Gå til innhold
Hundesonen.no

Farge på katten vår


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville si at forskjellen på grå og blå er at de blå har blått pigment (nese/tredeputer) og blå/gule/gråblå eller lysebrune øyne. De riktig grå hundene (og kattene, kanskje?) har sort pigment og klart brune øyne.

Susanne

(Ikke sikker på at der er sånn på katter - men den på bildet ville definitivt kalles blå, ja)

Skrevet

Jeg ville si at forskjellen på grå og blå er at de blå har blått pigment (nese/tredeputer) og blå/gule/gråblå eller lysebrune øyne. De riktig grå hundene (og kattene, kanskje?) har sort pigment og klart brune øyne.

Susanne

(Ikke sikker på at der er sånn på katter - men den på bildet ville definitivt kalles blå, ja)

Hva slags grå hunder finnes med svart pigment? Eksempelbilder?

Skrevet

Hva slags grå hunder finnes med svart pigment? Eksempelbilder?

IMG_6038.jpg

Symra er jo en sort beardis. Hun er grå i pelsen, men har sort nese. Blåe beardiser har lysere neser.

Jeg hadde engang en blå katt. Eller hun var blå/creme. VELDIG fin i fargene :icon_confused: Hun hadde også blå nese.

Skrevet

Symra er jo en sort beardis. Hun er grå i pelsen, men har sort nese. Blåe beardiser har lysere neser.

Er det det hun mener? Også akkurat når jeg hadde lært meg å kalle svarte beardiser for svarte, så er det altså ok å kalle de grå?

Tillegg: Jeg tror forresten ikke det finnes tilsvarende farge på katt.

Skrevet

Er katten vår grå eller heter fargen blå?

2a7agjo.jpg

Så fin katt! Vi hadde en som var akkuratt lik, faktisk. Han kom til og gikk i perioder, så han kunne jo ikke bli kalt "vår" da, han var en villkatt. Men en veldig kosen og snill :whistle: Fikk kattunger med vår katt, en blå sølvspotted hunnkatt og fikk fire kattunger, 2 blå og 2 blå sølvspottede :ahappy:

Skrevet

Kita å er jo blå, men med sort nese (ser da veldig svart ut for meg i hvertfall)

IMG_2946.jpg

Men nå var det vel katter det var snakk om :whistle: der er jeg ikke så inn i farger, men ville sakt blå ja :ahappy:

Skrevet

Så fin katt! Vi hadde en som var akkuratt lik, faktisk. Han kom til og gikk i perioder, så han kunne jo ikke bli kalt "vår" da, han var en villkatt. Men en veldig kosen og snill :aww: Fikk kattunger med vår katt, en blå sølvspotted hunnkatt og fikk fire kattunger, 2 blå og 2 blå sølvspottede :whistle:

Tusen takk for det, han er veldig fin ja. :ahappy:

Skrevet

Denne da?? Ser blå ut med sort pigment ut for meg i hvertfall :aww:

Nei, mørk blå nese. :aww:

Kita å er jo blå, men med sort nese (ser da veldig svart ut for meg i hvertfall)

Nei, Kita har blå nese. På det bildet der er det veldig åpenbart for meg at nesebrusken er blå altså. :whistle:

Det er en genetisk umulighet å ha blå pels og sort pigmentert nese. Den blå fargen kommer av at det sorte pigmentet er blitt påvirket av et dilute-gen, altså har det sorte pigmentet blitt utvasket og blitt blått. En blå hund kan ikke ha sort pigment på kroppen. :ahappy:

Skrevet

Ja, det er det jeg mente, Bardmand. Vi har klart grå (koksgrå sier mange) farge på pelsen, men de er sorte for oss. Sort pigment, brune øyne.

Meeen... Vi sier at Symra er sort/hvit, da - ikke grå/hvit. For det er det hun faktisk er, selv om hun faktisk ER grå/hvit.... :whistle:

"Fint skarre værra!"

Våre blå er genetisk blå (er diluted) som Mari her sier. De har blått pigment, blågrågulaktige øyne og er absolutt "annerledes" enn sorte - selv om pelsfargene visuelt er praktisk talt den samme.

Men ja - neppe det samme på en katt... I alle fall helt andre koder/navn og sånn på fargevariantene der.

Susanne

Skrevet

*Kita er blå på nesa... og nå det er vind å sno....* synger og ler.... :aww: det SER veldig sort ut da, for et utrent øye :aww:

Veit jo at det er genetisk umulig :ahappy: men når den er bløt ser den foprtsatt veldig svart ut, når den er tørr derimot ser man lettere at den er blå :whistle:

Skrevet

Nydelig katt!

Fargegenetikk på katt er jo i seg selv veldig interessant synes nå jeg. Blant annet mener jeg å huske at fargekoder hos katt ligger på kjønnskromosomene, noe som derfor er årsaken til at det kun er hannkatter som kan være oransje og kun er hunnkatter som kan ha skilpaddefarge. Vet ikke om det gjelder alle farger, men vet i hvertfall at med disse to fargene så er det slik. Fargegenetikk på hund er fordåvidt også dritspennende.. :whistle:

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt greia med farger jeg.. Java er registrert som svart og skal jo egentlig være det. Men hun er ikke det.. Hun er ganske grå i pelsen, men langt ifra sølv. Har sett på noen bilder av blå pudler (ikke godkjent farge) og syns hun ligner ganske mye. Hvordan kan jeg vite det? Høres litt bedre ut at hun er blå enn "dårlig svart" liksom :blink:

Er veldig lett å se den dårlige fargen hennes når hun er sammen med svarte pudler. Krøllene får det jo til å se litt annerledes ut å føler jeg..

Men i mine øyne er hun vakker uansett om hun er blå, grå eller bare dårlig svart da :)

Skrevet

Maria: Jeg vet om flere hunkatter som er oransje, har hørt at det bare ofte er hannkatter :blink:

Men er det ikke noe med at det er sjelden hunkatter er helt oransje, de har hvite tegninger i fargen. Mens hankkatter kan være helt oransje uten hvite tegninge, altså skikkelig oransj. Men er ikke sikker på om dette stemmer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...