Gå til innhold
Hundesonen.no

Som handlere, hva tenker vi?


Bazenji maniac

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom frem til at jeg ville lage en tråd på dette her, da..

Hva er viktigst for dere i ringen?

Hvordan få best mulig kontakt, hvordan få hunden din/deres til å vise seg fra sin beste side, hva er det opptimale resultatet, liksom?

Jeg har en godbit-gal, liten gutt, så kontakt hos oss er egentlig ganske enkelt.. ;)

Men, vi er VELDIG interresert i damer på utsiden av ringen, så godbitene må være av veldig høy kvalitet, da.. (Snakker pannekake og greier..)

Jeg er veldig opptatt av at han skal like seg, hvis det er ute utstilling og dårlig vær har vi droppa gruppe.. Vil helst stille i rasen, men hvis været blir for dårlig vet jeg ikke helt om jeg gidder.. Har heldigvis ikke opplevd det enda.. Men, det kommer vel, det også.. Sannsynligvis den dagen vi er avhengige av noe.. :)

Jeg vil at han skal gå frem selv, noe som er ganske vanskelig, vi blir som regel plassert i idiotisk små ringer, da holder han VELDIG igjen.. Men, i gruppa har han alltid gått som en gud, da. Flinkingen min.. :P

Men, såfremst han går lar jeg han styre selv.

Dessuten er jeg veldig fornøyd med ta han selv setter forbeina på bordet, han vil opp å få godbit, han.. *Ikke bortskjemt i det hele tatt* :P (Meg altså.. Har en hund som storkoser seg på bordet, og er veldig glad i disse dommerne. Er ikke alle som har det så greit..)

Har en teori om at han lener for mye vekt på bakbeina, forhendene ser svake ut, har forsøkt å lære han at han skal legge vekten på forbeina, men det funka dårlig, så jeg endte opp med å legge en finger under brystet, på denne ribbein spissen under magen, det funker som bare det, tenk. :P

Dessuten vil jeg ha konstant blikk kontakt når vi stiller opp på bakken, jeg bare flytter litt på bakbeina og ordner. Så skal han gi meg all oppmerksomhet, da. (Jeg har jo pannekake, så det går veldig greit..)

Var visst mye jeg ville si, gitt.. :P

Hva tenker dere andre?

Skrevet

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Skrevet

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Enig her. I tillegg har jeg et prinsipp, som henger sammen med dette. Og det er at min hund skal trives i ringen, og at han skal være konfortabel i den situasjonen. Og det er jo igjen viktig for at hunden viser seg best mulig.

Så for meg står faktisk det at hunden takler situasjonen, og har det fint øverst, og så kommer hva dommeren syns/hvordan jeg greide å vise hunden som neste. Nå er ikke jeg noe "profesjonell" handler akkurat, det skal sies. For eksempel har det vært ganger da vi har fått en middelmådig plassering, men jeg har vært mer fornøyd enn de gangene vi har fått en bra plassering, fordi hunden har vært så glad/oppført seg så fint/taklet det å bli håndtert. Dette er muligens ekstra viktig for meg fordi jeg har en rase som ikke nødvendigvis takler en sånn situasjon helt naturlig. Og en sånn opplevelse er en "seier" både som resultat av trening, og som et godt grunnlag for videre opplevelser.

Men det beste er selvsagt et bra resultat, at jeg føler at jeg har vist hunden optimalt uten for mye styring og ordning (syns en kooiker viser seg best når den blir stilt litt "fritt"), OG at hunden trives og dermed har en god utstråling. Og det er vel ofte alt dette i kombinasjon som skal til for å gjøre det bra.

Skrevet

Jeg må nesten signere det Marianne skriver her.

Jeg er ganske så fersk i ringen og har nok en del å lære, men jeg fokuserer på at han skal trives slik at han viser seg fra sin beste side. Min hund synes det blir kjedlig med for mye styr, så det med å stille fritt er nok greia for oss også. (Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Skrevet

(Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Men ikke sååå veldig mye mer da;) Og du greide deg jo finfint på forrige utstilling:)

Men altså, tror uansett det er lurt å ha tanken om at hunden også skal ha det gøy i bånn, og gjerne helt fra starten slik at det ikke blir et sjokk for hunden, for i alt stresset som av og til blir med å fikse og ordne og øve og få de beste premiene, så tror jeg mange glemmer litt at det er levende vesener de holder på med... Syns av og til jeg ser litt for mange hunder som har et litt sånn "ikke nå igjen" uttrykk i ansiktet der de står på "stellebordet". Sikkert ikke mesteparten, men noen. (skal ikke si at min aldri har det "blikket", men han er som regel svært fornøyd der han trasker løper rundt i ringen, eller når han observerer fra utsiden, og det er jeg også veldig fornøyd med;)

Skrevet

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side.

Så enkelt kan det faktisk sies :) Så vil jeg bare tilføye at jeg ønsker hunden i fokus, og jeg føler det er viktig at jeg som handler ikke stjeler oppmerksomhet fra eller overskygger hunden på noen måte, og dermed kler jeg meg mest mulig klassisk og nøytralt og oppfører meg også mest mulig slik at det egentlig ikke merkes at jeg er i ringen.

Skrevet

joda, joda..

men, altså, jeg var vel mest opptatt av hvordan dere gjør det..

sånn, type, stacking the dog, how?

hvilke triks har dere for å få dyret til å stå pent, og hvordan vil dere at hunden skal gå, i ringen?

Skrevet

joda, joda..

men, altså, jeg var vel mest opptatt av hvordan dere gjør det..

sånn, type, stacking the dog, how?

hvilke triks har dere for å få dyret til å stå pent, og hvordan vil dere at hunden skal gå, i ringen?

Akkurat det kommer jo helt ann på rasen. Man viser rasene iforjellig tempo, fristilles eller stacking, sitter man å fristiller, skal den fristilles med kontakt eller fristilles slik at den "ser ut i det store intet" vil man at hunden skal vise seg livlig/nøytral o.l.

Mye av dette er også individ bestemt, hvordan funker det best for den hunden. Bare mine to egene hunder stilles på forsjellige måter selv om de er samme rase, og man må vektlegge forsjellige ting eks så stiller eldste tispen min seg veldig fort understilt med bakbena og yngste inntar veldig fort gjeter "huking" med fronten.

Skrevet

ok, jeg skal være spesifikk, dette her ble visst bare rot..

jeg lurte egentlig mer på hva man kan gjøre for å få hunden til å stille seg pent..

sånn, som jeg, da, har et problem med at han legger all vekt på bakbeina..

hvilke ting gjør dere?

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Skrevet

Hva med å sitte foran hunden med godbit? Få hunden oppmerksom på godbiten, og belønne og oppmuntre hunden for at den legger mer vekt på frembeina i stedet, og sannsynligvis også får et mer våkent blikk.

Skrevet

Bono har jeg funnet ut av, han står som en konge nå, legger et par fingre på brystben spissen, (under magen,) så det er greit, men hva skal jeg gjøre med Lilli?

tenkte tråden kunne være litt sånn, hvordan løse diverse problemer...

Skrevet

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes ;) Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med :D

regner med det var noen sånt du lurte på?

Skrevet
jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Høres ut som Hampus, gårdisen min.

Han er noe over middels framover, selv til gårdis å være.

Så lenge han ikke slår over i galopp, eller blir slurvete med bevegelsene ( slenger beina både hit og dit ), så henger jeg meg på og lar jeg han flyte framover.

Har funnet ut at dette gir bedre bevegelser enn å dempe han ned og prøve å få han til å daffe ved siden av meg liksom.

Litt kjedelig når vi kommer bak hunder med et laaaaaaavt tempo i ringen, og kanskje i tillegg mange hunder i en liten ring, men dette er jo litt av utfordringa når man går på utstilling.

Meeeen det finnes jo ingen oppskrift som funker på alle hunder og alle raser...

Shibaslasken Linus må jeg jobbe framover.

Han er utrolig treig i alt han gjør.

Med han fungerer lek og tøysing best, kombinert med den uunværlige "utstillingsmusa" ( en hvit liten katteleke med pels ) som jeg har i en hånd.

"Utstillingsmusa" har en hypnotiserende effekt på Linus, og når alskens andre treningsting gjennom 8-9 mnd slo feil ble det den som faktisk fikk Linus over angsten han hadde for å bli undersøkt av dommere på bordet.

Skrevet

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes :P Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med ;)

regner med det var noen sånt du lurte på?

ja!

perfect! :P

gårdisen har vi jo møtt på utstilling, da. :D

jeg tror også det, at det beste er å la henne jage frem, har forsøkt så godt jeg kan å få kontakt, få henne til å se opp på meg, men det funker overhodet ikke..

iallefall, hun skal ikke stille før til våren, da, eller tidlig sommer, hun er ikke pelsa bra nok, enda. (heldigvis.. er litt pysete og overhodet ikke sikker, hun bjeffer på fremmede og er overhodet ikke trygg, enda. vi har vært i byen tre ganger, i løpet av de to siste ukene og fått godbit hos fremmede.. det går mye bedre, da.

håper det blir bra med meg og Bono i Harstad, da. Han er rå flink, men vi kommer sikkert i en bitte liten ring, så blir det sikkert meldt på en hel haug champion hanner som går rå sakte, så havner vi midt i ei klynge, sånn at jeg ikke kan holde han tilbake for å få opp tempo, så blir alt bare dumt.. vi gruer oss litt, men han er helt rå, så det går nok bra. :P

jeg vil også kunne ta med yndlingsleken, men det blir litt dumt, da den elskede leken er en rimelig stor sne mann..

hehe..

gir også mye godbit i ringen, han går som ei kule nå, da..

loves him!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...