Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel vs Parson russel terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Interessant tema! Har selv Jack, men null kjennskap til Parson. Utenom utseendet vet jeg ikke store forskjellen. Jacken min har hvertfall et veldig høyt aktivitetsnivå, blir egget opp på null komma niks, veldig tøff, hun tror hun er en stor farlig rotweiler hannhund. Hun trengte og trenger mye sosialisering, og vet kunsten å lukke ørene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jacken er litt mindre oghar kortere bein. Kjente en, den var veldig sint på andre hunder. Husker den beit Tussi i øret så hun begynte å blø. Den var veldig kranglete og begynte å sloss når den kom i nærheten av en annen hund. Men det er nok også individuelt fra hund til hund, og om hvor godt de sosialiseres som små, men jeg har et intrykk av at jacken er mer hissig av seg (men så er det jo terrier også da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parson er høyere enn jrt, har lengre ben og er litt mer kvadratisk enn jrt. Jeg må innrømme selv at jeg blir litt usikker når jeg ser en parson om det er det eller om det er en jrt med litt lange ben.

Jeg har alltid trodd at parson hadde mer jaktinnstinkt enn jrt, men etter å ha snakket med en som har parson som mente at den eneste forskjellen var størrelsen er jeg ikke sikker lengre.

Ang. agressiv jrt. De skal ikke være agressive, i så fall er ikke dette rasetypisk. Det som er problemet er at jrt er blitt en veldig populær rase, og det finnes mange useriøse oppdrettere som avler bare for å avle. Jeg har også inntrykk av at mange tror jrt er en liten søt hund som krever svært lite, og får den lite så kan det bli en lite hyggelig hund. Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Også syns jeg mange bruker unnskyldingen "det er jo en terrier" hvis hunden er agressiv. Det er da ikke å være terrier å være agressiv? Jeg kan ta Diego som eksempel. Han er sosial og glade i det fleste hunder. Møter han en som knurrer eller sier i fra at den ikke vil leke, underkaster han seg og viser han ikke er ute etter bråk. Møter han derimot en som går rett til angrep, da ser jeg terrier i han. Når det først smeller, da gir han seg ikke.

Dette ble kanskje ikke så mye om forskjellen, men følte jeg måtte forsvare jrt'en litt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er den hunden den eneste jrt-n jeg har møtt også. :whistle: Og så klart finnes det snille terrierer også, jeg skal ikke utrykke meg mye her fordi jeg har møtt ganske få, men intrykker er at de er litt småhissige og gneldrete.

Da tror jeg du har litt feil inntrykk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).

Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Da har vi nok litt forskjellige opplevelser. Jeg var blandt annet på open show i august, der var det nærmere 100 jrt og de aller fleste var blide hunder som gikk overens med andre. Men selvfølgelig er det en og annen som knurrer og ikke er like blid. Var f.eks en som fløy rett på Diego uten å vise noe tegn først, men det var den eneste som gjorde det (som jeg fikk med meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Da har vi nok samme inntrykk av rasene :yawn:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Hva menes med at stambøkene er stengt??

Når rasen ble godkjent kunne man mønstre inn hundene for å få de godkjente og registrerte. Dette ble ført inn i det som kalles stambøkene. Jeg mener stamboka til jrt ble stengt i 2005, etter det kunne man derfor ikke lengre få registrert uregistrerte jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Ja, også er det vel forskjell på hva de skal brukes til og? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...