Gå til innhold
Hundesonen.no

Parkinsons sykdom og hund


Garmen

Recommended Posts

Min far har desverre Parkinsons sykdom (link), og har hatt det siden han var i slutten av tredveårene. Nå viser det seg at det kanskje blir en slutt på arbeidslivet etterhvert, og som med mange andre med den sykdommen er det da fort gjort å bli for innesluttet. Jeg satt og tenkte på dette en dag, og tenkte at kanskje han skulle hatt en hund, slik at han hadde selskap mens min mor var på jobb, og slik at han kunne komme seg ut blant folk, og også holde seg i form. Legger til at han selvfølgelig er frisk nok til å ta vare på en hund, og han bor sammen med min mor som er frisk, ellers hadde jeg ikke vurdert det.

Men ja, videre. Inspirert av dette kjørte jeg et google søk for å se om det var noen erfaringer med folk med denne sykdommen og det å ha hund. Da fikk jeg opp en del artikler om "Parkinson's mobility dogs" (En av sidene jeg fant), noe som er et program som startet i statene for en stund tilbake. Disse hundene hjelper eieren med å holde balansen, noe som er et vanlig problem for parkinsonpasienter, hjelpe til med ting som å hente saker, slå av og på lys, åpne dører og skap, ta ut av vaskemaskin osv. I tillegg finnes det et symptom på parkinsons hvor hos enkelte mennesker opplever at bena stopper av seg selv, men at av en eller annen grunn løser det seg når hunden plasserer poten sin på foten deres. Det høres litt sykt ut, I know, men det virker visstnok.

Dermed tenker jeg å spørre; har noen av dere hørt om noe sånt i Norge? Jeg søkte litt rundt, men fant ingenting, men det betyr jo ikke nødvendigvis at det ikke finnes. Og hvor vanskelig ville det være å trene en hund til en slik rolle? Noen som har noen synspunkter, informasjon eller erfaringer?

Sorry for lang post :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om hunder har vært brukt som hjelp til noen med Parkinsons i Norge, men det bør vel ikke være så annerledes å trene en hund for slike oppgaver enn for andre hjelpeoppgaver. Har du vært inne på http://www.servicehund.org og lest?

Så lenge han selv har lyst på hund, ser jeg ingen grunn til at ikke det kunne være en god idé. I motsetning til førerhunder, er det vel heller ikke nødvendig at hunden er "utlært" før den flytter hjem til ham. Jeg vil tro det kan være meningsfullt å stå for en del av treningen selv.

Hvor vanskelig treningen er, kommer jo an på ambisjonsnivå og motivasjon, tenker jeg. Med en god hund, god tid og motivasjon for å sette seg inn i hundetrening og bruke tid på trening kan hvem som helst nå langt, tror jeg. Med en stor, rolig hund, tror jeg i hvert fall rollen som fysisk støtte bør være overkommelig, og så "bygger man på".

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøv også på å lese på www.veiviseren.org

Her utdanner de førehunder og servicehunder.

Norges største "leverandør" av førehunder og service-hunder.

Ringer du dit vil du garantert få mange svar.

Ps Jeg er fôrvert for en storpuddel fra Veiviseren. Hun blir 2 år i mars.

Kom på at jeg har , via puddelpraten.com, kommet over ei dame som har en snart 3 år gammel storpuddel (ikke service hund). Hun (tidligere lærer) har parkinson og skriver litt om det på hjemmesiden sin.

Se under "min side" og "Parkinson"

http://www.123hjemmeside.no/Nathaniel/18499771

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hørt noe om parkinson på hund, men litt OT så er det mulig for faren din å ta en operasjon der de setter inn noe i hjernen som kan sende bittesmå elektriske impulser der "anfallene" befinner seg. Dette skal fjerne mye av skjelvingen. Det er nok ikke nok til å kurere det, men det hjelper mye! For ikke lenge siden så jeg en dokumentar om en mann som fikk denne type operasjon.

Håper jeg ikke ble for nærgående :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hørt noe om parkinson på hund, men litt OT så er det mulig for faren din å ta en operasjon der de setter inn noe i hjernen som kan sende bittesmå elektriske impulser der "anfallene" befinner seg. Dette skal fjerne mye av skjelvingen. Det er nok ikke nok til å kurere det, men det hjelper mye! For ikke lenge siden så jeg en dokumentar om en mann som fikk denne type operasjon.

Håper jeg ikke ble for nærgående :icon_confused:

Pappa fikk faktisk denne operasjonen som en av de første i landet :whistle: Hjalp en del, men som du sa, det er jo ingen kur, men det letter på symptomene :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Bumper opp denne igjen jeg, istedenfor å lage en ny tråd.

Er det noen som har noen forslag til hva slags rase som kunne passe? Det jeg leter etter er en rolig, avbalansert hund som knytter seg godt til eiren, og som ikke har allhverdens behov til mye fysisk aktivitet.

Kriterier:

Liten til medium størrelse. Tror nok de mer...eh...veskehund-type rasene er ut. Han sier han vil ha en "ordentlig" hund :whistle:

Ikke spesielt stort aktivitetsbehov. Jeg kommer til å insistere på tre turer om dagen, men de kommer neppe til å være lenger enn en time på hovedturen, tissetur i hagen eller nabolaget på morgenen, og en times tid på hovedtur midt på dagen, og en mellomting på kveldstur, med mindre han og mamma er på langtur.

Helst en hund som er rolig inne, knytter seg sterkt til eieren og liker mye kos. Sikkert en fordel med en hund som greier å hoppe opp i fanget hans for kos, siden det å bøye seg tidvis kan være krevende.

Den trenger ikke elske andre hunder, men kunne gå forbi de på gaten, evt kunne hilse ordentlig og kort når man møtes "tvangshilserne". Med en fyr med parkinson, hvor balansen tidvis er dårlig, ville det være dumt å ikke greie å holde igjen hunden.

Min mor ville nok foretrekke en rase som ikke røyter altfor mye, siden det er hun som tar seg av stvøsuginga i huset :lol:

I utgangspunktet har mops blitt foreslått, pluss kanskje engelsk bulldog (som jeg egentlig ikke hadde anbefalt av fordi jeg misliker de :ahappy: )

Jeg tenker at en voksen hund som kan basic trening hadde vært perfekt. Helst tispe, slik at hvis det ikke går, så kan evt. Jeg og mannen min overta.

Noen andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel evt. dvergpuddel? Aktivitetsnivået kan være ganske høyt, men hvis den får litt oppgaver (som du beskrev tidligere i tråden) litt trikstrening på stuegulvet el. så burde det gå helt fint.

Ellers tenker jeg litt Basenji. Små særinger.. Har ikke veldig mye erfaring med dem. Men det er det vel mange andre her inne som har.

Mops og Engelsk bulldog hørtes ikke ut som gode alternativer. Fare for helseproblemer, ikke spesielt lettlærte, tunge og ganske sterke (en Engelsk bulldog som hiver seg frem i båndet er ikke greit når man har dårlig balanse). Da er kanskje en Boston Terrier et bedre alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hør med Antrozoologi senteret på Ås, de jobber med dyreassisterte intervensjoner. Dette er nettopp sånne ting de kan og er gode på. De kan sikkert være behjelpelige med raseforslag også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt anbefale mellompuddel. Røytefri, og kortklippet er den børstefri også. Lettlærte hunder som vil samarbeide og vil være på lag. Tilpasser seg aktivitetsbehovet til eier.Pudler er høflige og forsiktige av natur og er derfor lette å trene til å ta hensyn og ikke f.eks dra i båndet og slikt så eier kommer ut av balanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen andre forslag?

Bortsett fra størrelseskravet, synes jeg en GD høres perfekt ut! Din far vil ikke trenge å bøye seg for å kose, og den sitter gjerne ved siden av i sofa om han ikke vil ha den på fanget. Røyter lite, endel underull, men det holder man lett i sjakk med dekken på "kalde" (-5) dager. Med konsekvent trening fra den er valp drar den heller ikke mot andre hunder, selv om den gjerne danser litt i håp om å få hilse :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet har mops blitt foreslått, pluss kanskje engelsk bulldog (som jeg egentlig ikke hadde anbefalt av fordi jeg misliker de :whistle: )

Mops røyter MASSE. Slik at du vet det. Typ EKSTREM!

Mops og Engelsk bulldog hørtes ikke ut som gode alternativer. Fare for helseproblemer, ikke spesielt lettlærte, tunge og ganske sterke (en Engelsk bulldog som hiver seg frem i båndet er ikke greit når man har dårlig balanse). Da er kanskje en Boston Terrier et bedre alternativ.

Mopser mindre lettlærte?? Vil nå ikke påstå det jeg da :ahappy: Men de har sine rykk og napp på tur ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, jeg tror jeg kanskje forklarte meg litt knotete, var tross alt seint på natta :lol:

Nå tenkte jeg ikke servicehund, men mer alternativ B, om dere skjønner? Slik at hvis han ikke får noen slags servicehund, så blir det ihvertfall en kamerat, liksom :D

GD: Han hadde nok elsket å ha en ;) Han elsker store hunder, og han og Garmedyret er gode venner. Men det blir nok litt for stort :ahappy:

Mops og EB: Jeg ser poenget i at en engelsk bulldog sikkert kan trekke litt bra hvis den vil. Samtidig gjelder jo det de fleste hunder som når en over anklene. Men jeg tenker at den kanskje er ganske sedat av seg? Mulig jeg er litt forhåndsdømmende nå, er ærlig talt ikke så godt kjent med rasen... Mops syns jeg egentlig ikke er noe dårlig alternativ, enten de er skarpe eller ei, men tjo,tja, spørs hva min far syns. Men den kan da umulig røyte sååååå mye, lille skrotten? ;)

Mellompuddel: Interessant forslag, det tror jeg nok kunne passe. Men er de ikke relativt avhengig en del mental trening? Tviler på at fattern kommer til å dra fram klikkern i noen grad ( :whistle: ), så mental trening blir nok fort godbit søk, og sånne "hjernetrim" greier man kjøper i butikken.

Og flott tips, Gråtass, så kjempebra ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel: Interessant forslag, det tror jeg nok kunne passe. Men er de ikke relativt avhengig en del mental trening? Tviler på at fattern kommer til å dra fram klikkern i noen grad ( :whistle: ), så mental trening blir nok fort godbit søk, og sånne "hjernetrim" greier man kjøper i butikken.

Hva jeg har erfart av småpudlene, og mellomen har veldig mye samme egenskaper som dvergen (de avles jo på hverandre en god del bl.a), så er ikke hjernetrim noe stort krav. De tilpasser seg veldig godt til det livet de får tilbud om. Det er lite vokt, lite jakt og mye lagspiller i en liten puddel, så de er lite krevende i hverdagen. Konkrete regler, som alle hunder trenger, og man kommer langt.

Det er svært få småpudler som brukes stort mer enn som familiehund som deltar i famlielivet og som utstillingshund. Noen få får trening utenom dette, men størsteparten får daglge lufteturer og ellers er inne/ute med familien i det daglige liv. Og dette fungerer de utmerket med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn foruten at være glad for andre hunder (som kan trenes til å bli kjempebra ved å gå inn for det) Så vil jeg jo egentlig si at en cavalier kunne vært bra for han å ha.

De elsker å ligge i fanget/kose og bare hygge seg med familien sin. Og om din far føler seg bra en dag, så kan de faktisk klare litt av hvert. (veldig mange liker ikke en regnfull dag engang :whistle: )

Finn foreldre med ikke fullt så gedigen pelsmengde, så blir ikke røytingen noe problem heller(ja noe, men verste fall så får du barbere den litt :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva med lundehund?

Den er lettstelt, passe stor/passe liten, blir godt knyttet til sin eier (såvidt jeg har erfart, og sett av andre med rasen), har et sprudlende lynne og er rett og slett enkle/flotte kamerater. Det eneste med lundehunder er vel at de kan være litt vanskelige å få husrene og det er vel ikke ideelt.. Men igjen, det gjelder jo ikke alle. Og så er det jo sykdommen IL da..

Bare et lite forslag :ahappy: De er flotte hunder assa, sånn bortsett fra IL :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...