Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlige hunderaser


malc

Recommended Posts

Hei, jeg er ny her, vi er en familie på 4/5 som skal anskaffe oss hund. Vi har et medlem i familien som er allergisk, så vi må nesten ta hensyn til det. Har lest noen diskusjoner her inne, og har forstått at labradoodle er et upopulært(og kanskje ikke spesielt lurt eller gjennomtenkt) valg.

Men har noen her inne erfaring med hunderaser som allergikere ikke reagerer på? Vi har kikket på wheatenterrier og skal teste allergikeren på denne rasen, men har forstått at dette med allergi er veldig individuelt.

Så jeg er ute etter erfaringer. Takk på forhånd. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare positive opplevelser med pudler og alergikere. Hadde storpuddeltispe som familiehund da jeg var liten, som hadde feriehjem hos en familie der sønnen var allergisk, uten problem. Mamma er også allergisk, uten problem. Nå har jeg dvergpuddel, og hun har allerede blitt testet på flere allergikere uten at noen har reagert.

Det er veldig individuelt hvilke raser man reagerer på, så dere må nesten bare teste dem ut. Husk at selv om hunden er røytefri så er det stor forskjell på en ustelt og skitten hund og en velstelt og ren hund.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er individuelt, men allergivennlige raser er blant annet Wheaten Terrier (og andre terrierraser), Bichon Frisé, portugisisk vannhund (og andre typer vannhunder), pudler..

Det er lurt å sjekke ut om man reagerer før man kjøper. Har hørt om allergikere som reagerer på puddel og ikke på dachs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :P Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :P

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :P Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :yawn:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :frantics: Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :innocent:

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :whistle: Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :icon_redface:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

AllergiVENNLIGE jo :aww: Men ikke allergifrie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Sikker på at du ikke mener cm istedenfor kg? :) Hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

ja, er nok cm, 45 kg for en puddel.. Den må være FEIT! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :D

Jeg signerer denne.

Har tilbragt tid med rasen uten å reagere, men etter å ha hatt valpen i 1,5 md har jeg begynt å reagere :)

Er i "kanskje jeg blir vant til henne"-fasen og håper at det skal åååååårne seg, men jeg er voksen (brrrrr). Barn har i noen tilfeller større sjanse for å bli verre snarere enn bedre når pelsdyret først er i hus.

Har du lest på feks Allergiviten.no ?

Man reagerer stort sett på rasen. Det at man kan komme over individer som allergikeren plutselig ikke reagerer på skal ikke utelukkes, men er svært sjeldent. (Forsker-materiale, jeg? Neeeeei... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Synd at ikke din erfaring gjelder for alle.

Snakket med legen min angående det å gå på allergimedisin, men hun anbefalte ikke det pga bivirkninger, pluss at det ikke er bra å dytte i kroppen kjemiske midler over lengre tid hvis man ikke må. Jeg har hatt noe om dette i Biologisk Psykologi på uni, så jeg kan forsåvidt skjønne hvorfor hun fraråder slik bruk av piller, men hvis ønsket er sterkt nok og allergien svak, så kan man sikkert leve med det.

Luftveisallergi er den vanskeligste for den kan utvikle seg til astma, og det er lite eller ingenting man kan gjøre annet enn å leve med det (og er det nå egentlig så ille å leve med astma? Ikke vet jeg).

Jeg har hørt om folk som har reagert på spytt/flass og de bader hunden 2-3 ganger i uka for å ikke reagere, mens andre får elveblest bare de tenker på en hund, så det er veldig individuelt. Besøk en oppdretter og se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Ja det stemmer, det å ha gått gjennom en test og "bestått" betyr ikke at hunden er allergivennlig.

Hadde et marsvin for mange år siden. Gikk helt fint, ingen reaksjoner.

Etter 6 mnd satte jeg henne til en venn pga ferie i 2 uker.

Etter ferien hentet jeg marsvinet, og bang! -jeg reagerte momentvert på marsvinet. Prøvde allgergimedisin, men måtte gi meg. Jeg tålte det rett og slett ikke lengre, samme masvinet jeg hadde hatt i 6 mnd.

På de to ukene hadde kroppen min fått bygd opp større arsenal av antistoffer, og dermed startet en kraftig reaksjon da jeg kom i kontakt med marsvinet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv "vært" allergiker om jeg kan si det slikt. Reagerte fryktelig på første valpene min, måtte bade henne ofte og ta medisiner for å holde i sjakk. Noen år senere traff jeg mannen min som da hadde en golden retriever og jeg reagerte ikke noe særlig på den. Etter noen måneder har jeg aldri hatt en allergisk reaksjon igjen på noen dyreslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Nå er det slik at allergenene "dør" etter en viss tid (tror det var ca 14 dager, litt usikker). Så hos oppdretter er det ikke nødvendigvis noe særlig mer allergener enn hos en ny hundefamilie etter 14 dager. Litt mer er det sikkert, siden det er flere hunder hos oppdretter, men likevel.

Allergener fins i pels, hud og spytt, midd er vel noe man reagerer på utenom. Altså en annen type allergi. Om man kan reagere kun på allergener fra spytt og ikke pels aner jeg ikke, men i lengden tviler jeg på at det har så mye å si uansett.

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Det kan helt sikkert fungere for noen. For andre allergikere, som er kraftigere angrepet vil det ikke fungere i lengden.

Selvfølgelig er det mye man kan gjøre for å greie å holde hund i hus sammen med allergiker, og for mange fungerer det sikkert kjempefint. Men man risikerer at det ender med omplassering, og det ønsker jeg at man er både oppmerksom og forberedt på i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...