Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du fått til?


ida

Recommended Posts

veldig fin tråd :)

men hannen jeg har nå, som er 9 mnd, så er jeg veldig fornøyd med at jeg har fått en så god kontakt med han. terpa masse på kontakt da han var liten. har delt ut myyyyye pølsebiter, hehe.. er også fornøyd med at jeg begynte med grunnleggende lydighetstrening så tidlig som jeg gjorde. og jeg er stolt av å trene lydighet med "en stor og skummel kamphund". det skal vi garantert fortsette med, og bli enda flinkere på.

Tispa som var min første hund sleit jeg en del med.. jeg var veldig i tvil på å skaffe meg denne type hund som førstegangshund, men bestemte meg for å gå inn for det. jeg var klar for å lære mye, lese, gå valpekurs osv. Jobbe for å få en god hund. Men instruktøren jeg hadde på valpekurset var ikke vant til den problemstillinga hun fikk med tispa mi, så hun ga oss rett og slett litt opp tror jeg.. tispa var veldig aktiv, stor/sterk og rampete. brukte munnen mye. og det funka IKKE med avledning og ignorering.. og jeg klarte ikke helt å sette de grensene jeg burde ha satt. så da hun var 9 mnd var hun i ferd med å bli en problemhund... hver tur feks. var et *******, da hun hver eneste gang hadde minst en runde med å bite etter vantene mine, nappe meg i henda, bite i båndet, osv osv. jeg kasta meg på et annet kurs, og lærte utrolig mye, og fikk øynene opp for hvor langt ting hadde gått. Etter dette fulgte flere tøffe mnd med jobbing og grensesetting. Mye lydighetstrening også. Og jeg lærte at jeg måtte være 100% konsekvent hele tiden med denne hunden for at hun skulle fungere bra. Etter en del mnd fikk jeg endelig en veloppdragen og lydig hund, som hørte på meg i de aller fleste situasjoner, og som elsket å jobbe sammen med meg. hundelivet ble harmonisk :) Det er jeg utrooolig stolt over at jeg klarte. Fikk mye skryt av de som så meg "før og etter". Hun var en veldig sterk tispe på 54 kg, med utrolig mye energi og vilje. De hundene vi har hatt siden føles jo såå lette å ha med og gjøre, etter å ha slitt med henne. haha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er mest stolt av å ha trent bort seperasjonsangsten. Vi er fortsatt veldig forsiktige med å følge rutinene, men nå har han ingen problemer med å være hjemme alene. :) Det er utrolig deilig!

I tillegg har vi oppnådd bedre kontakt, han har blitt flinkere med andre hunder og ikke minst flink til å gå i bånd. Vi er faktisk så fornøyde at vi nå har begynt å se etter hund nummer to. (Noe vi før aldri trodde ville bli mulig så lenge umuliusen levde.) Han har blitt drømmehunden vår. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...