Har lederskapsknaggen falt ned?

[Mud]

at nervøse hunder slapper mer av og stoler på eieren i en, hva de opplever som farlig situasjon syns jeg er interessant. Jeg brukte også det argumentet i årevis fordi jeg mente jeg så at det stemte. Nå stiller jeg meg ofte spørsmålet...ble de egentlig det? Ute på tur kommer hunden i en situasjon den syns er farlig/skummel, så skal den tenke.."pytt det tar han far seg av? Vel jeg er ikke så sikker lengre. Har noen andre synspunkter på dette

?

Det jeg ville synes var intressant var hvis noen av de som benekter at det finnes noe slikt som lederskap (eller forelderskap om du vil..) kunne fortalt hvilken alternativ løsning man kan gi en hund som sliter med angst?

Så vidt jeg kan se er det eneste fornuftig klikkeren kan brukes til å lære hunden å gå bak på komando...

Men en hund som har såpass store problemer som mine 2 hadde så kunne du ha klikket til tommelen fallt av og hunden spøy pølsebiter uten å oppnå så veldig mye annet.kanskje du (på en god dag) hadde klart å få hunden til å forbinne en av de tingene den var redd med noe positivt,men med det resultatet at den ble redd noe annet i stedet.

Ta mine 2 sjarmtroll feks

Hund nr 1.Groenendael hanne 6 år,hunde aggresiv,gjør utfall mot møtende mennesker på tur,gått over lengre tid med smerter(han hadde 3 knuste og råtne tenner som forrige eier hadde oversett),blitt gjentatte ganger slengt på rygg i situasjoner hvor han har gjort utfall(forrige eier ga meg videre "treningstips" på hundeaggresjonen hans) redd gulv uten tepper,redd snøflekker på bakken noen dager,redd der det er bart andre dager,noen ganger begge deler samtidig,redd varierende lyder,redd røyklukt,redd ting som lyser i mørket,redd grus av og på,redd gress veldig ofte etc..og med redd mener jeg full panikk og utagering ev at han klapper sammen og skjelver og vugger.(ps,livredd klikkeren )

Hund nr 2.Toller hanne ,stabilt oppvekstmiljø,godt sosialisert fra oppdretter og hos eier (moi),aggresiv mot fremmede mennesker fra 3 mnd alder,plutselige aggresjonsutrbrudd ovenfor kjente mennesker,lot seg ikke håndtere uten å glefse og knurre før han var ca 1 år,da bare av eier.Manglet brusk i mellom leddene og knoklene i rygg under vekstperioden(ostechonderose det skrives?),han var redd møbler som var flyttet på,pappesker,"nye" ting på kjøkkenbenken(brød etc),mennesker,biler,vann og matskåler,klirrelyder etc...og han gjorde alltid aggresive utfall mot det eller de han var redd.

Hvordan ville du gitt disse hundene en slags løsning uten å tenke lederskap? :?

Og uten å leie de bak låven eller til skogs alt ettersom..(noe jeg den dag i dag faktisk mener at ville vært den beste løsningen,men det føles så forferdelig å gi de opp gjør det ikke?)

Hvor grusomt er det ikke for slike hunder å føle at de må passe seg selv?

Selvfølgelig skal slike hunder ha en leder som passer på og ordner opp!

Ikke en som står der med klikkeren og veiver med godbiter forann nesen på dem..

Og det er en rød tråd i mellom det å bestemme og det å beskytte.Slik er det i hele dyreriket og også i forholdet dyr/menneske..

Men man kan ikke straffe hunden til å godta deg som leder..

[Mirai]

Du sier:

"Derfor mener jeg at det er et lederskap der hvor jeg er lederen, fordi hunden vil automatisk se opp til meg og forholde seg til meg i de aller fleste situasjoner hvor jeg er med".

Da spør jeg; Vil ikke denne kontakten komme av hva hunden forventer? Kanskjer den har funnet ut at det lønner seg å følge med på deg, enten for å oppnå eller unngå noe og ikke fordi den anser deg som ranghøy?

Å tro på noe er vel et mennesklig utrykk. Jeg tror heller altså at hunden forventer.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener :?

Jo, kontakten kommer jo av at hunden forventer noe. Eller vil unngå noe. Men den er jo faktisk nødt til å forholde seg til meg! Uansett situasjon. Og selv om den prøver å oppnå/unngå, så har den fremdeles meg som leder/helt/klatrepinne å forholde seg til, for å oppnå/eller unngå noe.

[ingar]

Flott skrevet Ingar... Hva er lederskap?

Og buhund-jenta: Hvem har sagt at hunder ikke klarer å bli tatt i? Forstod at innlegget var ironisk, men det er da ingen som har den oppfatningen? Men det er faktisk ubehagelig for en hund å bli klypet i øret, hvis du ikke visste det... Og ved å gjentatte ganger bruke fysisk straff minskes verdien av belønningen, og til slutt vil ikke hunden jobbe for å oppnå noe, men for å unngå noe ubehagelig. Vel, det funker jo.

fortjeneste det der, så om det er flott skal vel andre ha mer ære for en meg. Jeg bare satte ned på papiret mine egne tanker og betraktininger inspirtert av er artikkel jeg har som er skrevet av Helge Asbjørnsen,Randi helene Tillung og Maj-Brit Iden. Den kan du lese i sin helhet her: http://www.fjellanger-hundeskole.no/LEDERSKAP.pdf

Jeg syns i alle fall den er beskrivende og rett og slett et angrep(min oppfattning) på hva jeg selv sto for tidligere. Men sånn kan det gå =D>

[ingar]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener :?

Jo, kontakten kommer jo av at hunden forventer noe. Eller vil unngå noe. Men den er jo faktisk nødt til å forholde seg til meg! Uansett situasjon. Og selv om den prøver å oppnå/unngå, så har den fremdeles meg som leder/helt/klatrepinne å forholde seg til, for å oppnå/eller unngå noe.

uenige. Jeg ønsker bare å klargjøre hva som noen mener ligger bak denne kontakten. Det blir jo hevdet og med tyngde at man skal bruke seg selv som belønning og hunden skal følge "lederen" fordi det skal være en slags medfødt egenskap. Jeg gikk jo selv i fronten i det toget. Noen kaller det "willing to please" Har hunder en slik medfødt egenskap til å please leder`n eller er det bare dempende signal for å unngå ubehag? Personlig tror jeg på det siste.

[Mirai]

uenige. Jeg ønsker bare å klargjøre hva som noen mener ligger bak denne kontakten. Det blir jo hevdet og med tyngde at man skal bruke seg selv som belønning og hunden skal følge "lederen" fordi det skal være en slags medfødt egenskap. Jeg gikk jo selv i fronten i det toget. Noen kaller det "willing to please" Har hunder en slik medfødt egenskap til å please leder`n eller er det bare dempende signal for å unngå ubehag? Personlig tror jeg på det siste.

Å, sånn sett. Nei, jeg har ingen tro på at Mona gjør ting fordi hun vil glede meg. Eller, hun vil kanskje glede meg for å oppnå noe/unngå noe, men ikke glede meg bare for å gjøre det uten å unngå/oppnå noe. Skjønner? Jeg tror ikke hun gjør ting jeg ber henne om fordi jeg er "lederen," men fordi hun vet hun får godbit.

[ingar]

Har noen sagt det da? Ikke som jeg har sett på dette forumet i hvert fall

Var det kurs du var på, Ingar? Og med hvilken instruktør/foreleser? Temaet er veldig interessant! Hadde vært spennende å lære mer hvis instruktørene er flinke.

Jeg tror ikke at det finnes noen rangstige mellom hund og eier, og at hunden er med i vår "menneskeflokk". Må innrømme at ordet lederskap er misbrukt ja, så bruker det sjelden. Nevner noen ordet "lederskap" tenker jeg på rangstige og dominans.

Når jeg slår opp i ordboken under ordet kommer oppgave, evne som leder opp... Hva er da en leder?

Den helgen i Bergen ble på en måte et vendepunkt for meg. Ja jeg var der i kurssammenheng, men det var jeg som var instruktøren. Egentlig sto lydighetsøvelser på programmet, noe vi også hadde, men jeg fant fort ut at den gamle lederskapsmodellen jeg hadde med i kofferten måtte bli liggende der. Det ble en knallhelg for alle og ikke minst for meg. Jeg var vel den som lærte mest angående lederskapsfilosofi og kursdeltagere lærte teknikker for innlæring av lydighetsøvelser.

[Hanne92]

Man er ledere uansett.

Det er vi som bestemmer når hunden skal få mat

, når den skal få gå tur osv.

Er ikke det nokk lederskap?

[ingar]

Om en hund har en slik hverdag du beskriver, så syns jeg vel kanskje hundehimmelen hadde vært et mye bedre sted for den. Men det er mange spørsmål som flyter rundt her. Noen fryktreaksjoner kan være responsatferd og da lar de seg ikke endres, trenes bort eller at de avtar fordi eieren er en trygg leder. De utløses rett og slett av en trigger i miljøet. Et eksempel på dette er skuddberørte hunder. Terskelen for frykt er lav og medfødte terskelverider lar seg ikke endres...lærte i alle fall jeg engang. Selv om eieren er aldri så trygg og god leder vil det ikke hjelpe det spøtt på redselen. Da er et alternativ å lære seg å leve med det. Og det gjør jo de fleste. Noe annet er det vel med redsel som er lært? Hunden har blitt skremt osv? Da vil jeg tro man kan trene det bort igjen? Jeg kjenner flere hunder som er lydberørte inklusivt en jeg selv hadde. Min trygge lederstil eller væremåte, hadde ikke den ringeste innvirkning på hverken det ene eller andre i så måte. Akkurat det samme ser jeg på de andre jeg kjenner også.

[Rosin]

Er det bare meg som synes dette virker veldig svart-hvitt ?

Enten er man fanatisk lederskaps"freak" som denger bikkja og klyper den i øret hvis den setter seg feil osv, eller så er man smørblid gladklikker som løper rundt på en blomstereng med smilende hunder og pølser i lomma?

Finnes det ikke en mellomting ? Kan man ikke f.eks drive med klikkertrening og allikevel ha tro på lederskap?

[Mirai]

Er det bare meg som synes dette virker veldig svart-hvitt ?  

Enten er man fanatisk lederskaps"freak" som denger bikkja og klyper den i øret hvis den setter seg feil osv, eller så er man smørblid gladklikker som løper rundt på en blomstereng med smilende hunder og pølser i lomma?    

Finnes det ikke en mellomting ? Kan man ikke f.eks drive med klikkertrening og allikevel ha tro på lederskap?  

Mnjaaa, joo.. til en viss grad kan man vel det. De aller fleste befinner seg jo midt i mellom klikkertrening og Nordenstam, så Men jeg er enig, det er veldig fort at det blir enten - eller.

[ingar]

Mnjaaa, joo.. til en viss grad kan man vel det. De aller fleste befinner seg jo midt i mellom klikkertrening og Nordenstam, så Men jeg er enig, det er veldig fort at det blir enten - eller.

Det er vel den tolkningen av lederskapet som går på klyping ol i øret om hunden ikke "gidder" å høre vi egentlig snakker om? Om vi nå skal holde oss til den tolkningen, så finns det faktisk ingen mellomting. Det er veldig lite effektiv å belønne hunden med godbit etter å ha kløpet den i øret fordi den ikke var oppmerksom nok. jeg har sagt det før og kan si de igjen. Enten setter hunden seg for å oppnå en godbit/belønning eller så gjør den det for å unngå et ubehag. Sittatferden kan ikke være påvirket av begge to på samme tid.

[Rosin]

Det er vel den tolkningen av lederskapet som går på klyping ol i øret om hunden ikke "gidder" å høre vi egentlig snakker om? Om vi nå skal holde oss til den tolkningen, så finns det faktisk ingen mellomting. Det er veldig lite effektiv å belønne hunden med godbit etter å ha kløpet den i øret fordi den ikke var oppmerksom nok. jeg har sagt det før og kan si de igjen. Enten setter hunden seg for å oppnå en godbit/belønning eller så gjør den det for å unngå et ubehag. Sittatferden kan ikke være påvirket av begge to på samme tid.

Ja jeg snakka om ytterpunktene her (de som mener at lederskap er å straffe hunden hver gang den gjør noe på feil måte f.eks) Eksempelet mitt var satt på spissen.

Selv har jeg som mål og trene på klikkermetoden... men jeg kommer nok aldri til å miste troen på at det finnes en rangstige mellom meg og hunden...

[Mud]

Om en hund har en slik hverdag du beskriver, så syns jeg vel kanskje hundehimmelen hadde vært et mye bedre sted for den.

Der er jeg ikke uenig.Jeg tar selvkritikk for at jeg ikke sendte de begge dit med en gang.Men man får et usunt avhengighetsforhold til slike hunder.De er som en kjær sykdom eller noe...

Et eksempel på dette er skuddberørte hunder. Terskelen for frykt er lav og medfødte terskelverider lar seg ikke endres...lærte i alle fall jeg engang. Selv om eieren er aldri så trygg og god leder vil det ikke hjelpe det spøtt på redselen. Da er et alternativ å lære seg å leve med det. Og det gjør jo de fleste. Noe annet er det vel med redsel som er lært? Hunden har blitt skremt osv? Da vil jeg tro man kan trene det bort igjen? Jeg kjenner flere hunder som er lydberørte inklusivt en jeg selv hadde. Min trygge lederstil eller væremåte, hadde ikke den ringeste innvirkning på hverken det ene eller andre i så måte. Akkurat det samme ser jeg på de andre jeg kjenner også

Vel.jeg har en skudd berørt belger nå,og å si at terskelen for frykt er lav hos han er så feil som det kan få blitt

Han er raseutypisk stødig i alle andre situasjoner.Men hos han kan det nok ha skjedd en læring for alt jeg vet og derfor har jeg planer om å trene det av han

Hvis det å ta tydelig ansvar og beskytte hunden sin ikke har noen effekt på hunder med angst så stusser jeg veldig over at flere av landets ledende "eksperter" på atferdsproblemer har rådet meg til akkurat dette på begge mne hunder.Hun Turid Rugaas anbefalte meg til akkurat min hund brukte vel kanskje ikke ordet lederskap,mer forelder og beskytter.

Og jeg merket en stor forskjell på hundens stressnivå og evne til å takle uventede utfordringer etter å ha fulgt hennes råd.Selvfølgelig er hunden fortsatt redd,men i stedet for å gå i overslag og bite villt rundt seg begynnte den samme hunden å ta kontakt med meg,gjemme hodet under armen min etc..I møte med mennesker som ville klappe han sluttet han å knurre i det de så på han,han gikk bare bak ryggen min.Det samme med sinte løshunder osv.Om det hadde hatt noen effekt på eventuell skuddredsel har jeg ingen aning om(et lite apropo:begge de hundene var skuddfaste )

Det lederskapet du utøvde skiller seg vel sannsynligvis markant fra det jeg mener å ha hatt på mine i noe så enkelt som at jeg aldri noensinne la en hånd på mine.Så vidt jeg har skjønt trente vel du mer i retning av Nordenstam?

Jeg krevde heller aldri at de skulle utføre noe fordi jeg sa det.

Det for meg er ikke lederskap,det går over i maktmisbruk...

Og det skaper ikke en tryggere hund.du har helt rett i det...

Jeg synes det er litt trist at så mange klikkere avskriver alt som heter lederskap i forholdet hund/menneske bare fordi det har blitt/blir misbrukt av mange..

Veldig få av de flinke klikkerfolkene jeg møter driver fri dressur i oppdragelsen av hunden.De har en naturlig og tydelig rolle ovenfor hunden..Men så ser du alle de nye ferske hundeierene som synes klikkertrening høres riktig ut ,de leser om emnet,kikker kanskje rundt på canis.no etc og får klare og overbevisende argumenter for at lederskap ikke finnes,det er ikke noe som heter at eieren er sjefen,lederskap er undertrykkelse o.lOg så står de der med klikkeren i hånden uten å tørre å sette klare grenser for hunden fordi de da tror de automatisk havner i samme bås som de "slemme" Nordenstam folkene..

[Aya]

Jeg er helt enig med Loke her, og synes du skriver veldig gode, saklige innlegg. Det amme gjelder Knut og Ingar- vi trengr dere absolutt her på forumet.

Men jeg har et spørsmål hva mener de ulike folkene her om dette?

Eks.1

Var hos dyrlegen med Puma. Han hater å stå på bordet, så han legger seg flatt ned. Jeg står ved siden av, og han stikker hodet sitt under armen min. Standard oppførsel hvis han er redd/nervøs.

Eks. 2.

En veps fester seg i fanen på halen/bakbein hans. Han blir livredd og legger seg ned md begge labbene over hodet (han har visse "menneskelige" reaksjoner synes jeg. hehe).. Jeg sier Puma, kom hit da og han blir oppmerksom på at jeg er rett i nærheten. Da kommer han styrtende, og gjememr hodet under armen/beina mine (jeg sitter altså på huk).

Kommer han til meg fordi han vet at hos "mamma" er det trygt, hun kan ordne opp? Eller kommer han til meg av andre grunner?

[Mud]

Enig =D> Loke, du har masse bra å si!!

Ehh.. :oops: Så ikke denne før nå jeg...

Takk...men det blir litt feil føler jeg... :oops:

[charlotte]

Veldig få av de flinke klikkerfolkene jeg møter driver fri dressur i oppdragelsen av hunden.De har en naturlig og tydelig rolle ovenfor hunden..Men så ser du alle de nye ferske hundeierene som synes klikkertrening høres riktig ut ,de leser om emnet,kikker kanskje rundt på canis.no etc og får klare og overbevisende argumenter for at lederskap ikke finnes,det er ikke noe som heter at eieren er sjefen,lederskap er undertrykkelse o.lOg så står de der med klikkeren i hånden uten å tørre å sette klare grenser for hunden fordi de da tror de automatisk havner i samme bås som de "slemme" Nordenstam folkene..

Bra svar! Det er helt klart forskjell på misforstått snillisme og klikkertrening. Jeg synes også det er synd at det er såpass mange som ikke klarer å ta ordet "lederskap" i sin munn, jeg forstår ikke hvordan det kan assosiereres med undertrykkelse.

Lederskap for meg vil si å lede hunden gjennom livet på en rolig, selvsikker, rettferdig og kjærlig måte. Jeg kontrollerer maten til hunden, når den skal trene, når den er ferdig å trene, når vi skal leke og når vi slutter og leke osv. Man trenger ikke å være fysisk for å oppnå en lederrolle, og en god leder er ikke å klype/straffe hunden sin for ting den ikke skjønner noe av. En leder er som en lærer/forelder/avdelingsleder/sjef. Lederen er den personen man skal forholde seg til, og den man spør om man trenger hjelp og den som hjelper en på vei og forteller hva du kan gjøre bedre. Jeg synes ikke dette høres så ille ut, allikevel er det folk der ute som synes dette høres ille for hunden min og at hun ville hatt det bedre med en annen eier som trener snillisme-klikker. Det går fint an å sette grenser selv om man trener med PF og NS - man gjør det bare ikke så unødvendig voldsomt. F.eks i apporttreningen min hvor apport er det hunden jobber for - ikke godbit eller leke osv. Når hun gjør feil, så lar jeg henne ikke hente neste apport, jeg henter den selv. DET er straff det!

[Mud]

Men jeg har et spørsmål hva mener de ulike folkene her om dette?

Eks.1

Var hos dyrlegen med Puma. Han hater å stå på bordet, så han legger seg flatt ned. Jeg står ved siden av, og han stikker hodet sitt under armen min. Standard oppførsel hvis han er redd/nervøs.

Jeg ville vært veldig fornøyd med den reaksjonen hvis hunden først ble redd.Det er den reaksjonen jeg vil ha hos mine hunder.

Men jeg har ett spørsmål og et råd

Klarte du å la være å (trøste)klappe han?

Og rådet:hvis Puma er så redd bordet hos dyrlegen så bør han få slippe bordet:Enten får dyrlegen ta seg den tiden det tar å gjøre han trygg der eller så får h*n bøye seg ned og undersøke pelsen på gulvet.

Det bordet er en av hovedgrunnene til at så mange hunder hater dyrlegen.Jeg har tilmed opplevd at en dyrlege satte hunden min på bordet for så å heise det!Hunden ble jo livredd!Jeg skjønte ikke selv det hårreisende i det hele(var fersk) før senere.Hadde det skjedd i dag så..vel, det hadde ikke skjedd i dag.Jeg har en dyktig dyrlege som Loke eeeelsker

Eks. 2.

En veps fester seg i fanen på halen/bakbein hans. Han blir livredd og legger seg ned md begge labbene over hodet (han har visse "menneskelige" reaksjoner synes jeg. hehe).. Jeg sier Puma, kom hit da og han blir oppmerksom på at jeg er rett i nærheten. Da kommer han styrtende, og gjememr hodet under armen/beina mine (jeg sitter altså på huk).

Jeg er helt overbevist at det er fordi han vet at mamma ordner opp...

[Mud]

Lederskap for meg vil si å lede hunden gjennom livet på en rolig, selvsikker, rettferdig og kjærlig måte. Jeg kontrollerer maten til hunden, når den skal trene, når den er ferdig å trene, når vi skal leke og når vi slutter og leke osv. Man trenger ikke å være fysisk for å oppnå en lederrolle, og en god leder er ikke å klype/straffe hunden sin for ting den ikke skjønner noe av. En leder er som en lærer/forelder/avdelingsleder/sjef.

Enig

[ingar]

Jeg er helt enig med Loke her, og synes du skriver veldig gode, saklige innlegg. Det amme gjelder Knut og Ingar- vi trengr dere absolutt her på forumet.

Men jeg har et spørsmål hva mener de ulike folkene her om dette?

Eks.1

Var hos dyrlegen med Puma. Han hater å stå på bordet, så han legger seg flatt ned. Jeg står ved siden av, og han stikker hodet sitt under armen min. Standard oppførsel hvis han er redd/nervøs.

Eks. 2.

En veps fester seg i fanen på halen/bakbein hans. Han blir livredd og legger seg ned md begge labbene over hodet (han har visse "menneskelige" reaksjoner synes jeg. hehe).. Jeg sier Puma, kom hit da og han blir oppmerksom på at jeg er rett i nærheten. Da kommer han styrtende, og gjememr hodet under armen/beina mine (jeg sitter altså på huk). Kommer han til meg fordi han vet at hos "mamma" er det trygt, hun kan ordne opp? Eller kommer han til meg av andre grunner?

Om han er blitt skremt av veps og kommer til deg i slike situasjoner og redselen for veps ikke avtar, så hjelper det bare der og da. Hans erfaring er at du står for avlastning. Men neste gang er han like redd veps igjen. Skal du få bort redselen må du ignorere hunden og la han selv erfare på sine egne premisser at veps ikke er farlig. Når du lar han søke ly hos deg, så understreker du bare at.."Ja det er farlig,,gjem deg"!

[ingar]

Klikkerfolk som du sier, stiller veldig tydlige krav til sin hund. Det er bare noe de som ikke skjønner filosofien hevder. Ingen treningsmetode fungerer uten et ris bak speilet. Så er man alt for opphengt i klikkermetoden. Glem klikkeren. Den er ikke så viktig, men bare et redskap egnet til å snappe atferder, eller små deler av atferder til bruk i pirkete lydighetsøvelser. Det er filosofien bak som er viktig og der er belønning og straff to likeverdige forhold som må være i balanse. Ingenting fugerer uten belønning og heller ikke uten straff. Hadde du giddet å gå på jobben hver dag om du ikke lengre fikk lønna di? Neppe!

Så å bare utstyre uinvidde med en klikker, vil ikke fungere særlig. De er nødt å lære hele filosofien bak fra grunnen av. Det er først da det tar av men altså... selve klikkeren er av mindre betydning.!

[Knut]

Jeg er helt enig med Loke her, og synes du skriver veldig gode, saklige innlegg. Det amme gjelder Knut og Ingar- vi trengr dere absolutt her på forumet.

Så hyggelig !! .

Nå er det Ingar som har regien her ( noe jeg er glad for ) så les og lær, og vær saklig i diskusjonen.

[Mud]

Klikkerfolk som du sier, stiller veldig tydlige krav til sin hund. Det er bare noe de som ikke skjønner filosofien hevder. Ingen treningsmetode fungerer uten et ris bak speilet. Så er man alt for opphengt i klikkermetoden. Glem klikkeren. Den er ikke så viktig, men bare et redskap egnet til å snappe atferder, eller små deler av atferder til bruk i pirkete lydighetsøvelser. Det er filosofien bak som er viktig og der er belønning og straff to likeverdige forhold som må være i balanse. Ingenting fugerer uten belønning og heller ikke uten straff. Hadde du giddet å gå på jobben hver dag om du ikke lengre fikk lønna di? Neppe!

Så å bare utstyre uinvidde med en klikker, vil ikke fungere særlig. De er nødt å lære hele filosofien bak fra grunnen av. Det er først da det tar av men altså... selve klikkeren er av mindre betydning.!

Jeg er ikke uenig med deg her.

Til opplysning så bruker jeg faktisk sjelden klikkeren til tross for at jeg altså klikkertrener:jeg har lært inn smatting som betinget forsterker da hunden min var redd klikkerlyden i starten(han forbandt det med klikket av startpistolen)

Men jeg er ikke sikker på at jeg føler du har svart?Jeg prater ikke om straff under trening,jeg prater om å være en leder i hverdagen.

Som tidligere nevnt:å være en leder betyr ikke at man straffer hunden fysisk eller krever at den skal gjøre mange (for hunden) ubegripelige øvelser som stå under marsj for å markere lederskapet ditt.Ellers får den pryl...

At enkelte ulveromantikere og herrer med bart velger å legge slike tolkninger i det synes jeg ikke skal få ødelegge for min (-og ordbokas) definisjon.

Å være en leder er ikke det samme som å være en diktator.

Jeg synes Charlotte beskrev det veldig bra...

[ingar]

Jeg er ikke uenig med deg her.

Til opplysning så bruker jeg faktisk sjelden klikkeren til tross for at jeg altså klikkertrener:jeg har lært inn smatting som betinget forsterker da hunden min var redd klikkerlyden i starten(han forbandt det med klikket av startpistolen)

Men jeg er ikke sikker på at jeg føler du har svart?Jeg prater ikke om straff under trening,jeg prater om å være en leder i hverdagen.

Som tidligere nevnt:å være en leder betyr ikke at man straffer hunden fysisk eller krever at den skal gjøre mange (for hunden) ubegripelige øvelser som stå under marsj for å markere lederskapet ditt.Ellers får den pryl...

At enkelte ulveromantikere og herrer med bart velger å legge slike tolkninger i det synes jeg ikke skal få ødelegge for min (-og ordbokas) definisjon.

Å være en leder er ikke det samme som å være en diktator.

Jeg synes Charlotte beskrev det veldig bra...

Ok dette med straff er forvirrende. Det skjønner jeg. Om du har lest hva jeg tidligere har hevdet om og om igjen, så bruker jeg betegnelsen negativ straff. Altså hunden blir straffet (NS)ved at belønningen ikke kommer.. i nylæringen. Etterhvert når momenter blir satt sammen til øvelser og hunden ikke gjør god nok jobb, så blir straffen at han ikke får lov til å fotsette å jobbe. Har jeg noensted påstått at straff bare er fysisk?

Men vi kan heller kalle det for konsekvenser? Fravær av belønnig/godbit/timeout er pr. def. straff,

[Mud]

Ok dette med straff er forvirrende. Det skjønner jeg. Om du har lest hva jeg tidligere har hevdet om og om igjen, så bruker jeg betegnelsen negativ straff. Altså hunden blir straffet (NS)ved at belønningen ikke kommer.. i nylæringen. Etterhvert når momenter blir satt sammen til øvelser og hunden ikke gjør god nok jobb, så blir straffen at han ikke får lov til å fotsette å jobbe. Har jeg noensted påstått at straff bare er fysisk?

Men vi kan heller kalle det for konsekvenser? Fravær av belønnig/godbit/timeout er pr. def. straff,

Det vet jeg veldig godt Som jeg skrev,lederskap/ikke lederskap har (etter min mening)veldig lite med straff under trening å gjøre...Det er de små tingene i hverdagen jeg snakker om.Jeg kan filosofien bak klikkertrening på rams Som sagt:jeg klikkertrener selv...

Men i motsetning til deg tror ikke det er noen motsetning i å tro på lederskap og det å klikkertrene

[ingar]

Det vet jeg veldig godt Som jeg skrev,lederskap/ikke lederskap har (etter min mening)veldig lite med straff under trening å gjøre...Det er de små tingene i hverdagen jeg snakker om.Jeg kan filosofien bak klikkertrening på rams Som sagt:jeg klikkertrener selv...

Men i motsetning til deg tror ikke det er noen motsetning i å tro på lederskap og det å klikkertrene

Ja det er klart du tror på din tolkning av lederskap. Skulle bare mangle. Det er jo derfor du tolker det slik du gjør. Andre tror på sin tolkning og jeg tror på min. Det ligger ingen fasit ute hva lederskap er, så det er fritt fram for gud og hverman og lage og tolke sine egne lederskapsregler. Vi er nok ikke uenige. Poenget mitt var egentlig dette med klyp i øret, rykk i bånd osv og hva dette har med lederskap å gjøre.Men der er vi skjønt enige =D>