Gå til innhold
Hundesonen.no

"Dyretolk" på gutta mine


Argyr

Recommended Posts

Jeg synes hundene er skikklig smarte, jeg - lurer dyretolkene ved å "vise" allt mulig tull. TENK om tolken virkelig hadde fått vite hva de faktisk syntes, da!?? :ahappy:

Deprimert hund som ber for sitt liv å få mere mat og tur, mindre kjefting, børsting også foreller de om eiernes kragler, sexliv og skattesnusk.. :whistle:

Hmmmm - tror det er greit at de gir et glansbildeversjon av livet sitt, jeg!

Susanne

Det gjør de da absolutt ikke alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror muligens at noen kan tolke dyr.

Meeeen er skeptisk til at dette er noe vi alle kan lære...

Så jeg tror det er mange useriøse aktører der ute.

For ca 1 1/2 år siden begynte vi å plages grusomt med hesten min.

Han endret adferd under ridning, gikk fra rolig til totalt ustabil over natta.

hadde veterinær og kiropraktor uten resultat.

Så som en mulighet sendte jeg bilder av han til en dyretolk som var under opplæring.

500 kr hadde jeg da å kaste bort for å prøve å finne ut hva som plaga hesten.

Tok litt tid fra første kontakt med dyretolken, og til jeg sendte bilder av hesten.

I mellomtide ble han kasterert, noe jeg unnløt å fortelle tolken.

Litt for å se hva som kom fram liksom.

Et bilde var tatt mens han var hingst, det andre etter at han ble vallak, og med ca 2 ukers mellomrom.

Gikk en tid fra bildene var sendt og til tolken ringte meg.

Hun leste opp samtalen, og kom med en del tolkninger.

Om jeg hadde ønsket veldig hardt at det skulle stemme, så kunne jeg nok fått mesteparten til å stemme.Men det var en del vesentlige ting som var så feil at jeg falt av lasset nesten med en gang.

Blandt annet var hesten sliten og trengte tid for seg selv fordi det var alt for mange hester på stallen vår...

Ble litt teit når vi har kun 2 hester.

Han misstrivdes også med å bo i en boks i en stall uten vinduer, og pga dette ønsket han å være mer ute.

Hesten vår har 2 husmorvinduer og et mindre et som han ser ut av så mye han vil når han er inne.

I tillegg går hestene ut kl 7 om morran og inn mellom 10 og 11 på kvelden.

Så beskrev hun en person som var for hårdhendt med børstinga, da med å beskrive jakken til vedkommende.

Som sagt, liten privat stall, med minimalt med brukere.

INGEN passet beskrivelsen...

Beskrivelsen av hesten han har som bestevenn stemte hverken med kjønn eller farve.

Og så masse rart om for han likte eller ikke likte.

Klarte ikke å plassere noe av dette, da hestene går på kun høy, vitaminer og litt gulerot.

Det var vel 2 ting som stemte kanskje.

Det at hesten er en god lytter, og en god støtte for eiern ( meg ) på tunge dager.

Og at han savnet ei ung jente som ikke var så mye i stallen lengre.

Dette var nok vår datter, som på den tiden mista hesteinteressen og gikk fra å være mye sammen med hesten til nesten ingenting.Men også dette kan jo passe på mange av hestene rundt omkring.

Bortsett fra dette ble noe for generelt, og noe passet jo over hodet ikke.

Så jeg ble desverre ikke overbevist nei at akkurat denne personen var en dyktig dyretolk i hvertfall.

Og problemene med hesten ble løst med at vi fikk undersøkt den ordentlig i munnhulen og oppdaget tannspisser som sannsyneligvis ikke var blitt tatt da vi hadde tannrasp sist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvem du brukte, men kan det være en grunn at h*n var gratis? Jeg er en skikkelig skeptiker selv, og etter og ha prøvd det kan jeg enda ikke forstå det, men samtidig må jeg bare tro på det for det var så mye i det svaret jeg fikk, skikkelige detaljer og konkrete hendelser, som tolken ikke kunne funnet ut, uansett.

Samtidig så vet jeg at det finnes mange som utgir seg for og være dyretolk som ikke nødvendigvis ER det. Det er ikke en beskyttet tittel.

Jeg oppga falskt navn(kalle navn), et gammelt bilde av hesten som føll og alder. I tilegg stilte jeg et veldig åpent spørsmål som absolutt ikke kunne fortelle tolken noe som helst om hesten. Ut av dette fikk jeg en perfekt beskrivelse av hesten i alt fra størrelse til lynne og personlighet. Hun skrev om enkelthendelser som bare jeg og hesten vet om, hun skrev veldig detaljerte beskrivelser og noen var også veldig motstridende(altså ikke noe man gjetter på) hun nevnte navn på dyr og mennesker og fortalte hvilken 'rolle' de hadde i hestens liv, samt ting de hadde sagt/gjort, og i tilegg et par ting om meg som vertfall bare jeg vet.

Det er flere venner av meg som har brukt henne med samme resultat, et par har brukt henne i tilfeller hvor hesten har vært syk/halt hvor de etter mange runder med vet ikke har funnet ut hva det er, og jammen har de ikke fått svaret av hesten selv(igjennom dyretolken)og når ikke en gang dyrlege har svaret så er det vel lite sannsynlig at dyretolken kunne fått den infoen fra noen. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke, men at det er noe i det på en eller annen måte, det kan jeg ikke la vær og tro på.

Enig med deg. Det er garantert noen som kan det og noen som "tror" de kan det.

Ok, her er en historie fra stallen:

En jeg kjenner tok dyretolk på hesten sin. Hesten snakket bla. om en helt hvit katt med en svart firkantflekk over leppa (sånn Hitlerbart) som kom inn i boksen hennes noen ganger. Jo, den katten bodde i stallen den! Hvor mange katter er helt hvite med den hitlerbarten over leppa liksom? Hvordan kunne dyretolken vite det?

Hvordan forklarer sånne ting seg liksom? Jeg har sett hele samtalen, svart på hvitt og det stemte overraskende mye, noe det også gjorde når jeg tolket Frøken :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes historien er utrolig (for ei bløffrøy av en "dyretolk"!) og den er fantastisk skrevet - all ros til skribenten. Og jeg skjønner skepsisen og den blir ikke mindre ved å lese/oppleve en sånn story.

Men jeg tenker som så.... dersom jeg først skulle prøve en dyretolk så ville jeg ihvertfall ha sondert terrenget godt og brukt en som fremstår som seriøs og ikke bare ta en tilfeldig (og som i tillegg er gratis....) hvis ikke min hensikt var kun å få bekreftet min skepsis og for å få stoff til en tråd på et forum. :yawn:

Jeg har vært hos dyretolk med hunden min for 2.5 år siden og har heldigvis helt annen erfaring enn trådstarter. Helt utrolig opplevelse (og for en j.... sladrebøtte den bikkja mi var :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes historien er utrolig (for ei bløffrøy av en "dyretolk"!) og den er fantastisk skrevet - all ros til skribenten. Og jeg skjønner skepsisen og den blir ikke mindre ved å lese/oppleve en sånn story.

Men jeg tenker som så.... dersom jeg først skulle prøve en dyretolk så ville jeg ihvertfall ha sondert terrenget godt og brukt en som fremstår som seriøs og ikke bare ta en tilfeldig (og som i tillegg er gratis....) hvis ikke min hensikt var kun å få bekreftet min skepsis og for å få stoff til en tråd på et forum. :icon_redface:

Jeg har vært hos dyretolk med hunden min for 2.5 år siden og har heldigvis helt annen erfaring enn trådstarter. Helt utrolig opplevelse (og for en j.... sladrebøtte den bikkja mi var :innocent: )

Har også hatt god erfaring med dyretolk på hesta jeg har drevet med :whistle: dette var jo ikke ei som dreiv gratis, men tok 500,- pr samtale og oppfølgene spørsmål :aww:

Syntes dyretolk/åndeting er spennende :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface:

Om noen vet om gratis dyretolk, en slik som dette, så send meg en PM. Jeg vil sende inn mine også - gjerne til samme damen :innocent:

Me too!

Man må jo gi riktig navn! Hvis ikke funker det jo ihvertfall ikke! Hahaha.. nei virkelig, dette må jeg teste selv.. så morsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kunne jo vært litt morro :icon_redface: veit ikke om prffa får kontakt med åndeverden også jeg?? :innocent:

Heheh, det er sant! Men det forutsetter jo at de faktisk "oppdager" at hunden ikke lever. Man kan jo ikke akkurat skrive i nåtid om en død hund. "Jeg har det fantastisk bra hos deg, men skulle ønske vi gikk mer tur!" ???

Nei, det e foreløpig ikke mye som får meg til å "tro" på dyretolkere.

Men de som har kontakt med og kan snakke med avdøde personer, er noe helt annet! Samtidig tror jeg man må "ha det i seg", for å kunne det. Tror ikke man bare kan gå på kurs, og så kan man plutselig snakke med døde folk. På samme måte tror jeg ikke man bare kan gå på kurs et par ganger og at man da er ekspert i å snakke med dyr. Man må ha det i seg fra før.

Jeg er enig i at det er veldig "englestempel" på alle dyrene, og alle har det jo perfekt. Ingen har sett mamma og pappa gjøre rare ting i sengen hvor de ikke får være med, eller "jeg skulle ønske du børstet meg oftere, fordi det lugger sånn når du første gjør det en gang i halvåret! Du gjør meg vondt, mamma!" Eller "jeg skulle ønske jeg hadde andre eiere. Jeg liker dere ikke".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvem du brukte, men kan det være en grunn at h*n var gratis? Jeg er en skikkelig skeptiker selv, og etter og ha prøvd det kan jeg enda ikke forstå det, men samtidig må jeg bare tro på det for det var så mye i det svaret jeg fikk, skikkelige detaljer og konkrete hendelser, som tolken ikke kunne funnet ut, uansett.

Samtidig så vet jeg at det finnes mange som utgir seg for og være dyretolk som ikke nødvendigvis ER det. Det er ikke en beskyttet tittel.

Jeg oppga falskt navn(kalle navn), et gammelt bilde av hesten som føll og alder. I tilegg stilte jeg et veldig åpent spørsmål som absolutt ikke kunne fortelle tolken noe som helst om hesten. Ut av dette fikk jeg en perfekt beskrivelse av hesten i alt fra størrelse til lynne og personlighet. Hun skrev om enkelthendelser som bare jeg og hesten vet om, hun skrev veldig detaljerte beskrivelser og noen var også veldig motstridende(altså ikke noe man gjetter på) hun nevnte navn på dyr og mennesker og fortalte hvilken 'rolle' de hadde i hestens liv, samt ting de hadde sagt/gjort, og i tilegg et par ting om meg som vertfall bare jeg vet.

Det er flere venner av meg som har brukt henne med samme resultat, et par har brukt henne i tilfeller hvor hesten har vært syk/halt hvor de etter mange runder med vet ikke har funnet ut hva det er, og jammen har de ikke fått svaret av hesten selv(igjennom dyretolken)og når ikke en gang dyrlege har svaret så er det vel lite sannsynlig at dyretolken kunne fått den infoen fra noen. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke, men at det er noe i det på en eller annen måte, det kan jeg ikke la vær og tro på.

Jeg sier som alltid, jeg tror det når jeg ser det. I dette tilfellet betyr det at jeg tror det når noen kan fortelle meg noe bare JEG vet. Vil gjerne vite hvem dette mennesket er og teste ut.

Loven er jo sånn at man kan heve kjøpet (hvis f.eks. varen ikke svarer til reklamen), og dette er et produkt på lik linje med andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponerende flink dame! Jeg kunne også tenke meg PM og få prøvd ut dette for morro skyld :P

Jeg tror nok at det kan finnes noen som kan dette :frantics: Det hadde vært spennende å komme over en som kan det. Men denne damen kunne ikke mye spesielt :P Er jo 50/50 sjanse for å få metall matskål riktig og hun klarte det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen er interissert i og prøve ho jeg snakker om så finnes det kontaktinfo på http://www.kattene.net/dyretolk.htm Hun tar kunder fra hele landet.

Ser hun har en egen side om Keiko (som ikke virker) og er utdannet hos Flammehuset. På sidene deres kan man lese om en "samtale" med Keiko: http://www.flammehuset.no/?page_id=9

Akkurat det er vel diskutert til døde, jeg nøyer meg med å si det jeg. :frantics:

Så får man lese på hjemmesidene selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, dette er jo kun gjetning det! Det er helt generelle ting som gjelder for de fleste hunder! Sikkert en grunn til at hun gjør det gratis, men hvorfor trene på dette når hun tydeligvis ikke har denne egenskapen i det hele tatt? :D

Så forresten filmen på bloggen din, og guri så vakker Argyros er :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Cita også vært hos tolk :)

Jeg har det veldig bra. Blir tatt godt vare på. Har et trygt, godt og kjærlig hjem. Logrer og er stort sett glad hele tiden som labradorer flest. Morsomt at Cita kjenner rasetrekkene hos labradoren

Er fornøyd med tilværelsen. Selv om jeg begynner å bli godt voksen dame, så er det fortsatt mye sprett i meg fordiom. Det meste av mat går ned i meg. Har god appetitt. Så er ikke vanskelig å lokke meg med mat! Rart det der, mtp rasen hennes :D

Mitt forhold til den andre hunden er i huset er bra. Vi trives sammen, og det er greit med lag. Den har en god del energi mer enn meg, men jeg "henger meg på". Ikke imponert, mtp at jeg også sa at jeg hadde en aussie på 3.

Jeg har ikke noe særlig med uvenner, men det er ikke alltid jeg vil ha så mye med alle hunder å gjøre. Enkelte ganger kan det være greit å ha de litt på avstand, men er ikke sint. Har ikke problemer med å ha de ved meg, kan godt leke også. Det var ganske ukonkret syns jeg. Liker du andre hunder eller ikke, Cita?

Men det kommer helt an på hva jeg ønsker der og da. Er jo ikke valp lenger heller...

Helse: kjenner litt i venstre hofte/fot (kjenner det er mer inni foten/hoften, ikke utpå). Rart, hun er røntget med A-hofter og har aldri så mye som haltet, men hvem vet :D

Fikk og litt "stikkinger" i buken/mage (nedforbi magen).

Apporteringslyst er der (som retrievere har). Bærer gladelig. Kan være på store pinner som dukker opp på turer blant annet. Selvfølgelig liker hun å bære, hun er en retriever. Fortsatt undrer jeg meg over hvordan Cita vet at andre retrievere også har apporteringslyst. Forresten bærer hun aldri på store pinner, eller små pinner, hun bare går og leter etter mat hun...

Får opp en grønn/olivengrønn/grønngrå stor hundepute/seng. Det har hun faktisk, og hun elsker den. Det er ikke mange som har grønn hundeseng, men Cita har :D

Kjekkeste heg vet er vann/gjørme. Få springe løs på turer. Men vil mer enn gjerne "arbeide" òg. Hun er fortsatt en labrador.

Liker å tilfredsstille eier. Liker at hun er fornøyd og glad. Javel? Cita gir blanke i hva jeg føler, hun skal bare ha mat hun. Og er jeg urimelig så kan jeg bare glemme at hun gidder å gjøre noe :P

Jeg er relativt lydig. Hvordan visste du det? Forresten vil jeg tro at du er ganske mer enn relativt lydig. Liker å være i nærheten av min familie. Nesten "forfølge" min eier. Dilter etter. Er det slik du tenker når du setter avgårde inn i skogen på jakt etter mat?

Arbeidsoppgaven min er blant annet apportering. Liker det godt. Liker meg aller mest i naturen, men også ved sjøen.

Kan hun "brumme" litt på fremmede? NEI!

Det er ikke vondt ment, men heller litt usikkerhet som likker i det. Ligger i hva? Når hun overfaller alle som bare ser på henne? Føler samtidig at hun er en veldig glad og herlig hund som elsker tobeinte også. Men at det er mulig hun kan reagere litt på de på avstand, men når hun har fått snust og hilset på de så er alt ok. Javel. Da vet jeg det.

Det er noe som sier meg at det er synet hennes. Det er ingenting vondt i det egentlig. Må på en måte gi beskjed at "her er jeg". Får også opp at hun kan springe litt mot dem hvis hun er løs og bjeffe litt også snu tilbake til eier igjen. 1. Cita bjeffer kun når hun er redd. 2. Hun er ikke redd for mennesker. 3. Hun springer mot fremmede og overfaller dem og skal ha kos

Men som sagt får jeg også at hun samtidig elsker mennesker. Bra observert

Får opp at den kjedeligste treningen er utstilling, at det er litt "treig" trening, litt kjedelig trening. Cita har ikke trent utstilling på kanskje 3-4 år. Og hun har alltid elsket det.

Er oppmerksom. Liker å lære, og liker som sagt å jobbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Cita også vært hos tolk :D

...og det aller meste der kunne passet på min hund. Han har til og med en grønn hundeseng :D

Jeg synes at det er fint at det er så utrolig konkret. Mye sånn type "jeg synes at det er dumt at du gjemmer leverposteiboksen(fra gilde) på femte hylle bak brelettsmørpakken i det røde kjøleskapet med bilde av Brad Pitt på, til venstre for den svarte komfyren hvor knapp nr 2 fra venstre er ødelagt. Slik som disse hundene legger ut om rasekunnskap, så vet de vel litt om kjøkkenet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en skikkelig skeptiker selv, og etter og ha prøvd det kan jeg enda ikke forstå det, men samtidig må jeg bare tro på det for det var så mye i det svaret jeg fikk, skikkelige detaljer og konkrete hendelser, som tolken ikke kunne funnet ut, uansett.

Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke, men at det er noe i det på en eller annen måte, det kan jeg ikke la vær og tro på.

Hvordan forklarer sånne ting seg liksom?

Ta dere tiden til å se dette.

Derren Brown - Messiah 7

Derren Brown - Messiah 8

Ellers en veldig artig historie, Argyros! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta dere tiden til å se dette.

Derren Brown - Messiah 7

Derren Brown - Messiah 8

Ellers en veldig artig historie, Argyros! :)

Det ble litt heavy for meg, så hørte bare litt på den ene. Orker du og utdype hva det handlet om?

Red: tror jeg forstår det, Cold reading. Det forklarer fortsatt ikke hvordan noen kan lese meg, eller hesten min når jeg aldrig har truffet de eller snakket på tlf og all info hun fikkk var et gammelt bilde, et falskt navn(på hesten altså) og alder(på hesten) og at hun skal bli traver. Utover det har ikke jeg hadt noen kontakt med henne før jeg hadde hele samtalen i innboksen min.. Og ut fra det kommer hun opp med navn(både på hester og folk), konkrete hendelser og tidspunkt, og andre ting som er mye mer konkret enn gennerelle utalelser.

I tilegg så var det mye motsigende(totalt motsigende) påstander. Jeg har fått bekreftet det flere ganger da 3 av vennene mine også har brukt denne damen med samme resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var å komme med et mulig svar på hvordan disse folkene kan vite alle disse tingene som de umulig kunne vite noe om. For akkurat det spørsmålet blir faktisk brukt som et bevis på dyretolkings validitet.

Anekdotene er beviset på dyretolkning. De som treffer blir hevet fram som fakta, mens alle de misvisende og feilaktige historiene blir avblåst just because.

Jeg forsøkte ikke å forklare din erfaring på noe slags vis. Det har jeg ikke behov for. Selv om flaks, hot reading, tilfeldigheter osv osv er like sannsynlige forklaringer som at det var en faktisk telepatisk kommunikasjon med dyret.

Det er mange årsaker til at en uttalelse om et dyr eller menneske kan virke så inni hampen detaljert og riktig selv når de beviselig er oppspinn, men jeg vet ikke om jeg orker å gå innpå de her.

Jeg kan gi deg en ny link med Brown som intervjues av en av mine favoritter Richard Dawkins, men det kommer til å bruke ca en time av tiden din. Der snakkes det endel om disse "synske", hvilke etiske dilemma som dukker opp og hvilke problemstillinger man snubler over. Det er interessant synes jeg, lett forståelig og uheavy. Men det forutsetter at du er villig til å utfordre deg selv selvsagt, og jeg må jo nevne at mye av det også her handler om cold reading og hot reading. Du får si i fra ved interesse.

Men jeg må jo spørre da. Hvorfor er det opp til skeptikerne å måtte bevise i hvert enda tilfelle at dyretolkerne er fulle av svada? Hvorfor er det ikke opp til the Believers å bevise at telepati faktisk er sannhet?

De (les forskerne) har jo prøvd på det i noen år liksom, men de har vel ikke akkurat kommet fram til noe spesielt nevenyttig. Det er gjort gjentatte kontrollerte forsøk på å bevise telepati, helt tilbake til 1886. Fortsatt er det ikke spesielt respektert som noe annet enn lette penger. Det mest heldige studiet er vel Ganzfeld eksperimentet som har vært pågående siden 1974, men til og med her snakker vi om ganske så stusselige resultater selv på sitt beste.

Hvordan kan det ha seg?

Ikke i en eneste vitenskapelig gren som jeg kan komme på kan man komme med så ubegrunnede påstander og hypoteser, presentere de som ullen sannhet for så å sitte på rævva og vente på at den skal 100% påvises feil av andre. Derimot er det helt omvent. Hypoteser blir kun framlagt når det er overveldende beviser på at den er riktig, den er blitt påvist gjeldende i kontrollerte eksperimenter gang på gang, og hvor hele poenget med disse hypotesene og teoriene er at det oppfordres til kritikk hvor de blir satt på prøve. Med religion og dyretolking er premissene det helt motsatte, og akkurat det mener jeg strider mot all rasjonalitet og logisk tanke.

Sånt noe synes jeg er litt fascinerende. Verden vil bedras.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...