Gå til innhold
Hundesonen.no

Parkinsons sykdom og hund


Garmen

Recommended Posts

Skrevet

Min far har desverre Parkinsons sykdom (link), og har hatt det siden han var i slutten av tredveårene. Nå viser det seg at det kanskje blir en slutt på arbeidslivet etterhvert, og som med mange andre med den sykdommen er det da fort gjort å bli for innesluttet. Jeg satt og tenkte på dette en dag, og tenkte at kanskje han skulle hatt en hund, slik at han hadde selskap mens min mor var på jobb, og slik at han kunne komme seg ut blant folk, og også holde seg i form. Legger til at han selvfølgelig er frisk nok til å ta vare på en hund, og han bor sammen med min mor som er frisk, ellers hadde jeg ikke vurdert det.

Men ja, videre. Inspirert av dette kjørte jeg et google søk for å se om det var noen erfaringer med folk med denne sykdommen og det å ha hund. Da fikk jeg opp en del artikler om "Parkinson's mobility dogs" (En av sidene jeg fant), noe som er et program som startet i statene for en stund tilbake. Disse hundene hjelper eieren med å holde balansen, noe som er et vanlig problem for parkinsonpasienter, hjelpe til med ting som å hente saker, slå av og på lys, åpne dører og skap, ta ut av vaskemaskin osv. I tillegg finnes det et symptom på parkinsons hvor hos enkelte mennesker opplever at bena stopper av seg selv, men at av en eller annen grunn løser det seg når hunden plasserer poten sin på foten deres. Det høres litt sykt ut, I know, men det virker visstnok.

Dermed tenker jeg å spørre; har noen av dere hørt om noe sånt i Norge? Jeg søkte litt rundt, men fant ingenting, men det betyr jo ikke nødvendigvis at det ikke finnes. Og hvor vanskelig ville det være å trene en hund til en slik rolle? Noen som har noen synspunkter, informasjon eller erfaringer?

Sorry for lang post :icon_redface:

Skrevet

Vet ikke om hunder har vært brukt som hjelp til noen med Parkinsons i Norge, men det bør vel ikke være så annerledes å trene en hund for slike oppgaver enn for andre hjelpeoppgaver. Har du vært inne på http://www.servicehund.org og lest?

Så lenge han selv har lyst på hund, ser jeg ingen grunn til at ikke det kunne være en god idé. I motsetning til førerhunder, er det vel heller ikke nødvendig at hunden er "utlært" før den flytter hjem til ham. Jeg vil tro det kan være meningsfullt å stå for en del av treningen selv.

Hvor vanskelig treningen er, kommer jo an på ambisjonsnivå og motivasjon, tenker jeg. Med en god hund, god tid og motivasjon for å sette seg inn i hundetrening og bruke tid på trening kan hvem som helst nå langt, tror jeg. Med en stor, rolig hund, tror jeg i hvert fall rollen som fysisk støtte bør være overkommelig, og så "bygger man på".

Lykke til!

Skrevet

prøv også på å lese på www.veiviseren.org

Her utdanner de førehunder og servicehunder.

Norges største "leverandør" av førehunder og service-hunder.

Ringer du dit vil du garantert få mange svar.

Ps Jeg er fôrvert for en storpuddel fra Veiviseren. Hun blir 2 år i mars.

Kom på at jeg har , via puddelpraten.com, kommet over ei dame som har en snart 3 år gammel storpuddel (ikke service hund). Hun (tidligere lærer) har parkinson og skriver litt om det på hjemmesiden sin.

Se under "min side" og "Parkinson"

http://www.123hjemmeside.no/Nathaniel/18499771

Skrevet

Takk for hjelp og svar :whistle: skal lese litt og så høre med far hva han synes :hmm:

bea: linken din til siden til damen med parkinson virker visst ikke? Kommer til http.com og finner ingen "min side" der? :icon_confused:

Skrevet

Har ikke hørt noe om parkinson på hund, men litt OT så er det mulig for faren din å ta en operasjon der de setter inn noe i hjernen som kan sende bittesmå elektriske impulser der "anfallene" befinner seg. Dette skal fjerne mye av skjelvingen. Det er nok ikke nok til å kurere det, men det hjelper mye! For ikke lenge siden så jeg en dokumentar om en mann som fikk denne type operasjon.

Håper jeg ikke ble for nærgående :icon_confused:

Skrevet

Har ikke hørt noe om parkinson på hund, men litt OT så er det mulig for faren din å ta en operasjon der de setter inn noe i hjernen som kan sende bittesmå elektriske impulser der "anfallene" befinner seg. Dette skal fjerne mye av skjelvingen. Det er nok ikke nok til å kurere det, men det hjelper mye! For ikke lenge siden så jeg en dokumentar om en mann som fikk denne type operasjon.

Håper jeg ikke ble for nærgående :icon_confused:

Pappa fikk faktisk denne operasjonen som en av de første i landet :whistle: Hjalp en del, men som du sa, det er jo ingen kur, men det letter på symptomene :hmm:

Skrevet

Pappa fikk faktisk denne operasjonen som en av de første i landet :icon_confused: Hjalp en del, men som du sa, det er jo ingen kur, men det letter på symptomene :whistle:

Så fint! :hmm:

Skrevet

Hjelpemiddelsentralen hos NAV kan hjelpe med mer informasjon og hvilken reell mulighet han har for å få en slik hund gjennom dem. De koster en del, nemlig. :icon_confused:

Skrevet

bea: linken din til siden til damen med parkinson virker visst ikke? Kommer til http.com og finner ingen "min side" der? :icon_confused:

Prøv denne linken istedet, det var lagt inn en ekstra omgang med http://www der :whistle:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Bumper opp denne igjen jeg, istedenfor å lage en ny tråd.

Er det noen som har noen forslag til hva slags rase som kunne passe? Det jeg leter etter er en rolig, avbalansert hund som knytter seg godt til eiren, og som ikke har allhverdens behov til mye fysisk aktivitet.

Kriterier:

Liten til medium størrelse. Tror nok de mer...eh...veskehund-type rasene er ut. Han sier han vil ha en "ordentlig" hund :whistle:

Ikke spesielt stort aktivitetsbehov. Jeg kommer til å insistere på tre turer om dagen, men de kommer neppe til å være lenger enn en time på hovedturen, tissetur i hagen eller nabolaget på morgenen, og en times tid på hovedtur midt på dagen, og en mellomting på kveldstur, med mindre han og mamma er på langtur.

Helst en hund som er rolig inne, knytter seg sterkt til eieren og liker mye kos. Sikkert en fordel med en hund som greier å hoppe opp i fanget hans for kos, siden det å bøye seg tidvis kan være krevende.

Den trenger ikke elske andre hunder, men kunne gå forbi de på gaten, evt kunne hilse ordentlig og kort når man møtes "tvangshilserne". Med en fyr med parkinson, hvor balansen tidvis er dårlig, ville det være dumt å ikke greie å holde igjen hunden.

Min mor ville nok foretrekke en rase som ikke røyter altfor mye, siden det er hun som tar seg av stvøsuginga i huset :lol:

I utgangspunktet har mops blitt foreslått, pluss kanskje engelsk bulldog (som jeg egentlig ikke hadde anbefalt av fordi jeg misliker de :ahappy: )

Jeg tenker at en voksen hund som kan basic trening hadde vært perfekt. Helst tispe, slik at hvis det ikke går, så kan evt. Jeg og mannen min overta.

Noen andre forslag?

Skrevet

Mellompuddel evt. dvergpuddel? Aktivitetsnivået kan være ganske høyt, men hvis den får litt oppgaver (som du beskrev tidligere i tråden) litt trikstrening på stuegulvet el. så burde det gå helt fint.

Ellers tenker jeg litt Basenji. Små særinger.. Har ikke veldig mye erfaring med dem. Men det er det vel mange andre her inne som har.

Mops og Engelsk bulldog hørtes ikke ut som gode alternativer. Fare for helseproblemer, ikke spesielt lettlærte, tunge og ganske sterke (en Engelsk bulldog som hiver seg frem i båndet er ikke greit når man har dårlig balanse). Da er kanskje en Boston Terrier et bedre alternativ.

Guest Gråtass
Skrevet

Hør med Antrozoologi senteret på Ås, de jobber med dyreassisterte intervensjoner. Dette er nettopp sånne ting de kan og er gode på. De kan sikkert være behjelpelige med raseforslag også.

Skrevet

Jeg vil absolutt anbefale mellompuddel. Røytefri, og kortklippet er den børstefri også. Lettlærte hunder som vil samarbeide og vil være på lag. Tilpasser seg aktivitetsbehovet til eier.Pudler er høflige og forsiktige av natur og er derfor lette å trene til å ta hensyn og ikke f.eks dra i båndet og slikt så eier kommer ut av balanse.

Skrevet

Noen andre forslag?

Bortsett fra størrelseskravet, synes jeg en GD høres perfekt ut! Din far vil ikke trenge å bøye seg for å kose, og den sitter gjerne ved siden av i sofa om han ikke vil ha den på fanget. Røyter lite, endel underull, men det holder man lett i sjakk med dekken på "kalde" (-5) dager. Med konsekvent trening fra den er valp drar den heller ikke mot andre hunder, selv om den gjerne danser litt i håp om å få hilse :whistle:

Skrevet

I utgangspunktet har mops blitt foreslått, pluss kanskje engelsk bulldog (som jeg egentlig ikke hadde anbefalt av fordi jeg misliker de :whistle: )

Mops røyter MASSE. Slik at du vet det. Typ EKSTREM!

Mops og Engelsk bulldog hørtes ikke ut som gode alternativer. Fare for helseproblemer, ikke spesielt lettlærte, tunge og ganske sterke (en Engelsk bulldog som hiver seg frem i båndet er ikke greit når man har dårlig balanse). Da er kanskje en Boston Terrier et bedre alternativ.

Mopser mindre lettlærte?? Vil nå ikke påstå det jeg da :ahappy: Men de har sine rykk og napp på tur ja.

Skrevet

Hum, jeg tror jeg kanskje forklarte meg litt knotete, var tross alt seint på natta :lol:

Nå tenkte jeg ikke servicehund, men mer alternativ B, om dere skjønner? Slik at hvis han ikke får noen slags servicehund, så blir det ihvertfall en kamerat, liksom :D

GD: Han hadde nok elsket å ha en ;) Han elsker store hunder, og han og Garmedyret er gode venner. Men det blir nok litt for stort :ahappy:

Mops og EB: Jeg ser poenget i at en engelsk bulldog sikkert kan trekke litt bra hvis den vil. Samtidig gjelder jo det de fleste hunder som når en over anklene. Men jeg tenker at den kanskje er ganske sedat av seg? Mulig jeg er litt forhåndsdømmende nå, er ærlig talt ikke så godt kjent med rasen... Mops syns jeg egentlig ikke er noe dårlig alternativ, enten de er skarpe eller ei, men tjo,tja, spørs hva min far syns. Men den kan da umulig røyte sååååå mye, lille skrotten? ;)

Mellompuddel: Interessant forslag, det tror jeg nok kunne passe. Men er de ikke relativt avhengig en del mental trening? Tviler på at fattern kommer til å dra fram klikkern i noen grad ( :whistle: ), så mental trening blir nok fort godbit søk, og sånne "hjernetrim" greier man kjøper i butikken.

Og flott tips, Gråtass, så kjempebra ut :D

Skrevet

Mellompuddel: Interessant forslag, det tror jeg nok kunne passe. Men er de ikke relativt avhengig en del mental trening? Tviler på at fattern kommer til å dra fram klikkern i noen grad ( :whistle: ), så mental trening blir nok fort godbit søk, og sånne "hjernetrim" greier man kjøper i butikken.

Hva jeg har erfart av småpudlene, og mellomen har veldig mye samme egenskaper som dvergen (de avles jo på hverandre en god del bl.a), så er ikke hjernetrim noe stort krav. De tilpasser seg veldig godt til det livet de får tilbud om. Det er lite vokt, lite jakt og mye lagspiller i en liten puddel, så de er lite krevende i hverdagen. Konkrete regler, som alle hunder trenger, og man kommer langt.

Det er svært få småpudler som brukes stort mer enn som familiehund som deltar i famlielivet og som utstillingshund. Noen få får trening utenom dette, men størsteparten får daglge lufteturer og ellers er inne/ute med familien i det daglige liv. Og dette fungerer de utmerket med.

Skrevet

Sånn foruten at være glad for andre hunder (som kan trenes til å bli kjempebra ved å gå inn for det) Så vil jeg jo egentlig si at en cavalier kunne vært bra for han å ha.

De elsker å ligge i fanget/kose og bare hygge seg med familien sin. Og om din far føler seg bra en dag, så kan de faktisk klare litt av hvert. (veldig mange liker ikke en regnfull dag engang :whistle: )

Finn foreldre med ikke fullt så gedigen pelsmengde, så blir ikke røytingen noe problem heller(ja noe, men verste fall så får du barbere den litt :ahappy: )

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hva med lundehund?

Den er lettstelt, passe stor/passe liten, blir godt knyttet til sin eier (såvidt jeg har erfart, og sett av andre med rasen), har et sprudlende lynne og er rett og slett enkle/flotte kamerater. Det eneste med lundehunder er vel at de kan være litt vanskelige å få husrene og det er vel ikke ideelt.. Men igjen, det gjelder jo ikke alle. Og så er det jo sykdommen IL da..

Bare et lite forslag :ahappy: De er flotte hunder assa, sånn bortsett fra IL :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...