Gå til innhold
Hundesonen.no

Som handlere, hva tenker vi?


Bazenji maniac

Recommended Posts

Jeg kom frem til at jeg ville lage en tråd på dette her, da..

Hva er viktigst for dere i ringen?

Hvordan få best mulig kontakt, hvordan få hunden din/deres til å vise seg fra sin beste side, hva er det opptimale resultatet, liksom?

Jeg har en godbit-gal, liten gutt, så kontakt hos oss er egentlig ganske enkelt.. ;)

Men, vi er VELDIG interresert i damer på utsiden av ringen, så godbitene må være av veldig høy kvalitet, da.. (Snakker pannekake og greier..)

Jeg er veldig opptatt av at han skal like seg, hvis det er ute utstilling og dårlig vær har vi droppa gruppe.. Vil helst stille i rasen, men hvis været blir for dårlig vet jeg ikke helt om jeg gidder.. Har heldigvis ikke opplevd det enda.. Men, det kommer vel, det også.. Sannsynligvis den dagen vi er avhengige av noe.. :)

Jeg vil at han skal gå frem selv, noe som er ganske vanskelig, vi blir som regel plassert i idiotisk små ringer, da holder han VELDIG igjen.. Men, i gruppa har han alltid gått som en gud, da. Flinkingen min.. :P

Men, såfremst han går lar jeg han styre selv.

Dessuten er jeg veldig fornøyd med ta han selv setter forbeina på bordet, han vil opp å få godbit, han.. *Ikke bortskjemt i det hele tatt* :P (Meg altså.. Har en hund som storkoser seg på bordet, og er veldig glad i disse dommerne. Er ikke alle som har det så greit..)

Har en teori om at han lener for mye vekt på bakbeina, forhendene ser svake ut, har forsøkt å lære han at han skal legge vekten på forbeina, men det funka dårlig, så jeg endte opp med å legge en finger under brystet, på denne ribbein spissen under magen, det funker som bare det, tenk. :P

Dessuten vil jeg ha konstant blikk kontakt når vi stiller opp på bakken, jeg bare flytter litt på bakbeina og ordner. Så skal han gi meg all oppmerksomhet, da. (Jeg har jo pannekake, så det går veldig greit..)

Var visst mye jeg ville si, gitt.. :P

Hva tenker dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Enig her. I tillegg har jeg et prinsipp, som henger sammen med dette. Og det er at min hund skal trives i ringen, og at han skal være konfortabel i den situasjonen. Og det er jo igjen viktig for at hunden viser seg best mulig.

Så for meg står faktisk det at hunden takler situasjonen, og har det fint øverst, og så kommer hva dommeren syns/hvordan jeg greide å vise hunden som neste. Nå er ikke jeg noe "profesjonell" handler akkurat, det skal sies. For eksempel har det vært ganger da vi har fått en middelmådig plassering, men jeg har vært mer fornøyd enn de gangene vi har fått en bra plassering, fordi hunden har vært så glad/oppført seg så fint/taklet det å bli håndtert. Dette er muligens ekstra viktig for meg fordi jeg har en rase som ikke nødvendigvis takler en sånn situasjon helt naturlig. Og en sånn opplevelse er en "seier" både som resultat av trening, og som et godt grunnlag for videre opplevelser.

Men det beste er selvsagt et bra resultat, at jeg føler at jeg har vist hunden optimalt uten for mye styring og ordning (syns en kooiker viser seg best når den blir stilt litt "fritt"), OG at hunden trives og dermed har en god utstråling. Og det er vel ofte alt dette i kombinasjon som skal til for å gjøre det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nesten signere det Marianne skriver her.

Jeg er ganske så fersk i ringen og har nok en del å lære, men jeg fokuserer på at han skal trives slik at han viser seg fra sin beste side. Min hund synes det blir kjedlig med for mye styr, så det med å stille fritt er nok greia for oss også. (Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Men ikke sååå veldig mye mer da;) Og du greide deg jo finfint på forrige utstilling:)

Men altså, tror uansett det er lurt å ha tanken om at hunden også skal ha det gøy i bånn, og gjerne helt fra starten slik at det ikke blir et sjokk for hunden, for i alt stresset som av og til blir med å fikse og ordne og øve og få de beste premiene, så tror jeg mange glemmer litt at det er levende vesener de holder på med... Syns av og til jeg ser litt for mange hunder som har et litt sånn "ikke nå igjen" uttrykk i ansiktet der de står på "stellebordet". Sikkert ikke mesteparten, men noen. (skal ikke si at min aldri har det "blikket", men han er som regel svært fornøyd der han trasker løper rundt i ringen, eller når han observerer fra utsiden, og det er jeg også veldig fornøyd med;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side.

Så enkelt kan det faktisk sies :) Så vil jeg bare tilføye at jeg ønsker hunden i fokus, og jeg føler det er viktig at jeg som handler ikke stjeler oppmerksomhet fra eller overskygger hunden på noen måte, og dermed kler jeg meg mest mulig klassisk og nøytralt og oppfører meg også mest mulig slik at det egentlig ikke merkes at jeg er i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, joda..

men, altså, jeg var vel mest opptatt av hvordan dere gjør det..

sånn, type, stacking the dog, how?

hvilke triks har dere for å få dyret til å stå pent, og hvordan vil dere at hunden skal gå, i ringen?

Akkurat det kommer jo helt ann på rasen. Man viser rasene iforjellig tempo, fristilles eller stacking, sitter man å fristiller, skal den fristilles med kontakt eller fristilles slik at den "ser ut i det store intet" vil man at hunden skal vise seg livlig/nøytral o.l.

Mye av dette er også individ bestemt, hvordan funker det best for den hunden. Bare mine to egene hunder stilles på forsjellige måter selv om de er samme rase, og man må vektlegge forsjellige ting eks så stiller eldste tispen min seg veldig fort understilt med bakbena og yngste inntar veldig fort gjeter "huking" med fronten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, jeg skal være spesifikk, dette her ble visst bare rot..

jeg lurte egentlig mer på hva man kan gjøre for å få hunden til å stille seg pent..

sånn, som jeg, da, har et problem med at han legger all vekt på bakbeina..

hvilke ting gjør dere?

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes ;) Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med :D

regner med det var noen sånt du lurte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Høres ut som Hampus, gårdisen min.

Han er noe over middels framover, selv til gårdis å være.

Så lenge han ikke slår over i galopp, eller blir slurvete med bevegelsene ( slenger beina både hit og dit ), så henger jeg meg på og lar jeg han flyte framover.

Har funnet ut at dette gir bedre bevegelser enn å dempe han ned og prøve å få han til å daffe ved siden av meg liksom.

Litt kjedelig når vi kommer bak hunder med et laaaaaaavt tempo i ringen, og kanskje i tillegg mange hunder i en liten ring, men dette er jo litt av utfordringa når man går på utstilling.

Meeeen det finnes jo ingen oppskrift som funker på alle hunder og alle raser...

Shibaslasken Linus må jeg jobbe framover.

Han er utrolig treig i alt han gjør.

Med han fungerer lek og tøysing best, kombinert med den uunværlige "utstillingsmusa" ( en hvit liten katteleke med pels ) som jeg har i en hånd.

"Utstillingsmusa" har en hypnotiserende effekt på Linus, og når alskens andre treningsting gjennom 8-9 mnd slo feil ble det den som faktisk fikk Linus over angsten han hadde for å bli undersøkt av dommere på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes :P Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med ;)

regner med det var noen sånt du lurte på?

ja!

perfect! :P

gårdisen har vi jo møtt på utstilling, da. :D

jeg tror også det, at det beste er å la henne jage frem, har forsøkt så godt jeg kan å få kontakt, få henne til å se opp på meg, men det funker overhodet ikke..

iallefall, hun skal ikke stille før til våren, da, eller tidlig sommer, hun er ikke pelsa bra nok, enda. (heldigvis.. er litt pysete og overhodet ikke sikker, hun bjeffer på fremmede og er overhodet ikke trygg, enda. vi har vært i byen tre ganger, i løpet av de to siste ukene og fått godbit hos fremmede.. det går mye bedre, da.

håper det blir bra med meg og Bono i Harstad, da. Han er rå flink, men vi kommer sikkert i en bitte liten ring, så blir det sikkert meldt på en hel haug champion hanner som går rå sakte, så havner vi midt i ei klynge, sånn at jeg ikke kan holde han tilbake for å få opp tempo, så blir alt bare dumt.. vi gruer oss litt, men han er helt rå, så det går nok bra. :P

jeg vil også kunne ta med yndlingsleken, men det blir litt dumt, da den elskede leken er en rimelig stor sne mann..

hehe..

gir også mye godbit i ringen, han går som ei kule nå, da..

loves him!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...