Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hest i mørket ?


MonicaT

Recommended Posts

Hei

På tur med hundene i dag fant jeg et fint sted å gå tur, men dette stedet er tydeligvis et trenings sted for travhester ( traff en hest på vei hjem ).

Mitt spørsmål er om jeg kan gå der om kvelden når det er mørkt med lykt, uten å treffe på noen hester.

Pleier man å trene hester om kvelden når det er mørkt ?

Når jeg drev med hest for mange år siden gjorde vi ikke det, men tidene kan ha forandret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg regner med at de ikke traver som et lyn gjennom skogen når det er mørkt? Altså når vi rir så rir vi ikke på tur når det er mørkt ute, skal man på tur må man dra så tidlig at man kommer hjem før det blir mørkt, men jeg har jo aldri drevet med trav da. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

På tur med hundene i dag fant jeg et fint sted å gå tur, men dette stedet er tydeligvis et trenings sted for travhester ( traff en hest på vei hjem ).

Mitt spørsmål er om jeg kan gå der om kvelden når det er mørkt med lykt, uten å treffe på noen hester.

Pleier man å trene hester om kvelden når det er mørkt ?

Når jeg drev med hest for mange år siden gjorde vi ikke det, men tidene kan ha forandret seg.

Spør i stallen der traverne står :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi gjør som de fleste andre som har jobb, vi trener hestene når vi kommer hjem, ergo er det ofte mørkt, ihvertfall i vinterhalvåret. Vi kjører med hodelykt da. Har du refleks og lykt så vil jo kusken se deg (og hunden) men hvis det er på en privat treningsløype ville jeg nok ikke lagt turen min dit hver kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg regner med at de ikke traver som et lyn gjennom skogen når det er mørkt? Altså når vi rir så rir vi ikke på tur når det er mørkt ute, skal man på tur må man dra så tidlig at man kommer hjem før det blir mørkt, men jeg har jo aldri drevet med trav da. :)

Jeg rir i mørket. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri gjort det, men med litt feit eier og skvetten hest var vel ikke det så rart.

Ja, men da er vel mer pga av hesten. Hvis hunden min hadde vært skvetten (ikke helt vanlig, men finnes jo hunder som er nervøse på tur), hadde jeg kanskje sørget for å gå i nærheten av lykter og sånn på tur.

Hadde du hatt verdens roligste snille kaldblods f.eks. hadde det vel ikke vært noe problem? Jeg ville ikke galloppert i full fart, men skrittet, kanskje travet hvis jeg kjente veien godt og så nok med lykten min :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IA og en venninne dro ned til Holmestrand og red fredag ettermiddag. I bekmørten med stjernehimmel og løssnø. Nå er det jo ingen fare for å møte på annet enn elg i skogen der, men de hadde galloppert på jordene så snøføyka sto og hatt en super tur :blink: Hodelykter? Tviler på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

Jeg vet ikke hvor denne/disse hestene kommer fra. Veien startet liksom fra en annen vei - og jeg er ikke kjent der. Det stod ikke merket at det var privat vei heller.

Ikke planlagt å gå der så ofte, men det kan være en grei avvekslings vei når jeg er lei den vanlige runden vår. Da får jeg se om jeg drister meg ut dit en dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IA og en venninne dro ned til Holmestrand og red fredag ettermiddag. I bekmørten med stjernehimmel og løssnø. Nå er det jo ingen fare for å møte på annet enn elg i skogen der, men de hadde galloppert på jordene så snøføyka sto og hatt en super tur :rolleyes2: Hodelykter? Tviler på det.

Tja, men da var det jo stjernehimmel.. og snøen gjør det ganske mye lysere. Og nå ser man jo like lite på jordene om vinteren uansett om det er dag eller natt.

Mens når det faktisk er høstmørkt og virkelig så bekmørkt at du knapt ser forskjell på grus og gress rett foran deg, da er lykt en god idé!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rir ofte på tur når det er mørkt ja :rolleyes2: fungerer helt fint det, bare å ha på masse reflekser :lol: Går somregel fint å trave og galoppere, så sant det er litt klart ute og man blir vandt med mørket :lol:

Håper/tror hesten ser bedre enn meg i mørten :lol: har i hvertfall ikke opplevd at de sliter med å oppdage ting på bakken selv om det er mørkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

IA og en venninne dro ned til Holmestrand og red fredag ettermiddag. I bekmørten med stjernehimmel og løssnø. Nå er det jo ingen fare for å møte på annet enn elg i skogen der, men de hadde galloppert på jordene så snøføyka sto og hatt en super tur :icon_cry: Hodelykter? Tviler på det.

Tja, men da var det jo stjernehimmel.. og snøen gjør det ganske mye lysere. Og nå ser man jo like lite på jordene om vinteren uansett om det er dag eller natt.

Mesteparten av turen var midt i skogen, og der lyste verken månen eller stjernene opp. Snøen gjør det bedre, men det gjør den vel for travere og? :whistle:

Jeg ville nok ikke lagt turen min til den løyp, om den er privat. Det kan fort ødelegge mye for de som trener, og både du og hunden kan få noen skremmende oppleverser. Selv om du har refleks og lykt, betyr det ikke at hesten har det. Og det å måtte avbryte en gira hest midt i en vellykka treningsøkt fordi noen hadde bestemt seg for å gå en tur på min private løype, hadde iallefall gjort meg ganske irritert.

Så hør først i stallen, mener jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg både rir og kjører i mørket, masse reflekser null hodelykt. Er det helt bekkmørkt så holder jeg meg i skritt ettersom jeg da har nok med og holde meg på veien og det mest sannsynlig er for hardt til og trave/galoppere, men er det slik som nå med litt snø og kanskje måneskinn så kan jeg både trave og galoppere, prøver nå da uansett og ta hensyn til andre på veien.

Folk med hest er jo stort sett i jobb som 'vanlige' folk og har andre gjøremål enn hest og da må man ut i mørket innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri gjort det, men med litt feit eier og skvetten hest var vel ikke det så rart.

Mente selvfølgelig FEIG, ikke feit! ;)

Rir, kjører med vogn eller slede.. Ellers hadde jo hesten bare fått tur i helga :)

Inni skauen? Når du nesten ikke ser hånda forran deg? Er det bare her det er helt mørkt?

Ja, men da er vel mer pga av hesten. Hvis hunden min hadde vært skvetten (ikke helt vanlig, men finnes jo hunder som er nervøse på tur), hadde jeg kanskje sørget for å gå i nærheten av lykter og sånn på tur.

Hadde du hatt verdens roligste snille kaldblods f.eks. hadde det vel ikke vært noe problem? Jeg ville ikke galloppert i full fart, men skrittet, kanskje travet hvis jeg kjente veien godt og så nok med lykten min ;)

Jo, med lykt hadde det vel vært greit. Men jeg hadde allikevel i ridd inn i skogen når det er kjempemørkt. Kan ha noe med at en her ble påkjørt på grusvei av en bil, med full refleks og alt.

Når jeg svarte at jeg ikke trodde folk red i mørket så jeg jo for meg en traver som skulle trenes, og ikke skritte rolig bortover. Altså travet fort gjennom skogen, og det kan jo ikke være forsvarlig når det er kjempemørkt! Man ser jo ikke nok forran seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente selvfølgelig FEIG, ikke feit! ;)

Inni skauen? Når du nesten ikke ser hånda forran deg? Er det bare her det er helt mørkt?

Jo, med lykt hadde det vel vært greit. Men jeg hadde allikevel i ridd inn i skogen når det er kjempemørkt. Kan ha noe med at en her ble påkjørt på grusvei av en bil, med full refleks og alt.

Når jeg svarte at jeg ikke trodde folk red i mørket så jeg jo for meg en traver som skulle trenes, og ikke skritte rolig bortover. Altså travet fort gjennom skogen, og det kan jo ikke være forsvarlig når det er kjempemørkt! Man ser jo ikke nok forran seg.

Å så, jeg kjenner veien. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tenker, enn om det ligger noe i veien som du ikke ser? Enn om hesten snubler, om du rir inn i noe, om det pluttselig spretter noe ut fra skogen osv. osv.

Men det er min mening, og sånn er den, og jeg orker ikke diskutere det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinterhalvåret er vi stortsett alltid ute i mørket såklart. Folk jobber/går på skole, og er ferdig når mørket senker seg. Hva skal man gjøre da? La hesten stå hele vinteren? Gikk på tur med hunden i bekmørket også. Akkuratt det samme. Så ja, vi trener i mørket. Og travere spesielt, som ikke har fancyschmancy ridehus å skritte på "tur" i. :whistle:

Men alvorlig, det tar øynene null tid å vende seg til mørket - og om man vil ha hodelykt istedet så bruker man det. Har aldri hatt problem med å være ute i mørket. Du kan jo stille spørsmålet rundt da?

Skal hestefolk spørre seg selv - er det hundefolk på tur nå? Fysjåfy, hvorfor det? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi trener når det er mørkt ja, hodelykt er en knall oppfinnelse, pluss at jeg bruker å henge en lykt rundt halsen på hesten, også har vi masse reflekser.

Men til deg so mvar redd for å treffe på hestene brått om du går der på kvelden, så har sikkert de også lys på, og dermed SER du dem jo i mørket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...