Gå til innhold
Hundesonen.no

Som handlere, hva tenker vi?


Bazenji maniac

Recommended Posts

Jeg kom frem til at jeg ville lage en tråd på dette her, da..

Hva er viktigst for dere i ringen?

Hvordan få best mulig kontakt, hvordan få hunden din/deres til å vise seg fra sin beste side, hva er det opptimale resultatet, liksom?

Jeg har en godbit-gal, liten gutt, så kontakt hos oss er egentlig ganske enkelt.. ;)

Men, vi er VELDIG interresert i damer på utsiden av ringen, så godbitene må være av veldig høy kvalitet, da.. (Snakker pannekake og greier..)

Jeg er veldig opptatt av at han skal like seg, hvis det er ute utstilling og dårlig vær har vi droppa gruppe.. Vil helst stille i rasen, men hvis været blir for dårlig vet jeg ikke helt om jeg gidder.. Har heldigvis ikke opplevd det enda.. Men, det kommer vel, det også.. Sannsynligvis den dagen vi er avhengige av noe.. :)

Jeg vil at han skal gå frem selv, noe som er ganske vanskelig, vi blir som regel plassert i idiotisk små ringer, da holder han VELDIG igjen.. Men, i gruppa har han alltid gått som en gud, da. Flinkingen min.. :P

Men, såfremst han går lar jeg han styre selv.

Dessuten er jeg veldig fornøyd med ta han selv setter forbeina på bordet, han vil opp å få godbit, han.. *Ikke bortskjemt i det hele tatt* :P (Meg altså.. Har en hund som storkoser seg på bordet, og er veldig glad i disse dommerne. Er ikke alle som har det så greit..)

Har en teori om at han lener for mye vekt på bakbeina, forhendene ser svake ut, har forsøkt å lære han at han skal legge vekten på forbeina, men det funka dårlig, så jeg endte opp med å legge en finger under brystet, på denne ribbein spissen under magen, det funker som bare det, tenk. :P

Dessuten vil jeg ha konstant blikk kontakt når vi stiller opp på bakken, jeg bare flytter litt på bakbeina og ordner. Så skal han gi meg all oppmerksomhet, da. (Jeg har jo pannekake, så det går veldig greit..)

Var visst mye jeg ville si, gitt.. :P

Hva tenker dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side, er ikke det poenget med utstilling?

For noen er kanskje målet i første omgang å komme seg gjennom en utstilling uten at hunden river deg ut av ringen, eller at du skal komme deg gjennom uten store feil (lufte hunden mens du skal inn i ringen ovs). Men i bunn og grunn handler vel show om å vise hunden fra sin beste side? :)

Enig her. I tillegg har jeg et prinsipp, som henger sammen med dette. Og det er at min hund skal trives i ringen, og at han skal være konfortabel i den situasjonen. Og det er jo igjen viktig for at hunden viser seg best mulig.

Så for meg står faktisk det at hunden takler situasjonen, og har det fint øverst, og så kommer hva dommeren syns/hvordan jeg greide å vise hunden som neste. Nå er ikke jeg noe "profesjonell" handler akkurat, det skal sies. For eksempel har det vært ganger da vi har fått en middelmådig plassering, men jeg har vært mer fornøyd enn de gangene vi har fått en bra plassering, fordi hunden har vært så glad/oppført seg så fint/taklet det å bli håndtert. Dette er muligens ekstra viktig for meg fordi jeg har en rase som ikke nødvendigvis takler en sånn situasjon helt naturlig. Og en sånn opplevelse er en "seier" både som resultat av trening, og som et godt grunnlag for videre opplevelser.

Men det beste er selvsagt et bra resultat, at jeg føler at jeg har vist hunden optimalt uten for mye styring og ordning (syns en kooiker viser seg best når den blir stilt litt "fritt"), OG at hunden trives og dermed har en god utstråling. Og det er vel ofte alt dette i kombinasjon som skal til for å gjøre det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nesten signere det Marianne skriver her.

Jeg er ganske så fersk i ringen og har nok en del å lære, men jeg fokuserer på at han skal trives slik at han viser seg fra sin beste side. Min hund synes det blir kjedlig med for mye styr, så det med å stille fritt er nok greia for oss også. (Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Prøver å lære litt av Marianne jeg da, siden hun har gjort dette mer enn meg :))

Men ikke sååå veldig mye mer da;) Og du greide deg jo finfint på forrige utstilling:)

Men altså, tror uansett det er lurt å ha tanken om at hunden også skal ha det gøy i bånn, og gjerne helt fra starten slik at det ikke blir et sjokk for hunden, for i alt stresset som av og til blir med å fikse og ordne og øve og få de beste premiene, så tror jeg mange glemmer litt at det er levende vesener de holder på med... Syns av og til jeg ser litt for mange hunder som har et litt sånn "ikke nå igjen" uttrykk i ansiktet der de står på "stellebordet". Sikkert ikke mesteparten, men noen. (skal ikke si at min aldri har det "blikket", men han er som regel svært fornøyd der han trasker løper rundt i ringen, eller når han observerer fra utsiden, og det er jeg også veldig fornøyd med;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg å er vise hunden jeg viser fra best mulig side.

Så enkelt kan det faktisk sies :) Så vil jeg bare tilføye at jeg ønsker hunden i fokus, og jeg føler det er viktig at jeg som handler ikke stjeler oppmerksomhet fra eller overskygger hunden på noen måte, og dermed kler jeg meg mest mulig klassisk og nøytralt og oppfører meg også mest mulig slik at det egentlig ikke merkes at jeg er i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, joda..

men, altså, jeg var vel mest opptatt av hvordan dere gjør det..

sånn, type, stacking the dog, how?

hvilke triks har dere for å få dyret til å stå pent, og hvordan vil dere at hunden skal gå, i ringen?

Akkurat det kommer jo helt ann på rasen. Man viser rasene iforjellig tempo, fristilles eller stacking, sitter man å fristiller, skal den fristilles med kontakt eller fristilles slik at den "ser ut i det store intet" vil man at hunden skal vise seg livlig/nøytral o.l.

Mye av dette er også individ bestemt, hvordan funker det best for den hunden. Bare mine to egene hunder stilles på forsjellige måter selv om de er samme rase, og man må vektlegge forsjellige ting eks så stiller eldste tispen min seg veldig fort understilt med bakbena og yngste inntar veldig fort gjeter "huking" med fronten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, jeg skal være spesifikk, dette her ble visst bare rot..

jeg lurte egentlig mer på hva man kan gjøre for å få hunden til å stille seg pent..

sånn, som jeg, da, har et problem med at han legger all vekt på bakbeina..

hvilke ting gjør dere?

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes ;) Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med :D

regner med det var noen sånt du lurte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en jeg trener litt med, som legger vekten på båndet og jager frem..

hva kan jeg gjøre?

for øyeblikket forsøker jeg å ha båndet høyt oppe på halsen, hjelpe henne å holde hodet høyt..

men, hvordan i **** skal du få en hund, som legger vekten fremover, legger seg på båndet, til å løfte hodet, uten at du må henge dyret?

Høres ut som Hampus, gårdisen min.

Han er noe over middels framover, selv til gårdis å være.

Så lenge han ikke slår over i galopp, eller blir slurvete med bevegelsene ( slenger beina både hit og dit ), så henger jeg meg på og lar jeg han flyte framover.

Har funnet ut at dette gir bedre bevegelser enn å dempe han ned og prøve å få han til å daffe ved siden av meg liksom.

Litt kjedelig når vi kommer bak hunder med et laaaaaaavt tempo i ringen, og kanskje i tillegg mange hunder i en liten ring, men dette er jo litt av utfordringa når man går på utstilling.

Meeeen det finnes jo ingen oppskrift som funker på alle hunder og alle raser...

Shibaslasken Linus må jeg jobbe framover.

Han er utrolig treig i alt han gjør.

Med han fungerer lek og tøysing best, kombinert med den uunværlige "utstillingsmusa" ( en hvit liten katteleke med pels ) som jeg har i en hånd.

"Utstillingsmusa" har en hypnotiserende effekt på Linus, og når alskens andre treningsting gjennom 8-9 mnd slo feil ble det den som faktisk fikk Linus over angsten han hadde for å bli undersøkt av dommere på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo, min flat coated retriever er en meget livlig hund. Når jeg stiller han så må jeg ikke blir for ivrig, ikke for oppmuntrende eller øse han opp for da blir han alt for ivrig og klare ikke stå stille å vise seg fra sin beste side. Men samtidig så må jeg godsnakke med han og ikke dempe han for mye for da står han fint men mister den flotte logringen med halen. Jeg må gi godbit regelmessig ellers så blir han for konsentrer om å få den godbiten og da detter halen igjen. Så han er en utfordring for han skal oppmuntres men samtidig dempes :P Det er ikke lett med en hund som har ALT for mye energi og arbeidslyst og da er det oftes alt for kjedelig å stå stille å se pen ut :) Men han koser seg i ringen og har ikke noe i mot å gå på utstilling men han trenger en erfaren handler som vet hvordan de skal takle en ivrig hund som både må dempes og godsnakkes til for at han ikke skal bli for konsentrer og miste logringen. Har lånt han ut til juniorhandling 1 gang noen som var håpløst da han er alt for mye mammadalt. Har prøvt med handler en gang men han ga opp før han kom inn i ringen med han ;) Gutten mere at mamma godt kan være med ;)

regner med det var noen sånt du lurte på?

ja!

perfect! :P

gårdisen har vi jo møtt på utstilling, da. :D

jeg tror også det, at det beste er å la henne jage frem, har forsøkt så godt jeg kan å få kontakt, få henne til å se opp på meg, men det funker overhodet ikke..

iallefall, hun skal ikke stille før til våren, da, eller tidlig sommer, hun er ikke pelsa bra nok, enda. (heldigvis.. er litt pysete og overhodet ikke sikker, hun bjeffer på fremmede og er overhodet ikke trygg, enda. vi har vært i byen tre ganger, i løpet av de to siste ukene og fått godbit hos fremmede.. det går mye bedre, da.

håper det blir bra med meg og Bono i Harstad, da. Han er rå flink, men vi kommer sikkert i en bitte liten ring, så blir det sikkert meldt på en hel haug champion hanner som går rå sakte, så havner vi midt i ei klynge, sånn at jeg ikke kan holde han tilbake for å få opp tempo, så blir alt bare dumt.. vi gruer oss litt, men han er helt rå, så det går nok bra. :P

jeg vil også kunne ta med yndlingsleken, men det blir litt dumt, da den elskede leken er en rimelig stor sne mann..

hehe..

gir også mye godbit i ringen, han går som ei kule nå, da..

loves him!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...