Gå til innhold
Hundesonen.no

Farge på katten vår


Tuskelusken

Recommended Posts

Jeg ville si at forskjellen på grå og blå er at de blå har blått pigment (nese/tredeputer) og blå/gule/gråblå eller lysebrune øyne. De riktig grå hundene (og kattene, kanskje?) har sort pigment og klart brune øyne.

Susanne

(Ikke sikker på at der er sånn på katter - men den på bildet ville definitivt kalles blå, ja)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville si at forskjellen på grå og blå er at de blå har blått pigment (nese/tredeputer) og blå/gule/gråblå eller lysebrune øyne. De riktig grå hundene (og kattene, kanskje?) har sort pigment og klart brune øyne.

Susanne

(Ikke sikker på at der er sånn på katter - men den på bildet ville definitivt kalles blå, ja)

Hva slags grå hunder finnes med svart pigment? Eksempelbilder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags grå hunder finnes med svart pigment? Eksempelbilder?

IMG_6038.jpg

Symra er jo en sort beardis. Hun er grå i pelsen, men har sort nese. Blåe beardiser har lysere neser.

Jeg hadde engang en blå katt. Eller hun var blå/creme. VELDIG fin i fargene :icon_confused: Hun hadde også blå nese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra er jo en sort beardis. Hun er grå i pelsen, men har sort nese. Blåe beardiser har lysere neser.

Er det det hun mener? Også akkurat når jeg hadde lært meg å kalle svarte beardiser for svarte, så er det altså ok å kalle de grå?

Tillegg: Jeg tror forresten ikke det finnes tilsvarende farge på katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er katten vår grå eller heter fargen blå?

2a7agjo.jpg

Så fin katt! Vi hadde en som var akkuratt lik, faktisk. Han kom til og gikk i perioder, så han kunne jo ikke bli kalt "vår" da, han var en villkatt. Men en veldig kosen og snill :whistle: Fikk kattunger med vår katt, en blå sølvspotted hunnkatt og fikk fire kattunger, 2 blå og 2 blå sølvspottede :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin katt! Vi hadde en som var akkuratt lik, faktisk. Han kom til og gikk i perioder, så han kunne jo ikke bli kalt "vår" da, han var en villkatt. Men en veldig kosen og snill :aww: Fikk kattunger med vår katt, en blå sølvspotted hunnkatt og fikk fire kattunger, 2 blå og 2 blå sølvspottede :whistle:

Tusen takk for det, han er veldig fin ja. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne da?? Ser blå ut med sort pigment ut for meg i hvertfall :aww:

Nei, mørk blå nese. :aww:

Kita å er jo blå, men med sort nese (ser da veldig svart ut for meg i hvertfall)

Nei, Kita har blå nese. På det bildet der er det veldig åpenbart for meg at nesebrusken er blå altså. :whistle:

Det er en genetisk umulighet å ha blå pels og sort pigmentert nese. Den blå fargen kommer av at det sorte pigmentet er blitt påvirket av et dilute-gen, altså har det sorte pigmentet blitt utvasket og blitt blått. En blå hund kan ikke ha sort pigment på kroppen. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det jeg mente, Bardmand. Vi har klart grå (koksgrå sier mange) farge på pelsen, men de er sorte for oss. Sort pigment, brune øyne.

Meeen... Vi sier at Symra er sort/hvit, da - ikke grå/hvit. For det er det hun faktisk er, selv om hun faktisk ER grå/hvit.... :whistle:

"Fint skarre værra!"

Våre blå er genetisk blå (er diluted) som Mari her sier. De har blått pigment, blågrågulaktige øyne og er absolutt "annerledes" enn sorte - selv om pelsfargene visuelt er praktisk talt den samme.

Men ja - neppe det samme på en katt... I alle fall helt andre koder/navn og sånn på fargevariantene der.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Kita er blå på nesa... og nå det er vind å sno....* synger og ler.... :aww: det SER veldig sort ut da, for et utrent øye :aww:

Veit jo at det er genetisk umulig :ahappy: men når den er bløt ser den foprtsatt veldig svart ut, når den er tørr derimot ser man lettere at den er blå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig katt!

Fargegenetikk på katt er jo i seg selv veldig interessant synes nå jeg. Blant annet mener jeg å huske at fargekoder hos katt ligger på kjønnskromosomene, noe som derfor er årsaken til at det kun er hannkatter som kan være oransje og kun er hunnkatter som kan ha skilpaddefarge. Vet ikke om det gjelder alle farger, men vet i hvertfall at med disse to fargene så er det slik. Fargegenetikk på hund er fordåvidt også dritspennende.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt greia med farger jeg.. Java er registrert som svart og skal jo egentlig være det. Men hun er ikke det.. Hun er ganske grå i pelsen, men langt ifra sølv. Har sett på noen bilder av blå pudler (ikke godkjent farge) og syns hun ligner ganske mye. Hvordan kan jeg vite det? Høres litt bedre ut at hun er blå enn "dårlig svart" liksom :blink:

Er veldig lett å se den dårlige fargen hennes når hun er sammen med svarte pudler. Krøllene får det jo til å se litt annerledes ut å føler jeg..

Men i mine øyne er hun vakker uansett om hun er blå, grå eller bare dårlig svart da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria: Jeg vet om flere hunkatter som er oransje, har hørt at det bare ofte er hannkatter :blink:

Men er det ikke noe med at det er sjelden hunkatter er helt oransje, de har hvite tegninger i fargen. Mens hankkatter kan være helt oransje uten hvite tegninge, altså skikkelig oransj. Men er ikke sikker på om dette stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...