Gå til innhold
Hundesonen.no

Som handlere, hva tenker vi?


Bazenji maniac

Recommended Posts

Jeg kom frem til at jeg ville lage en tråd på dette her, da..

Hva er viktigst for dere i ringen?

Hvordan få best mulig kontakt, hvordan få hunden din/deres til å vise seg fra sin beste side, hva er det opptimale resultatet, liksom?

Jeg har en godbit-gal, liten gutt, så kontakt hos oss er egentlig ganske enkelt.. ;)

Men, vi er VELDIG interresert i damer på utsiden av ringen, så godbitene må være av veldig høy kvalitet, da.. (Snakker pannekake og greier..)

Jeg er veldig opptatt av at han skal like seg, hvis det er ute utstilling og dårlig vær har vi droppa gruppe.. Vil helst stille i rasen, men hvis været blir for dårlig vet jeg ikke helt om jeg gidder.. Har heldigvis ikke opplevd det enda.. Men, det kommer vel, det også.. Sannsynligvis den dagen vi er avhengige av noe.. :)

Jeg vil at han skal gå frem selv, noe som er ganske vanskelig, vi blir som regel plassert i idiotisk små ringer, da holder han VELDIG igjen.. Men, i gruppa har han alltid gått som en gud, da. Flinkingen min.. :P

Men, såfremst han går lar jeg han styre selv.

Dessuten er jeg veldig fornøyd med ta han selv setter forbeina på bordet, han vil opp å få godbit, han.. *Ikke bortskjemt i det hele tatt* :P (Meg altså.. Har en hund som storkoser seg på bordet, og er veldig glad i disse dommerne. Er ikke alle som har det så greit..)

Har en teori om at han lener for mye vekt på bakbeina, forhendene ser svake ut, har forsøkt å lære han at han skal legge vekten på forbeina, men det funka dårlig, så jeg endte opp med å legge en finger under brystet, på denne ribbein spissen under magen, det funker som bare det, tenk. :P

Dessuten vil jeg ha konstant blikk kontakt når vi stiller opp på bakken, jeg bare flytter litt på bakbeina og ordner. Så skal han gi meg all oppmerksomhet, da. (Jeg har jo pannekake, så det går veldig greit..)

Var visst mye jeg ville si, gitt.. :P

Hva tenker dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Enig her. I tillegg har jeg et prinsipp, som henger sammen med dette. Og det er at min hund skal trives i ringen, og at han skal være konfortabel i den situasjonen. Og det er jo igjen viktig for at hunden viser seg best mulig.

Så for meg står faktisk det at hunden takler situasjonen, og har det fint øverst, og så kommer hva dommeren syns/hvordan jeg greide å vise hunden som neste. Nå er ikke jeg noe "profesjonell" handler akkurat, det skal sies. For eksempel har det vært ganger da vi har fått en middelmådig plassering, men jeg har vært mer fornøyd enn de gangene vi har fått en bra plassering, fordi hunden har vært så glad/oppført seg så fint/taklet det å bli håndtert. Dette er muligens ekstra viktig for meg fordi jeg har en rase som ikke nødvendigvis takler en sånn situasjon helt naturlig. Og en sånn opplevelse er en "seier" både som resultat av trening, og som et godt grunnlag for videre opplevelser.

Men det beste er selvsagt et bra resultat, at jeg føler at jeg har vist hunden optimalt uten for mye styring og ordning (syns en kooiker viser seg best når den blir stilt litt "fritt"), OG at hunden trives og dermed har en god utstråling. Og det er vel ofte alt dette i kombinasjon som skal til for å gjøre det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nesten signere det Marianne skriver her.

Jeg er ganske så fersk i ringen og har nok en del å lære, men jeg fokuserer på at han skal trives slik at han viser seg fra sin beste side. Min hund synes det blir kjedlig med for mye styr, så det med å stille fritt er nok greia for oss også. (Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Men ikke sååå veldig mye mer da;) Og du greide deg jo finfint på forrige utstilling:)

Men altså, tror uansett det er lurt å ha tanken om at hunden også skal ha det gøy i bånn, og gjerne helt fra starten slik at det ikke blir et sjokk for hunden, for i alt stresset som av og til blir med å fikse og ordne og øve og få de beste premiene, så tror jeg mange glemmer litt at det er levende vesener de holder på med... Syns av og til jeg ser litt for mange hunder som har et litt sånn "ikke nå igjen" uttrykk i ansiktet der de står på "stellebordet". Sikkert ikke mesteparten, men noen. (skal ikke si at min aldri har det "blikket", men han er som regel svært fornøyd der han trasker løper rundt i ringen, eller når han observerer fra utsiden, og det er jeg også veldig fornøyd med;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side.

Så enkelt kan det faktisk sies :) Så vil jeg bare tilføye at jeg ønsker hunden i fokus, og jeg føler det er viktig at jeg som handler ikke stjeler oppmerksomhet fra eller overskygger hunden på noen måte, og dermed kler jeg meg mest mulig klassisk og nøytralt og oppfører meg også mest mulig slik at det egentlig ikke merkes at jeg er i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, joda..

men, altså, jeg var vel mest opptatt av hvordan dere gjør det..

sånn, type, stacking the dog, how?

hvilke triks har dere for å få dyret til å stå pent, og hvordan vil dere at hunden skal gå, i ringen?

Akkurat det kommer jo helt ann på rasen. Man viser rasene iforjellig tempo, fristilles eller stacking, sitter man å fristiller, skal den fristilles med kontakt eller fristilles slik at den "ser ut i det store intet" vil man at hunden skal vise seg livlig/nøytral o.l.

Mye av dette er også individ bestemt, hvordan funker det best for den hunden. Bare mine to egene hunder stilles på forsjellige måter selv om de er samme rase, og man må vektlegge forsjellige ting eks så stiller eldste tispen min seg veldig fort understilt med bakbena og yngste inntar veldig fort gjeter "huking" med fronten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, jeg skal være spesifikk, dette her ble visst bare rot..

jeg lurte egentlig mer på hva man kan gjøre for å få hunden til å stille seg pent..

sånn, som jeg, da, har et problem med at han legger all vekt på bakbeina..

hvilke ting gjør dere?

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes ;) Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med :D

regner med det var noen sånt du lurte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Høres ut som Hampus, gårdisen min.

Han er noe over middels framover, selv til gårdis å være.

Så lenge han ikke slår over i galopp, eller blir slurvete med bevegelsene ( slenger beina både hit og dit ), så henger jeg meg på og lar jeg han flyte framover.

Har funnet ut at dette gir bedre bevegelser enn å dempe han ned og prøve å få han til å daffe ved siden av meg liksom.

Litt kjedelig når vi kommer bak hunder med et laaaaaaavt tempo i ringen, og kanskje i tillegg mange hunder i en liten ring, men dette er jo litt av utfordringa når man går på utstilling.

Meeeen det finnes jo ingen oppskrift som funker på alle hunder og alle raser...

Shibaslasken Linus må jeg jobbe framover.

Han er utrolig treig i alt han gjør.

Med han fungerer lek og tøysing best, kombinert med den uunværlige "utstillingsmusa" ( en hvit liten katteleke med pels ) som jeg har i en hånd.

"Utstillingsmusa" har en hypnotiserende effekt på Linus, og når alskens andre treningsting gjennom 8-9 mnd slo feil ble det den som faktisk fikk Linus over angsten han hadde for å bli undersøkt av dommere på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes :P Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med ;)

regner med det var noen sånt du lurte på?

ja!

perfect! :P

gårdisen har vi jo møtt på utstilling, da. :D

jeg tror også det, at det beste er å la henne jage frem, har forsøkt så godt jeg kan å få kontakt, få henne til å se opp på meg, men det funker overhodet ikke..

iallefall, hun skal ikke stille før til våren, da, eller tidlig sommer, hun er ikke pelsa bra nok, enda. (heldigvis.. er litt pysete og overhodet ikke sikker, hun bjeffer på fremmede og er overhodet ikke trygg, enda. vi har vært i byen tre ganger, i løpet av de to siste ukene og fått godbit hos fremmede.. det går mye bedre, da.

håper det blir bra med meg og Bono i Harstad, da. Han er rå flink, men vi kommer sikkert i en bitte liten ring, så blir det sikkert meldt på en hel haug champion hanner som går rå sakte, så havner vi midt i ei klynge, sånn at jeg ikke kan holde han tilbake for å få opp tempo, så blir alt bare dumt.. vi gruer oss litt, men han er helt rå, så det går nok bra. :P

jeg vil også kunne ta med yndlingsleken, men det blir litt dumt, da den elskede leken er en rimelig stor sne mann..

hehe..

gir også mye godbit i ringen, han går som ei kule nå, da..

loves him!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
×
×
  • Opprett ny...