Gå til innhold
Hundesonen.no

Melkeaktig nesten grønn guffe bak


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gry har vasket og vasket seg i hele natt, og vi har knapt sovet. Sjekket henne nå, og det tyter ut melkeaktig nesten grønn guffe bak. Hun er nå på dag 20 fra jeg så blod på henne i forbindelse med løpetid.

Almenntilstanden er normal, tempen er på 37,98. Hun drikker ikke mer enn normalt. Kanskje noe mer sutrete enn vanlig? Men sånn har hu egentlig vært de siste 3 ukene, så antar det er løpetiden.

Kan dette IKKE være livmorbetennelse??

Ringer veterinæren når de åpner har jeg tenkt. Gidder ikke ta det NÅ siden det ikke akkurat ser akkutt ut med snuppa :console:

Men bør jeg belage meg på operasjon av snuppa (håper de like gjerne kan gjøre det, istedet for antib.kur evnt), eller er dette "normalt" i slutten av en løpetid?

Skrevet

Var litt trøtt da jeg leste meldingen, men kan være bare UVI også. Kom grønn gugge ut av K da v var hos dere og hun hadde UVI. Men ville sjekket det i dag, ja.

Skrevet

Da er vi tilbake fra veterinæren. Det er basselusker der bak, men ikke så mye som man kanskje skulle tro ut fra mengden guff som kommer ut.

Veterinæren konkluderte med "vaginitt", betennelse i skjeden blir det vel, og Gry er satt på antibiotika i 10 dager.

Satse på det går over med det. Kunne komme av hyppig slikking under løpetid, og kunne spre seg til livmoren om det ikke ble behandlet.

Om gry ikke har slikket og vasket seg selv liksom, så har hu fått MER ENN NOK hjelp av Bridie. Så grunnen ligger nok der :console:

Men, ikke noe sterilisering i denne omgang :P

  • 2 months later...
Skrevet

Henter frem igjen denne tråden.

Godt at det gikk bra med Gry!

Rina er i nesten samme situasjon. På dag 20 i løpetiden (uhm.. eller 21), og i dag oppdaget jeg melkehvit/gulaktig guffe bak. Hun vasker seg hyppig, men er i god form ellers. Drikker ikke mye. Forløper til livmorbetennelse?

Skrevet

Evt skjedekatarr - lukter det? Ville nok fått det sjekket i alle fall.

Lukter "søtt". Time bestilt, tidligste de hadde var i morgen :lol: Hønemor vil gå fra vette innen den tid.

Skrevet

Det var dessverre livmorsbetennelse :blink:

Så nå har jeg mye å tygge på fremover. Dyrlege anbefalte at om jeg ville ha valper på henne, bør hun parres på neste løpetid, og det var jo litt tidligere enn det jeg eventuelt hadde tenkt... Og tør jeg risikere enda en livmorsbetennelse, eller er det best å bare få røsket alt ut, så kan hun være konkurransehunden min? Usj, liker ikke dette. :P

Skrevet

Hun er pen, hun er brukandes, hun er frisk, har friske søsken (?), og vil være over to år neste løpetid(?) - ønsker du virkelig å ha valper etter henne så hvorfor ikke om et halvårs tid?

Skrevet

Raksha: Ja, kjipt er ordet.

Hun er pen, hun er brukandes, hun er frisk, har friske søsken (?), og vil være over to år neste løpetid(?) - ønsker du virkelig å ha valper etter henne så hvorfor ikke om et halvårs tid?

Æsj, ikke si det så enkelt da, Linkr :blink: Litt sutring må man få lov til å komme med? :P

Ja, hun har friske søsken (de som er sjekket så langt) og vil være over 2 år ved neste løpetid. Jeg hadde i grunn tenkt å vente til hun hadde vokst seg mer til og fått litt meritter på baken, men jeg vet jo hva hun er god for, og har veldig lyst på en valp etter henne selv... og har et par andre valpekjøpere på liste... Hannhund er valgt ut... Må bare få tid til å fordøye det.

Skrevet

Bare sånn til info så hender det også at tisper kun får den ene betennelsen i livet.. (selv om det ofte er slik at det kommer tilbake desverre :blink: ) Min forrige hund fikk livmorbetennelse, hun fikk penicilin, og det kom aldri igjen.. Hun fikk også er kull på 9 valper et år senere..

Skrevet

Bare sånn til info så hender det også at tisper kun får den ene betennelsen i livet.. (selv om det ofte er slik at det kommer tilbake desverre :P ) Min forrige hund fikk livmorbetennelse, hun fikk penicilin, og det kom aldri igjen.. Hun fikk også er kull på 9 valper et år senere..

Så bra at din forrige hund ikke fikk det igjen!

Rinas oppdretter, som bor i Finland, hadde aldri hørt om at det var vanlig å foreslå sterilisering som første og eneste løsning på livmorbetennelse. Hun hadde hørt om flere tilfeller hvor tispen ble helt bra, og aldri fikk det igjen. Så jeg heller mot å vente og se hva som skjer ved neste løpetid. Nå vet jeg jo at jeg må se etter tegnene, og vil jo raskt får henne til dyrlege om symptomer dukker opp igjen... Klarer ikke helt å bestemme meg her. Synes hun er litt ung til å få valper på neste løpetid. Så vil helst vente.

Er (disposisjon for) livmorbetennelse arvelig? Er vel eneste grunnen jeg kan se til å ikke avle på henne nå? :jump:

Nei, ikke etter det hverken dyrlege eller oppdretter sa (eller ut fra det jeg finner på nett). Men jeg synes hun vil være litt ung til å få valper på neste løpetid. Da vil hun sannsynligvis være like over 2 år, og det vil bare være hennes 2. løpetid.

Og jeg hadde håpet å få litt resultater på henne, før jeg eventuelt valgte å ha kull. Ble rett og slett litt overveldet her :blink:

Skrevet

Taper rasen noe på at det ikke blir avlet på henne? Hvis ikke synes jeg du skal følge følelsen og vente med å avle på henne. Er nettopp i en diskusjon på et annet forum ang. bruk av altfor mange altfor unge hunder i avl.

Skrevet

Det var dessverre livmorsbetennelse :P

Så nå har jeg mye å tygge på fremover. Dyrlege anbefalte at om jeg ville ha valper på henne, bør hun parres på neste løpetid, og det var jo litt tidligere enn det jeg eventuelt hadde tenkt... Og tør jeg risikere enda en livmorsbetennelse, eller er det best å bare få røsket alt ut, så kan hun være konkurransehunden min? Usj, liker ikke dette. :jump:

Usj. Ikke bra...

Du får tenke nøye igjennom hva du skal gjøre... God bedring i allefall! :blink:

Skrevet

Taper rasen noe på at det ikke blir avlet på henne? Hvis ikke synes jeg du skal følge følelsen og vente med å avle på henne. Er nettopp i en diskusjon på et annet forum ang. bruk av altfor mange altfor unge hunder i avl.

Tja... Om rasen taper på det kan jo diskuteres, og her er ikke jeg den mest objektive. Men blir det ikke valper etter henne, så skal kanskje en av søstrene ha kull.

Har i grunn bestemt meg for å vente og se hva som skjer etter neste løpetid, og ta avgjørelsen da. Å enten da parre på løpetiden deretter, eller sterilisere da.

Usj. Ikke bra...

Du får tenke nøye igjennom hva du skal gjøre... God bedring i allefall! :P

Ja, det skal alltid være noe... Du vet jo godt hvordan det er å ta sånne valg.

Rina sier tusen takk, hun føler seg i god form, hun, hehe. Heldigvis :blink:

Skrevet

Har hatt tispe med livmorbetennelse, og etter en antibiotikakur så var hun så god som ny. Fikk det aldri igjen. :blink:

Skrevet

Komme med litt positivt her jeg og, min gamle schanuzer fikk livmorbetennelse da hun var 11 år, fikk antibiotika og hadde 2 løpetider til uten komplikasjoner før hun fikk sovne inn av andre grunner.

Skrevet

Har hatt tispe med livmorbetennelse, og etter en antibiotikakur så var hun så god som ny. Fikk det aldri igjen. :wub:

Takk, veldig godt å høre positive historier :blink:

Uff, det var jo synd, men det var da enda godt at du oppdaget så tidlig :P

Ja, jeg er jo hønemor, så går heller til dyrlegen én gang for mye enn én gang for lite :wub: Er glad det ble oppdaget så tidlig.

Komme med litt positivt her jeg og, min gamle schanuzer fikk livmorbetennelse da hun var 11 år, fikk antibiotika og hadde 2 løpetider til uten komplikasjoner før hun fikk sovne inn av andre grunner.

Tusen takk for nok en positiv historie om livmorbetennelse :jump:

Har pratet med litt folk, funnet ut at jeg skal prate med en annen dyrlege om det, og at det er litt drastisk å vurdere sterilisering etter første tilfelle. Skjer det igjen, så får jeg heller ta den avgjørelsen da. Nå er jeg jo ekstra obs på det også. Krysser fingrene for at Rinalina holder seg frisk og fin :wub:

Skrevet

Jeg har også hatt en tispe som hadde èn livmorbetennelse og ble kurert for alltid med en antibiotikakur. Var nok litt mer forsiktig med bading og kulde under løpetid etter dette, men ellers levde hun som vanlig :blink: Bruk tispa di i avl når og om det passer, du. Jeg har aldri hørt at livmorbetennelse har noe som helst med arvelighet å gjøre. Men nå finnes det jo en ting eller to som kan være slik, selvom jeg ikke har hørt om det, da :P

Skrevet

Mamma'n til Babs fikk også livmorbetennelse ifm valpefødselen - og var skikkelig dårlig før jeg skjønte at det var det hun hadde. En antibiotikakur på 20 dager tok knekken på det hele og hun fikk det aldri mer igjen. Hun levde vel i 6 år etter det liksom, og hadde aldri antydning til livmorbetennelse igjen.

Ellers synes jeg godt du kan konsultere en annen veterinær, for uttalelsen om at du BØR ta valpekull på neste løpetid synes jeg ikke henger på greip - ikke LITT engang!

Skrevet

Syns veterinærer har litt lett for å anbefale kull på tisper som løsning på alle problemer (liksom kastrering), så jeg ville også ha hørt med en annen veterinær :blink:

Skrevet

Syns veterinærer har litt lett for å anbefale kull på tisper som løsning på alle problemer (liksom kastrering), så jeg ville også ha hørt med en annen veterinær :blink:

Og jeg som nettopp hadde tenkt å ha et kull på Odin for å forhindre livmorprostata!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...