpå begynte jeg å lure på om hun egentlig er oppdretter av kerry, kanskje hun bare har flere? Jeg vet iallefall at hun har en som er fra Helge Kvivesen, se linken til Blondimamma. Jeg tror jeg ville kjøpt fra han hvis jeg skulle hatt en kerry, han er liksom kongen når det gjelder den rasen (og vinner og vinner og vinner ...).

Når det gjelder pelsen, så har jeg ikke førstehånds kunnskaper, men det jeg alltid har tenkt er at det ikke kan være så vanskelig å holde den flokefri siden pelsen skal klippes såpass kort, og "persianerpels" er nok lettere å klippe pent enn glattere pels. (Pippin er småkrøllete når været er fuktig, og da ser pelsen plutselig jevn og fin ut ...). Jeg synes det ser gøy ut å holde en kerry fin, men det er meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kerryen skal jo klippes, ikke nappes - og det letter jo pelsstellet vesentlig. Har funnet en veldig grei klippeguide på nett, og det så overkommelig ut synes jeg (mindre enn på DS). Har vært inne på siden til Kvivesen, noen svenske og noen irske :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...