Gå til innhold
Hundesonen.no

Melkeaktig nesten grønn guffe bak


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gry har vasket og vasket seg i hele natt, og vi har knapt sovet. Sjekket henne nå, og det tyter ut melkeaktig nesten grønn guffe bak. Hun er nå på dag 20 fra jeg så blod på henne i forbindelse med løpetid.

Almenntilstanden er normal, tempen er på 37,98. Hun drikker ikke mer enn normalt. Kanskje noe mer sutrete enn vanlig? Men sånn har hu egentlig vært de siste 3 ukene, så antar det er løpetiden.

Kan dette IKKE være livmorbetennelse??

Ringer veterinæren når de åpner har jeg tenkt. Gidder ikke ta det NÅ siden det ikke akkurat ser akkutt ut med snuppa :console:

Men bør jeg belage meg på operasjon av snuppa (håper de like gjerne kan gjøre det, istedet for antib.kur evnt), eller er dette "normalt" i slutten av en løpetid?

Skrevet

Var litt trøtt da jeg leste meldingen, men kan være bare UVI også. Kom grønn gugge ut av K da v var hos dere og hun hadde UVI. Men ville sjekket det i dag, ja.

Skrevet

Da er vi tilbake fra veterinæren. Det er basselusker der bak, men ikke så mye som man kanskje skulle tro ut fra mengden guff som kommer ut.

Veterinæren konkluderte med "vaginitt", betennelse i skjeden blir det vel, og Gry er satt på antibiotika i 10 dager.

Satse på det går over med det. Kunne komme av hyppig slikking under løpetid, og kunne spre seg til livmoren om det ikke ble behandlet.

Om gry ikke har slikket og vasket seg selv liksom, så har hu fått MER ENN NOK hjelp av Bridie. Så grunnen ligger nok der :console:

Men, ikke noe sterilisering i denne omgang :P

  • 2 months later...
Skrevet

Henter frem igjen denne tråden.

Godt at det gikk bra med Gry!

Rina er i nesten samme situasjon. På dag 20 i løpetiden (uhm.. eller 21), og i dag oppdaget jeg melkehvit/gulaktig guffe bak. Hun vasker seg hyppig, men er i god form ellers. Drikker ikke mye. Forløper til livmorbetennelse?

Skrevet

Evt skjedekatarr - lukter det? Ville nok fått det sjekket i alle fall.

Lukter "søtt". Time bestilt, tidligste de hadde var i morgen :lol: Hønemor vil gå fra vette innen den tid.

Skrevet

Det var dessverre livmorsbetennelse :blink:

Så nå har jeg mye å tygge på fremover. Dyrlege anbefalte at om jeg ville ha valper på henne, bør hun parres på neste løpetid, og det var jo litt tidligere enn det jeg eventuelt hadde tenkt... Og tør jeg risikere enda en livmorsbetennelse, eller er det best å bare få røsket alt ut, så kan hun være konkurransehunden min? Usj, liker ikke dette. :P

Skrevet

Hun er pen, hun er brukandes, hun er frisk, har friske søsken (?), og vil være over to år neste løpetid(?) - ønsker du virkelig å ha valper etter henne så hvorfor ikke om et halvårs tid?

Skrevet

Raksha: Ja, kjipt er ordet.

Hun er pen, hun er brukandes, hun er frisk, har friske søsken (?), og vil være over to år neste løpetid(?) - ønsker du virkelig å ha valper etter henne så hvorfor ikke om et halvårs tid?

Æsj, ikke si det så enkelt da, Linkr :blink: Litt sutring må man få lov til å komme med? :P

Ja, hun har friske søsken (de som er sjekket så langt) og vil være over 2 år ved neste løpetid. Jeg hadde i grunn tenkt å vente til hun hadde vokst seg mer til og fått litt meritter på baken, men jeg vet jo hva hun er god for, og har veldig lyst på en valp etter henne selv... og har et par andre valpekjøpere på liste... Hannhund er valgt ut... Må bare få tid til å fordøye det.

Skrevet

Bare sånn til info så hender det også at tisper kun får den ene betennelsen i livet.. (selv om det ofte er slik at det kommer tilbake desverre :blink: ) Min forrige hund fikk livmorbetennelse, hun fikk penicilin, og det kom aldri igjen.. Hun fikk også er kull på 9 valper et år senere..

Skrevet

Bare sånn til info så hender det også at tisper kun får den ene betennelsen i livet.. (selv om det ofte er slik at det kommer tilbake desverre :P ) Min forrige hund fikk livmorbetennelse, hun fikk penicilin, og det kom aldri igjen.. Hun fikk også er kull på 9 valper et år senere..

Så bra at din forrige hund ikke fikk det igjen!

Rinas oppdretter, som bor i Finland, hadde aldri hørt om at det var vanlig å foreslå sterilisering som første og eneste løsning på livmorbetennelse. Hun hadde hørt om flere tilfeller hvor tispen ble helt bra, og aldri fikk det igjen. Så jeg heller mot å vente og se hva som skjer ved neste løpetid. Nå vet jeg jo at jeg må se etter tegnene, og vil jo raskt får henne til dyrlege om symptomer dukker opp igjen... Klarer ikke helt å bestemme meg her. Synes hun er litt ung til å få valper på neste løpetid. Så vil helst vente.

Er (disposisjon for) livmorbetennelse arvelig? Er vel eneste grunnen jeg kan se til å ikke avle på henne nå? :jump:

Nei, ikke etter det hverken dyrlege eller oppdretter sa (eller ut fra det jeg finner på nett). Men jeg synes hun vil være litt ung til å få valper på neste løpetid. Da vil hun sannsynligvis være like over 2 år, og det vil bare være hennes 2. løpetid.

Og jeg hadde håpet å få litt resultater på henne, før jeg eventuelt valgte å ha kull. Ble rett og slett litt overveldet her :blink:

Skrevet

Taper rasen noe på at det ikke blir avlet på henne? Hvis ikke synes jeg du skal følge følelsen og vente med å avle på henne. Er nettopp i en diskusjon på et annet forum ang. bruk av altfor mange altfor unge hunder i avl.

Skrevet

Det var dessverre livmorsbetennelse :P

Så nå har jeg mye å tygge på fremover. Dyrlege anbefalte at om jeg ville ha valper på henne, bør hun parres på neste løpetid, og det var jo litt tidligere enn det jeg eventuelt hadde tenkt... Og tør jeg risikere enda en livmorsbetennelse, eller er det best å bare få røsket alt ut, så kan hun være konkurransehunden min? Usj, liker ikke dette. :jump:

Usj. Ikke bra...

Du får tenke nøye igjennom hva du skal gjøre... God bedring i allefall! :blink:

Skrevet

Taper rasen noe på at det ikke blir avlet på henne? Hvis ikke synes jeg du skal følge følelsen og vente med å avle på henne. Er nettopp i en diskusjon på et annet forum ang. bruk av altfor mange altfor unge hunder i avl.

Tja... Om rasen taper på det kan jo diskuteres, og her er ikke jeg den mest objektive. Men blir det ikke valper etter henne, så skal kanskje en av søstrene ha kull.

Har i grunn bestemt meg for å vente og se hva som skjer etter neste løpetid, og ta avgjørelsen da. Å enten da parre på løpetiden deretter, eller sterilisere da.

Usj. Ikke bra...

Du får tenke nøye igjennom hva du skal gjøre... God bedring i allefall! :P

Ja, det skal alltid være noe... Du vet jo godt hvordan det er å ta sånne valg.

Rina sier tusen takk, hun føler seg i god form, hun, hehe. Heldigvis :blink:

Skrevet

Har hatt tispe med livmorbetennelse, og etter en antibiotikakur så var hun så god som ny. Fikk det aldri igjen. :blink:

Skrevet

Komme med litt positivt her jeg og, min gamle schanuzer fikk livmorbetennelse da hun var 11 år, fikk antibiotika og hadde 2 løpetider til uten komplikasjoner før hun fikk sovne inn av andre grunner.

Skrevet

Har hatt tispe med livmorbetennelse, og etter en antibiotikakur så var hun så god som ny. Fikk det aldri igjen. :wub:

Takk, veldig godt å høre positive historier :blink:

Uff, det var jo synd, men det var da enda godt at du oppdaget så tidlig :P

Ja, jeg er jo hønemor, så går heller til dyrlegen én gang for mye enn én gang for lite :wub: Er glad det ble oppdaget så tidlig.

Komme med litt positivt her jeg og, min gamle schanuzer fikk livmorbetennelse da hun var 11 år, fikk antibiotika og hadde 2 løpetider til uten komplikasjoner før hun fikk sovne inn av andre grunner.

Tusen takk for nok en positiv historie om livmorbetennelse :jump:

Har pratet med litt folk, funnet ut at jeg skal prate med en annen dyrlege om det, og at det er litt drastisk å vurdere sterilisering etter første tilfelle. Skjer det igjen, så får jeg heller ta den avgjørelsen da. Nå er jeg jo ekstra obs på det også. Krysser fingrene for at Rinalina holder seg frisk og fin :wub:

Skrevet

Jeg har også hatt en tispe som hadde èn livmorbetennelse og ble kurert for alltid med en antibiotikakur. Var nok litt mer forsiktig med bading og kulde under løpetid etter dette, men ellers levde hun som vanlig :blink: Bruk tispa di i avl når og om det passer, du. Jeg har aldri hørt at livmorbetennelse har noe som helst med arvelighet å gjøre. Men nå finnes det jo en ting eller to som kan være slik, selvom jeg ikke har hørt om det, da :P

Skrevet

Mamma'n til Babs fikk også livmorbetennelse ifm valpefødselen - og var skikkelig dårlig før jeg skjønte at det var det hun hadde. En antibiotikakur på 20 dager tok knekken på det hele og hun fikk det aldri mer igjen. Hun levde vel i 6 år etter det liksom, og hadde aldri antydning til livmorbetennelse igjen.

Ellers synes jeg godt du kan konsultere en annen veterinær, for uttalelsen om at du BØR ta valpekull på neste løpetid synes jeg ikke henger på greip - ikke LITT engang!

Skrevet

Syns veterinærer har litt lett for å anbefale kull på tisper som løsning på alle problemer (liksom kastrering), så jeg ville også ha hørt med en annen veterinær :blink:

Skrevet

Syns veterinærer har litt lett for å anbefale kull på tisper som løsning på alle problemer (liksom kastrering), så jeg ville også ha hørt med en annen veterinær :blink:

Og jeg som nettopp hadde tenkt å ha et kull på Odin for å forhindre livmorprostata!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...