Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargevarianter


tm100001

Recommended Posts

Er det egentlig noen forskjell på helsen eller annet til en blue merle og en tricolour?

Er egentlig en blue merle en tricolour eller en bicolour med dårlige farger?

Er det noe annet enn hva man synes er finest man burde tenke på, hvis man skal velge mellom tricolour og blue merle?

Spør av ren nyskjerrighet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke større sjanse for å få en syk hund om du kjøper deg en blue merle valp. Det er helt like valper som de med sort eller rød pels, de er bare i en annen farve. Merlefargen er en defekt, akkurat som f.eks stumphale eller hengeører - noe vi har avlet frem og videre på. :ahappy:

Er begge foreldre merler derimot kan man få syke valper i kullet. Jeg tror også det kan være valper i et "normalt kull" (merle x tricolor paring f.eks) med ekstrem overtegning og lite pigment i huden kan være uheldige å få syn eller hørselsproblemer, men jeg tror det hører til de ekstreme sjeldenhetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte ganske mye på genet som gir merle da jeg vurderte kull med en merle hann. Jo mer jeg leste om det, jo mer kom det frem at merlegenet har en god del defekter koblet til seg. Også hos heterozygote. Dette dreier seg i all hovedsak om øye- og øredefekter, men også på sentralnervesystemet.

SKK om merlegenet

På aussier

At en studie viste at 36% av heterozygote merler har hørselsdefekt var ikke akkurat oppløftende. Det jeg fant ut om merlegenet var en av årsakene til at jeg ikke ville ta paringen. Jeg er veldig imot å avle på defekter, og med merlegenet er jeg litt usikker på hva jeg skal tro. Det er jo så mange merlefargede hunder, og de er ofte i harde bruksraser (dvs de må fungere). Men disse studiene var ikke så hyggelige :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør vel ikke få en merle med to merle foreldre sånn jeg har forstått. Men seriøse oppdrettere passer vel på slikt?

Hvilken rase er det snakk om?

Egentlig generelt, men jeg tenker spesielt på Shetland Sheepdog :D Vet at merle + merle ikke skal få valper :lol:

Det er ikke større sjanse for å få en syk hund om du kjøper deg en blue merle valp. Det er helt like valper som de med sort eller rød pels, de er bare i en annen farve. Merlefargen er en defekt, akkurat som f.eks stumphale eller hengeører - noe vi har avlet frem og videre på. :D

Er begge foreldre merler derimot kan man få syke valper i kullet. Jeg tror også det kan være valper i et "normalt kull" (merle x tricolor paring f.eks) med ekstrem overtegning og lite pigment i huden kan være uheldige å få syn eller hørselsproblemer, men jeg tror det hører til de ekstreme sjeldenhetene.

Så vanligvis er det det samme hvilken jeg velger?

Jeg undersøkte ganske mye på genet som gir merle da jeg vurderte kull med en merle hann. Jo mer jeg leste om det, jo mer kom det frem at merlegenet har en god del defekter koblet til seg. Også hos heterozygote. Dette dreier seg i all hovedsak om øye- og øredefekter, men også på sentralnervesystemet.

SKK om merlegenet

På aussier

At en studie viste at 36% av heterozygote merler har hørselsdefekt var ikke akkurat oppløftende. Det jeg fant ut om merlegenet var en av årsakene til at jeg ikke ville ta paringen. Jeg er veldig imot å avle på defekter, og med merlegenet er jeg litt usikker på hva jeg skal tro. Det er jo så mange merlefargede hunder, og de er ofte i harde bruksraser (dvs de må fungere). Men disse studiene var ikke så hyggelige :lol:

Hva betyr heterozygote? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google er alle spørsmåls gode venn :ahappy:

Hjelpsomt gitt!

heterozygote er hunder i blue merle-pels hvor foreldrene er merle x solid farget. Dvs. en "normal" merle om du kan kalle det det.

Når det kommer til aussier og merle-genet, så er det vel ikke spesielt linket opp til merlegenet i seg selv ihvertfall. Aussien er en bruksrase og skal kunne se og høre og være friske selv om de har flekkete pels. Øyeproblemer er et problem innad rasen og det er vi med aussie klare på. Derfor øyelyser vi og tar hensyn til det under avl (de som bryr seg da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpsomt gitt!

heterozygote er hunder i blue merle-pels hvor foreldrene er merle x solid farget. Dvs. en "normal" merle om du kan kalle det det.

Når det kommer til aussier og merle-genet, så er det vel ikke spesielt linket opp til merlegenet i seg selv ihvertfall. Aussien er en bruksrase og skal kunne se og høre og være friske selv om de har flekkete pels. Øyeproblemer er et problem innad rasen og det er vi med aussie klare på. Derfor øyelyser vi og tar hensyn til det under avl (de som bryr seg da)

Aha, så 36% av de som er heterozygote har hørselsvansker (eller hva det het)? Det var jo ikke bra.

Ville dere kjøpt en heterozygote blue merle (evnt. brukt i en i avl)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, så 36% av de som er heterozygote har hørselsvansker (eller hva det het)? Det var jo ikke bra.

Ville dere kjøpt en heterozygote blue merle (evnt. brukt i en i avl)?

På aussie, ja og ja. Det finnes sikkert like mange merle-aussier i verden som det finnes solid-fargede, og om man skulle utelukket over halvparten av alle individene fordi de har en flekkete farge så ville vel hele rasen tatt kveld tenker jeg. Også hadde man jo mistet merlefargen, som er litt av "aussie særpreget" -akkurat som stumphalen og personligheten dems. De har vært slik i alle år fordi flere av de rasene som er utsprunget til aussien hadde slik pels. (eldgamle gjeterhunder fra gamle fjell-landsbyer osv, collie, koolie m.fler)

Det er en farge nå - ikke en sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en liknende diskusjon her på Sonen for en tid tilbake, men jeg klarer ikke å finne den igjen. Men hvis du sender PM til Caroline (eller om hun ser dette og svarer deg her) her på forumet, så vet jeg at hun kan gi deg et godt svar. Hun svarte også i den andre tråden jeg snakka om. Hun er forøvrig oppdretter av sheltie.

Jeg kan forsåvidt ikke noe særlig om gentikk og avl, men kan forsikre deg om at det ikke er noe mer galt med en blue merle enn en annen farget hund, tricolor f. eks. Jeg har også høært at merlegenet opprinnelig er et defekt gen, men mange "defekter" er årsaken til utseende til hundene våre, det er en del av evolusjonen. Man skal bare som nevnt over ikke parre merle X merle, da dette kan gi blinde og døve valper. Men du kan trygt kjøpe valp fra en tricolor X blue merle kombinasjon.

Og hvis jeg husker riktig så er en heterozygote merle en "vanlig" merle (altså som stanmmer fra en tric X BM parring), mens en homozygote er en merle X merle? Eller, jeg skal holde kjeft her, ikke vits i å forvirre denne tråden enda mer :whistle:

Har en bok om dette, men den er sånn 6-7 mil unna :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo begynne å lure på om merle er smittsomt, så svaksynte som eiere av slike hunder og -raser synes å være. All forskning tyder på at merle-genet gir defekter både i homo- og heterozygot dose. Lyver alle disse forskerne? At mange heterozygote merle-hunder ikke viser kliniske tegn på disse defektene er så sin sak. Det er ikke alle HD D-hunder som viser kliniske tegn på sin tilstand heller.

Dersom det fantes vilje til å avle bort merle-genet fra en rase, hadde det latt seg gjøre uten at det skulle gå nevneverdig ut over gen-poolen. Det er tross alt et dominant gen, og dominante gener som gir seg så tydelige utslag (i de fleste tilfeller) er forholdsvis lette å bli kvitt uten å gjøre for store innhogg i avlsbasen. Men så lenge folk synes de er så pene, så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo begynne å lure på om merle er smittsomt, så svaksynte som eiere av slike hunder og -raser synes å være. All forskning tyder på at merle-genet gir defekter både i homo- og heterozygot dose. Lyver alle disse forskerne? At mange heterozygote merle-hunder ikke viser kliniske tegn på disse defektene er så sin sak. Det er ikke alle HD D-hunder som viser kliniske tegn på sin tilstand heller.

Dersom det fantes vilje til å avle bort merle-genet fra en rase, hadde det latt seg gjøre uten at det skulle gå nevneverdig ut over gen-poolen. Det er tross alt et dominant gen, og dominante gener som gir seg så tydelige utslag (i de fleste tilfeller) er forholdsvis lette å bli kvitt uten å gjøre for store innhogg i avlsbasen. Men så lenge folk synes de er så pene, så.

Det handler faktisk ikke om hva som er pent eller ikke.

Aussien f.eks, og sikkert også sheltien, er opprinnelig brukshunder som kommer fra fjerne steder langt oppi fjellene eller langt uti "ingensteds" hvor utseende ikke spilte noen som helst rolle. Hundene skulle gjete sau, kveg, gris, ender og høns og de skulle hjelpe til på gården. Noen skulle kanskje også passe på gården, og da sier det seg selv at det ikke gjelder å se pen eller søt ut...

Aussien stammer antageligvis (ingenting er sikkert) fra flere "raser" som German Tiger (german shepherd), face race pyrre, Welsh sheepdog, Australian Koolie i tillegg til den gamle collietypen, border collien, schäferhunden, cattledogen, kelpien og mange, mange flere raser.

silhouetterippersm.jpg

Australian Koolie, veeeldig merlete hund..

ALLE rasene ovenfor er arbeidshunder - utviklet for EN grunn, arbeid. Og det som går igjen ellers, er jo at pelsen er flekkete og at det ser ut som skikkelige gårdshunder.

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid. Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid.

Hæ? Tror du virkelig at spontane mutasjoner hos hund oppstår fordi noen vil det? Og hva i all verden har merlegenet med arbeidsevne å gjøre?

Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Tror du ikke samme hund kunne flyttet de samme kyrne om den ikke hadde hatt merle-genet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Erik Sundgren - den kjente, svenske genetikeren - har jo faktisk uttalt at man burde slutte å avle på raser som kan gi merle-genet siden det medfører sykdommer (mener han sa det på et foredrag han holdt for NKK for en del år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ante jeg ikke! :whistle: Trodde at heterozygote gikk klar av all sykdom jeg, det var tydeligvis helt feil.

*sette merle på lista over hunder jeg ikke skal ha* Trist, for de ER jo vakre.

Det er jo ikke bare merle som har det problemet. Dilute farge på hunder kan også bære med seg sykdommer.

Jeg tror det kommer litt ann på rasen også, innen min rase har de ikke opplevd i Sverige at det har vært noen helse konsekvenser med diluted farget hunder. Mens i hjemmlandet, hvor det kan være planlagt fargeavl og dermed mindre mellomrom mellom diluted individene, så har det vært tilfeller hvor dette har oppstått.

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Lest en artikkel om det i ett blad for en tid tilbake, desverre finner jeg ikke bladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler faktisk ikke om hva som er pent eller ikke.

...

ALLE rasene ovenfor er arbeidshunder - utviklet for EN grunn, arbeid. Og det som går igjen ellers, er jo at pelsen er flekkete og at det ser ut som skikkelige gårdshunder.

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid. Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Da hadde defekten forsvunnet like fort som den kom :whistle: (eller forblitt i et lavt antall). Ved enkel sansynlighetsberegning sier det seg selv at den første hunden med merlefargen ikke hadde gitt opphav til de mange millionene merlehunder, uavhengig av rase, jeg går ut i fra finnes over hele verden ved 'random selection'...

Mange raser hvor man prioriterer bruksegenskaper høyt er faktisk ganske uniforme i fargen, eks. setterene, vorshter, elghund...

Tenk bare på border collien - den er godkjent i alle farger utenom for mye hvitt. I Norge avles BC så og si ikke for utseende da svært få BC stilles ut - merkverdig nok er de alle (så og si) svarte og hvite. "Show varianten" av BC, eks. i Danmark, forekommer derimot ofte i mange farger, brunt, merle, grå, - med og uten tan osv...

Vi mennesker har en fantastisk egenskap til å koble ytre og indre egenskaper. Bare tenk på de gamle eventyrene om den pene prinsessen og den stygge heksa, svarte katter bringer ulykke, røde katter er hissige, rødhårede damer er hissige :wub: osv... (om det kan være et lite snev av sannhet er en annen diskusjon)

..så hvis noen, noen gang har fått det for seg at flekkete/grå hunder er bedre gjeter og gårshunder kan jeg jo forstå at fargen har blitt tatt vare på, men helt tilfeldig er det nok ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Jo, det kan også være et problem på briarden. Mange av de blå har langt dårligere pelskvalitet og mengde enn "normalfargede" hunder, og dessverre forekommer det hunder som har CDA - colour dilution alopecia. Her er bilde av en voksen briard med mistenkt sykdom:

SiniP5022676.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare merle som har det problemet. Dilute farge på hunder kan også bære med seg sykdommer.

Jeg tror det kommer litt ann på rasen også, innen min rase har de ikke opplevd i Sverige at det har vært noen helse konsekvenser med diluted farget hunder. Mens i hjemmlandet, hvor det kan være planlagt fargeavl og dermed mindre mellomrom mellom diluted individene, så har det vært tilfeller hvor dette har oppstått.

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Lest en artikkel om det i ett blad for en tid tilbake, desverre finner jeg ikke bladet.

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Dilusjon finnes på både svart (blå), brunt (lilac/isabella) og gult/rødt (creme), og er altså ikke i seg selv forbundet med sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Interessant. Jeg har mistenkt noe sånt, nemlig. På whippet var pelsproblemer vanlig på blå hunder i den tiden at alle blå norske whippets var nært (svært nært) beslektet. I nyere tid har jeg ikke hørt om det - men så har også dagens blå whippets i Skandinavia fargen sin fra andre linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At genet for blått (dilution) er linket til defekter er jeg ikke helt overbevist om. Hva da med raser som KUN er blå (diluted)? De avles jo da kun på blå hunder, i generasjon etter generasjon, og de blir ikke sykere og sykere...

Et godt eksempel er weimaraner, hvor alle er "lilac" (diluted brun). Heller ikke på myndene, som italiener, whippet og greyhound, kan jeg se noen negative effekter av å være blå, og blått er svært vanlig på disse.

Så det er nok heller at visse raser har avlet dårlig på sine farger, eller vært uheldig å fått inn fargegener med linkede defekter (de ikke klarer å avle ut igjen).

Sorry, dette var jo sagt allerede:

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Dilusjon finnes på både svart (blå), brunt (lilac/isabella) og gult/rødt (creme), og er altså ikke i seg selv forbundet med sykdom.

Antar du mener på samme kromosom, ikke samme gen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr heterozygote? :whistle:

Det betyr egentlig bærer av to forskjellige gen, eller at den er etter foreldre med forskjellige egenskaper. Homozygot er når den er bærer av to like gen, eller har foreldre med like egenskaper.

Si f.eks en svart hund + en svart hund gir en homozygot valp, den har bare svarte gener. Mens en svart hund + en brun hund gir en heterozygot valp, den får forskjellige gener, men får bare uttrykt det ene i fargen, enten svart eller brun, og bærer da det andre genet med seg. Så hvis den f.eks er svart, kan den få brune valper hvis den parres med en brun hund igjen.

(nå var dette en veldig enkel forklaring, som oftest er det mye mer komplisert enn dette, fordi hundene bærer på så mange forskjellige gener..) :wub: Genetikk er vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er nok heller at visse raser har avlet dårlig på sine farger, eller vært uheldig å fått inn fargegener med linkede defekter (de ikke klarer å avle ut igjen).

Det tror jeg nok kan stemme hos oss også - det er ikke et utbredt problem med sykdom på de blå hundene, bortsett fra at en overvekt av dem har dårligere pels enn de med andre farger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg nok kan stemme hos oss også - det er ikke et utbredt problem med sykdom på de blå hundene, bortsett fra at en overvekt av dem har dårligere pels enn de med andre farger.

Nå er det ikke utbredt med sykdom på AK heller tiltross for dilute gen. Og det er vel med AK som briard, det eneste de egentlig kan sette fingeren på er at de har dårligere pelskvalitet.

Men det intressange er at i Australia har de en teori om at dilute skal ikke parres med dilute for da VIL det dukke opp sykdom, for det gjor de i gamle dager. Jeg har fortsatt ingen dokumentasjon på det, men nevner du en slik parring i hjemmlandet så gjør de nærmest korsetstegn.

Men det jeg lurer på er om merle genet vill vært "mindre" farlig om det ikke ble avlet så tett. På Aussi er jo det normalt at alle merler skal parres med helfarget, eller det er vel bestemt for registrering også. Men "alle" gjør jo dette, det er svært skjelden man ser helfarget-helfarget parringer. Innen feks Sheltie virker det mer normalt at det er større melleomrom mellom når merle kommer inn.

Det hadde vært intressant å vite om Sheltien har mindre av merle sykdommene enn feks Aussi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...