Gå til innhold
Hundesonen.no

Cita og Tia!


Benedicte
 Share

Recommended Posts

  • 4 months later...
  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får ikke oppdatert her så ofte, da motivasjonen til å trene dyrene er veldig lav etter at Ikke døde. Både Tia og Cita er flinke hunder, men de kan ikke sammenlignes med den arbeidsmaskinen jeg en gang

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiati

Tia og Cita har vært med på jakt igjen. Er veldig glad for at Tia som egentlig er skuddredd fungerer fint på jakt. Om skuddet er 30-40 meter unna så reagerer de ikke overhodet. Er de helt oppi skuddet

Posted Images

10153227_10152389898421303_2626062272064

1236935_10152389898271303_71229430037892

10251993_10152389897986303_6492976950977

1496633_10152389898491303_87544882768085

Tia, 7 år gammel :)

Cita blir 12 år gammel i juli og er fortsatt vill som en valp! Hun er treig på joggeturer og sykkelturer og gidder ikke å løpe like raskt lengre, men ellers er hun helt gal. Hun er veldig barnslig og leken og viser ingen andre aldringstegn :)

Fordi Cita opererte ut jursvulst for mange år siden så har jeg nøye fulgt med etter kuler på henne, og det var det første jeg sjekket når jeg nå møtte henne igjen etter at hun har vært i Bergen mens vi hadde valpekullet her. Da fant jeg noe ukjent vev helt bak mellom lårene hennes ved de bakerste pattene, men det var ingen typisk kul og det ligger heller ikke i selve kjertelvevet, men lengre inn.

Jeg fikk veterinæren til å se på det, og han kunne heller ikke si helt hva det kunne være. Det kunne kjennes ut som en lymfeknute, men den må i så fall være mer forstørret enn den var tidligere. Hun har ingen andre sår eller infeksjoner i kroppen om dagen. Vi tok uansett en celleprøve av den som er sendt inn til Laboklin, så jeg håper jeg får svar på den innen en ukes tid! :)

I samme slengen tok jeg et nytt røntgenbilde av ryggen hennes for å følge med på hvordan spondylosen utvikler seg. Den har blitt verre, men hun viser heldigvis fortsatt ingen tegn til stivhet eller smerter, så hun fortsetter å gå på mobility-fôr og få glykoflex-tilskudd :)

10269651_10152390060791303_5569359676763

10172774_10152390060946303_2629918165763

10251893_10152390060966303_6807925423410

10150713_10152390061051303_1211464891330

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søøte jentene! :D synes dog det er helt feil at de har blitt så mange år. Minner meg bare på at Turbo faktisk er over 8 år nå. Godt de holder seg unge til sinns!

Ja, tiden har gått så utrolig fort! :o Tia er jo faktisk snart veteran. Hun som er sååå gærn :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 months later...

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiativ (hun vet at vi har veldig lav terskel for å synes at hun er så søt at hun må få godbiter) og danser rundt med båndet i munnen når vi skal ut på tur :ahappy:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Hver gang hun blir ett år eldre, så sier jeg til meg selv at det er neste år hun har planer om å bli voksen, men det skjer aldri :P

Tia! :wub::wub::wub:

De er evigunge disse aussiene :wub: Merker ingen forskjell på My nå og da hun var 4år. :D Litt rundere i kantene kanskje, men dett er dett. :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Takk for fine kommentarer dere :) De aussien er evige unge, ja :wub: Cita virker forøvrig bedre nå. Hun har vært litt stiv i det siste, men de siste ukene har jeg nesten ikke sett noe til stivheten i bakparten. Aner ikke hva det kan komme av! Vi har byttet fra Cosequin til Aptus glycoflex, men jeg tror ikke det skal ha så mye å si :P

Og selv om Tia er skuddredd, så er hun heldigvis ikke det ved praktisk jakt, og det er det viktigste for meg akkurat nå :) Hun blir så gira når hun ser fugl at hun glemmer at hun egentlig skal være redd :lol: Det gjør at hun (og er andre hundene) kan være med på lange, koselige turer i fjellet i jaktsesongen :)

post-80-0-05943500-1441963976_thumb.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...