Gå til innhold
Hundesonen.no

Cita og Tia!


Benedicte
 Share

Recommended Posts

  • 4 months later...
  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får ikke oppdatert her så ofte, da motivasjonen til å trene dyrene er veldig lav etter at Ikke døde. Både Tia og Cita er flinke hunder, men de kan ikke sammenlignes med den arbeidsmaskinen jeg en gang

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiati

Tia og Cita har vært med på jakt igjen. Er veldig glad for at Tia som egentlig er skuddredd fungerer fint på jakt. Om skuddet er 30-40 meter unna så reagerer de ikke overhodet. Er de helt oppi skuddet

Posted Images

10153227_10152389898421303_2626062272064

1236935_10152389898271303_71229430037892

10251993_10152389897986303_6492976950977

1496633_10152389898491303_87544882768085

Tia, 7 år gammel :)

Cita blir 12 år gammel i juli og er fortsatt vill som en valp! Hun er treig på joggeturer og sykkelturer og gidder ikke å løpe like raskt lengre, men ellers er hun helt gal. Hun er veldig barnslig og leken og viser ingen andre aldringstegn :)

Fordi Cita opererte ut jursvulst for mange år siden så har jeg nøye fulgt med etter kuler på henne, og det var det første jeg sjekket når jeg nå møtte henne igjen etter at hun har vært i Bergen mens vi hadde valpekullet her. Da fant jeg noe ukjent vev helt bak mellom lårene hennes ved de bakerste pattene, men det var ingen typisk kul og det ligger heller ikke i selve kjertelvevet, men lengre inn.

Jeg fikk veterinæren til å se på det, og han kunne heller ikke si helt hva det kunne være. Det kunne kjennes ut som en lymfeknute, men den må i så fall være mer forstørret enn den var tidligere. Hun har ingen andre sår eller infeksjoner i kroppen om dagen. Vi tok uansett en celleprøve av den som er sendt inn til Laboklin, så jeg håper jeg får svar på den innen en ukes tid! :)

I samme slengen tok jeg et nytt røntgenbilde av ryggen hennes for å følge med på hvordan spondylosen utvikler seg. Den har blitt verre, men hun viser heldigvis fortsatt ingen tegn til stivhet eller smerter, så hun fortsetter å gå på mobility-fôr og få glykoflex-tilskudd :)

10269651_10152390060791303_5569359676763

10172774_10152390060946303_2629918165763

10251893_10152390060966303_6807925423410

10150713_10152390061051303_1211464891330

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søøte jentene! :D synes dog det er helt feil at de har blitt så mange år. Minner meg bare på at Turbo faktisk er over 8 år nå. Godt de holder seg unge til sinns!

Ja, tiden har gått så utrolig fort! :o Tia er jo faktisk snart veteran. Hun som er sååå gærn :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 months later...

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiativ (hun vet at vi har veldig lav terskel for å synes at hun er så søt at hun må få godbiter) og danser rundt med båndet i munnen når vi skal ut på tur :ahappy:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Hver gang hun blir ett år eldre, så sier jeg til meg selv at det er neste år hun har planer om å bli voksen, men det skjer aldri :P

Tia! :wub::wub::wub:

De er evigunge disse aussiene :wub: Merker ingen forskjell på My nå og da hun var 4år. :D Litt rundere i kantene kanskje, men dett er dett. :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Takk for fine kommentarer dere :) De aussien er evige unge, ja :wub: Cita virker forøvrig bedre nå. Hun har vært litt stiv i det siste, men de siste ukene har jeg nesten ikke sett noe til stivheten i bakparten. Aner ikke hva det kan komme av! Vi har byttet fra Cosequin til Aptus glycoflex, men jeg tror ikke det skal ha så mye å si :P

Og selv om Tia er skuddredd, så er hun heldigvis ikke det ved praktisk jakt, og det er det viktigste for meg akkurat nå :) Hun blir så gira når hun ser fugl at hun glemmer at hun egentlig skal være redd :lol: Det gjør at hun (og er andre hundene) kan være med på lange, koselige turer i fjellet i jaktsesongen :)

post-80-0-05943500-1441963976_thumb.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...