Gå til innhold
Hundesonen.no

Parkinsons sykdom og hund


Garmen

Recommended Posts

Skrevet

Min far har desverre Parkinsons sykdom (link), og har hatt det siden han var i slutten av tredveårene. Nå viser det seg at det kanskje blir en slutt på arbeidslivet etterhvert, og som med mange andre med den sykdommen er det da fort gjort å bli for innesluttet. Jeg satt og tenkte på dette en dag, og tenkte at kanskje han skulle hatt en hund, slik at han hadde selskap mens min mor var på jobb, og slik at han kunne komme seg ut blant folk, og også holde seg i form. Legger til at han selvfølgelig er frisk nok til å ta vare på en hund, og han bor sammen med min mor som er frisk, ellers hadde jeg ikke vurdert det.

Men ja, videre. Inspirert av dette kjørte jeg et google søk for å se om det var noen erfaringer med folk med denne sykdommen og det å ha hund. Da fikk jeg opp en del artikler om "Parkinson's mobility dogs" (En av sidene jeg fant), noe som er et program som startet i statene for en stund tilbake. Disse hundene hjelper eieren med å holde balansen, noe som er et vanlig problem for parkinsonpasienter, hjelpe til med ting som å hente saker, slå av og på lys, åpne dører og skap, ta ut av vaskemaskin osv. I tillegg finnes det et symptom på parkinsons hvor hos enkelte mennesker opplever at bena stopper av seg selv, men at av en eller annen grunn løser det seg når hunden plasserer poten sin på foten deres. Det høres litt sykt ut, I know, men det virker visstnok.

Dermed tenker jeg å spørre; har noen av dere hørt om noe sånt i Norge? Jeg søkte litt rundt, men fant ingenting, men det betyr jo ikke nødvendigvis at det ikke finnes. Og hvor vanskelig ville det være å trene en hund til en slik rolle? Noen som har noen synspunkter, informasjon eller erfaringer?

Sorry for lang post :icon_redface:

Skrevet

Vet ikke om hunder har vært brukt som hjelp til noen med Parkinsons i Norge, men det bør vel ikke være så annerledes å trene en hund for slike oppgaver enn for andre hjelpeoppgaver. Har du vært inne på http://www.servicehund.org og lest?

Så lenge han selv har lyst på hund, ser jeg ingen grunn til at ikke det kunne være en god idé. I motsetning til førerhunder, er det vel heller ikke nødvendig at hunden er "utlært" før den flytter hjem til ham. Jeg vil tro det kan være meningsfullt å stå for en del av treningen selv.

Hvor vanskelig treningen er, kommer jo an på ambisjonsnivå og motivasjon, tenker jeg. Med en god hund, god tid og motivasjon for å sette seg inn i hundetrening og bruke tid på trening kan hvem som helst nå langt, tror jeg. Med en stor, rolig hund, tror jeg i hvert fall rollen som fysisk støtte bør være overkommelig, og så "bygger man på".

Lykke til!

Skrevet

prøv også på å lese på www.veiviseren.org

Her utdanner de førehunder og servicehunder.

Norges største "leverandør" av førehunder og service-hunder.

Ringer du dit vil du garantert få mange svar.

Ps Jeg er fôrvert for en storpuddel fra Veiviseren. Hun blir 2 år i mars.

Kom på at jeg har , via puddelpraten.com, kommet over ei dame som har en snart 3 år gammel storpuddel (ikke service hund). Hun (tidligere lærer) har parkinson og skriver litt om det på hjemmesiden sin.

Se under "min side" og "Parkinson"

http://www.123hjemmeside.no/Nathaniel/18499771

Skrevet

Takk for hjelp og svar :whistle: skal lese litt og så høre med far hva han synes :hmm:

bea: linken din til siden til damen med parkinson virker visst ikke? Kommer til http.com og finner ingen "min side" der? :icon_confused:

Skrevet

Har ikke hørt noe om parkinson på hund, men litt OT så er det mulig for faren din å ta en operasjon der de setter inn noe i hjernen som kan sende bittesmå elektriske impulser der "anfallene" befinner seg. Dette skal fjerne mye av skjelvingen. Det er nok ikke nok til å kurere det, men det hjelper mye! For ikke lenge siden så jeg en dokumentar om en mann som fikk denne type operasjon.

Håper jeg ikke ble for nærgående :icon_confused:

Skrevet

Har ikke hørt noe om parkinson på hund, men litt OT så er det mulig for faren din å ta en operasjon der de setter inn noe i hjernen som kan sende bittesmå elektriske impulser der "anfallene" befinner seg. Dette skal fjerne mye av skjelvingen. Det er nok ikke nok til å kurere det, men det hjelper mye! For ikke lenge siden så jeg en dokumentar om en mann som fikk denne type operasjon.

Håper jeg ikke ble for nærgående :icon_confused:

Pappa fikk faktisk denne operasjonen som en av de første i landet :whistle: Hjalp en del, men som du sa, det er jo ingen kur, men det letter på symptomene :hmm:

Skrevet

Pappa fikk faktisk denne operasjonen som en av de første i landet :icon_confused: Hjalp en del, men som du sa, det er jo ingen kur, men det letter på symptomene :whistle:

Så fint! :hmm:

Skrevet

Hjelpemiddelsentralen hos NAV kan hjelpe med mer informasjon og hvilken reell mulighet han har for å få en slik hund gjennom dem. De koster en del, nemlig. :icon_confused:

Skrevet

bea: linken din til siden til damen med parkinson virker visst ikke? Kommer til http.com og finner ingen "min side" der? :icon_confused:

Prøv denne linken istedet, det var lagt inn en ekstra omgang med http://www der :whistle:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Bumper opp denne igjen jeg, istedenfor å lage en ny tråd.

Er det noen som har noen forslag til hva slags rase som kunne passe? Det jeg leter etter er en rolig, avbalansert hund som knytter seg godt til eiren, og som ikke har allhverdens behov til mye fysisk aktivitet.

Kriterier:

Liten til medium størrelse. Tror nok de mer...eh...veskehund-type rasene er ut. Han sier han vil ha en "ordentlig" hund :whistle:

Ikke spesielt stort aktivitetsbehov. Jeg kommer til å insistere på tre turer om dagen, men de kommer neppe til å være lenger enn en time på hovedturen, tissetur i hagen eller nabolaget på morgenen, og en times tid på hovedtur midt på dagen, og en mellomting på kveldstur, med mindre han og mamma er på langtur.

Helst en hund som er rolig inne, knytter seg sterkt til eieren og liker mye kos. Sikkert en fordel med en hund som greier å hoppe opp i fanget hans for kos, siden det å bøye seg tidvis kan være krevende.

Den trenger ikke elske andre hunder, men kunne gå forbi de på gaten, evt kunne hilse ordentlig og kort når man møtes "tvangshilserne". Med en fyr med parkinson, hvor balansen tidvis er dårlig, ville det være dumt å ikke greie å holde igjen hunden.

Min mor ville nok foretrekke en rase som ikke røyter altfor mye, siden det er hun som tar seg av stvøsuginga i huset :lol:

I utgangspunktet har mops blitt foreslått, pluss kanskje engelsk bulldog (som jeg egentlig ikke hadde anbefalt av fordi jeg misliker de :ahappy: )

Jeg tenker at en voksen hund som kan basic trening hadde vært perfekt. Helst tispe, slik at hvis det ikke går, så kan evt. Jeg og mannen min overta.

Noen andre forslag?

Skrevet

Mellompuddel evt. dvergpuddel? Aktivitetsnivået kan være ganske høyt, men hvis den får litt oppgaver (som du beskrev tidligere i tråden) litt trikstrening på stuegulvet el. så burde det gå helt fint.

Ellers tenker jeg litt Basenji. Små særinger.. Har ikke veldig mye erfaring med dem. Men det er det vel mange andre her inne som har.

Mops og Engelsk bulldog hørtes ikke ut som gode alternativer. Fare for helseproblemer, ikke spesielt lettlærte, tunge og ganske sterke (en Engelsk bulldog som hiver seg frem i båndet er ikke greit når man har dårlig balanse). Da er kanskje en Boston Terrier et bedre alternativ.

Guest Gråtass
Skrevet

Hør med Antrozoologi senteret på Ås, de jobber med dyreassisterte intervensjoner. Dette er nettopp sånne ting de kan og er gode på. De kan sikkert være behjelpelige med raseforslag også.

Skrevet

Jeg vil absolutt anbefale mellompuddel. Røytefri, og kortklippet er den børstefri også. Lettlærte hunder som vil samarbeide og vil være på lag. Tilpasser seg aktivitetsbehovet til eier.Pudler er høflige og forsiktige av natur og er derfor lette å trene til å ta hensyn og ikke f.eks dra i båndet og slikt så eier kommer ut av balanse.

Skrevet

Noen andre forslag?

Bortsett fra størrelseskravet, synes jeg en GD høres perfekt ut! Din far vil ikke trenge å bøye seg for å kose, og den sitter gjerne ved siden av i sofa om han ikke vil ha den på fanget. Røyter lite, endel underull, men det holder man lett i sjakk med dekken på "kalde" (-5) dager. Med konsekvent trening fra den er valp drar den heller ikke mot andre hunder, selv om den gjerne danser litt i håp om å få hilse :whistle:

Skrevet

I utgangspunktet har mops blitt foreslått, pluss kanskje engelsk bulldog (som jeg egentlig ikke hadde anbefalt av fordi jeg misliker de :whistle: )

Mops røyter MASSE. Slik at du vet det. Typ EKSTREM!

Mops og Engelsk bulldog hørtes ikke ut som gode alternativer. Fare for helseproblemer, ikke spesielt lettlærte, tunge og ganske sterke (en Engelsk bulldog som hiver seg frem i båndet er ikke greit når man har dårlig balanse). Da er kanskje en Boston Terrier et bedre alternativ.

Mopser mindre lettlærte?? Vil nå ikke påstå det jeg da :ahappy: Men de har sine rykk og napp på tur ja.

Skrevet

Hum, jeg tror jeg kanskje forklarte meg litt knotete, var tross alt seint på natta :lol:

Nå tenkte jeg ikke servicehund, men mer alternativ B, om dere skjønner? Slik at hvis han ikke får noen slags servicehund, så blir det ihvertfall en kamerat, liksom :D

GD: Han hadde nok elsket å ha en ;) Han elsker store hunder, og han og Garmedyret er gode venner. Men det blir nok litt for stort :ahappy:

Mops og EB: Jeg ser poenget i at en engelsk bulldog sikkert kan trekke litt bra hvis den vil. Samtidig gjelder jo det de fleste hunder som når en over anklene. Men jeg tenker at den kanskje er ganske sedat av seg? Mulig jeg er litt forhåndsdømmende nå, er ærlig talt ikke så godt kjent med rasen... Mops syns jeg egentlig ikke er noe dårlig alternativ, enten de er skarpe eller ei, men tjo,tja, spørs hva min far syns. Men den kan da umulig røyte sååååå mye, lille skrotten? ;)

Mellompuddel: Interessant forslag, det tror jeg nok kunne passe. Men er de ikke relativt avhengig en del mental trening? Tviler på at fattern kommer til å dra fram klikkern i noen grad ( :whistle: ), så mental trening blir nok fort godbit søk, og sånne "hjernetrim" greier man kjøper i butikken.

Og flott tips, Gråtass, så kjempebra ut :D

Skrevet

Mellompuddel: Interessant forslag, det tror jeg nok kunne passe. Men er de ikke relativt avhengig en del mental trening? Tviler på at fattern kommer til å dra fram klikkern i noen grad ( :whistle: ), så mental trening blir nok fort godbit søk, og sånne "hjernetrim" greier man kjøper i butikken.

Hva jeg har erfart av småpudlene, og mellomen har veldig mye samme egenskaper som dvergen (de avles jo på hverandre en god del bl.a), så er ikke hjernetrim noe stort krav. De tilpasser seg veldig godt til det livet de får tilbud om. Det er lite vokt, lite jakt og mye lagspiller i en liten puddel, så de er lite krevende i hverdagen. Konkrete regler, som alle hunder trenger, og man kommer langt.

Det er svært få småpudler som brukes stort mer enn som familiehund som deltar i famlielivet og som utstillingshund. Noen få får trening utenom dette, men størsteparten får daglge lufteturer og ellers er inne/ute med familien i det daglige liv. Og dette fungerer de utmerket med.

Skrevet

Sånn foruten at være glad for andre hunder (som kan trenes til å bli kjempebra ved å gå inn for det) Så vil jeg jo egentlig si at en cavalier kunne vært bra for han å ha.

De elsker å ligge i fanget/kose og bare hygge seg med familien sin. Og om din far føler seg bra en dag, så kan de faktisk klare litt av hvert. (veldig mange liker ikke en regnfull dag engang :whistle: )

Finn foreldre med ikke fullt så gedigen pelsmengde, så blir ikke røytingen noe problem heller(ja noe, men verste fall så får du barbere den litt :ahappy: )

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hva med lundehund?

Den er lettstelt, passe stor/passe liten, blir godt knyttet til sin eier (såvidt jeg har erfart, og sett av andre med rasen), har et sprudlende lynne og er rett og slett enkle/flotte kamerater. Det eneste med lundehunder er vel at de kan være litt vanskelige å få husrene og det er vel ikke ideelt.. Men igjen, det gjelder jo ikke alle. Og så er det jo sykdommen IL da..

Bare et lite forslag :ahappy: De er flotte hunder assa, sånn bortsett fra IL :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...