Gå til innhold
Hundesonen.no

Dinas diffuse plager


Guest 2ne

Recommended Posts

Dinamor har siden sist vår vært plaget med litt diffuse plager, uten at jeg helt kan skjønne hva eksakt det er som plager henne. Jeg håper på input herfra om hva vi burde se etter når vi skal til veterinær igjen i slutten av måneden.

Det som har plaget henne er:



  • I fjor våres fikk hun ullen pels etter at hun hadde den vårlige nedrøytinga. Pelsen har kommet seg igjen nå, og er så å si normal igjen.
  • Periodevis mer lydberørt, sånn som reagerer på skudd, varsler mer på lyder hjemme. Er i perioder bedre (Hun utsettes ikke for skudd med jevne mellomrom altså, men det var verre for henne i sommer/høst enn det var i vinter).
  • Hun hadde nedsatt nyrefunksjon i høst. Både urea og kreatinin var forhøyet, men ikke kjempehøye. Etter en måned på nyreskånende fôr var disse verdiene innenfor normalen igjen.
  • Hun hadde urinveisinfeksjon i høst. Forhøyet urea og kreatinin kan ha med urinveisinfeksjonen å gjøre, men prøvene hennes ble bedre FØR hun fikk antibiotika mot urinveisinfeksjonen.

Dette er symptomene hun har hatt siden sist vår, men så har det kommet mer :icon_redface: På lørdag klipte Belgerpia klørne hennes, og da la hun merke til at hun sliter klørne mer på venstre side enn på høyre (eller omvendt, jeg husker ikke for å være ærlig. Poenget er at hun sliter klørne mer på en side enn den andre, både for- og bak-labb). I tillegg så var hun stiv i bevegelsene i helgen, som om hun løp på glatt gulv, og sånne ting pleier hun ikke å bry seg større om, Dinamor. Gulvet var rett nok småglatt, men igjen - hun har ikke pleid å bry seg om sånt før.

Jeg har prøvd å kna og kjenne på henne, men jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink til sånt. Vi skal som nevnt til veterinær igjen i slutten av måneden for å ta nye blodprøver, og jeg vil be om at vi tar røntgen også - men av hva? :icon_cry: Jeg tenker at det er en sammenheng her, men jeg ser den ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du får mer utav en sjekk til kiropraktor, massør eller lignende? Det kan jo være muskulært også og det er ikke vet så god på og finne bestandig, samme med låsninger, men det vises kanskje på evt røntgen. Ellers kan jeg anbefale akupunktur for og sette kroppen på rett vei, med tanke på indre organer og slikt.

Go bedring til pelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg pårope meg noen stor kunnskap om dette men...

Jeg hadde mange av de samme problemene med min 10 år gamle hun i fjor, dårlig pels, lett stresset og fort redd/hysterisk for ting hun vanligvis ikke brydde seg om...

Vi var hos akupunktør pga en gammel skade i labben, og hun kunne fortelle at når hunden hadde opphopning av stoffer i nyrene ble ofte dyret(hun hadde mye erfaring med hester som reagerte sterkt på dette)mer skvettent og lettere redd. Aner ikke hvorfor dette har en sammenheng, men siden du allerede nevner nyrer og redd hund i sammenheng så bekrefter jo dette teorien sant?

Hunden min ble i allefall bra etter noen ganger med gjevnlig akupunktur behandling:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg når jeg leste dette med pels og at hun var mer var for lyder og miljø var å teste tyroxin verdiene. Jeg hadde selv en tispe for mange år siden med tyroxin mangel og hun hadde flere difuse plager blandt annet fikk hun dårlig pels og ble dårlig på miljø. Hun besto skudd på FA som 3 åring, men ble i en periode før hun ble diagnostisert og medisinert for tyroxinmangel også lydberørt. Hun hadde også difuse muskelsmerter, men om dette kom av tyroxin mangel eller noe annet er jeg usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte å si det i første innlegget, det er tatt utvidet blodprøve av Dina fordi vi visste ikke hva vi så etter i høst heller, hvor alle verdier er normale, minus urea og kreatinin. Altså er det ikke thyroxinmangel :blink:

Borrielose er vel en egen test, og jeg kan selvsagt nevne det for veterinæren når vi skal dit igjen, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke helt ser for meg at det er det - Dina har så vidt jeg veit aldri hatt flått, jeg har ihvertfall aldri funnet flått på henne, og det har heller aldri vært sår etter flått på henne. Pleier det ikke å bli betent etter flåtten om den er infisert med borreliose da? Den eneste hunden jeg har testa for borreliose fikk ihvertfall en stor betent kul under flåttbittet. Men som sagt, jeg skal be veterinæren teste henne for det også, det er jo ikke et stort problem å ta en blodprøve ekstra :blink:

Hun ble også røntget før jul fordi vi mistenkte at det kunne være svulst. Hun har en far og en onkel som begge ble avlivet pga kreft i mageregionen, så jeg ble litt hysterisk der. Vi fant ingenting på røntgen, men det var et bilde av mage, ikke ledd :blink:

Det jeg tenker, er at det har noe med nyrene å gjøre. Det er påvist at de ikke virket som de skulle, og verdiene hennes var fortsatt høye selv om de var innenfor normalen når vi tok blodprøve sist, og det var etter en måned med skånefôr. Problemet med teorien min er jo at jeg ikke veit hva normalverdiene hennes er, man tar jo sjeldent blodprøver av friske hunder.

Dina er kjent for å ha gode bevegelser, det er det hun vinner på på utstillinger, til tross for at hun er stor, grov og lang. I helgen hadde hun ikke gode bevegelser, rett og slett. Pinlig nok så veit jeg ikke når hva nå det enn er med bevegelsesapparatet hennes har kommet, for på turer så går hun jo i grisepass når hun har på bånd, og gallopp når hun er løs.

Passingen er forøvrig ikke et symptom, det ligger på linjene hennes å passe, hun har arvet det av en bestefar eller noe, og ganske mange av avkommene hennes passer også, og alle disse er ikke syke av det samme som Dina er syk av.

Det vi så i helgen var at det så ut som hun syns det var glatt, rett og slett. Det kan selvsagt være en del av de mentale forandringene jeg har sett hos henne det siste trekvart året, men hun er svært sterk på miljø, og bagateller som underlag har hun aldri brydd seg om, så at hun beveger seg med korte skritt og kvier seg for å svinge, det er svært utypisk for henne. Hun stortrives på utstillinger (Dronninger er jo gjerne overbevist om at alle de menneskene er der for å gi de oppmerksomhet, kos og mat - hun pleier å få det også, enten folk vil det eller ei :blink: ), så jeg ser ikke helt for meg at akkurat det sitter i hodet hennes først og fremst.

- Og bare for å presisere det, vi hadde antageligvis ikke tenkt alvorlig over hvordan hun bevegde seg i helgen, om det ikke var fordi vi vet at hun sliter klørne mer på en side enn den andre. Det er et symptom, hvor banalt det enn kan høres ut, hunder som beveger seg normalt sliter klørne likt på begge sider, altså samme slitasje på høyre side som på venstre, selv om det muligens/ofte er forskjell på slitasje på forbein og bakbein..

Men ja, jeg vet om en veterinær som er utdannet kiropraktor, jeg har tenkt å bestille time hos henne også. Jeg vil allikevel gå hos han som har behandlet henne til nå, han er flink, og han veit hva vi har sjekket ut til nå, og han er ikke helt på vidda når det kommer til atferd heller. Det største problemet mitt er jo at jeg ikke veit hva vi leter etter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bare for legge til noe med bevegelsene. Jeg har aldri følt at jeg har løpt fra Dina i utstillingsringen, hun har hatt godt driv og aldri sklidd og tullet - nå hadde hun skikkelig problemer i svingene, det var akkurat som om hun knøt hver eneste muskel når vi svingte. Veldig rart, for som Tone sier - hun har ikke diller med underlag og sånn. Rart.

Jeg så heller aldri flått på Dina mens hun var min hund, men man vet jo aldri og kanskje skader det ikke å teste. Borrelia gir jo diffuse symptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis du tror det kan være noe med nyrene så ville jeg kommet meg til en akkupunktør, i tilegg til dyrlegebehandlinga. Det koster jo ikke så mye og du kan bli overaska over hvor mye de kan finne ut! De vil jo også kunne hjelpe med innvendige problemer, muskler, ja det meste egentlig utenom skjelett. Det er stor sannsynlighet for at en akupunktør kan hjelpe deg og sette fingern på hva du skal sjekke til dyrlegen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette svaret blir i alt for stor grad basert på egne erfaringer og er muligens fullstendig irrelevant for dere, men...

Her i huset har vi hatt vår del og vel så det av skjelett- og muskelproblemer, så jeg har fryktelig lett for å tro at alle andre lider av det samme... Men jeg ville nok tatt henne med til kiropraktor eller evt en dyktig massør før jeg evt tok røntgenbilder. Siden du ikke aner hva du leter etter ser jeg for meg at man må ta en haug med bilder av hele hunden fra alle mulige vinkler. Låsninger og den slags synes vel ikke så godt på bilder heller, så vidt jeg har skjønt. Tror det er enklere for en kiropraktor å finne uregelmessigheter, som man evt kan undersøke nærmere med røntgen etterpå.

Skjellettplager el.l. kan forklare både bevegelsene og lydberørtheten antar jeg, men ikke nyregreiene. Men nyreproblemene kan kanskje ha gitt henne smerter i buken, og så spenner hun seg og feilbelaster kroppen for å prøve å dempe smertene? Jeg aner ingenting om nyrer, men den forklaringen høres jo mer logisk ut enn at bevegelsene og nyretingene ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Men jeg personlig ville nok tatt henne med til kiropraktor el.l. allikevel. Delvis for å utelukke skjelettskader, og delvis fordi at hvis hun har feilbelastet kroppen over lengre tid pga buksmerter kan det allikevel være behov for å behandle skjelett og muskler.

(Jeg har forresten mistanke om at den ene hunden min har fått en masse plager pga borreliose til tross for at dyrlegen ikke er helt enig. Om det skulle vise seg at det er dette hun lider av hadde det vært veldig fint om du kunne skrive litt om hvordan de påviste det og om det evt er noe å gjøre med det.)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - det er utrolig kjipt når man ikke vet hva som plager hundene. Aro hadde endel av de samme symptomene - med untak av pelsen og nyreverdier. Der vet vi enda ikke hva det var. Men, en ting jeg tenkte på - hun er ikke sårbent/vondt i potene? Aro ble innmari overfølsom i hele seg - inkludert under potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - det er utrolig kjipt når man ikke vet hva som plager hundene. Aro hadde endel av de samme symptomene - med untak av pelsen og nyreverdier. Der vet vi enda ikke hva det var. Men, en ting jeg tenkte på - hun er ikke sårbent/vondt i potene? Aro ble innmari overfølsom i hele seg - inkludert under potene.

I alle dager, dette høres jo ut som den hunden jeg snakket om som jeg trodde hadde borreliose?? Den var riktignok ikke overfølsom i hele resten av kroppen, men definitivt i potene. Så dumt at dere aldri fant ut hva det var.

Ellers helt enig i at sånne diffuse plager er noe skikkelig herk, det er bedre med en konkret diagnose å forholde seg til nesten uansett hva diagnosen er. Får håpe dere finner ut av det, 2ne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - nyreproblemene kom FØR evt. muskel- og/eller skjelett-problemet, det er ikke snakk om noen langvarig belastningsskade, det er et problem som har kommet nå nylig - hun blir klippet klør på med jevne mellomrom, og det er ikke før nå i helgen at vi reagerte på at hun sliter de ulikt. Da heller jeg til å tro at problemet ikke sitter først og fremst i bevegelsesapperatet, men at det som er problemet, gjør såpass vondt at det blir problemer med muskler og/eller skjelett. Hun har så vidt jeg veit ingen problemer med potene. Hun blir ikke sårbeint (i motsetning til den andre hunden jeg har), hun er ikke halt, hun kvier seg ikke for å trå på beina.

All form for fysisk sykdom kan gi utslag i mentale forandringer. Det er ikke unaturlig om en hund som ikke føler seg helt frisk, blir usikker og derfor mer lydberørt, f.eks, uavhengig av hva for slags fysisk sykdom de har.

Nå har ikke jeg noe i mot alternativ behandling, men akupunktur står ikke øverst på lista mi over hvem som får mulighet til i diagnostisere min hund. Ikke hvilken som helst akupunkør, ihvertfall, og den ene som er kjent for å være veldig god på sånt, har ventelister lange som vonde år. Kiropraktikk har jeg alt sagt jeg skal prøve på henne (en veterinær som har kiropraktikk som tilleggsutdannelse), men jeg tror som nevnt ikke at problemet sitter først og fremst i muskler og/skjelett - det er det siste symptomet på noe diffust som feiler henne.

Rekkefølgen på symptomene er som følger (jeg ser ikke bort fra at jeg kommer på mer heller nå, problemet med sånne diffuse greier er jo at det er ikke noe å sette fingeren på):

  • I mai ifjor ble pelsen hennes ullen. Da ble hun også øyelyst (fri) fordi jeg syns det var noe med henne.. Det har altså vært sånn en stund, uten at det har vært noe sikkert, spesielt eller spesifikt - kall det hva dere vil.
  • I løpet av sommeren ble hun også mer lydberørt og mer usikker. Hun var testhund på figurantkurs i begynnelsen av juni, og da var hun mer eller mindre seg selv sånn jeg kjenner henne. I månedskiftet oktober/november gikk hun en uoffisiell FA (testhund på testlederkurs), da var hun mer usikker enn hun var f.eks i mai, i tillegg til å faktisk være skuddberørt. Vi har også vært på treninger hvor det har blitt skutt (vi trener bruks), hvor hun har sittet og bjeffet i bilen. Vi har også vært på bruksstevner hvor det har blitt skutt, hvor hun ikke har reagert. Hun reagerer kun på startpistol-skudd, ikke på skuddlyder fra skytebaner o.l. - og hun er heller ikke "konsekvent lydberørt", som dere kanskje skjønner.
  • I slutten av november var vi hos veterinær for å se om vi fant noen som plaget henne. Da tok vi en utvidet blodprøve som viste at hun hadde nedsatt nyrefunksjon. I tillegg var hun blitt undervektig - og da snakker vi om en hund som har vært vanskelig å holde nede i vekt. For min del så var vel ikke problemet nødvendigvis at hun veide det hun gjorde, men at den manglende vekta stort sett besto av manglende muskler. Altså har hun hatt en form for muskelsvinn - ribbeina hennes var ikke så lite polstret at det i seg selv var noen grunn til bekymring, om dere forstår hva jeg mener? Etter dette veterinærbesøket gikk hun over på Hills skånefôr for nyrene.
  • I desember var vi hos veterinær igjen, 2 uker før planlagt fordi hun plutselig urinerte inne. Ikke bare litt, det var en liten innsjø med urin på stuegulvet mitt :blink: Da fikk hun påvist urinveisinfeksjon, vi tok nye blodprøver som viste at urea og kreatininen var innenfor normalen igjen, og hun ble satt på antibiotika. Merk at blodprøvene viste at urea og kreatinin var innenfor normalen igjen FØR hun ble satt på antibiotika. Jeg veit ikke om skånefôr hjelper om det er urinveisinfeksjon som er synderen, det glemte jeg å spørre om i lettelsen over at hun ikke har nyresvikt eller kreft. Det var også nå vi tok røntgenbilder for å se om vi så noe som ikke skulle være der (dvs kreft).
  • Og nå har vi altså fått ett eller annet med muskler og/eller ledd.

Som dere kan se, så har det altså vært "noe" med henne en stund, men ikke noe eksakt. Selv i dag er det egentlig ikke noe eksakt, det er bare litt "smågrums" som hver for seg ikke hadde betydd noe, men som til sammen blir noe jeg bekymrer meg for.

Raksha - mistenkte ikke dere noe revmatisk på Aro? Hva for slags prøver ble tatt av han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belger jeg kjenner til fikk problemer med ryggen pga en UVI. UVI'en er bare antatt, eieren la ikke merke til den (noe som er ganske utrolig, fordi hun er hønemor), men det er altså vet. som mener at en UVI er årsaken. Linker til bloggen hennes, så kan du lese, evt kontakte hvis du lurer på noe mer. Jeg skjønner jo at dette ikke er helt likt det Dina nå gjennomgår, men jeg tenkte bare å nevne at en UVI kanskje kan virke negativt på skjelettet, og at det kan være årsaken til bevegelsene/slitasjen på klør. Det kan jo også være sånn at Dina har TO "problem"; at alle disse symptomene/hendelsene ikke nødvendigvis henger sammen alle sammen, men at det er to forskjellige ting som plager henne. Håper du finner ut av hva det er som feiler henne. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager, dette høres jo ut som den hunden jeg snakket om som jeg trodde hadde borreliose?? Den var riktignok ikke overfølsom i hele resten av kroppen, men definitivt i potene. Så dumt at dere aldri fant ut hva det var.

Det ene dyret her slet ett år med ulike plager, først og fremst halthet/koordinasjon, jeg testet henne for borreliose, røntget hele hunden og diverse annet. Det viste seg etter hvert, at det som forårsaket symptomene var at huden under potene var nedslitt, og en følge av en medfødt svakhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som dere kan se, så har det altså vært "noe" med henne en stund, men ikke noe eksakt. Selv i dag er det egentlig ikke noe eksakt, det er bare litt "smågrums" som hver for seg ikke hadde betydd noe, men som til sammen blir noe jeg bekymrer meg for.

Raksha - mistenkte ikke dere noe revmatisk på Aro? Hva for slags prøver ble tatt av han?

Skjønner veldig godt bekyrmingren din.

Vi testa mot alt mulig - jeg husker ikke spesifikt hva som ble testet med hensyn til revmatiske ting, det skal vel vises på røntgen egentlig - hvertfall etter en stund? Tror vi fokuserte på muskelrelaterte ting siden han fikk tydelig muskelsvinn etterhvert. Hvordan kjennes musklene til Dina ut? Aro fikk "fiskebolle"konsistens på musklene sine - og man kjente tydelig forskjell på hans muskler og en frisk hunds muskler.

Han ble røntga opp og ned og i mente, tok gastroskopi eneste funn var blod i slimhinnene i magen som ikke kunne forklares. Men han ble etterhvert SYK, men det startet liksom med at han gikk ned litt i vekt, virket "trykket" og deppa, begynte å halte sporadisk på bakbeina. Ble også overfølsom - spesielt i huden og etterhvert potene. Satt nesten i armen min siste gangen jeg børsta han. Vi stod vel igjen med tre mulige diagnoser da jeg valgte å la han slippe - det var borreliose, en autoimunsykdom som kan ramme collie og sheltie, og generel autoimun muskelsvinn rett og slett. Borrelioseprøven var negativ, men det er ikke alltid det slår ut vistnok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belger jeg kjenner til fikk problemer med ryggen pga en UVI. UVI'en er bare antatt, eieren la ikke merke til den (noe som er ganske utrolig, fordi hun er hønemor), men det er altså vet. som mener at en UVI er årsaken. Linker til bloggen hennes, så kan du lese, evt kontakte hvis du lurer på noe mer. Jeg skjønner jo at dette ikke er helt likt det Dina nå gjennomgår, men jeg tenkte bare å nevne at en UVI kanskje kan virke negativt på skjelettet, og at det kan være årsaken til bevegelsene/slitasjen på klør. Det kan jo også være sånn at Dina har TO "problem"; at alle disse symptomene/hendelsene ikke nødvendigvis henger sammen alle sammen, men at det er to forskjellige ting som plager henne. Håper du finner ut av hva det er som feiler henne. :blink:

Jeg ser ikke bort fra at det kan være flere forskjellige problemer, at f.eks at dette mentale kan være bare sånn det er fordi hun har blitt "godt voksen", jeg vet at det kan skje, og at UVI'en var grunnen til at nyreverdiene var som de var, og jeg er åpen for at hun kan ha fått f.eks nyrebekkenbetennelse som gjør at hun får problemer med bevegelsene (jeg har ikke helt troa på at bare UVI gjør det med en hund, men jeg veit at UVI kan bli nyrebekkenbetennelse og at det gjør skrekkelig vondt for folk, ihvertfall). Men jeg har ingen god magefølelse for dette, jeg har ikke hatt det siden jeg syns hun ble "syk" (i gåseøyne, for jeg vet jo strengt tatt ikke om hun faktisk er syk) :blink:

Det ene dyret her slet ett år med ulike plager, først og fremst halthet/koordinasjon, jeg testet henne for borreliose, røntget hele hunden og diverse annet. Det viste seg etter hvert, at det som forårsaket symptomene var at huden under potene var nedslitt, og en følge av en medfødt svakhet.

Dina er en sunt konstruert hund med gode poter. Hverken Belgerpia eller jeg kan huske at hun har vært sårbeint noen gang, hun blir ikke sårbeint av å løpe på asfalt når hun sykles med engang :blink:

Skjønner veldig godt bekyrmingren din.

Vi testa mot alt mulig - jeg husker ikke spesifikt hva som ble testet med hensyn til revmatiske ting, det skal vel vises på røntgen egentlig - hvertfall etter en stund? Tror vi fokuserte på muskelrelaterte ting siden han fikk tydelig muskelsvinn etterhvert. Hvordan kjennes musklene til Dina ut? Aro fikk "fiskebolle"konsistens på musklene sine - og man kjente tydelig forskjell på hans muskler og en frisk hunds muskler.

Han ble røntga opp og ned og i mente, tok gastroskopi eneste funn var blod i slimhinnene i magen som ikke kunne forklares. Men han ble etterhvert SYK, men det startet liksom med at han gikk ned litt i vekt, virket "trykket" og deppa, begynte å halte sporadisk på bakbeina. Ble også overfølsom - spesielt i huden og etterhvert potene. Satt nesten i armen min siste gangen jeg børsta han. Vi stod vel igjen med tre mulige diagnoser da jeg valgte å la han slippe - det var borreliose, en autoimunsykdom som kan ramme collie og sheltie, og generel autoimun muskelsvinn rett og slett. Borrelioseprøven var negativ, men det er ikke alltid det slår ut vistnok.

Man ser ikke revmatisme på røntgen før man har hatt det så lenge at leddene blir deformerte, og før den tid så har man hatt store problemer med å bevege seg og betennelsestilstander i kroppen en stund allerede - ihvertfall hos folk :)

Musklene til Dina føles normale, hun har ingen problemer med å hverken spise eller å holde på maten, hun trenger bare mer mat enn før, til tross for samme aktivitet. Hun er ikke spesielt følsom, snarere tvert i mot, hun elsker å bli knadd på, jo hardere jo bedre nesten (vel, med mine fingre er "hardere" begrenset hardt uansett). Det er vanskelig å si om hun sover mer, hun er jo ikke akkurat den mest livlige hunden inne, liksom, og ute er hun seg selv, om enn i litt dårligere kondisjon enn før.

Nei, jeg veit ikke jeg.. Jeg har som nevnt ingen god magefølelse for dette, jeg har vært småbekymret for henne i snart et år uten å kunne sette fingeren på noe eksakt. Kanskje det er bare hodet mitt som tuller, hun er den eneste belgeren jeg har fått beholde i mer enn to år til nå liksom :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at magefølelse skal følges når det gjelder hundenes helsetilstander. Vi er så tuned inn på deres frekvens at vi merker det når noe er unormalt. Jeg har dessverre ikke noen svar eller tips til deg- ville bare støtte deg i magefølelsen din jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst tenker jeg at det er lurt å tenke at det kan være flere ting, ikke bare en.

At nyreverdiene var som de var kan ha vært "tilfeldig" nærmest i forhold til det andre. I hvertfall med tanke på at hun ikke har blitt noe bedre (når det gjelder det "generelle") av nyrefôr?

Jeg tenker at et besøk til en flink massør kan være greit, delvis fordi de kan si noe om hvor stivheten sitter - dog kan den jo komme fra andre steder, men man jo litt om hvor smerter kan komme fra når man først vet hvor belastningen havner.

Uansett kan ikke massasje skade, og er hun vond i muskulaturen er det bare bra for henne selv om det ikke er noen kur.

Angående årsaken er jeg litt blank. Jeg tenkte jo også thyroksin, men det er testet.

En annen ting jeg tenker på er pankreas (bukspyttkjertelen). Den kan det være mye galt med, og det vil kunne gi både dårlig pels og økt inntak av mat uten at det synes på vekta. Om den er betent kan det gjøre veldig vondt også, og hos hunder er det godt kjent med innvirkning på adferd, f.eks. vokting. Det kan likne litt på hypothyroidisme sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at magefølelse skal følges når det gjelder hundenes helsetilstander. Vi er så tuned inn på deres frekvens at vi merker det når noe er unormalt. Jeg har dessverre ikke noen svar eller tips til deg- ville bare støtte deg i magefølelsen din jeg.

Men jeg vil ikke ha rett nå, hun skal jo bli så gammel at folk blir imponert når jeg sier alderen hennes, hun..

Hvordan er det med nakken hennes og musklene rundt nakke og skulder?

Har hatt flere pasienter som har blitt lydhøre og bruker seg skjevt pga de har vondter i nakken.

Hun har så vidt jeg veit ingen problemer med nakken. Ikke drar hun i båndet heller, eller gjør noe overilt slik at det blir rykk og napp. Stort sett går hun med sele fordi det er ett fett om hun har halsbånd eller sele, hun drar ikke uansett :whistle:

Bare for å ha gjort det, så skriver jeg inn prøvesvaret fra blodprøvene hun har tatt.



  • AST - Dinas resultat 41 - Referanseområde = 0 - 40 U/L
  • ALT - Dinas resultat 40 - Referanseområde = 0 - 80 U/L
  • AP - Dinas resultat 34 - Referanseområde = 0 - 90 U/L
  • CK - Dinas resultat 80 - Referanseområde = 0- 200 U/L
  • Amylase - Dinas resultat 754 - Referanseområde = 0 - 1050 U/L
  • Lipase - Dinas resultat 736 - Referanseområde = 0 - 700 U/L
  • Total protein - Dinas resultat 85 - Referanseområde = 60 - 80 g/L
  • Albumin - Dinas resultat 45 - Referanseområde = 30 - 37 g/L
  • Globuin - Dinas resultat 40 - Referanseområde = 30 - 43 g/L
  • Alb:Glob - Dinas resultat 1.13 - Referanseområde = 0.7 - 1.3
  • Urea - Dinas resultat 8.8 - Referanseområde = 3.5 - 7.2 mmol/L
  • Kreatinin - Dinas resultat 155 - Referanseområde = 65 - 110 umol/L
  • Gallesyrer - Dinas resultat 6 - Referanseområde = 0 - 10 umol/L
  • Tot. bilirubin - Dinas resultat 0 - Referanseområde = 0 - 7 umol/L
  • Kolesterol - Dinas resultat 2.3 - Referanseområde = 3.4 - 10 mmol/L
  • Glukose - Dinas resultat 0.1 - Referanseområde = 3.6 - 6.6 mmol/L
  • Uorg. fosfat - Dinas resultat 0.7 - Referanseområde = 0.9 - 2.0 mmol/L
  • Kalsium - Dinas resultat 2.9 - Referanseområde = 2.2 - 2.9 mmol/L
  • Natrium - Dinas resultat 151 - Referanseområde = 140 - 154 mmol/L
  • Kalium - Dinas resultat 5.2 - Referanseområde = 3.7 - 5.8 mmol/L
  • Natrium/Kalium - Dinas resultat 29.0 - Referanseområde = >27.0 -
  • Klorid - Dinas resultat 115 - Referanseområde = 99 - 115 mmol/L
  • Total T4 - Dinas resultat 29 - Referanseområde = 16 - 46 nmol/L
  • WBC - Dinas resultat 7.0 - Referanseområde = 6.0 - 18.0 x10e9/L
  • RBC - Dinas resultat 8.75 - Referanseområde = 5.1 - 8.5 x10e12/L
  • HGB - Dinas resultat 193 - Referanseområde = 120 - 180 g/L
  • HCT - Dinas resultat 0.61 - Referanseområde = 0.35 - 0.55 L/L
  • MCV - Dinas resultat 70.1 - Referanseområde = 62 - 76 fL
  • MCHC - Dinas resultat 314 - Referanseområde = 320 - 360 g/L
  • RDW - Dinas resultat 11.9 - Referanseområde = 11 - 16 %
  • PLT - Dinas resultat 409 - Referanseområde = 180 - 500 x10e9/L
  • #Neutrofile - Dinas resultat 3.6 - Referanseområde = 3.6 - 13.0 x10e9/L
  • #Lymfocytter - Dinas resultat 2.7 - Referanseområde = 0.8 - 5.8 x10e9/L
  • #Monocytter - Dinas resultat 0.3 - Referanseområde = 0 - 1.6 x10e9/L
  • #Eosinofile - Dinas resultat 0.3 - Referanseområde = 0 - 1.8 x10e9/L
  • #Basofile - Dinas resultat 0.0 - Referanseområde = 0 - 0.4 x10e9/L
  • #LUC - Dinas resultat 0.0 - Referanseområde = 0 - 1.5 x10e9/L
  • %Neutrofile - Dinas resultat 51.8 %
  • %Lymfocytter - Dinas resultat 38.5 %
  • %Monocytter - Dinas resultat 4.3 %
  • %Eosinofile - Dinas resultat 4.7 %
  • %Basofile - Dinas resultat 0.3 %
  • %LUC - Dinas resultat 0.4 %

På siste blodprøve var urea nede på 7.8 mmol/L og kreatinin nede på 109 umol/L

Noen som blir noe klokere nå? :ahappy:

EDIT: Må bare presisere, blodprøvene er tatt på tom mage, derfor er f.eks både kolestrol og glukose lav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som blir noe klokere nå? :whistle:

Vel, ja. :ahappy:

Jeg tror fortsatt det er noe med bukspyttkjertelen, isåfall er ikke det verdens undergang å ha lette problemer med den. Noen totalsvikt er det jo ikke, da ville prøvene vært mye verre.

Avhengig av hva slags type problem det er kan det behandles. Hos schäfer finnes det en arvelig autoimmun sykdom, eksokrin pankreasinsuffisiens, der man bare gir kunstig fremstilte enzymer (eller kjertel fra storfe) i maten. Men det kan jo være noe annet feil, det skal ikke jeg prøve å si noe om. Uansett virker det på meg som det er mest autoimmune ting det er snakk om.

AST - Lett forhøyet, leverprøve.

Amylase - Innenfor normalen, pancreasprøve.

Lipase - Forhøyet, pancreasprøve.

Total protein - Forhøyet, måler albumin og globulin. Test for lever, nyre, autoimmunitet.

Albumin - Forhøyet, leverprøve. Lett forhøyede verdier ses ved pankreatitt.

Uorg. fosfat - For lavt, test for diverse ting, blant annet malabsorpsjon (f.eks. ved feil på pankreas)

Nå har jeg jo sett spesifikt etter sammenheng med pankreas fordi mitt siste innfall (:lol:) sier at det kan være det, men det store internettet fortalte meg fort at mistanken min kan være rett.

RBC - Lett forhøyet, test for diverse (hjerte, lunge, nyre), kan skyldes dehydrering (ble hun fastet på vann også?)

HGB - Samme som RBC

HCT - Samme som over

De siste tre her er litt mystiske synes jeg. Det ser ut til at det enten skyldes dehydrering eller et problem med immunforsvaret/beinmargen - men de er jo ikke veldig forhøyet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyros tenkte på det litt før meg. Men særlig med tanke på at hun er underernært og får mere mat så kanskje det kan være problemer med bukspyttkjertelen.

Jeg hadde en schæfer som lå helt i grenseland for det. Jeg fôra mye og med ekstra tilskudd av vom etc. for å øke vekta hans. Men han var fortsatt utrolig tynn, type mager. Men med litt medisiner en preiode gikk han opp i vekt, og jeg klarte å holde han der.

Skjønner godt det er en ekkelfølelse for deg, og man blir jo skikkelig bekymra når noe ikke kjennes bra, og man ikke finner ut hva noe er.

Kan jo legge til at gutten min levde et godt liv til han ble nesten 13 år, så selv noe som høres skummelt ut kan fikse seg.

Eller heller jeg litt mot borelia. Kjenner flere hunder som har mista musklatur, pels og blitt veldig slappe av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Argyros tenkte på det litt før meg. Men særlig med tanke på at hun er underernært og får mere mat så kanskje det kan være problemer med bukspyttkjertelen.

Jeg prøver hardt å la være å le her, men Dina er på ingen måte underernært, hun er i bra hold - det har bare vært vanskeligere å holde vekta hennes stabil, og hun må ha en del mer mat for å holde vekta.

Jeg hadde en schæfer som lå helt i grenseland for det. Jeg fôra mye og med ekstra tilskudd av vom etc. for å øke vekta hans. Men han var fortsatt utrolig tynn, type mager. Men med litt medisiner en preiode gikk han opp i vekt, og jeg klarte å holde han der.

Jeg tror jeg skal poengtere ganske tydelig at dette neppe er Pancreas - skal man dra frem pankreasinsuffisiens som en mulig årsak så må man få med seg at hunder som lider av dette faktisk mangler enzymer og denne mangelen fører til så og si konstant diare. Hundene er som oftes svært avmagret osv.

Dina har IKKE pankreasinsuffisiens - det kan jeg garantere. Hun er ikke tynn og underernært, hun har aldri diare (selv når hun konsumerer leverpostebokser får den hunden dårlig mage).

Dina's plager har kommet smygende over langen, jeg tror - dessverre - at endringen i bevegelsesmønsteret til Dina kommer av spenninger som følge av ubehag invortes. Hvor invortes dette sitter kan hverken jeg eller noen andre spekulere på - det må sjekkes.

Greit å kaste ut ideer her, men jeg tror også det er viktig at man leser det som skrives.

Om jeg skal hive meg på en teori så tror jeg fortsatt dette har med nyrene å gjøre, det kan være smertefullt - og smerter fører til at man spenner seg. Men inntil det er tatt nye blodprøver av Dina så skal ikke jeg spekulere mer - men blodprøver og UL av nyrene høres ut som en god start for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har IKKE pankreasinsuffisiens - det kan jeg garantere.

Neimen så kjekt at du vet det da, da spiller det jo ingen rolle at prøvene kan indikere begynnende pankreasproblemer. Forøvrig finnes det andre ting enn EPI som kan være feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...