Gå til innhold
Hundesonen.no

Farge på katten vår


Tuskelusken

Recommended Posts

Jeg ville si at forskjellen på grå og blå er at de blå har blått pigment (nese/tredeputer) og blå/gule/gråblå eller lysebrune øyne. De riktig grå hundene (og kattene, kanskje?) har sort pigment og klart brune øyne.

Susanne

(Ikke sikker på at der er sånn på katter - men den på bildet ville definitivt kalles blå, ja)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville si at forskjellen på grå og blå er at de blå har blått pigment (nese/tredeputer) og blå/gule/gråblå eller lysebrune øyne. De riktig grå hundene (og kattene, kanskje?) har sort pigment og klart brune øyne.

Susanne

(Ikke sikker på at der er sånn på katter - men den på bildet ville definitivt kalles blå, ja)

Hva slags grå hunder finnes med svart pigment? Eksempelbilder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags grå hunder finnes med svart pigment? Eksempelbilder?

IMG_6038.jpg

Symra er jo en sort beardis. Hun er grå i pelsen, men har sort nese. Blåe beardiser har lysere neser.

Jeg hadde engang en blå katt. Eller hun var blå/creme. VELDIG fin i fargene :icon_confused: Hun hadde også blå nese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra er jo en sort beardis. Hun er grå i pelsen, men har sort nese. Blåe beardiser har lysere neser.

Er det det hun mener? Også akkurat når jeg hadde lært meg å kalle svarte beardiser for svarte, så er det altså ok å kalle de grå?

Tillegg: Jeg tror forresten ikke det finnes tilsvarende farge på katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er katten vår grå eller heter fargen blå?

2a7agjo.jpg

Så fin katt! Vi hadde en som var akkuratt lik, faktisk. Han kom til og gikk i perioder, så han kunne jo ikke bli kalt "vår" da, han var en villkatt. Men en veldig kosen og snill :whistle: Fikk kattunger med vår katt, en blå sølvspotted hunnkatt og fikk fire kattunger, 2 blå og 2 blå sølvspottede :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin katt! Vi hadde en som var akkuratt lik, faktisk. Han kom til og gikk i perioder, så han kunne jo ikke bli kalt "vår" da, han var en villkatt. Men en veldig kosen og snill :aww: Fikk kattunger med vår katt, en blå sølvspotted hunnkatt og fikk fire kattunger, 2 blå og 2 blå sølvspottede :whistle:

Tusen takk for det, han er veldig fin ja. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne da?? Ser blå ut med sort pigment ut for meg i hvertfall :aww:

Nei, mørk blå nese. :aww:

Kita å er jo blå, men med sort nese (ser da veldig svart ut for meg i hvertfall)

Nei, Kita har blå nese. På det bildet der er det veldig åpenbart for meg at nesebrusken er blå altså. :whistle:

Det er en genetisk umulighet å ha blå pels og sort pigmentert nese. Den blå fargen kommer av at det sorte pigmentet er blitt påvirket av et dilute-gen, altså har det sorte pigmentet blitt utvasket og blitt blått. En blå hund kan ikke ha sort pigment på kroppen. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det jeg mente, Bardmand. Vi har klart grå (koksgrå sier mange) farge på pelsen, men de er sorte for oss. Sort pigment, brune øyne.

Meeen... Vi sier at Symra er sort/hvit, da - ikke grå/hvit. For det er det hun faktisk er, selv om hun faktisk ER grå/hvit.... :whistle:

"Fint skarre værra!"

Våre blå er genetisk blå (er diluted) som Mari her sier. De har blått pigment, blågrågulaktige øyne og er absolutt "annerledes" enn sorte - selv om pelsfargene visuelt er praktisk talt den samme.

Men ja - neppe det samme på en katt... I alle fall helt andre koder/navn og sånn på fargevariantene der.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Kita er blå på nesa... og nå det er vind å sno....* synger og ler.... :aww: det SER veldig sort ut da, for et utrent øye :aww:

Veit jo at det er genetisk umulig :ahappy: men når den er bløt ser den foprtsatt veldig svart ut, når den er tørr derimot ser man lettere at den er blå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig katt!

Fargegenetikk på katt er jo i seg selv veldig interessant synes nå jeg. Blant annet mener jeg å huske at fargekoder hos katt ligger på kjønnskromosomene, noe som derfor er årsaken til at det kun er hannkatter som kan være oransje og kun er hunnkatter som kan ha skilpaddefarge. Vet ikke om det gjelder alle farger, men vet i hvertfall at med disse to fargene så er det slik. Fargegenetikk på hund er fordåvidt også dritspennende.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt greia med farger jeg.. Java er registrert som svart og skal jo egentlig være det. Men hun er ikke det.. Hun er ganske grå i pelsen, men langt ifra sølv. Har sett på noen bilder av blå pudler (ikke godkjent farge) og syns hun ligner ganske mye. Hvordan kan jeg vite det? Høres litt bedre ut at hun er blå enn "dårlig svart" liksom :blink:

Er veldig lett å se den dårlige fargen hennes når hun er sammen med svarte pudler. Krøllene får det jo til å se litt annerledes ut å føler jeg..

Men i mine øyne er hun vakker uansett om hun er blå, grå eller bare dårlig svart da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria: Jeg vet om flere hunkatter som er oransje, har hørt at det bare ofte er hannkatter :blink:

Men er det ikke noe med at det er sjelden hunkatter er helt oransje, de har hvite tegninger i fargen. Mens hankkatter kan være helt oransje uten hvite tegninge, altså skikkelig oransj. Men er ikke sikker på om dette stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...