Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlige hunderaser


malc

Recommended Posts

Hei, jeg er ny her, vi er en familie på 4/5 som skal anskaffe oss hund. Vi har et medlem i familien som er allergisk, så vi må nesten ta hensyn til det. Har lest noen diskusjoner her inne, og har forstått at labradoodle er et upopulært(og kanskje ikke spesielt lurt eller gjennomtenkt) valg.

Men har noen her inne erfaring med hunderaser som allergikere ikke reagerer på? Vi har kikket på wheatenterrier og skal teste allergikeren på denne rasen, men har forstått at dette med allergi er veldig individuelt.

Så jeg er ute etter erfaringer. Takk på forhånd. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare positive opplevelser med pudler og alergikere. Hadde storpuddeltispe som familiehund da jeg var liten, som hadde feriehjem hos en familie der sønnen var allergisk, uten problem. Mamma er også allergisk, uten problem. Nå har jeg dvergpuddel, og hun har allerede blitt testet på flere allergikere uten at noen har reagert.

Det er veldig individuelt hvilke raser man reagerer på, så dere må nesten bare teste dem ut. Husk at selv om hunden er røytefri så er det stor forskjell på en ustelt og skitten hund og en velstelt og ren hund.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er individuelt, men allergivennlige raser er blant annet Wheaten Terrier (og andre terrierraser), Bichon Frisé, portugisisk vannhund (og andre typer vannhunder), pudler..

Det er lurt å sjekke ut om man reagerer før man kjøper. Har hørt om allergikere som reagerer på puddel og ikke på dachs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :P Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :P

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :P Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :yawn:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :frantics: Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :innocent:

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :whistle: Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :icon_redface:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

AllergiVENNLIGE jo :aww: Men ikke allergifrie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Sikker på at du ikke mener cm istedenfor kg? :) Hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

ja, er nok cm, 45 kg for en puddel.. Den må være FEIT! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :D

Jeg signerer denne.

Har tilbragt tid med rasen uten å reagere, men etter å ha hatt valpen i 1,5 md har jeg begynt å reagere :)

Er i "kanskje jeg blir vant til henne"-fasen og håper at det skal åååååårne seg, men jeg er voksen (brrrrr). Barn har i noen tilfeller større sjanse for å bli verre snarere enn bedre når pelsdyret først er i hus.

Har du lest på feks Allergiviten.no ?

Man reagerer stort sett på rasen. Det at man kan komme over individer som allergikeren plutselig ikke reagerer på skal ikke utelukkes, men er svært sjeldent. (Forsker-materiale, jeg? Neeeeei... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Synd at ikke din erfaring gjelder for alle.

Snakket med legen min angående det å gå på allergimedisin, men hun anbefalte ikke det pga bivirkninger, pluss at det ikke er bra å dytte i kroppen kjemiske midler over lengre tid hvis man ikke må. Jeg har hatt noe om dette i Biologisk Psykologi på uni, så jeg kan forsåvidt skjønne hvorfor hun fraråder slik bruk av piller, men hvis ønsket er sterkt nok og allergien svak, så kan man sikkert leve med det.

Luftveisallergi er den vanskeligste for den kan utvikle seg til astma, og det er lite eller ingenting man kan gjøre annet enn å leve med det (og er det nå egentlig så ille å leve med astma? Ikke vet jeg).

Jeg har hørt om folk som har reagert på spytt/flass og de bader hunden 2-3 ganger i uka for å ikke reagere, mens andre får elveblest bare de tenker på en hund, så det er veldig individuelt. Besøk en oppdretter og se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Ja det stemmer, det å ha gått gjennom en test og "bestått" betyr ikke at hunden er allergivennlig.

Hadde et marsvin for mange år siden. Gikk helt fint, ingen reaksjoner.

Etter 6 mnd satte jeg henne til en venn pga ferie i 2 uker.

Etter ferien hentet jeg marsvinet, og bang! -jeg reagerte momentvert på marsvinet. Prøvde allgergimedisin, men måtte gi meg. Jeg tålte det rett og slett ikke lengre, samme masvinet jeg hadde hatt i 6 mnd.

På de to ukene hadde kroppen min fått bygd opp større arsenal av antistoffer, og dermed startet en kraftig reaksjon da jeg kom i kontakt med marsvinet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv "vært" allergiker om jeg kan si det slikt. Reagerte fryktelig på første valpene min, måtte bade henne ofte og ta medisiner for å holde i sjakk. Noen år senere traff jeg mannen min som da hadde en golden retriever og jeg reagerte ikke noe særlig på den. Etter noen måneder har jeg aldri hatt en allergisk reaksjon igjen på noen dyreslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Nå er det slik at allergenene "dør" etter en viss tid (tror det var ca 14 dager, litt usikker). Så hos oppdretter er det ikke nødvendigvis noe særlig mer allergener enn hos en ny hundefamilie etter 14 dager. Litt mer er det sikkert, siden det er flere hunder hos oppdretter, men likevel.

Allergener fins i pels, hud og spytt, midd er vel noe man reagerer på utenom. Altså en annen type allergi. Om man kan reagere kun på allergener fra spytt og ikke pels aner jeg ikke, men i lengden tviler jeg på at det har så mye å si uansett.

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Det kan helt sikkert fungere for noen. For andre allergikere, som er kraftigere angrepet vil det ikke fungere i lengden.

Selvfølgelig er det mye man kan gjøre for å greie å holde hund i hus sammen med allergiker, og for mange fungerer det sikkert kjempefint. Men man risikerer at det ender med omplassering, og det ønsker jeg at man er både oppmerksom og forberedt på i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...