Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bygge opp en redd hund


tm100001

Recommended Posts

Nå som det er så mye snakk om emnetitler, er denne rett? :)

Nå har Embla fått løpetid, og da skal jeg ha henne mens hun står for Jølle. Det er under 14 dager til hun er ferdig med løpetiden, og på den tiden har jeg fått beskjed om å prøve å bygge henne opp.

Jeg kan beskrive henne med en setning: Hun er redd alt annet enn skudd. I alle fall nesten.

Hun liker ikke at jeg håndterer henne, type ta av/på tispetruse, kjenne nedover beina osv. Hun blir helt stiv og tar halen helt under magen.

Hun synes hunder som kommer mot henne er skumle, hun blir stiv og får bust på ryggen. Hun begynner også å knurre hvis hun er i bånd og hunden som kommer mot er løs.

Når hun har bein er hun konstant på vakt over hannhunden, hun "innbiller" seg at han på død og liv skal ta det fra henne, selv om han har sitt eget han er opptatt med.

Noen ganger (ganske ofte i det siste) har jeg blitt sint på mamma og ropt til henne, trampet og slamret med dørene. Da blir Embla så redd at hun nesten tisser seg ut, enda jeg ikke ser på henne en gang.

Hun liker ikke å leke på noen måte, annet enn med tennisball. Det er ingen godbiter hun blir helt vill etter heller.

Hun tåler ikke å ligge alene når jeg er hjemme. Hun må ligge på fanget, ellers slår hun seg ikke til ro...

Hvis det skjer noe ubehagelig, f.eks. at halen blir klemt i døra, hun blir tråkket på eller lignende, kan hun være redd meg i minst to uker. Hun vil ikke opp på loftet fordi jeg var uheldig og klemte halen i døra en gang for minst en måned siden. Hun hylte og løpte ned trappa.

En gang gikk mamma tur med henne og Jølle, og de fikk hilse på en liten hund. Hunden glefset etter Embla, men kom ikke borti. Hun hylte og løp avgårde.

Mamma mener at hun bare er "feminin og myk", men jeg synes det er helt rart at hun er sånn.

Jeg kan innrømme at da jeg fikk henne for 3 år siden var jeg elleve år. Jeg synes det ble et altfor stort ansvar å ha valp og var nok ganske lei i blandt. Det gikk nok ut over henne, siden jeg ble irritert og lei. Jeg var på ingen måte en klikkertrener da, men jeg straffet henne ikke fysisk.

Mamma mener at hun er blitt sånn etter en episode da hun var 3 måneder gammel. En dame rev henne ned fra sofaen og begynte å knurre til henne. Da ble hun veldig skremt. Jeg klarte ikke å si damen i mot...

Jeg blir fremdeles lett irritert på henne, fordi hun er så redd for alt, men jeg prøver å ikke vise det til henne. Jeg kjefter ikke på henne eller gjør sånn at hun får vondt med vilje.

Så kommer det store spørsmålet: Hva gjør jeg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkt meg om både en og to ganger før jeg satte valper på denne tispa

Og hvor står det at de skal sette valper på henne? Jeg forstår dette som en tråd hvor Eva spør om hjelp om hvordan hun skal klare og gjøre Embla mindre redd for "alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I andre linje står det at hun skal ha hunden mens den står for Jølle.

Sa bare hva jeg mente jeg, beklager så mye for det da, Wilma

Embla og Jølle bor i samme hjem, så jeg tenker at Eva skal passe på Embla når hun står nettopp for at Jølle IKKE skal få parret tispa.

***

Eva, er det noen situasjoner hvor Embla er trygg og stødig, har selvtillit? Kan du bruke det og utvikle videre? Mestring gir trygghet og selvtillit, hva kan Embla? For eksempel - om hun har en fin og glad lineføring, så ville jeg trent lineføring på ulike steder med ulike forstyrrelser for å venne henne til ulike settinger, og sørge for at hun presterer og mestrer i stadig vanskeligere situasjoner.

Jeg har ingen erfaring med så usikre hunder, men min spontane magefølelse er å starte på nytt som om hun var en valp, sosialisere på alt og alle som om hun var åtte uker hentet fra en litt dårlig oppdretter.

Hvis det er tennisball som er hennes nøkkel, ville jeg også brukt den både som belønning og motivasjon. Er hun villig til å gjøre ting hun vanligvis ikke tør for å oppnå tennisballen?

MEN: Jeg ville jo ikke forventet å få en hund som den du beskriver trygg på bare fjorten dager, det synes jeg i så fall er både naivt og urettferdig overfor hunden. Om hun er så usikker, kan dette kreve tid, og da må hun få den tiden. Hun må være noe mer enn et "prosjekt" mens det passer dårlig å ha henne sammen med Jølle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en eller to voksne trygge og rolige hunder som hun kan omgås litt. Skal du ta på henne i områder hun ikke liker, så begynn med litt bare også gi en godbit og/eller kos/ros da kanskje det blir positivt :) Du kan også prøve og løfte halen litt forsiktig mens du stryker henne på låra feks, det har som regel god effekt.

Mestring bygger selvtillit, legg opp et enkelt spor, tren triks/lydighet, drakamp(hvor hun vinner) dette kan være med på og bygge opp en trygg hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vondt å se hunden sin være så redd og usikker. Bra du har lyst å ta tak i det! Du har vært på klikkerkurs med henne, sant? Mitt forslag er å fortsette å klikkertrene henne slik at hun får et fint lite reportoar av kunster og triks. Det gir mestring og selvtillitt å være en klikkerklok hund ;) En betinget forsterker, som klikkeren er, stimulerer "lykkesenteret" i hjernen, så noen minutters trening hver dag vil faktisk gjøre at hun føler seg bedre :P

Ellers mye kos og ros i hverdagen. Jeg ville bare latt henne ligge nært deg. Kanskje du kan massere henne lett, det gir også velvære og frigjør "lykkehormoner" i kroppen.

Dagsrasjonen av mat kan du fordele ut i huset, på plenen/gårdsplassen eller putte inn i en kong eller lignende. Da får hun brukt hodet sitt, noe som gir mestring og økt selvfølelse. Slike småting, du vet :) Ellers er agility og spor øvelser som virkelig gir selvtillit til hunder.

Siden moren din er veterinær, regner jeg med Embla er sjekket opp og i mente for om hun har vondt noe sted. Ymse vondter kan gi utslag i redsel.

Jeg tror mye av cluet ligger i å gjøre ting sammen med deg :P Bare kose dere, leke og tøve rundt. Gå på ski, snørekjøre, kaste snyballer, freesbee og ball. Lete etter godbiter, løpe om kapp, rulle i snøen, se etter kjekke gutter (hehe), se på tv, skravle sammen, gå på "bytur"... bare være. Uten krav, men med regler, om du skjønner?

Så får du bare passe på døra slik at det ikke kommer noen hale i mellom og se hvor du setter beina slik at det ikke er noen poter under :) Og når det gjelder slamring i dørene? Vel..., det får mødre bare tåle og jeg vet ærlig talt ikke om noen hunder som er komfortable når eierne deres er sinte eller krangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkt meg om både en og to ganger før jeg satte valper på denne tispa

Og hvor står det at de skal sette valper på henne? Jeg forstår dette som en tråd hvor Eva spør om hjelp om hvordan hun skal klare og gjøre Embla mindre redd for "alt".

I andre linje står det at hun skal ha hunden mens den står for Jølle.

Sa bare hva jeg mente jeg, beklager så mye for det da, Wilma

Embla og Jølle bor i samme hjem, så jeg tenker at Eva skal passe på Embla når hun står nettopp for at Jølle IKKE skal få parret tispa.

***

Emma, du har helt rett :P

Eva, er det noen situasjoner hvor Embla er trygg og stødig, har selvtillit? Kan du bruke det og utvikle videre? Mestring gir trygghet og selvtillit, hva kan Embla? For eksempel - om hun har en fin og glad lineføring, så ville jeg trent lineføring på ulike steder med ulike forstyrrelser for å venne henne til ulike settinger, og sørge for at hun presterer og mestrer i stadig vanskeligere situasjoner.

Jeg har ingen erfaring med så usikre hunder, men min spontane magefølelse er å starte på nytt som om hun var en valp, sosialisere på alt og alle som om hun var åtte uker hentet fra en litt dårlig oppdretter.

Hvis det er tennisball som er hennes nøkkel, ville jeg også brukt den både som belønning og motivasjon. Er hun villig til å gjøre ting hun vanligvis ikke tør for å oppnå tennisballen?

MEN: Jeg ville jo ikke forventet å få en hund som den du beskriver trygg på bare fjorten dager, det synes jeg i så fall er både naivt og urettferdig overfor hunden. Om hun er så usikker, kan dette kreve tid, og da må hun få den tiden. Hun må være noe mer enn et "prosjekt" mens det passer dårlig å ha henne sammen med Jølle.

Tenkte å nevne det i startinnlegget, men lot være. Jeg forventer ikke å forandre henne på to uker, men vil prøve å få gjort så mye som mulig. Embla liker å trene og apportere. Og å løpe løs. :)

Finn en eller to voksne trygge og rolige hunder som hun kan omgås litt. Skal du ta på henne i områder hun ikke liker, så begynn med litt bare også gi en godbit og/eller kos/ros da kanskje det blir positivt :) Du kan også prøve og løfte halen litt forsiktig mens du stryker henne på låra feks, det har som regel god effekt.

Mestring bygger selvtillit, legg opp et enkelt spor, tren triks/lydighet, drakamp(hvor hun vinner) dette kan være med på og bygge opp en trygg hund :P

Jepp, god idè å venne henne til håndtering på den måten :P Hun tør ikke å ta tak i leken, så er litt vanskelig å ha drakamp med henne :D

Det er vondt å se hunden sin være så redd og usikker. Bra du har lyst å ta tak i det! Du har vært på klikkerkurs med henne, sant? Mitt forslag er å fortsette å klikkertrene henne slik at hun får et fint lite reportoar av kunster og triks. Det gir mestring og selvtillitt å være en klikkerklok hund ;) En betinget forsterker, som klikkeren er, stimulerer "lykkesenteret" i hjernen, så noen minutters trening hver dag vil faktisk gjøre at hun føler seg bedre :D

Ellers mye kos og ros i hverdagen. Jeg ville bare latt henne ligge nært deg. Kanskje du kan massere henne lett, det gir også velvære og frigjør "lykkehormoner" i kroppen.

Dagsrasjonen av mat kan du fordele ut i huset, på plenen/gårdsplassen eller putte inn i en kong eller lignende. Da får hun brukt hodet sitt, noe som gir mestring og økt selvfølelse. Slike småting, du vet :P Ellers er agility og spor øvelser som virkelig gir selvtillit til hunder.

Siden moren din er veterinær, regner jeg med Embla er sjekket opp og i mente for om hun har vondt noe sted. Ymse vondter kan gi utslag i redsel.

Jeg tror mye av cluet ligger i å gjøre ting sammen med deg :D Bare kose dere, leke og tøve rundt. Gå på ski, snørekjøre, kaste snyballer, freesbee og ball. Lete etter godbiter, løpe om kapp, rulle i snøen, se etter kjekke gutter (hehe), se på tv, skravle sammen, gå på "bytur"... bare være. Uten krav, men med regler, om du skjønner?

Så får du bare passe på døra slik at det ikke kommer noen hale i mellom og se hvor du setter beina slik at det ikke er noen poter under ;) Og når det gjelder slamring i dørene? Vel..., det får mødre bare tåle og jeg vet ærlig talt ikke om noen hunder som er komfortable når eierne deres er sinte eller krangler.

Dette er litt som jeg tenker også. Har allerde startet å klikke henne for småting som hun gjør spontant som er bra, uten at i trener. Det ser ut til at hun liker det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er litt som jeg tenker også. Har allerde startet å klikke henne for småting som hun gjør spontant som er bra, uten at i trener. Det ser ut til at hun liker det. :)

Høres bra ut! Shaping av ditt og datt som ikke er så "seriøst" er nok bra. F.eks klikke henne for alt mulig hun gjør med en pappeske, bare for å få henne "løs" og trygg på at det er bra å tilby atferder. Vet ikke hvor klikkerklok hun er enda? Det er noe med det å bare gjøre noe uten at det er trening, vi har så lett for å bli så seriøse når vi skal trene og det merker hundene. En usikker hund kan synes det er vanskelig og bli mindre gira på å tilby atferder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra formuleringen i setningen så forsto jeg det som tispa skulle parres, kjenner desverre ikke familieforholdene jeg

Beklager det :)

Høres bra ut! Shaping av ditt og datt som ikke er så "seriøst" er nok bra. F.eks klikke henne for alt mulig hun gjør med en pappeske, bare for å få henne "løs" og trygg på at det er bra å tilby atferder. Vet ikke hvor klikkerklok hun er enda? Det er noe med det å bare gjøre noe uten at det er trening, vi har så lett for å bli så seriøse når vi skal trene og det merker hundene. En usikker hund kan synes det er vanskelig og bli mindre gira på å tilby atferder.

I går begynte vi jeg med å klikke for at hun gjorde noe med en tauleke.

Hun er ikke så repitisjonsklok, hvis det er det det heter. Altså, hun kan gjøre noe, få klikk + godbit og så gjøre noe helt annet :)

Hun blir lett passiv, står og ser ut i lufta. Er nok jeg som ikke er flink nok til å belønne de små tingene ofte nok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager det :)

I går begynte vi jeg med å klikke for at hun gjorde noe med en tauleke.

Hun er ikke så repitisjonsklok, hvis det er det det heter. Altså, hun kan gjøre noe, få klikk + godbit og så gjøre noe helt annet :P

Hun blir lett passiv, står og ser ut i lufta. Er nok jeg som ikke er flink nok til å belønne de små tingene ofte nok :)

I starten kan du faktisk klikke henne for alt hun gjør som ikke er å stå fryst. Bare så hun lærer at hun får belønning for å gjøre ting. Hvis hun "fryser" fort så kan du klikke henne for at hun bare så vidt berører hodet. Begynn litt i det små med sånne ting, ikke fokuser på en ting som kan være litt vanskelig for henne å tenke på. Klikk henne gjerne for ting hun kan og litt mer ;) Om du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I starten kan du faktisk klikke henne for alt hun gjør som ikke er å stå fryst. Bare så hun lærer at hun får belønning for å gjøre ting. Hvis hun "fryser" fort så kan du klikke henne for at hun bare så vidt berører hodet. Begynn litt i det små med sånne ting, ikke fokuser på en ting som kan være litt vanskelig for henne å tenke på. Klikk henne gjerne for ting hun kan og litt mer :whistle: Om du skjønner?

Takk! Skal prøve det :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til!

Skal selv ta i bruk en del av disse tipsene. Har problem med å få Tinka ut av buret hvis hun ikke vil.. da blir hun bare redd og skjelver. Og den ene gangen jeg hadde kjempedårlig tid, stakk jeg hånden inn og førte henne ut.. da skvettet hun mens hun gikk.

Heldigvis er hun veldig trygg alt utenom, så lenge jeg ikke stresser. Har også det problemet at hun blir redd hvis jeg kjefter på telefonen f.eks.

Så bare pass på og smil masse selv, prøv å ikke vær lei deg foran henne selvom du nettopp har kranglet med moren din f.eks. Bare syng en sang du liker! :banana:

Hun er nok litt som Tinka, veldig myk og var for sinnstemning :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til!

Skal selv ta i bruk en del av disse tipsene. Har problem med å få Tinka ut av buret hvis hun ikke vil.. da blir hun bare redd og skjelver. Og den ene gangen jeg hadde kjempedårlig tid, stakk jeg hånden inn og førte henne ut.. da skvettet hun mens hun gikk.

Heldigvis er hun veldig trygg alt utenom, så lenge jeg ikke stresser. Har også det problemet at hun blir redd hvis jeg kjefter på telefonen f.eks.

Så bare pass på og smil masse selv, prøv å ikke vær lei deg foran henne selvom du nettopp har kranglet med moren din f.eks. Bare syng en sang du liker! :banana:

Hun er nok litt som Tinka, veldig myk og var for sinnstemning :banana:

Takk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun? Trekk og kløv kan også være med på og bygge opp selvfølelse og det er jo enkelt og gjøre med det samme man skal ut og gå tur, så fremt hun har sele/kløv. Trenger ikke være noe tungt, bare hun føler at hun jobber. Og gi masse ros:) Ser det på mine når de får på kløven, da blir kroppsholdninga skikkelig stolt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun? Trekk og kløv kan også være med på og bygge opp selvfølelse og det er jo enkelt og gjøre med det samme man skal ut og gå tur, så fremt hun har sele/kløv. Trenger ikke være noe tungt, bare hun føler at hun jobber. Og gi masse ros:) Ser det på mine når de får på kløven, da blir kroppsholdninga skikkelig stolt :whistle:

3 år. Hun har en kløv, men den er altfor stor :banana: Senest i går var vi ute med sparken. Har prøvd å la henne trekke bildekk også, men det var så lett at hun løp rundt med det. Tips til noe annet skikkelig tungt som hun kan trekke? :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du vil jobbe med henne. Det er også voksent av deg at du ser at din oppførsel har innvirkning på hunden. En trygg hund ville nok ikke brydd seg så mye om "tenåringsfakter", men en usikker hund bør ikke oppleve mer krangling og ufred i hjemmet enn nødvendig. Prøv å unngå skriking og smelling med dører så godt du kan. :banana: Fibi hos oss går og legge seg på soverommet når femtenåringen (eller jeg :banana: ) blir sur og bittelitt høyrøstet, eller hun tror at vi kanskje er sure. Scilos liegger i sofaen og letter ikke på hue, engang.

Ellers har vi brukt fem år på Fibi i juni. Hun vil aldri bli noen super og nervesterk hund, men hun har etterhvert fått bygget opp alternative atferder til utfall og angrep (sitte, sladre, hoppe etter musa :banana: ), samt at hun er et arbeidsjern og verdens morsomste å trene med. For oss og vår nervøse hund er dette et livslangt prosjekt, så hvordan det skal løses på fjorten dager, ser jeg ikke. Men at du i løpet av denne løpetiden kan finne strategier, mål og metoder, er jo helt klart. :banana:

Stå på og lykke til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 år. Hun har en kløv, men den er altfor stor :banana: Senest i går var vi ute med sparken. Har prøvd å la henne trekke bildekk også, men det var så lett at hun løp rundt med det. Tips til noe annet skikkelig tungt som hun kan trekke? :whistle:

Kjetting feks? Er bare å veie opp i passelig tyngde. Ellers kan du kjøpe god teip (sølvteip) og evt sand og fylle dekket så det blir tungt, og teipe rundt så det ikke renner ut. Evt fylle et akebrett med tunge ting. Når jeg trente trekk med huskyen min i starten så drog hun rundt på et akebrett med store tunge kjemi og microbiologibøker i en sekk på :banana: Så ble de bøkene brukt til noe fornuftig også :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du vil jobbe med henne. Det er også voksent av deg at du ser at din oppførsel har innvirkning på hunden. En trygg hund ville nok ikke brydd seg så mye om "tenåringsfakter", men en usikker hund bør ikke oppleve mer krangling og ufred i hjemmet enn nødvendig. Prøv å unngå skriking og smelling med dører så godt du kan. :) Fibi hos oss går og legge seg på soverommet når femtenåringen (eller jeg :) ) blir sur og bittelitt høyrøstet, eller hun tror at vi kanskje er sure. Scilos liegger i sofaen og letter ikke på hue, engang.

Ellers har vi brukt fem år på Fibi i juni. Hun vil aldri bli noen super og nervesterk hund, men hun har etterhvert fått bygget opp alternative atferder til utfall og angrep (sitte, sladre, hoppe etter musa :) ), samt at hun er et arbeidsjern og verdens morsomste å trene med. For oss og vår nervøse hund er dette et livslangt prosjekt, så hvordan det skal løses på fjorten dager, ser jeg ikke. Men at du i løpet av denne løpetiden kan finne strategier, mål og metoder, er jo helt klart. :D

Stå på og lykke til :P

Får nok ikke jobbet så mye med henne utenom løpetidene, fordi den andre hunden er her og mamma overtar henne igjen. Får gjøre det beste ut av det når jeg har henne da! :)

Kjetting feks? Er bare å veie opp i passelig tyngde. Ellers kan du kjøpe god teip (sølvteip) og evt sand og fylle dekket så det blir tungt, og teipe rundt så det ikke renner ut. Evt fylle et akebrett med tunge ting. Når jeg trente trekk med huskyen min i starten så drog hun rundt på et akebrett med store tunge kjemi og microbiologibøker i en sekk på :D Så ble de bøkene brukt til noe fornuftig også :)

Akebrett med tunge ting skal jeg prøve :) Takk for tips! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...