Gå til innhold
Hundesonen.no

Som handlere, hva tenker vi?


Bazenji maniac

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom frem til at jeg ville lage en tråd på dette her, da..

Hva er viktigst for dere i ringen?

Hvordan få best mulig kontakt, hvordan få hunden din/deres til å vise seg fra sin beste side, hva er det opptimale resultatet, liksom?

Jeg har en godbit-gal, liten gutt, så kontakt hos oss er egentlig ganske enkelt.. ;)

Men, vi er VELDIG interresert i damer på utsiden av ringen, så godbitene må være av veldig høy kvalitet, da.. (Snakker pannekake og greier..)

Jeg er veldig opptatt av at han skal like seg, hvis det er ute utstilling og dårlig vær har vi droppa gruppe.. Vil helst stille i rasen, men hvis været blir for dårlig vet jeg ikke helt om jeg gidder.. Har heldigvis ikke opplevd det enda.. Men, det kommer vel, det også.. Sannsynligvis den dagen vi er avhengige av noe.. :)

Jeg vil at han skal gå frem selv, noe som er ganske vanskelig, vi blir som regel plassert i idiotisk små ringer, da holder han VELDIG igjen.. Men, i gruppa har han alltid gått som en gud, da. Flinkingen min.. :P

Men, såfremst han går lar jeg han styre selv.

Dessuten er jeg veldig fornøyd med ta han selv setter forbeina på bordet, han vil opp å få godbit, han.. *Ikke bortskjemt i det hele tatt* :P (Meg altså.. Har en hund som storkoser seg på bordet, og er veldig glad i disse dommerne. Er ikke alle som har det så greit..)

Har en teori om at han lener for mye vekt på bakbeina, forhendene ser svake ut, har forsøkt å lære han at han skal legge vekten på forbeina, men det funka dårlig, så jeg endte opp med å legge en finger under brystet, på denne ribbein spissen under magen, det funker som bare det, tenk. :P

Dessuten vil jeg ha konstant blikk kontakt når vi stiller opp på bakken, jeg bare flytter litt på bakbeina og ordner. Så skal han gi meg all oppmerksomhet, da. (Jeg har jo pannekake, så det går veldig greit..)

Var visst mye jeg ville si, gitt.. :P

Hva tenker dere andre?

Skrevet

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Skrevet

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Enig her. I tillegg har jeg et prinsipp, som henger sammen med dette. Og det er at min hund skal trives i ringen, og at han skal være konfortabel i den situasjonen. Og det er jo igjen viktig for at hunden viser seg best mulig.

Så for meg står faktisk det at hunden takler situasjonen, og har det fint øverst, og så kommer hva dommeren syns/hvordan jeg greide å vise hunden som neste. Nå er ikke jeg noe "profesjonell" handler akkurat, det skal sies. For eksempel har det vært ganger da vi har fått en middelmådig plassering, men jeg har vært mer fornøyd enn de gangene vi har fått en bra plassering, fordi hunden har vært så glad/oppført seg så fint/taklet det å bli håndtert. Dette er muligens ekstra viktig for meg fordi jeg har en rase som ikke nødvendigvis takler en sånn situasjon helt naturlig. Og en sånn opplevelse er en "seier" både som resultat av trening, og som et godt grunnlag for videre opplevelser.

Men det beste er selvsagt et bra resultat, at jeg føler at jeg har vist hunden optimalt uten for mye styring og ordning (syns en kooiker viser seg best når den blir stilt litt "fritt"), OG at hunden trives og dermed har en god utstråling. Og det er vel ofte alt dette i kombinasjon som skal til for å gjøre det bra.

Skrevet

Jeg må nesten signere det Marianne skriver her.

Jeg er ganske så fersk i ringen og har nok en del å lære, men jeg fokuserer på at han skal trives slik at han viser seg fra sin beste side. Min hund synes det blir kjedlig med for mye styr, så det med å stille fritt er nok greia for oss også. (Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Skrevet

(Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Men ikke sååå veldig mye mer da;) Og du greide deg jo finfint på forrige utstilling:)

Men altså, tror uansett det er lurt å ha tanken om at hunden også skal ha det gøy i bånn, og gjerne helt fra starten slik at det ikke blir et sjokk for hunden, for i alt stresset som av og til blir med å fikse og ordne og øve og få de beste premiene, så tror jeg mange glemmer litt at det er levende vesener de holder på med... Syns av og til jeg ser litt for mange hunder som har et litt sånn "ikke nå igjen" uttrykk i ansiktet der de står på "stellebordet". Sikkert ikke mesteparten, men noen. (skal ikke si at min aldri har det "blikket", men han er som regel svært fornøyd der han trasker løper rundt i ringen, eller når han observerer fra utsiden, og det er jeg også veldig fornøyd med;)

Skrevet

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side.

Så enkelt kan det faktisk sies :) Så vil jeg bare tilføye at jeg ønsker hunden i fokus, og jeg føler det er viktig at jeg som handler ikke stjeler oppmerksomhet fra eller overskygger hunden på noen måte, og dermed kler jeg meg mest mulig klassisk og nøytralt og oppfører meg også mest mulig slik at det egentlig ikke merkes at jeg er i ringen.

Skrevet

joda, joda..

men, altså, jeg var vel mest opptatt av hvordan dere gjør det..

sånn, type, stacking the dog, how?

hvilke triks har dere for å få dyret til å stå pent, og hvordan vil dere at hunden skal gå, i ringen?

Skrevet

joda, joda..

men, altså, jeg var vel mest opptatt av hvordan dere gjør det..

sånn, type, stacking the dog, how?

hvilke triks har dere for å få dyret til å stå pent, og hvordan vil dere at hunden skal gå, i ringen?

Akkurat det kommer jo helt ann på rasen. Man viser rasene iforjellig tempo, fristilles eller stacking, sitter man å fristiller, skal den fristilles med kontakt eller fristilles slik at den "ser ut i det store intet" vil man at hunden skal vise seg livlig/nøytral o.l.

Mye av dette er også individ bestemt, hvordan funker det best for den hunden. Bare mine to egene hunder stilles på forsjellige måter selv om de er samme rase, og man må vektlegge forsjellige ting eks så stiller eldste tispen min seg veldig fort understilt med bakbena og yngste inntar veldig fort gjeter "huking" med fronten.

Skrevet

ok, jeg skal være spesifikk, dette her ble visst bare rot..

jeg lurte egentlig mer på hva man kan gjøre for å få hunden til å stille seg pent..

sånn, som jeg, da, har et problem med at han legger all vekt på bakbeina..

hvilke ting gjør dere?

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Skrevet

Hva med å sitte foran hunden med godbit? Få hunden oppmerksom på godbiten, og belønne og oppmuntre hunden for at den legger mer vekt på frembeina i stedet, og sannsynligvis også får et mer våkent blikk.

Skrevet

Bono har jeg funnet ut av, han står som en konge nå, legger et par fingre på brystben spissen, (under magen,) så det er greit, men hva skal jeg gjøre med Lilli?

tenkte tråden kunne være litt sånn, hvordan løse diverse problemer...

Skrevet

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes ;) Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med :D

regner med det var noen sånt du lurte på?

Skrevet
jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Høres ut som Hampus, gårdisen min.

Han er noe over middels framover, selv til gårdis å være.

Så lenge han ikke slår over i galopp, eller blir slurvete med bevegelsene ( slenger beina både hit og dit ), så henger jeg meg på og lar jeg han flyte framover.

Har funnet ut at dette gir bedre bevegelser enn å dempe han ned og prøve å få han til å daffe ved siden av meg liksom.

Litt kjedelig når vi kommer bak hunder med et laaaaaaavt tempo i ringen, og kanskje i tillegg mange hunder i en liten ring, men dette er jo litt av utfordringa når man går på utstilling.

Meeeen det finnes jo ingen oppskrift som funker på alle hunder og alle raser...

Shibaslasken Linus må jeg jobbe framover.

Han er utrolig treig i alt han gjør.

Med han fungerer lek og tøysing best, kombinert med den uunværlige "utstillingsmusa" ( en hvit liten katteleke med pels ) som jeg har i en hånd.

"Utstillingsmusa" har en hypnotiserende effekt på Linus, og når alskens andre treningsting gjennom 8-9 mnd slo feil ble det den som faktisk fikk Linus over angsten han hadde for å bli undersøkt av dommere på bordet.

Skrevet

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes :P Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med ;)

regner med det var noen sånt du lurte på?

ja!

perfect! :P

gårdisen har vi jo møtt på utstilling, da. :D

jeg tror også det, at det beste er å la henne jage frem, har forsøkt så godt jeg kan å få kontakt, få henne til å se opp på meg, men det funker overhodet ikke..

iallefall, hun skal ikke stille før til våren, da, eller tidlig sommer, hun er ikke pelsa bra nok, enda. (heldigvis.. er litt pysete og overhodet ikke sikker, hun bjeffer på fremmede og er overhodet ikke trygg, enda. vi har vært i byen tre ganger, i løpet av de to siste ukene og fått godbit hos fremmede.. det går mye bedre, da.

håper det blir bra med meg og Bono i Harstad, da. Han er rå flink, men vi kommer sikkert i en bitte liten ring, så blir det sikkert meldt på en hel haug champion hanner som går rå sakte, så havner vi midt i ei klynge, sånn at jeg ikke kan holde han tilbake for å få opp tempo, så blir alt bare dumt.. vi gruer oss litt, men han er helt rå, så det går nok bra. :P

jeg vil også kunne ta med yndlingsleken, men det blir litt dumt, da den elskede leken er en rimelig stor sne mann..

hehe..

gir også mye godbit i ringen, han går som ei kule nå, da..

loves him!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...