Gå til innhold
Hundesonen.no

Melkeaktig nesten grønn guffe bak


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gry har vasket og vasket seg i hele natt, og vi har knapt sovet. Sjekket henne nå, og det tyter ut melkeaktig nesten grønn guffe bak. Hun er nå på dag 20 fra jeg så blod på henne i forbindelse med løpetid.

Almenntilstanden er normal, tempen er på 37,98. Hun drikker ikke mer enn normalt. Kanskje noe mer sutrete enn vanlig? Men sånn har hu egentlig vært de siste 3 ukene, så antar det er løpetiden.

Kan dette IKKE være livmorbetennelse??

Ringer veterinæren når de åpner har jeg tenkt. Gidder ikke ta det NÅ siden det ikke akkurat ser akkutt ut med snuppa :console:

Men bør jeg belage meg på operasjon av snuppa (håper de like gjerne kan gjøre det, istedet for antib.kur evnt), eller er dette "normalt" i slutten av en løpetid?

Skrevet

Var litt trøtt da jeg leste meldingen, men kan være bare UVI også. Kom grønn gugge ut av K da v var hos dere og hun hadde UVI. Men ville sjekket det i dag, ja.

Skrevet

Da er vi tilbake fra veterinæren. Det er basselusker der bak, men ikke så mye som man kanskje skulle tro ut fra mengden guff som kommer ut.

Veterinæren konkluderte med "vaginitt", betennelse i skjeden blir det vel, og Gry er satt på antibiotika i 10 dager.

Satse på det går over med det. Kunne komme av hyppig slikking under løpetid, og kunne spre seg til livmoren om det ikke ble behandlet.

Om gry ikke har slikket og vasket seg selv liksom, så har hu fått MER ENN NOK hjelp av Bridie. Så grunnen ligger nok der :console:

Men, ikke noe sterilisering i denne omgang :P

  • 2 months later...
Skrevet

Henter frem igjen denne tråden.

Godt at det gikk bra med Gry!

Rina er i nesten samme situasjon. På dag 20 i løpetiden (uhm.. eller 21), og i dag oppdaget jeg melkehvit/gulaktig guffe bak. Hun vasker seg hyppig, men er i god form ellers. Drikker ikke mye. Forløper til livmorbetennelse?

Skrevet

Evt skjedekatarr - lukter det? Ville nok fått det sjekket i alle fall.

Lukter "søtt". Time bestilt, tidligste de hadde var i morgen :lol: Hønemor vil gå fra vette innen den tid.

Skrevet

Det var dessverre livmorsbetennelse :blink:

Så nå har jeg mye å tygge på fremover. Dyrlege anbefalte at om jeg ville ha valper på henne, bør hun parres på neste løpetid, og det var jo litt tidligere enn det jeg eventuelt hadde tenkt... Og tør jeg risikere enda en livmorsbetennelse, eller er det best å bare få røsket alt ut, så kan hun være konkurransehunden min? Usj, liker ikke dette. :P

Skrevet

Hun er pen, hun er brukandes, hun er frisk, har friske søsken (?), og vil være over to år neste løpetid(?) - ønsker du virkelig å ha valper etter henne så hvorfor ikke om et halvårs tid?

Skrevet

Raksha: Ja, kjipt er ordet.

Hun er pen, hun er brukandes, hun er frisk, har friske søsken (?), og vil være over to år neste løpetid(?) - ønsker du virkelig å ha valper etter henne så hvorfor ikke om et halvårs tid?

Æsj, ikke si det så enkelt da, Linkr :blink: Litt sutring må man få lov til å komme med? :P

Ja, hun har friske søsken (de som er sjekket så langt) og vil være over 2 år ved neste løpetid. Jeg hadde i grunn tenkt å vente til hun hadde vokst seg mer til og fått litt meritter på baken, men jeg vet jo hva hun er god for, og har veldig lyst på en valp etter henne selv... og har et par andre valpekjøpere på liste... Hannhund er valgt ut... Må bare få tid til å fordøye det.

Skrevet

Bare sånn til info så hender det også at tisper kun får den ene betennelsen i livet.. (selv om det ofte er slik at det kommer tilbake desverre :blink: ) Min forrige hund fikk livmorbetennelse, hun fikk penicilin, og det kom aldri igjen.. Hun fikk også er kull på 9 valper et år senere..

Skrevet

Bare sånn til info så hender det også at tisper kun får den ene betennelsen i livet.. (selv om det ofte er slik at det kommer tilbake desverre :P ) Min forrige hund fikk livmorbetennelse, hun fikk penicilin, og det kom aldri igjen.. Hun fikk også er kull på 9 valper et år senere..

Så bra at din forrige hund ikke fikk det igjen!

Rinas oppdretter, som bor i Finland, hadde aldri hørt om at det var vanlig å foreslå sterilisering som første og eneste løsning på livmorbetennelse. Hun hadde hørt om flere tilfeller hvor tispen ble helt bra, og aldri fikk det igjen. Så jeg heller mot å vente og se hva som skjer ved neste løpetid. Nå vet jeg jo at jeg må se etter tegnene, og vil jo raskt får henne til dyrlege om symptomer dukker opp igjen... Klarer ikke helt å bestemme meg her. Synes hun er litt ung til å få valper på neste løpetid. Så vil helst vente.

Er (disposisjon for) livmorbetennelse arvelig? Er vel eneste grunnen jeg kan se til å ikke avle på henne nå? :jump:

Nei, ikke etter det hverken dyrlege eller oppdretter sa (eller ut fra det jeg finner på nett). Men jeg synes hun vil være litt ung til å få valper på neste løpetid. Da vil hun sannsynligvis være like over 2 år, og det vil bare være hennes 2. løpetid.

Og jeg hadde håpet å få litt resultater på henne, før jeg eventuelt valgte å ha kull. Ble rett og slett litt overveldet her :blink:

Skrevet

Taper rasen noe på at det ikke blir avlet på henne? Hvis ikke synes jeg du skal følge følelsen og vente med å avle på henne. Er nettopp i en diskusjon på et annet forum ang. bruk av altfor mange altfor unge hunder i avl.

Skrevet

Det var dessverre livmorsbetennelse :P

Så nå har jeg mye å tygge på fremover. Dyrlege anbefalte at om jeg ville ha valper på henne, bør hun parres på neste løpetid, og det var jo litt tidligere enn det jeg eventuelt hadde tenkt... Og tør jeg risikere enda en livmorsbetennelse, eller er det best å bare få røsket alt ut, så kan hun være konkurransehunden min? Usj, liker ikke dette. :jump:

Usj. Ikke bra...

Du får tenke nøye igjennom hva du skal gjøre... God bedring i allefall! :blink:

Skrevet

Taper rasen noe på at det ikke blir avlet på henne? Hvis ikke synes jeg du skal følge følelsen og vente med å avle på henne. Er nettopp i en diskusjon på et annet forum ang. bruk av altfor mange altfor unge hunder i avl.

Tja... Om rasen taper på det kan jo diskuteres, og her er ikke jeg den mest objektive. Men blir det ikke valper etter henne, så skal kanskje en av søstrene ha kull.

Har i grunn bestemt meg for å vente og se hva som skjer etter neste løpetid, og ta avgjørelsen da. Å enten da parre på løpetiden deretter, eller sterilisere da.

Usj. Ikke bra...

Du får tenke nøye igjennom hva du skal gjøre... God bedring i allefall! :P

Ja, det skal alltid være noe... Du vet jo godt hvordan det er å ta sånne valg.

Rina sier tusen takk, hun føler seg i god form, hun, hehe. Heldigvis :blink:

Skrevet

Har hatt tispe med livmorbetennelse, og etter en antibiotikakur så var hun så god som ny. Fikk det aldri igjen. :blink:

Skrevet

Komme med litt positivt her jeg og, min gamle schanuzer fikk livmorbetennelse da hun var 11 år, fikk antibiotika og hadde 2 løpetider til uten komplikasjoner før hun fikk sovne inn av andre grunner.

Skrevet

Har hatt tispe med livmorbetennelse, og etter en antibiotikakur så var hun så god som ny. Fikk det aldri igjen. :wub:

Takk, veldig godt å høre positive historier :blink:

Uff, det var jo synd, men det var da enda godt at du oppdaget så tidlig :P

Ja, jeg er jo hønemor, så går heller til dyrlegen én gang for mye enn én gang for lite :wub: Er glad det ble oppdaget så tidlig.

Komme med litt positivt her jeg og, min gamle schanuzer fikk livmorbetennelse da hun var 11 år, fikk antibiotika og hadde 2 løpetider til uten komplikasjoner før hun fikk sovne inn av andre grunner.

Tusen takk for nok en positiv historie om livmorbetennelse :jump:

Har pratet med litt folk, funnet ut at jeg skal prate med en annen dyrlege om det, og at det er litt drastisk å vurdere sterilisering etter første tilfelle. Skjer det igjen, så får jeg heller ta den avgjørelsen da. Nå er jeg jo ekstra obs på det også. Krysser fingrene for at Rinalina holder seg frisk og fin :wub:

Skrevet

Jeg har også hatt en tispe som hadde èn livmorbetennelse og ble kurert for alltid med en antibiotikakur. Var nok litt mer forsiktig med bading og kulde under løpetid etter dette, men ellers levde hun som vanlig :blink: Bruk tispa di i avl når og om det passer, du. Jeg har aldri hørt at livmorbetennelse har noe som helst med arvelighet å gjøre. Men nå finnes det jo en ting eller to som kan være slik, selvom jeg ikke har hørt om det, da :P

Skrevet

Mamma'n til Babs fikk også livmorbetennelse ifm valpefødselen - og var skikkelig dårlig før jeg skjønte at det var det hun hadde. En antibiotikakur på 20 dager tok knekken på det hele og hun fikk det aldri mer igjen. Hun levde vel i 6 år etter det liksom, og hadde aldri antydning til livmorbetennelse igjen.

Ellers synes jeg godt du kan konsultere en annen veterinær, for uttalelsen om at du BØR ta valpekull på neste løpetid synes jeg ikke henger på greip - ikke LITT engang!

Skrevet

Syns veterinærer har litt lett for å anbefale kull på tisper som løsning på alle problemer (liksom kastrering), så jeg ville også ha hørt med en annen veterinær :blink:

Skrevet

Syns veterinærer har litt lett for å anbefale kull på tisper som løsning på alle problemer (liksom kastrering), så jeg ville også ha hørt med en annen veterinær :blink:

Og jeg som nettopp hadde tenkt å ha et kull på Odin for å forhindre livmorprostata!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...