Når skal man begynne med hjemme-alene-trening?

[CamillaH]

Her kommer enda et spørsmål fra nybegynneren meg. Nå er det bare to dager igjen til vi skal hente den lille valpen vår!

Jeg lurer på når man skal begynne med hjemme-alene-treningen med en liten valp? Han er nesten ni uker når vi henter ham. Jeg har forresten ingen "tidsfrist" på treningen, jeg er hjemmeværende de neste tre månedene uansett.

Og hvordan er det lurt å gå fram når han skal vennes til å være alene?

Blit takknemmlig for alle svar!

[Synnikken]

Jeg ville begynt med en gang. Start med å la han være alene i 30 sek i beg, så øker du med ett minutt eller to, så ti min osv

[Malamuten]

Jeg begynner med en gang med mine valper. Tar de med ut så de får gjort fra seg og lekt og slitt seg ut litt, tar de med inn og går ut en liten tur. Da er de som regel slitne og fornøyde, går og legger seg og sovner. når de først sovner sover de som regel en stund. Jeg har vært borte litt mer enn 30 sek men man må se an individet og situasjonen. Har også brukt godbiter, slike pinner som ligner litt på dentasticks, som valpen får når jeg går ut, da er de opptatt til jeg kommer meg ut og samtidig forbinder de det at jeg skal ut med og få godis:)

[Artemis]

Tja, du kan jo begynne med å ikke la valpen følge deg over alt i huset konstant. Du skal kunne forlate rommet noen minutter uten at valpen hyler. Gå og hent avisen/posten utenfor, uten å gjøre noe oppstyr rundt det at du forlater valpen et øyeblikk. Dette er det bare å begynne med fra dag én. Men du må nesten se valpen litt an også. Noen er mer pysete og redd for å være alene enn andre.

Lykke til med den lille!

[Jazz]

Jeg synes også du skal begynne tidlig, men ikke samme dag som du får valpen. Det er viktig at de første 2-3 dagene er trygge. De fleste valper tåler å være litt alene, men får du en som har tendens til separasjonsangst kan det være lurt å være litt forsiktig. Denne angsten avhenger litt av rase.

Jeg ville begynt med å forlate rommet bare i et øyeblikk, vær sikker på at valpen vet at du går og ikke snik deg ut når den sover. Hvis du i tillegg sørger for at den har noe å gjøre når du går gjør du deg selv en tjeneste. Dette kan f eks være et tyggebein, en tørrfiskbit, en leke. I tillegg kan det lønne seg å ha en fast "kommando" der du gir beskjed om at du skal ut. Vanlige ord/setninger å bruke er "passe huset", "jeg kommer snart tilbake" ol, derfor "kommando" med hermetegn. Lukk døren etter deg og lukk den opp igjen øyeblikkelig de første gangene. Øk gradvis tiden. Er hunden stille er det ikke noe problem, men hyler valpen bør du vente til den blir stille. I starten er det at den trekker pusten for et nytt ul eller bjefferunde nok. Timing er viktig. Sett av tid til trenigen.

Nå skal det sies at de fleste valper helt fint klarer å lære å være alene. Kun noen få får problemer med separasjonsangst. Man vet jo ikke på forhånd hvilken kategori ens egen valp er i, så det kan være lurt å gjøre det så riktig som mulig men en gang. Små valper bør i alle tilfelle ikke være lenge alene.

Lykke til med valpen! Bare det at du er åpen og søkende etter informasjon lover godt for deg og valpen. Kos dere!

[Hundepsyk]

Jeg kupper tråden litt, håper det ikke gjør noe

Hvordan var det nå igjen? Når man kommer tilbake etter å ha latt valpen være alene litt, skal man hilse og si "brrra! Fliiiink!" og sånne ting? Eller var det sånn at man ikke skal lage så mye oppstyr av det?

Valpen min har begynt å akseptere at jeg dusjer og at den ikke får være med på det. Den får leverposteiboks (plastikk) med litt leverpostei i, men hun har funnet en teknikk for å snu den riktig vei nå, så den varer bare et halvt minutt og jeg rekker ikke å hive meg i dusjen engang

Uansett, hun klager litt når jeg dusjer, ikke hele tiden, men hun kommer bort til baddøra og piper litt kanskje en eller to ganger i løpet av de 10-15 minuttene jeg er bak forhenget. Når hun blir stille trekker jeg forhenget litt fra og sier "Jada, jeg er ferdig snart", og da går hun inn i stua og legger seg ved oljeovnen. Hun blir liggende der til jeg er ferdig på badet, og da hun er helt stille.

Så kommer jeg ut i stua. Skal jeg nå si at hun har vært flink? Eller skal jeg bare late som ingenting? Hun har jo egentlig ikke vært alene på samme måte som når jeg forlater huset, hun vet jo at jeg er i et annet rom.

[ida]

Det er en hverdagslig sak å komme og gå, så det er lurt å hilse avbalansert når du kommer inn igjen, selvom kanskje hunden er over seg av begeistring. Det gjelder forøvrig hunder i alle aldre og alle lengder av alene hjemme tid. Her må hundene sitte før jeg i det hele tatt hilser. Så får de en godbit for å sitte og så kan jeg klappe og kose litt. De er bittelitt spinnville, uansett, især den minste, men det får så være. Han har litt å ta igjen når det gjelder begeistring over at noen faktisk kommer hjem til ham. Eller i det hele tatt å ha noen eller et hjem for den del. Kommer jeg tidligere hjem fra jobb enn vanlig, ligger de gjerne i sofaen og løfter så vidt på hodet med sovesveis og smale øyne. "Hæ, kommer du nå?"

[Hundepsyk]

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

[ida]

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

Hvordan du møter hunden din når den har vært alene er da ikke hjemme alene trening, så den bemerkningen skjønner jeg ikke. Men du ser vel at ved å hive seg gledesstrålende over en hund som mistrives alene, bekrefter man at "dette har vært grusomt, endelig er vi sammen igjen". Tror det er lurt å trene daglig og i små doser på å være alene, hvis det er meningen at hunden skal takle det.

[Raksha]

Totalt OT

Jeg måtte faktisk gå inn med gledesstrålende hilsing på Kahlo. Hun har seperasjonsangst, og plutselig så fikk hun det for seg at jeg var skummel når jeg kom inn igjen - så skummelt at man lå på gulvet og bare lå der. Aner ikke hva hun fikk for seg - men noen ganger med "åhneimenduerjoverdensbestelillestorehund!" Og en neve go'biter så har jeg nå en hund som hilser men ikke er ekstatisk og ikke er redd.

Ellers enig i det ida skriver. Trene trene trene trene. Enkelte hunder har dog seperasjonsangst noe som gjør det 100 ganger vanskeligere.