Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bygge opp en redd hund


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Nå som det er så mye snakk om emnetitler, er denne rett? :)

Nå har Embla fått løpetid, og da skal jeg ha henne mens hun står for Jølle. Det er under 14 dager til hun er ferdig med løpetiden, og på den tiden har jeg fått beskjed om å prøve å bygge henne opp.

Jeg kan beskrive henne med en setning: Hun er redd alt annet enn skudd. I alle fall nesten.

Hun liker ikke at jeg håndterer henne, type ta av/på tispetruse, kjenne nedover beina osv. Hun blir helt stiv og tar halen helt under magen.

Hun synes hunder som kommer mot henne er skumle, hun blir stiv og får bust på ryggen. Hun begynner også å knurre hvis hun er i bånd og hunden som kommer mot er løs.

Når hun har bein er hun konstant på vakt over hannhunden, hun "innbiller" seg at han på død og liv skal ta det fra henne, selv om han har sitt eget han er opptatt med.

Noen ganger (ganske ofte i det siste) har jeg blitt sint på mamma og ropt til henne, trampet og slamret med dørene. Da blir Embla så redd at hun nesten tisser seg ut, enda jeg ikke ser på henne en gang.

Hun liker ikke å leke på noen måte, annet enn med tennisball. Det er ingen godbiter hun blir helt vill etter heller.

Hun tåler ikke å ligge alene når jeg er hjemme. Hun må ligge på fanget, ellers slår hun seg ikke til ro...

Hvis det skjer noe ubehagelig, f.eks. at halen blir klemt i døra, hun blir tråkket på eller lignende, kan hun være redd meg i minst to uker. Hun vil ikke opp på loftet fordi jeg var uheldig og klemte halen i døra en gang for minst en måned siden. Hun hylte og løpte ned trappa.

En gang gikk mamma tur med henne og Jølle, og de fikk hilse på en liten hund. Hunden glefset etter Embla, men kom ikke borti. Hun hylte og løp avgårde.

Mamma mener at hun bare er "feminin og myk", men jeg synes det er helt rart at hun er sånn.

Jeg kan innrømme at da jeg fikk henne for 3 år siden var jeg elleve år. Jeg synes det ble et altfor stort ansvar å ha valp og var nok ganske lei i blandt. Det gikk nok ut over henne, siden jeg ble irritert og lei. Jeg var på ingen måte en klikkertrener da, men jeg straffet henne ikke fysisk.

Mamma mener at hun er blitt sånn etter en episode da hun var 3 måneder gammel. En dame rev henne ned fra sofaen og begynte å knurre til henne. Da ble hun veldig skremt. Jeg klarte ikke å si damen i mot...

Jeg blir fremdeles lett irritert på henne, fordi hun er så redd for alt, men jeg prøver å ikke vise det til henne. Jeg kjefter ikke på henne eller gjør sånn at hun får vondt med vilje.

Så kommer det store spørsmålet: Hva gjør jeg? :)

Skrevet

Tenkt meg om både en og to ganger før jeg satte valper på denne tispa

Og hvor står det at de skal sette valper på henne? Jeg forstår dette som en tråd hvor Eva spør om hjelp om hvordan hun skal klare og gjøre Embla mindre redd for "alt".

Skrevet

I andre linje står det at hun skal ha hunden mens den står for Jølle.

Sa bare hva jeg mente jeg, beklager så mye for det da, Wilma

Embla og Jølle bor i samme hjem, så jeg tenker at Eva skal passe på Embla når hun står nettopp for at Jølle IKKE skal få parret tispa.

***

Eva, er det noen situasjoner hvor Embla er trygg og stødig, har selvtillit? Kan du bruke det og utvikle videre? Mestring gir trygghet og selvtillit, hva kan Embla? For eksempel - om hun har en fin og glad lineføring, så ville jeg trent lineføring på ulike steder med ulike forstyrrelser for å venne henne til ulike settinger, og sørge for at hun presterer og mestrer i stadig vanskeligere situasjoner.

Jeg har ingen erfaring med så usikre hunder, men min spontane magefølelse er å starte på nytt som om hun var en valp, sosialisere på alt og alle som om hun var åtte uker hentet fra en litt dårlig oppdretter.

Hvis det er tennisball som er hennes nøkkel, ville jeg også brukt den både som belønning og motivasjon. Er hun villig til å gjøre ting hun vanligvis ikke tør for å oppnå tennisballen?

MEN: Jeg ville jo ikke forventet å få en hund som den du beskriver trygg på bare fjorten dager, det synes jeg i så fall er både naivt og urettferdig overfor hunden. Om hun er så usikker, kan dette kreve tid, og da må hun få den tiden. Hun må være noe mer enn et "prosjekt" mens det passer dårlig å ha henne sammen med Jølle.

Skrevet

Finn en eller to voksne trygge og rolige hunder som hun kan omgås litt. Skal du ta på henne i områder hun ikke liker, så begynn med litt bare også gi en godbit og/eller kos/ros da kanskje det blir positivt :) Du kan også prøve og løfte halen litt forsiktig mens du stryker henne på låra feks, det har som regel god effekt.

Mestring bygger selvtillit, legg opp et enkelt spor, tren triks/lydighet, drakamp(hvor hun vinner) dette kan være med på og bygge opp en trygg hund :)

Skrevet

Det er vondt å se hunden sin være så redd og usikker. Bra du har lyst å ta tak i det! Du har vært på klikkerkurs med henne, sant? Mitt forslag er å fortsette å klikkertrene henne slik at hun får et fint lite reportoar av kunster og triks. Det gir mestring og selvtillitt å være en klikkerklok hund ;) En betinget forsterker, som klikkeren er, stimulerer "lykkesenteret" i hjernen, så noen minutters trening hver dag vil faktisk gjøre at hun føler seg bedre :P

Ellers mye kos og ros i hverdagen. Jeg ville bare latt henne ligge nært deg. Kanskje du kan massere henne lett, det gir også velvære og frigjør "lykkehormoner" i kroppen.

Dagsrasjonen av mat kan du fordele ut i huset, på plenen/gårdsplassen eller putte inn i en kong eller lignende. Da får hun brukt hodet sitt, noe som gir mestring og økt selvfølelse. Slike småting, du vet :) Ellers er agility og spor øvelser som virkelig gir selvtillit til hunder.

Siden moren din er veterinær, regner jeg med Embla er sjekket opp og i mente for om hun har vondt noe sted. Ymse vondter kan gi utslag i redsel.

Jeg tror mye av cluet ligger i å gjøre ting sammen med deg :P Bare kose dere, leke og tøve rundt. Gå på ski, snørekjøre, kaste snyballer, freesbee og ball. Lete etter godbiter, løpe om kapp, rulle i snøen, se etter kjekke gutter (hehe), se på tv, skravle sammen, gå på "bytur"... bare være. Uten krav, men med regler, om du skjønner?

Så får du bare passe på døra slik at det ikke kommer noen hale i mellom og se hvor du setter beina slik at det ikke er noen poter under :) Og når det gjelder slamring i dørene? Vel..., det får mødre bare tåle og jeg vet ærlig talt ikke om noen hunder som er komfortable når eierne deres er sinte eller krangler.

Skrevet

Tenkt meg om både en og to ganger før jeg satte valper på denne tispa

Og hvor står det at de skal sette valper på henne? Jeg forstår dette som en tråd hvor Eva spør om hjelp om hvordan hun skal klare og gjøre Embla mindre redd for "alt".

I andre linje står det at hun skal ha hunden mens den står for Jølle.

Sa bare hva jeg mente jeg, beklager så mye for det da, Wilma

Embla og Jølle bor i samme hjem, så jeg tenker at Eva skal passe på Embla når hun står nettopp for at Jølle IKKE skal få parret tispa.

***

Emma, du har helt rett :P

Eva, er det noen situasjoner hvor Embla er trygg og stødig, har selvtillit? Kan du bruke det og utvikle videre? Mestring gir trygghet og selvtillit, hva kan Embla? For eksempel - om hun har en fin og glad lineføring, så ville jeg trent lineføring på ulike steder med ulike forstyrrelser for å venne henne til ulike settinger, og sørge for at hun presterer og mestrer i stadig vanskeligere situasjoner.

Jeg har ingen erfaring med så usikre hunder, men min spontane magefølelse er å starte på nytt som om hun var en valp, sosialisere på alt og alle som om hun var åtte uker hentet fra en litt dårlig oppdretter.

Hvis det er tennisball som er hennes nøkkel, ville jeg også brukt den både som belønning og motivasjon. Er hun villig til å gjøre ting hun vanligvis ikke tør for å oppnå tennisballen?

MEN: Jeg ville jo ikke forventet å få en hund som den du beskriver trygg på bare fjorten dager, det synes jeg i så fall er både naivt og urettferdig overfor hunden. Om hun er så usikker, kan dette kreve tid, og da må hun få den tiden. Hun må være noe mer enn et "prosjekt" mens det passer dårlig å ha henne sammen med Jølle.

Tenkte å nevne det i startinnlegget, men lot være. Jeg forventer ikke å forandre henne på to uker, men vil prøve å få gjort så mye som mulig. Embla liker å trene og apportere. Og å løpe løs. :)

Finn en eller to voksne trygge og rolige hunder som hun kan omgås litt. Skal du ta på henne i områder hun ikke liker, så begynn med litt bare også gi en godbit og/eller kos/ros da kanskje det blir positivt :) Du kan også prøve og løfte halen litt forsiktig mens du stryker henne på låra feks, det har som regel god effekt.

Mestring bygger selvtillit, legg opp et enkelt spor, tren triks/lydighet, drakamp(hvor hun vinner) dette kan være med på og bygge opp en trygg hund :P

Jepp, god idè å venne henne til håndtering på den måten :P Hun tør ikke å ta tak i leken, så er litt vanskelig å ha drakamp med henne :D

Det er vondt å se hunden sin være så redd og usikker. Bra du har lyst å ta tak i det! Du har vært på klikkerkurs med henne, sant? Mitt forslag er å fortsette å klikkertrene henne slik at hun får et fint lite reportoar av kunster og triks. Det gir mestring og selvtillitt å være en klikkerklok hund ;) En betinget forsterker, som klikkeren er, stimulerer "lykkesenteret" i hjernen, så noen minutters trening hver dag vil faktisk gjøre at hun føler seg bedre :D

Ellers mye kos og ros i hverdagen. Jeg ville bare latt henne ligge nært deg. Kanskje du kan massere henne lett, det gir også velvære og frigjør "lykkehormoner" i kroppen.

Dagsrasjonen av mat kan du fordele ut i huset, på plenen/gårdsplassen eller putte inn i en kong eller lignende. Da får hun brukt hodet sitt, noe som gir mestring og økt selvfølelse. Slike småting, du vet :P Ellers er agility og spor øvelser som virkelig gir selvtillit til hunder.

Siden moren din er veterinær, regner jeg med Embla er sjekket opp og i mente for om hun har vondt noe sted. Ymse vondter kan gi utslag i redsel.

Jeg tror mye av cluet ligger i å gjøre ting sammen med deg :D Bare kose dere, leke og tøve rundt. Gå på ski, snørekjøre, kaste snyballer, freesbee og ball. Lete etter godbiter, løpe om kapp, rulle i snøen, se etter kjekke gutter (hehe), se på tv, skravle sammen, gå på "bytur"... bare være. Uten krav, men med regler, om du skjønner?

Så får du bare passe på døra slik at det ikke kommer noen hale i mellom og se hvor du setter beina slik at det ikke er noen poter under ;) Og når det gjelder slamring i dørene? Vel..., det får mødre bare tåle og jeg vet ærlig talt ikke om noen hunder som er komfortable når eierne deres er sinte eller krangler.

Dette er litt som jeg tenker også. Har allerde startet å klikke henne for småting som hun gjør spontant som er bra, uten at i trener. Det ser ut til at hun liker det. :P

Skrevet

Dette er litt som jeg tenker også. Har allerde startet å klikke henne for småting som hun gjør spontant som er bra, uten at i trener. Det ser ut til at hun liker det. :)

Høres bra ut! Shaping av ditt og datt som ikke er så "seriøst" er nok bra. F.eks klikke henne for alt mulig hun gjør med en pappeske, bare for å få henne "løs" og trygg på at det er bra å tilby atferder. Vet ikke hvor klikkerklok hun er enda? Det er noe med det å bare gjøre noe uten at det er trening, vi har så lett for å bli så seriøse når vi skal trene og det merker hundene. En usikker hund kan synes det er vanskelig og bli mindre gira på å tilby atferder.

Skrevet

Ut fra formuleringen i setningen så forsto jeg det som tispa skulle parres, kjenner desverre ikke familieforholdene jeg

Beklager det :)

Høres bra ut! Shaping av ditt og datt som ikke er så "seriøst" er nok bra. F.eks klikke henne for alt mulig hun gjør med en pappeske, bare for å få henne "løs" og trygg på at det er bra å tilby atferder. Vet ikke hvor klikkerklok hun er enda? Det er noe med det å bare gjøre noe uten at det er trening, vi har så lett for å bli så seriøse når vi skal trene og det merker hundene. En usikker hund kan synes det er vanskelig og bli mindre gira på å tilby atferder.

I går begynte vi jeg med å klikke for at hun gjorde noe med en tauleke.

Hun er ikke så repitisjonsklok, hvis det er det det heter. Altså, hun kan gjøre noe, få klikk + godbit og så gjøre noe helt annet :)

Hun blir lett passiv, står og ser ut i lufta. Er nok jeg som ikke er flink nok til å belønne de små tingene ofte nok ;)

Skrevet

Beklager det :)

I går begynte vi jeg med å klikke for at hun gjorde noe med en tauleke.

Hun er ikke så repitisjonsklok, hvis det er det det heter. Altså, hun kan gjøre noe, få klikk + godbit og så gjøre noe helt annet :P

Hun blir lett passiv, står og ser ut i lufta. Er nok jeg som ikke er flink nok til å belønne de små tingene ofte nok :)

I starten kan du faktisk klikke henne for alt hun gjør som ikke er å stå fryst. Bare så hun lærer at hun får belønning for å gjøre ting. Hvis hun "fryser" fort så kan du klikke henne for at hun bare så vidt berører hodet. Begynn litt i det små med sånne ting, ikke fokuser på en ting som kan være litt vanskelig for henne å tenke på. Klikk henne gjerne for ting hun kan og litt mer ;) Om du skjønner?

Skrevet

I starten kan du faktisk klikke henne for alt hun gjør som ikke er å stå fryst. Bare så hun lærer at hun får belønning for å gjøre ting. Hvis hun "fryser" fort så kan du klikke henne for at hun bare så vidt berører hodet. Begynn litt i det små med sånne ting, ikke fokuser på en ting som kan være litt vanskelig for henne å tenke på. Klikk henne gjerne for ting hun kan og litt mer :whistle: Om du skjønner?

Takk! Skal prøve det :banana:

Skrevet

Lykke til!

Skal selv ta i bruk en del av disse tipsene. Har problem med å få Tinka ut av buret hvis hun ikke vil.. da blir hun bare redd og skjelver. Og den ene gangen jeg hadde kjempedårlig tid, stakk jeg hånden inn og førte henne ut.. da skvettet hun mens hun gikk.

Heldigvis er hun veldig trygg alt utenom, så lenge jeg ikke stresser. Har også det problemet at hun blir redd hvis jeg kjefter på telefonen f.eks.

Så bare pass på og smil masse selv, prøv å ikke vær lei deg foran henne selvom du nettopp har kranglet med moren din f.eks. Bare syng en sang du liker! :banana:

Hun er nok litt som Tinka, veldig myk og var for sinnstemning :whistle:

Skrevet

Lykke til!

Skal selv ta i bruk en del av disse tipsene. Har problem med å få Tinka ut av buret hvis hun ikke vil.. da blir hun bare redd og skjelver. Og den ene gangen jeg hadde kjempedårlig tid, stakk jeg hånden inn og førte henne ut.. da skvettet hun mens hun gikk.

Heldigvis er hun veldig trygg alt utenom, så lenge jeg ikke stresser. Har også det problemet at hun blir redd hvis jeg kjefter på telefonen f.eks.

Så bare pass på og smil masse selv, prøv å ikke vær lei deg foran henne selvom du nettopp har kranglet med moren din f.eks. Bare syng en sang du liker! :banana:

Hun er nok litt som Tinka, veldig myk og var for sinnstemning :banana:

Takk :whistle:

Skrevet

Hvor gammel er hun? Trekk og kløv kan også være med på og bygge opp selvfølelse og det er jo enkelt og gjøre med det samme man skal ut og gå tur, så fremt hun har sele/kløv. Trenger ikke være noe tungt, bare hun føler at hun jobber. Og gi masse ros:) Ser det på mine når de får på kløven, da blir kroppsholdninga skikkelig stolt :whistle:

Skrevet

Hvor gammel er hun? Trekk og kløv kan også være med på og bygge opp selvfølelse og det er jo enkelt og gjøre med det samme man skal ut og gå tur, så fremt hun har sele/kløv. Trenger ikke være noe tungt, bare hun føler at hun jobber. Og gi masse ros:) Ser det på mine når de får på kløven, da blir kroppsholdninga skikkelig stolt :whistle:

3 år. Hun har en kløv, men den er altfor stor :banana: Senest i går var vi ute med sparken. Har prøvd å la henne trekke bildekk også, men det var så lett at hun løp rundt med det. Tips til noe annet skikkelig tungt som hun kan trekke? :banana:

Skrevet

Så flott at du vil jobbe med henne. Det er også voksent av deg at du ser at din oppførsel har innvirkning på hunden. En trygg hund ville nok ikke brydd seg så mye om "tenåringsfakter", men en usikker hund bør ikke oppleve mer krangling og ufred i hjemmet enn nødvendig. Prøv å unngå skriking og smelling med dører så godt du kan. :banana: Fibi hos oss går og legge seg på soverommet når femtenåringen (eller jeg :banana: ) blir sur og bittelitt høyrøstet, eller hun tror at vi kanskje er sure. Scilos liegger i sofaen og letter ikke på hue, engang.

Ellers har vi brukt fem år på Fibi i juni. Hun vil aldri bli noen super og nervesterk hund, men hun har etterhvert fått bygget opp alternative atferder til utfall og angrep (sitte, sladre, hoppe etter musa :banana: ), samt at hun er et arbeidsjern og verdens morsomste å trene med. For oss og vår nervøse hund er dette et livslangt prosjekt, så hvordan det skal løses på fjorten dager, ser jeg ikke. Men at du i løpet av denne løpetiden kan finne strategier, mål og metoder, er jo helt klart. :banana:

Stå på og lykke til :whistle:

Skrevet

3 år. Hun har en kløv, men den er altfor stor :banana: Senest i går var vi ute med sparken. Har prøvd å la henne trekke bildekk også, men det var så lett at hun løp rundt med det. Tips til noe annet skikkelig tungt som hun kan trekke? :whistle:

Kjetting feks? Er bare å veie opp i passelig tyngde. Ellers kan du kjøpe god teip (sølvteip) og evt sand og fylle dekket så det blir tungt, og teipe rundt så det ikke renner ut. Evt fylle et akebrett med tunge ting. Når jeg trente trekk med huskyen min i starten så drog hun rundt på et akebrett med store tunge kjemi og microbiologibøker i en sekk på :banana: Så ble de bøkene brukt til noe fornuftig også :banana:

Skrevet

Så flott at du vil jobbe med henne. Det er også voksent av deg at du ser at din oppførsel har innvirkning på hunden. En trygg hund ville nok ikke brydd seg så mye om "tenåringsfakter", men en usikker hund bør ikke oppleve mer krangling og ufred i hjemmet enn nødvendig. Prøv å unngå skriking og smelling med dører så godt du kan. :) Fibi hos oss går og legge seg på soverommet når femtenåringen (eller jeg :) ) blir sur og bittelitt høyrøstet, eller hun tror at vi kanskje er sure. Scilos liegger i sofaen og letter ikke på hue, engang.

Ellers har vi brukt fem år på Fibi i juni. Hun vil aldri bli noen super og nervesterk hund, men hun har etterhvert fått bygget opp alternative atferder til utfall og angrep (sitte, sladre, hoppe etter musa :) ), samt at hun er et arbeidsjern og verdens morsomste å trene med. For oss og vår nervøse hund er dette et livslangt prosjekt, så hvordan det skal løses på fjorten dager, ser jeg ikke. Men at du i løpet av denne løpetiden kan finne strategier, mål og metoder, er jo helt klart. :D

Stå på og lykke til :P

Får nok ikke jobbet så mye med henne utenom løpetidene, fordi den andre hunden er her og mamma overtar henne igjen. Får gjøre det beste ut av det når jeg har henne da! :)

Kjetting feks? Er bare å veie opp i passelig tyngde. Ellers kan du kjøpe god teip (sølvteip) og evt sand og fylle dekket så det blir tungt, og teipe rundt så det ikke renner ut. Evt fylle et akebrett med tunge ting. Når jeg trente trekk med huskyen min i starten så drog hun rundt på et akebrett med store tunge kjemi og microbiologibøker i en sekk på :D Så ble de bøkene brukt til noe fornuftig også :)

Akebrett med tunge ting skal jeg prøve :) Takk for tips! :o

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...