Gå til innhold
Hundesonen.no

Cita og Tia!


Benedicte
 Share

Recommended Posts

  • 4 months later...
  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får ikke oppdatert her så ofte, da motivasjonen til å trene dyrene er veldig lav etter at Ikke døde. Både Tia og Cita er flinke hunder, men de kan ikke sammenlignes med den arbeidsmaskinen jeg en gang

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiati

Tia og Cita har vært med på jakt igjen. Er veldig glad for at Tia som egentlig er skuddredd fungerer fint på jakt. Om skuddet er 30-40 meter unna så reagerer de ikke overhodet. Er de helt oppi skuddet

Posted Images

10153227_10152389898421303_2626062272064

1236935_10152389898271303_71229430037892

10251993_10152389897986303_6492976950977

1496633_10152389898491303_87544882768085

Tia, 7 år gammel :)

Cita blir 12 år gammel i juli og er fortsatt vill som en valp! Hun er treig på joggeturer og sykkelturer og gidder ikke å løpe like raskt lengre, men ellers er hun helt gal. Hun er veldig barnslig og leken og viser ingen andre aldringstegn :)

Fordi Cita opererte ut jursvulst for mange år siden så har jeg nøye fulgt med etter kuler på henne, og det var det første jeg sjekket når jeg nå møtte henne igjen etter at hun har vært i Bergen mens vi hadde valpekullet her. Da fant jeg noe ukjent vev helt bak mellom lårene hennes ved de bakerste pattene, men det var ingen typisk kul og det ligger heller ikke i selve kjertelvevet, men lengre inn.

Jeg fikk veterinæren til å se på det, og han kunne heller ikke si helt hva det kunne være. Det kunne kjennes ut som en lymfeknute, men den må i så fall være mer forstørret enn den var tidligere. Hun har ingen andre sår eller infeksjoner i kroppen om dagen. Vi tok uansett en celleprøve av den som er sendt inn til Laboklin, så jeg håper jeg får svar på den innen en ukes tid! :)

I samme slengen tok jeg et nytt røntgenbilde av ryggen hennes for å følge med på hvordan spondylosen utvikler seg. Den har blitt verre, men hun viser heldigvis fortsatt ingen tegn til stivhet eller smerter, så hun fortsetter å gå på mobility-fôr og få glykoflex-tilskudd :)

10269651_10152390060791303_5569359676763

10172774_10152390060946303_2629918165763

10251893_10152390060966303_6807925423410

10150713_10152390061051303_1211464891330

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søøte jentene! :D synes dog det er helt feil at de har blitt så mange år. Minner meg bare på at Turbo faktisk er over 8 år nå. Godt de holder seg unge til sinns!

Ja, tiden har gått så utrolig fort! :o Tia er jo faktisk snart veteran. Hun som er sååå gærn :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 months later...

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiativ (hun vet at vi har veldig lav terskel for å synes at hun er så søt at hun må få godbiter) og danser rundt med båndet i munnen når vi skal ut på tur :ahappy:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Hver gang hun blir ett år eldre, så sier jeg til meg selv at det er neste år hun har planer om å bli voksen, men det skjer aldri :P

Tia! :wub::wub::wub:

De er evigunge disse aussiene :wub: Merker ingen forskjell på My nå og da hun var 4år. :D Litt rundere i kantene kanskje, men dett er dett. :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Takk for fine kommentarer dere :) De aussien er evige unge, ja :wub: Cita virker forøvrig bedre nå. Hun har vært litt stiv i det siste, men de siste ukene har jeg nesten ikke sett noe til stivheten i bakparten. Aner ikke hva det kan komme av! Vi har byttet fra Cosequin til Aptus glycoflex, men jeg tror ikke det skal ha så mye å si :P

Og selv om Tia er skuddredd, så er hun heldigvis ikke det ved praktisk jakt, og det er det viktigste for meg akkurat nå :) Hun blir så gira når hun ser fugl at hun glemmer at hun egentlig skal være redd :lol: Det gjør at hun (og er andre hundene) kan være med på lange, koselige turer i fjellet i jaktsesongen :)

post-80-0-05943500-1441963976_thumb.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...