Røntge for HD/AD med tanke på avl

[ipadda]

Men hvorfor er det tabu å sjekke en hund i "huet og rævva", min tankegang går litt mer slik:

JEG som eier ønsker og vite om det er noe gale med MIN hund, derfor velger jeg å sjekke henne for det som er NORMALT for små raser: HD (på min rase) - PATELLA - ØYNER - og hjerte + lunger.

Jeg, og vi som oppdrettere har faktisk fått bemerkninger på at vi er hysteriske på grunn av at vi sjekker dette, mens den andre parten er hysteriske for å miste det de kaller en god avlshund! Men hvor god er egentlig en avlshund med HD - AA - PATELLA - BILYD PÅ HJERTET - ELLER SURKLELYDER I LUNGER? Hva er en god avlshund? En hund som avler godt, en hund som er frisk selv, eller en hund som har potensiale for å avle godt? Man vet jo strengt talt ikke alt dette før man faktisk har satt et kull til verden, men for min del klarer vi oss uten det kullet satt til verden, fordi man har over 10 000 andre hunder og velge mellom. Jada, det er kjipt å bruke penger på en hund når du kjøper den, teste den for det som er vanlig og finne ut at "oi shit, vetrinærbildene ser ikke bra ut, men shit au, jeg bare sender dem ikke inn", eller "Oi shit, hunden min har D hofter, men det betyr jo ikke noe, for den TRENGER ikke gi det videre..."

Hvor fuckings umulig er det å se at en hund som har blitt operert for patella IKKE er en god avlshund, hvor vanskelig er det å se at en hund med C hofter selv kan være frisk, men ikke trenger å gi friske avkom? Hvorfor skal man på død og liv avle på alt som SER BRA UT?????

[Guest Gråtass]

Men hvorfor er det tabu å sjekke en hund i "huet og rævva", min tankegang går litt mer slik:

JEG som eier ønsker og vite om det er noe gale med MIN hund, derfor velger jeg å sjekke henne for det som er NORMALT for små raser: HD (på min rase) - PATELLA - ØYNER - og hjerte + lunger.

Jeg, og vi som oppdrettere har faktisk fått bemerkninger på at vi er hysteriske på grunn av at vi sjekker dette, mens den andre parten er hysteriske for å miste det de kaller en god avlshund! Men hvor god er egentlig en avlshund med HD - AA - PATELLA - BILYD PÅ HJERTET - ELLER SURKLELYDER I LUNGER? Hva er en god avlshund? En hund som avler godt, en hund som er frisk selv, eller en hund som har potensiale for å avle godt? Man vet jo strengt talt ikke alt dette før man faktisk har satt et kull til verden, men for min del klarer vi oss uten det kullet satt til verden, fordi man har over 10 000 andre hunder og velge mellom. Jada, det er kjipt å bruke penger på en hund når du kjøper den, teste den for det som er vanlig og finne ut at "oi shit, vetrinærbildene ser ikke bra ut, men shit au, jeg bare sender dem ikke inn", eller "Oi shit, hunden min har D hofter, men det betyr jo ikke noe, for den TRENGER ikke gi det videre..."

Hvor fuckings umulig er det å se at en hund som har blitt operert for patella IKKE er en god avlshund, hvor vanskelig er det å se at en hund med C hofter selv kan være frisk, men ikke trenger å gi friske avkom? Hvorfor skal man på død og liv avle på alt som SER BRA UT?????

Men det er vel strengt tatt ikke issuset her, spørsmålet er skal man undersøke for noe som ikke er "nødvendig" å undersøke for. Om hund har en c-hofte er den ikke nødvendigvis ett dårlig avlsdyr. Hvis vi skal ta dette aspektet videre, så burde alle potensielle avlsdyr mentaltestes, for man kan jo ikke vite om hunden er bra nok mentalt om man ikke har testet det, sant? Alle raser har potensiale for hundeaggresjon, veikhet, dårlig avreaksjon, skarphet, lite mot, med andre ord en skikkelig rævva nervekonstruksjon.

Så jeg forventer at enhver MH fremover blir fyllt opp med shi-tzu, DSG og mops slik at vi kan måle den mentale helsestatusen til alle hunder i dette landet, på lik linje med viktigheten av enhver helsetest..

[Argyr]

Fordi det som så mange andre tilfeller er så få hunder som har påvist feil på øyne ift antall hunder at man ser ingen grunn til å gjøre det forebyggende. Når det registreres 2500 schäferhunder årlig og det er 40 stk som har påvist øyelidelse de siste årene så er det en så forsvinnende liten andel at det er syns jeg litt hysterisk å lete etter feil. Har man en rase med en genpol på 40 individer så skjønner jeg at det er høyst nødvendig og påtvingende, men på en rase med så mange individer og så stor spredning på genpolen så er det en avlsanbefaling på lik linje med alle andre raser.

58 hunder er testet de siste 20 årene, nesten 20% av disse hundene fikk påvist sykdom. Synes du det er et representativt utvalg, og grunnlag for å si at det er sjeldent med øyesykdommer på rasen? Det er jo praktisk talt ingen som har sjekket, hvis man sammenholder antallet øyenlyste med antalle registrerte.

Jeg har kun hatt ett kull, men jeg har langt mer dokumentasjon på den hunden enn hva klubben som forvalter rasen krever, det samme vil jeg nok ha neste gang jeg skal ha kull på den andre rasen (den som kan få alt og som det ikke finnes friske individer av i følge "sikre kilder") men det er slett ikke sikkert at jeg øyelyser hunden av den grunn eller tester for hemofili, selv om det var påbudt på rasen for 15 år siden, uten at jeg føler meg som et dårlig menneske eller useriøs som oppdretter av den grunn..

Hemofili er vel så godt som utryddet såvidt jeg vet, det har en enkel arvegang og man satte igang med å utrydde den vel 30 år etter at den dukket opp. Enkle gentester fjernet bærere ganske raskt, de som faktisk var syke rakk liksom ikke å forplante seg de, for de døde under tannfellingen. I og med at sykdommen kun affiserer hannhunder så fortsatte det å spre seg via tispene inntil folk endelig våknet.

At du velger å ikke følge avlsanbefalingene fra de autoriserte øyenlyserne får du ta på din egen kappe, du er ihvertfall ikke alene om det.

Hvis vi skal ta dette aspektet videre, så burde alle potensielle avlsdyr mentaltestes, for man kan jo ikke vite om hunden er bra nok mentalt om man ikke har testet det, sant? Alle raser har potensiale for hundeaggresjon, veikhet, dårlig avreaksjon, skarphet, lite mot, med andre ord en skikkelig rævva nervekonstruksjon.

Det er dessverre en utopi. Og ja, jeg mener det er synd. En forenklet mentaltest som gikk mer på generell omgjengelighet heller en bruksegenskaper hadde vært flotters, det er ikke like interessant med kamplyst og jaktlyst hos en shih tzu som det er hos en doberman.

Avreaksjon/stresstoleranse, håndterbarhet og generell nervekonstitusjon hadde vært veldig kjekt å vite derimot. Det er ikke greit å avle på drittbikkjer bare fordi de ikke skal konkurrere i bruks.

[Guest Gråtass]

58 hunder er testet de siste 20 årene, nesten 20% av disse hundene fikk påvist sykdom. Synes du det er et representativt utvalg, og grunnlag for å si at det er sjeldent med øyesykdommer på rasen? Det er jo praktisk talt ingen som har sjekket, hvis man sammenholder antallet øyenlyste med antalle registrerte.

Nei jeg syns at når 58 hunder er undersøkt på 20 år og av disse er 20% berørt av en øyelidelse, så har det i det samme tidsrommet blitt registrert ca 50 000 hunder, så antar jeg at problemet ikke er så stort, da det ofte er slik at øyelidelser gjør at hunder får problemer. Jeg er så kynisk at da regner jeg med at de som har blitt øyelyst ikke nødvendigvis bare følger anbefalingene og derfor er ikke nødvendigvis 20% ett representativt tall for populasjonen med øyelidelser (som ett eksempel) da ville vi ha sett ca 15 000 hunder av rasen med øyelidelser de siste 20 årene og det tror jeg faktisk ville ha blitt lagt merke til..

Hemofili er vel så godt som utryddet såvidt jeg vet, det har en enkel arvegang og man satte igang med å utrydde den vel 30 år etter at den dukket opp. Enkle gentester fjernet bærere ganske raskt, de som faktisk var syke rakk liksom ikke å forplante seg de, for de døde under tannfellingen. I og med at sykdommen kun affiserer hannhunder så fortsatte det å spre seg via tispene inntil folk endelig våknet.

Joda det fantes linjer med hannhunder som hadde forplantet seg og det fantes masse tisper som var bærere av hemofili i mange år, som sagt, det var påbudt å blodtype hundene som skulle i avl, da jeg hadde min første schäfer for 15 år siden. Poenget mitt var at det var en lidelse som var ett problem, som man tok tak i og som raseklubben jobbet aktivt for å både utrydde og forebygge. Bla ved at hunder fra enkelte linjer fikk avlsforbud av raseklubben. Det er viktig å gjøre sånt når det er en reel sak, men massehysteri har aldri tjent noen.

At du velger å ikke følge avlsanbefalingene fra de autoriserte øyenlyserne får du ta på din egen kappe, du er ihvertfall ikke alene om det.

Jeg skjems ikke heller

Det er dessverre en utopi. Og ja, jeg mener det er synd. En forenklet mentaltest som gikk mer på generell omgjengelighet heller en bruksegenskaper hadde vært flotters, det er ikke like interessant med kamplyst og jaktlyst hos en shih tzu som det er hos en doberman.

Avreaksjon/stresstoleranse, håndterbarhet og generell nervekonstitusjon hadde vært veldig kjekt å vite derimot. Det er ikke greit å avle på drittbikkjer bare fordi de ikke skal konkurrere i bruks.

Hvorfor er det en utopi? Det blir jo hevdet i denne tråden at man skal teste i huet og rævva, da må jo mentaltesting være en del av dette?! Jeg er kanskje en enkel sjel, men jeg ser ikke forskjell jeg. Forøvrig så har man en enkel test som fungerer på alle raser og som ikke tester bruksegenskaper i det hele tatt, den heter K-test.

[Argyr]

Nei jeg syns at når 58 hunder er undersøkt på 20 år og av disse er 20% berørt av en øyelidelse, så har det i det samme tidsrommet blitt registrert ca 50 000 hunder, så antar jeg at problemet ikke er så stort, da det ofte er slik at øyelidelser gjør at hunder får problemer. Jeg er så kynisk at da regner jeg med at de som har blitt øyelyst ikke nødvendigvis bare følger anbefalingene og derfor er ikke nødvendigvis 20% ett representativt tall for populasjonen med øyelidelser (som ett eksempel) da ville vi ha sett ca 15 000 hunder av rasen med øyelidelser de siste 20 årene og det tror jeg faktisk ville ha blitt lagt merke til..

Bestemme seg da, er det et representativt utvalg eller ikke? For hvis det ER det, så står det jammen meg ikke godt til med øynene og hvis det IKKE er det, ja da vet vi ingenting faktisk. Å si at "det ville vi oppdaget" holder bare ikke, når rasen er så flust av dritt som "ingen har hørt om". Det ser ut til at oppdrettere går ganske langt for å unngå å oppdage ting. Det er ingen som har noe som helst på sine linjer, og man oppfordrer ihvertfall ikke valpekjøpere til å teste for noe annet enn til nød HD/AA.

Jeg gjentar: før man faktisk har sjekket, kan man ikke påstå noe som helst om utbredelsen av et problem. Utbredelsen av øyelidelser hos schäfer er åpenbart så stor at øyelyserne anbefaler å sjekke alle, det kan jo hende de baserer seg på noe annet enn kun disse 58 hundene?

Joda det fantes linjer med hannhunder som hadde forplantet seg og det fantes masse tisper som var bærere av hemofili i mange år, som sagt, det var påbudt å blodtype hundene som skulle i avl, da jeg hadde min første schäfer for 15 år siden. Poenget mitt var at det var en lidelse som var ett problem, som man tok tak i og som raseklubben jobbet aktivt for å både utrydde og forebygge. Bla ved at hunder fra enkelte linjer fikk avlsforbud av raseklubben. Det er viktig å gjøre sånt når det er en reel sak, men massehysteri har aldri tjent noen.

At du ikke tester for en utryddet sykdom er liksom ikke så rart synes jeg, det var poenget. Det tok tredve år før hemofili ble tatt på alvor. Hva forteller det deg?

Jeg skjems ikke heller

Nei, du er fortsatt ikke alene. Dessverre.

Hvorfor er det en utopi? Det blir jo hevdet i denne tråden at man skal teste i huet og rævva, da må jo mentaltesting være en del av dette?!

Fordi de aller fleste oppdrettere har samme innstilling som deg. "Nei, det har vi ikke sett", "hvorfor skal man se etter problemer" og "nei, det hadde vi da oppdaget hvis det var et problem".

Derfor er det en utopi, på lik linje med at avlsdyr sjekkes i alle bauger og kanter.

[Guest 2ne]

*snip*

Nå høres du ut som flertallet av belgeroppdretterene. De syns også det er hysterisk og totalt unødvendig å leite etter feil ved å øyelyse, for belgeren har ikke et problem med øynene de. Sånn er det tydeligvis med schäferen også - selv om pannus kalles en schäfersykdom. Og før du sier noe om hvor mange schäfere som er øyelyst og diagnostisert med pannus - litt av problemet med denne sykdommen er at man ikke trenger å øyenlyse for å diagnostisere når sykdommen bryter ut, for da er den synlig for det blotte øyet. Dermed er mørketallene store..

Det var INGEN som hadde hørt om pannus på belgeren når Dinadøtrene fikk den diagnosen, men gjett hva? Når man undersøker litt, så er det faktisk pannus både her og der - og det er ikke engang noe som har kommet nå i det siste, man finner hunder med pannus-diagnoser tiår tilbake.. Jeg tipper det ikke er anderledes med schäferen - jeg er teit nok til å stole på de autoriserte attestutstederene for arvelige øyesykdommer der, hvis de sier at pannus er en vanlig sykdom hos schäfer og belger, så regner jeg med at de har behandlet litt flere enn de individene som står diagnostisert med det på dogweb. Forøvrig så veit selv jeg om en schäfer med pannus, og jeg kjenner kanskje en håndfull schäfere.. Men det er helt sikkert bare tilfeldigheter?

Katarakt er en sykdom som ikke nødvendigvis er synlig for det blotte øyet, så hvordan man kan anta at alle ikke-øyelyste hunder er fri, er litt over min fatteevne. Det blir som å gå ut fra at alle ikke-røntgede hunder har A eller B-hofter, det. Og det er nettopp fordi at utviklingskatarakt kan komme når hunden er voksen at det anbefales å øyelyse før hvert kull for avlsdyr, og ved 1, 4 og 7 års alder for øvrige.. Og merkelig nok, hos belgeren så stiger antall affiserte hunder med antall øyelyste - men det er helt sikkert bare tilfeldig det også..

Ang. mentalttesting, så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal teste alle raser? Men tilbudet av mentaltester er langt dårligere enn tilbudet om øyelysing. Jeg håper faktisk at det blir utdannet mer testpersonell etterhvert, slik at man faktisk kan tilby mentaltester til alle raser. Hadde vi fått et system som SKK har også, hvor man kan søke om å få holde f.eks MH når man har mange nok hunder påmeldt, i tillegg til de som står på terminlista, hadde det jo vært helt fantastisk.. Men da snakker vi år frem i tid..

SusanneL, jeg er litt usikker på hvorfor du drar frem fanconi i denne diskusjonen? Mener du at f.eks HD eller katarakt er rasebundne sykdommer slik fanconi er? Har man noen gang hørt om noe annet enn basenji som har fått fanconi?

[Margrete]

Jeg syns dette er ganske hysterisk og totalt unødvendig. Skal man teste hunder for alle sykdommer som kan forekomme i rasen, uansett om hunden skal i avl eller ikke, så har man for mye penger, enkelt og greit, da liker man å sponse sin lokale veterinær.. Forøvrig kan man jo teste en hund ved ett års alder til frisk, mens mange av disse lidelsene som er listet opp, ser man jo skjeldent før de er både voksne og eldre, enkelte av disse finnes det ikke tester for heller. Det blir å teste bare for å ha gjort det, syns jeg, men by all means..

Du må gjerne synes jeg er hysterisk, men ta nå endelig inn i betraktningen at jeg har vært mer enn litt uheldig med mine hunder, sykdomsmessig. Så ja da tar jeg meg råd til å sjekke opp det jeg kan sjekke opp ved ett års alder Altså, aa, hd, bilder av rygg og knær, og øyenlyse. Jeg kommer også til å ta nye bilder av rygg og knær ved 3-4 års alder og igjen når han er en gammel mann, det samme med øynelysning. Det har jo ikke noe med at han skal gå i avl å gjøre, det har noe med å gi tilbakemeldinger på at han er 100% frisk og at han var det til siste slutt, + at jeg faktisk har en frisk hund.

At man ikke sjekket øyne på bc synes jeg ikke er så heldig, men det nå meg igjen, som har sett nok av hunder med slikt i slekta (PRA og CEA) og selv England er det sterkt anbefalt og ikke avle på slike hunder. Dette blir vel litt som belgeren, ikke så viktig, men er jo mye på bc som ikke er så viktig, aa, hd, pra, spondylose, epilepsi, gemytt you name it, så lenge den kan gjete, så drit i at den syk og gir dritten videre (dette var generelt og ikke rettet mot noen)

[KristinR]

Du må gjerne synes jeg er hysterisk, men ta nå endelig inn i betraktningen at jeg har vært mer enn litt uheldig med mine hunder, sykdomsmessig. Så ja da tar jeg meg råd til å sjekke opp det jeg kan sjekke opp ved ett års alder Altså, aa, hd, bilder av rygg og knær, og øyenlyse. Jeg kommer også til å ta nye bilder av rygg og knær ved 3-4 års alder og igjen når han er en gammel mann, det samme med øynelysning. Det har jo ikke noe med at han skal gå i avl å gjøre, det har noe med å gi tilbakemeldinger på at han er 100% frisk og at han var det til siste slutt, + at jeg faktisk har en frisk hund.

At man ikke sjekket øyne på bc synes jeg ikke er så heldig, men det nå meg igjen, som har sett nok av hunder med slikt i slekta (PRA og CEA) og selv England er det sterkt anbefalt og ikke avle på slike hunder. Dette blir vel litt som belgeren, ikke så viktig, men er jo mye på bc som ikke er så viktig, aa, hd, pra, spondylose, epilepsi, gemytt you name it, så lenge den kan gjete, så drit i at den syk og gir dritten videre (dette var generelt og ikke rettet mot noen)

Ja, jeg syns kanskje du er hysterisk. Nå vet jeg ikke hvilken rase du har og hvor plaget de er med skjelett-lidelser. Men du skal altså rønte hunden for de samme tingene tre ganger i hundens liv? Fordi du vil vite om hunden er syk. Om hunden ser frisk ut, virker frisk og ikke sliter med noe du kan se, så skal du altså dope ned en gammel hund bare for å få det brekrefta? Ja det syns jeg er tullete. Om du får vite at han har begynnende forkalkning som 9-åring, hva skal du da gjøre? Ikke kjøpe hund hos samme oppdretter neste gang?

Har man et problem i rasen skal man selvsagt ta tak i det med kartlegging og testing. Og jeg syns det er en veldig god idè å vente med første parring inntil hundene er godt voksne. Men spm Gråtass sier, om dere virkelig vil vite ALT så må alle hunder mentaltestes og alle må stilles ut (minst 3-4 ganger i åpen klasse).

[Guest Gråtass]

Du må gjerne synes jeg er hysterisk, men ta nå endelig inn i betraktningen at jeg har vært mer enn litt uheldig med mine hunder, sykdomsmessig. Så ja da tar jeg meg råd til å sjekke opp det jeg kan sjekke opp ved ett års alder Altså, aa, hd, bilder av rygg og knær, og øyenlyse. Jeg kommer også til å ta nye bilder av rygg og knær ved 3-4 års alder og igjen når han er en gammel mann, det samme med øynelysning. Det har jo ikke noe med at han skal gå i avl å gjøre, det har noe med å gi tilbakemeldinger på at han er 100% frisk og at han var det til siste slutt, + at jeg faktisk har en frisk hund.

Nå var det en mye lengre liste du siterte som du skulle sjekke en "bare" hd/aa/rygg/knær/øyne, så det var mitt utgangspunkt. Men er det ikke slik at en frisk hund er frisk, uansett hva testene sier og uansett alder på hunden? Hvis hunden er 10 år og har god livskvalitet så er det vel uintressant om den har spondylose mellom L7 og S1? Knær er forøvrig ikke ett problem på rasen, da ville jeg heller prioritert hjerteundersøkelse om man skal selektere..

At man ikke sjekket øyne på bc synes jeg ikke er så heldig, men det nå meg igjen, som har sett nok av hunder med slikt i slekta (PRA og CEA) og selv England er det sterkt anbefalt og ikke avle på slike hunder. Dette blir vel litt som belgeren, ikke så viktig, men er jo mye på bc som ikke er så viktig, aa, hd, pra, spondylose, epilepsi, gemytt you name it, så lenge den kan gjete, så drit i at den syk og gir dritten videre (dette var generelt og ikke rettet mot noen)

Det er jeg helt enig i, det er derfor jeg øyelyser bc'ene, men jeg kommenterte schäfer jeg..

[Argyr]

Du må gjerne synes jeg er hysterisk, men ta nå endelig inn i betraktningen at jeg har vært mer enn litt uheldig med mine hunder, sykdomsmessig. Så ja da tar jeg meg råd til å sjekke opp det jeg kan sjekke opp ved ett års alder Altså, aa, hd, bilder av rygg og knær, og øyenlyse. Jeg kommer også til å ta nye bilder av rygg og knær ved 3-4 års alder og igjen når han er en gammel mann, det samme med øynelysning. Det har jo ikke noe med at han skal gå i avl å gjøre, det har noe med å gi tilbakemeldinger på at han er 100% frisk og at han var det til siste slutt, + at jeg faktisk har en frisk hund.

Jeg synes ikke du er hysterisk i det hele tatt, jeg synes bare det er trist at det eventuelt må oppdages i "din ende". Det hjelper jo ikke deg eller hunden din stort, annet enn at man kan behandle ting når man vet at de er der.

Du er tøffere enn meg gitt, her blir det ingen flere pipedyr når situasjonen er som den er med helsa. No way no how.

[Margrete]

Ja, jeg syns kanskje du er hysterisk. Nå vet jeg ikke hvilken rase du har og hvor plaget de er med skjelett-lidelser. Men du skal altså rønte hunden for de samme tingene tre ganger i hundens liv? Fordi du vil vite om hunden er syk. Om hunden ser frisk ut, virker frisk og ikke sliter med noe du kan se, så skal du altså dope ned en gammel hund bare for å få det brekrefta? Ja det syns jeg er tullete. Om du får vite at han har begynnende forkalkning som 9-åring, hva skal du da gjøre? Ikke kjøpe hund hos samme oppdretter neste gang?

En kjapp titt på avataren min, så ser du hvilken rase. Klart om han har ryggproblemer i en alder av 9 år, så har det jo ikke noe å si for avlen, men JEG vil vite det, så jeg kan gi han en god og smertefri alderdom (for denne har jeg nemlig tenkt å ha til den over 5 år). Forøvrig er det ikke noe problem å røngte en hund uten dop (rygg og knær).

Edit: vil bare presisere at AA/HD kun vil tas en gang.

[Arkan]

Men hvorfor er det tabu å sjekke en hund i "huet og rævva", min tankegang går litt mer slik:

JEG som eier ønsker og vite om det er noe gale med MIN hund, derfor velger jeg å sjekke henne for det som er NORMALT for små raser: HD (på min rase) - PATELLA - ØYNER - og hjerte + lunger.

Vil bare si en gang til at det er ikke en god hjertetest at en 'vanlig' vetrinær lytter på hjerte før en vaksine feks. Jeg kjenner til flere hunder der hjertefeil ikke ble oppdaget på den måten.

[Guest 2ne]

Ja, jeg syns kanskje du er hysterisk. Nå vet jeg ikke hvilken rase du har og hvor plaget de er med skjelett-lidelser. Men du skal altså rønte hunden for de samme tingene tre ganger i hundens liv? Fordi du vil vite om hunden er syk. Om hunden ser frisk ut, virker frisk og ikke sliter med noe du kan se, så skal du altså dope ned en gammel hund bare for å få det brekrefta? Ja det syns jeg er tullete. Om du får vite at han har begynnende forkalkning som 9-åring, hva skal du da gjøre? Ikke kjøpe hund hos samme oppdretter neste gang?

Har man et problem i rasen skal man selvsagt ta tak i det med kartlegging og testing. Og jeg syns det er en veldig god idè å vente med første parring inntil hundene er godt voksne. Men spm Gråtass sier, om dere virkelig vil vite ALT så må alle hunder mentaltestes og alle må stilles ut (minst 3-4 ganger i åpen klasse).

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig Men så vidt jeg har fått med meg, er spondylose en sykdom som kan utvikle seg over tid? Altså kan hunden være fri for spondylose som ett-åring, men allikevel ha utviklet spondylose som 9 åring? Men boxerklubbens anbefalinger er at de skal ha kjent spondylose-status? Kan man vite sikkert at en hund som var fri som ett- eller to-åring, er fri som fire- eller fem-åring?

[Argyr]

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig Men så vidt jeg har fått med meg, er spondylose en sykdom som kan utvikle seg over tid? Altså kan hunden være fri for spondylose som ett-åring, men allikevel ha utviklet spondylose som 9 åring? Men boxerklubbens anbefalinger er at de skal ha kjent spondylose-status? Kan man vite sikkert at en hund som var fri som ett- eller to-åring, er fri som fire- eller fem-åring?

Dette med alder og undersøkelse er et viktig tema i mine øyne. Det er jo en god del lidelser og feil som utvikles over tid, og det er i mine øyne ikke godt nok at hunden er frisk som ettåring. Klart, det blir drøyt å skulle vente til de er døde med å avle på dem, men jeg synes det hadde vært bedre å vente med f.eks. HD-undersøkelsene så lenge som mulig, i stedet for å stille seg i kø hos vetten straks hunden er 12 eller 18mnd. Når hunden er over 5-6 år (avhengig av rase) vil jeg påstå at man kan forvente seg dårligere resultater som skyldes alder, men en 3-4-åring bør ikke ha noe dårligere resultat enn da den var ett.

[Guest 2ne]

Dette med alder og undersøkelse er et viktig tema i mine øyne. Det er jo en god del lidelser og feil som utvikles over tid, og det er i mine øyne ikke godt nok at hunden er frisk som ettåring. Klart, det blir drøyt å skulle vente til de er døde med å avle på dem, men jeg synes det hadde vært bedre å vente med f.eks. HD-undersøkelsene så lenge som mulig, i stedet for å stille seg i kø hos vetten straks hunden er 12 eller 18mnd. Når hunden er over 5-6 år (avhengig av rase) vil jeg påstå at man kan forvente seg dårligere resultater som skyldes alder, men en 3-4-åring bør ikke ha noe dårligere resultat enn da den var ett.

Vel, akkurat med HD er jeg ikke enig med deg, jeg går ut fra at en hund som er fri som ettåring også er det som 12 åring, delvis fordi at på mange raser så venter man lengst mulig med å røntge fordi at hundene skal "feste" seg, delvis fordi at de få gangene man får omrøntging (på belgeren ihvertfall), så bedres statusen (en hund er f.eks røntget med D første gangen, C andre gangen, en annen med C første gangen og B andre gangen). Så jeg føler ikke at det er behov for å vente til hunden er 3-4 år med å røntge hofter og albuer (kanskje fordi at mine hunder har A på albuer og hofter?). Gubbelille ble forøvrig røntget som 11åring, og veterinæren ønsket at alle ettåringer hadde hofter som han, så jeg tror ikke HD er en diagnose som forverres over tid. Problemet er jo heller ikke selve HD'en stort sett, det er jo forkalkninger som oppstår pga HD, er det ikke? Så jeg tenker jo sånn at om jeg skulle fått en hund med HD, så ville jeg antageligvis røntge for å se etter forkalkninger, ikke for å se om hoftene var blitt verre?

Men om spondylose er en slags slitasjesykdom, så syns jo jeg det er litt rart at de regnes for fri for alltid om de røntges som unghunder - en hund som har såpass slitasje i ryggen at det synes ved ett- eller to-års alder, kan umulig ha en god alderdom i vente, tenker jeg? Men jeg veit ikke nok om spondylose, så jeg spør i håp om at noen kan oppklare det for meg

EDIT: Grunnen til at man øyelyser, er jo fordi at problemet hos mange raser ofte er utviklingskatarakt, altså en katarakt som utvikler seg etterhvert som hunden blir eldre, så der vet man jo at en gang fri ikke betyr alltid fri

[Guest Gråtass]

Dette med alder og undersøkelse er et viktig tema i mine øyne. Det er jo en god del lidelser og feil som utvikles over tid, og det er i mine øyne ikke godt nok at hunden er frisk som ettåring. Klart, det blir drøyt å skulle vente til de er døde med å avle på dem, men jeg synes det hadde vært bedre å vente med f.eks. HD-undersøkelsene så lenge som mulig, i stedet for å stille seg i kø hos vetten straks hunden er 12 eller 18mnd. Når hunden er over 5-6 år (avhengig av rase) vil jeg påstå at man kan forvente seg dårligere resultater som skyldes alder, men en 3-4-åring bør ikke ha noe dårligere resultat enn da den var ett.

Når det gjelder Hd så er ikke dette nødvendigvis riktig, en hund med gode hofter vil ikke nødvendigvis få dårligere hofter med årene og en hund med dårlige hofter vil ikke nødvendigvis få værre hofter med tid. AA derimot, kan man se en slik utvikling på.

Siden vi stadig snakker om små men muligens representative utvalg, hva kvalifiserer til det?

Min hund ble rtg hoftene på 12 mnd 4 år og 7 år, hun hadde akkurat like fine A hofter hele veien, det må jo bety noe? Eller som 2ne sier, hun kjenner en schäfer med Pannus av en håndfull. Jeg kjenner til ganske mange hunder av rasen fra de siste 15 årene både norsk avlete og enkelte importer, jeg vet også om en hund med pannus og sannsynligvis er det den samme som 2ne vet om.

Nå vet jeg selvfølgelig ikke alt om helsestatusen til alle disse hundene, men jeg er ganske sikker på at jeg ville ha hørt om det, hvis det forekom i de skalaene det skisseres opp her. Eller skal vi konkludere med at hunder som har HD-c gir avkom med sterkere grad for det RTL erfart i DSG oppdrettet, basert på 10 (?) kull..

Det er forøvrig ganske stort og variert tilbud av mentaltester om man kun ønsker å teste sin hund, da kan man gå en k-test og ikke nødvendigvis MÅ gå en MH eller FA, faktisk vil jeg påstå at det er ett større tilbud på det enn øyelysing som det er ca 20 autoriserte veterinærer til i hele landet.

[SusanneL]

Vil bare si en gang til at det er ikke en god hjertetest at en 'vanlig' vetrinær lytter på hjerte før en vaksine feks. Jeg kjenner til flere hunder der hjertefeil ikke ble oppdaget på den måten.

Jepp - jeg hadde en av de.

Vaksinert (valpeundersøkt), sjekket i voksen alder pga vaksiner/småtteri, HD-røntget (dvs neddopet som 1 åring), osv.

5 år gammel dør han på operasjonsbordet pga flere hjertedefekter. Han skulle operere bort en klo...

Hjertet var så unormalt at vet'en faktisk kunne fysisk kjenne at det var noe feil idet han tok/klemte på hjertet for å prøve å få det igang (det ble forsøkt direkte hjertemassasje).

Han hadde sterk HD, hadde aldri noen problemer med det i sitt liv - så "takke meg til HD fremfor hjertefeil", liksom..

Vi har nå begynt å se "diffus kløe" dukke opp hyppigere og hyppigere - noen sier allergi, andre sier "stresskløe" andre sier våteksem. Hørte nettopp om en valp som var allergisk mot ALL animalsk protein, så dem måtte gå på vegetarkost resten av sitt liv..

DET synes jeg er ekkelt - men hvordan tester man mot dette, da? Og hva leter man egentlig etter?

Susanne

[KristinR]

Spondylose og knær er slikt som jeg syns man burde enten røntgen både som 1-åring og senere. eller evnt å vente med å røntge inntil hunden er godt voksen. Helst hadde jeg sett at avlsdyr måtte røntges for knær før hver parring. Det er få, om ingen boxere som er fri for spondylose som 6-åring. Selv om de var fri som 1-åring. Og knær kan utvikle seg fort. Hadde ei tispe som var fri på knærne som 2-åring. Som 3,5 år hadde hun sterke forkalkninger i knærne og ble heller ikke mer enn 4 år.

[Argyr]

Crap, nå trykket jeg feil og alt jeg skrev forsvant. Tar hovedpoengene etter husken

*snip*

Angående HD, det er et komplekst og vanskelig tema, man vurderer hofteskålas og lårhodets form og passform, vinkler og til sist forkalkninger. Jeg lurer på om dette egentlig burde vært delt i to, sekundære forkalkninger som følge av HD og primære forkalkninger.

Jeg er ikke sikker på hvordan man graderer HD i forhold til forkalkninger, kan man få en D eller E på utforming alene eller må det foreligge forkalkninger?

Forskjellige land avleser veldig forskjellig og definerer dermed HD forskjellig,

Jeg mistenker at når en polsk A-hund brått blir D i Norge så skyldes det ikke forkalkninger men slapphet i leddet og dårlig passform som ikke er tatt hensyn til ved første avlesning.

Såvidt jeg kunne forstå er dette også et tema på australske hunder men da med motsatt fortegn (jeg leste litt rundt det med JeanetteHs import der svenske avlesere hadde kikket på noen "dårlige" hofter som ikke var dårlige likevel).

Jeg tenker at en hund med fine hofter godt kan få artroser i ung alder selv om selve leddet er i orden, og dermed ikke være en A-hund lenger, akkurat som en C-hofte kan være fri for forkalkninger ved ett års alder og så ha masse av det ved omrøntging senere.

Jeg skulle veldig gjerne sett en sammenlikning av et rent A-kull (der alle er fri, og foreldrenes kull er fri) og et blandet (noen med A, B og C f.eks.) ved halvannet år og så ved fem år, for å se på forskjellen i utvikling, om det er noen.

Jeg har en magefølelse på at Aene i "blandings"kullet ikke ville være like fine som Aene i det andre... Det er jo noen hunder som har like fine hofter livet ut, og åpenbart ikke har noen form for artrosegener i seg (som Gubbelille).

AA derimot, kan man se en slik utvikling på.

Fordi man der måler kun artroser, ikke noe annet. Se over.

Siden vi stadig snakker om små men muligens representative utvalg, hva kvalifiserer til det?

Hos schäfer skal det ganske stort antall hunder til for å danne et representativt utvalg. 50% av de registrerte i løpet av et år tenker jeg ville vært fint for å sjekke hvordan det står til. Si 4-500 da, fra samme år.

Min hund ble rtg hoftene på 12 mnd 4 år og 7 år, hun hadde akkurat like fine A hofter hele veien, det må jo bety noe?

Ja, det betyr at hun hadde fine hofter hele livet. Skulle det bety noe mer?

Eller som 2ne sier, hun kjenner en schäfer med Pannus av en håndfull. Jeg kjenner til ganske mange hunder av rasen fra de siste 15 årene både norsk avlete og enkelte importer, jeg vet også om en hund med pannus og sannsynligvis er det den samme som 2ne vet om.

Nå vet jeg selvfølgelig ikke alt om helsestatusen til alle disse hundene, men jeg er ganske sikker på at jeg ville ha hørt om det, hvis det forekom i de skalaene det skisseres opp her.

Hvordan i all verden skal du vite om disse hundene har f.eks. RD når ikke eierne vet det, fordi de ikke har sjekket?

Eller skal vi konkludere med at hunder som har HD-c gir avkom med sterkere grad for det RTL erfart i DSG oppdrettet, basert på 10 (?) kull..

Nei, men vi kan vel konkludere med at å avle på C-hunder ikke bedrer statistikken.

Det er forøvrig ganske stort og variert tilbud av mentaltester om man kun ønsker å teste sin hund, da kan man gå en k-test og ikke nødvendigvis MÅ gå en MH eller FA, faktisk vil jeg påstå at det er ett større tilbud på det enn øyelysing som det er ca 20 autoriserte veterinærer til i hele landet.

Men hvorfor skal jeg teste, jeg vet jo at hunden min er trivelig og snill, og jeg vet at den ikke er syk, for det ville jeg jo sett?

[ipadda]

Crap, nå trykket jeg feil og alt jeg skrev forsvant. Tar hovedpoengene etter husken

Nå føler jeg meg dum... men jeg trodde forkalkninger kom med tiden, ikke at de nødvendigvis har forkalkninger i ung alder (våre hunder røntges i 1 års alder, de som har hatt hd har ikke hatt forkalkninger, men hunden med E hofter fikk forkalkninger i hofter og rygg som 3 åring...)

Tar jeg helt feil? Sorry litt dumt spørsmål...

[Raksha]

Hva er egentlig galt med å være "hysterisk" når det kommer til å sjekke ting? Lager man virkelig et problem utav ting om man sjekker litt "for mye"? Jeg sjekket for eksempel aluene på Kahlo da jeg røntget henne. Raseklubben har bare krav til hofter, oppdretter sjekker bare hofter. Av de 5 av 6 valper som er røntget i det kullet er det kun Kahlo og en til som er sjekket for AD. Er det hysterisk av oss å sjekke for sånt?

[Guest 2ne]

Eller som 2ne sier, hun kjenner en schäfer med Pannus av en håndfull. Jeg kjenner til ganske mange hunder av rasen fra de siste 15 årene både norsk avlete og enkelte importer, jeg vet også om en hund med pannus og sannsynligvis er det den samme som 2ne vet om.

Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner helt hva du vil frem til? Jeg er ikke interessert nok i schäfer som rase til å ha sjekka hvor mange som har pannus, men du sier akkurat det samme som belgeroppdrettere og belgereiere sier - "dette er ikke et problem på rasen, vi har aldri hørt om det før". Så sjekker man litt, for om pannus ikke ER et problem, så trenger man ikke å lage det til et problem, det er vi alle enige om, ikke sant? Og da finner man jo pannus, ikke bare på enkelte linjer, ikke bare på groenendaelen, ikke bare enkeltindivider.. Men ingen snakker om de, for vi holder på at pannus ikke er et problem.. Og enkelte av disse hundene går i avl (med hunder med katarakt, for hva trenger de egentlig syn til?), uten at eieren opplyser om tilstanden - det sto sågar at hunden var øyelyst fri inntil de ble gjort oppmerksom på at en hund med keratitt-diagnose neppe er øyelyst fri - og gjett hva det står nå? At bikkja er øyelyst fri for katarakt og RD - det hjelper jo skikkelig det? At h*n trenger behandling for resten av sitt liv for å ikke bli blind, er jo ikke såååå nøye, for h*n har ikke katarakt og RD, tross alt..

Og OM jeg måtte valgt at min hund måtte ha katarakt eller keratitt, så hadde jeg valgt katarakt hvilken dag som helst - keratitt krever livslang medisinering, den kan være smertefull, den begrenser hundens liv (de tåler feks ikke direkte sollys uten å risikere at betennelsen blusser opp), og den er smertefull når det er en betennelsestilstand - da er det langt greiere med katarakten, som bare gir bikkja tåkesyn, og som kan opereres om det blir for ille..

Det er forøvrig ganske stort og variert tilbud av mentaltester om man kun ønsker å teste sin hund, da kan man gå en k-test og ikke nødvendigvis MÅ gå en MH eller FA, faktisk vil jeg påstå at det er ett større tilbud på det enn øyelysing som det er ca 20 autoriserte veterinærer til i hele landet.

Tja.. Jeg er ikke enig med deg i at det nødvendigvis er noe større tilbud på k-tester enn det er på øyelysing. Man kan få øyelyst hunden sin på alle NKK-utstillinger, samt en og annen små-utstilling, og de fleste som driver oppdrett er på utstilling med sine hunder. Om man driver med bruksoppdrett, regner jeg med at man ikke syns at k-test er nok, og heller vil ha en MH eller en FA på sine avlsdyr?

Han hadde sterk HD, hadde aldri noen problemer med det i sitt liv - så "takke meg til HD fremfor hjertefeil", liksom..

Det er mulig jeg har høye krav altså, men jeg ser helst at mine hunder hverken har HD, AA, hjertefeil, epilepsi, thyroxinmangel, spondylose, øyesykdommer, fanconi, allergi, insert valgfri sykdom her, liksom.

Spondylose og knær er slikt som jeg syns man burde enten røntgen både som 1-åring eller evnt å vente med å røntge inntil hunden er godt voksen. Helst hadde jeg sett at avlsdyr måtte røntges for knær før hver parring. Det er få, om ingen boxere som er fri for spondylose som 6-åring. Selv om de var fri som 1-åring. Og knær kan utvikle seg fort. Hadde ei tispe som var fri på knærne som 2-åring. Som 3,5 år hadde hun sterke forkalkninger i knærne og ble heller ikke mer enn 4 år.

Men da er det vel ikke så merkelig at Margrete ønsket å røntge sin hund 3 ganger da?

EDIT:

Angående HD, det er et komplekst og vanskelig tema, man vurderer hofteskålas og lårhodets form og passform, vinkler og til sist forkalkninger. Jeg lurer på om dette egentlig burde vært delt i to, sekundære forkalkninger som følge av HD og primære forkalkninger.

Jeg er ikke sikker på hvordan man graderer HD i forhold til forkalkninger, kan man få en D eller E på utforming alene eller må det foreligge forkalkninger?

Okay, jeg trodde HD bare var hvordan hofta passa sammen jeg, og at forkalkninger var en bivirkning av å ha HD. Om det du sier stemmer, så kan jo nesten hvilken som helst få HD og/eller forkalkninger da? Uansett om de er A eller D som ettåringer?

[Guest Gråtass]

Schäfere er helt friske de, bortsett fra de som har HD/AA, da. De har ingen problemer med immunforsvaret (atopisk dermatitt, organsvikt, analfistler, furunkulose, allergi, pancreasinsuffisiens, cushings og andre generelle autoimmune lidelser som lupus, pemphigus og IgA-mangel), ingen problemer med ryggen (L7-S1-syndrom, sakralisasjon, prolaps, spondylose, CES), hjerteproblemer (aortastenose, PDA, porto-cava-shunt, pulmonal stenose, klaffefeil), øyesykdommer (retinal dysplasi, pannus, katarakt, linseluksasjon) eller andre sykdommer (degenerativ myelopati, høyrestilt aorta/utvidet spiserør, diabetes, epilepsi, kreft).I could go on...

Enkelte har allergi, og ellers snakker man ikke om helse, man har bare vært uheldig om bikkja blir syk.

HD og AA sjekkes jo, men det tas ikke så mye hensyn til som faktisk er nødvendig for å få bedring. Hunder med affiserte søsken brukes en mass, og dermed blir det også HD/AA etter frie foreldre.

Øyestatistikken ser sånn ut, 1990-2010:

X antall kull (det blir så mange at dogweb ikke henger på).

Øyelyst etter gammelt system: 40.

1 PRA, 3 katarakt, 2 multifokal RD, 1 CEA-CRD (collie eye anomaly).

ECVO (etter 2005): 18.

1 distichiasis, 1 entropion, 1 mistenkt corneadystrofi, 1 annet.

Skulle jeg avlet på schäfer ville jeg sjekket hofter, albuer, rygg, øyne, gentest for GSDM (som dog er usikker) samt tatt utvidet blodprøve for å sjekke alt som sjekkes kan, immunforsvar, tyroksin, lever, nyre, etc. For JA, jeg ville sett etter feil!

Øverste utheving er det jeg definerer som litt hysterisk. Dette er sykdommer som forekommer på rasen, det er ikke dermed sagt at det er ett problem for rasen. Ja at det er ett problem for de individene som har det, helt klart, men man kan faktisk ikke utrydde alle arvelige komponenter til ett sykdomsbilde..

For å svare på Argyros sin avlsuttesting; Seriøse oppdrettere røntger HD/AA, og de tar ikke bare hensyn til enkelt individet, de ser på hele slekta. Rygg; Hvis hunden har ett problem med ryggen enten det er sakralisasjon, L7-S1 eller spondylose, så merkes det på hunden og DA sjekkes det og utelukker hunden fra evt (videre) avl. Øyenlysning; Jeg vet som sagt ikke om schäfere som har problemer med øyne, jeg vet heller ikke om en eneste oppdretter som har øyelyst for å lyse, men jeg antar fortsatt at om det var ett problem på rasen så ville det vel dukke opp?

Det å ta en blodprøve i løpet av hundens liv er vel ikke unaturlig og de fleste har vel gjort det, da får man sjekket at de fleste verdiene er innenfor normalen. De fleste seriøse oppdrettere prøver jo så langt det lar seg gjøre å unngå feil på sine valper.

Hva er egentlig galt med å være "hysterisk" når det kommer til å sjekke ting? Lager man virkelig et problem utav ting om man sjekker litt "for mye"? Jeg sjekket for eksempel aluene på Kahlo da jeg røntget henne. Raseklubben har bare krav til hofter, oppdretter sjekker bare hofter. Av de 5 av 6 valper som er røntget i det kullet er det kun Kahlo og en til som er sjekket for AD. Er det hysterisk av oss å sjekke for sånt?

Jeg syns det er vesentlig forskjell på å sjekke for AA/HD og den lista som er referert til over her.. Jeg har røntget min bc for aa, det er ingen andre som gjør det, jeg anser ikke meg selv som hysterisk av den grunn.

[Raksha]

Jeg syns det er vesentlig forskjell på å sjekke for AA/HD og den lista som er referert til over her.. Jeg har røntget min bc for aa, det er ingen andre som gjør det, jeg anser ikke meg selv som hysterisk av den grunn.

Jeg er ikke oppdretter, kommer aldri til å bli det og har lite peiling annet enn min egen erfaring med syke hunder. Kan jeg spørre hvorfor det er mindre hysterisk å sjekke for eksempel riesen (siden det er det jeg har) for AD (som "ikke er et problem på rasen") enn å sjekke en schæfer for endel av det Argyros skriver? Spør ikke for å være teit, bare fordi jeg er nysgjerrig og ikke helt ser forskjellen.

[Argyr]

Jeg sjekket dogweb nå, og det er fullt mulig å ha E-hofter uten forkalkninger (som svar på mitt eget spørsmål). Jeg fant også en hund (KO) røntget fire år gammel, fri både foran og bak.

Nå føler jeg meg dum... men jeg trodde forkalkninger kom med tiden, ikke at de nødvendigvis har forkalkninger i ung alder (våre hunder røntges i 1 års alder, de som har hatt hd har ikke hatt forkalkninger, men hunden med E hofter fikk forkalkninger i hofter og rygg som 3 åring...)

Tar jeg helt feil? Sorry litt dumt spørsmål...

Ofte ser man forkalkninger samtidig med HDen, da får man beskjed om det. Det kan også veterinæren fortelle deg, om det er forkalkninger eller ikke, det er selve dysplasigraden du må ha fra NKK. På dogweb står forkalkninger oppført som sekundære forandringer (sek. høyre og venstre).

Okay, jeg trodde HD bare var hvordan hofta passa sammen jeg, og at forkalkninger var en bivirkning av å ha HD. Om det du sier stemmer, så kan jo nesten hvilken som helst få HD og/eller forkalkninger da? Uansett om de er A eller D som ettåringer?

Ja, forkalkninger kan man få uansett. Det er jo forholdsvis normalt for både hund og menneske med litt forkalkninger når man er gammel, men ikke når man er ung.

AA er jo bare forkalkninger i albueleddet.

Øverste utheving er det jeg definerer som litt hysterisk. Dette er sykdommer som forekommer på rasen, det er ikke dermed sagt at det er ett problem for rasen. Ja at det er ett problem for de individene som har det, helt klart, men man kan faktisk ikke utrydde alle arvelige komponenter til ett sykdomsbilde..

Så du vet at de forekommer? Hos hvor mange?

Ikke hvis man ikke gidder å bry seg om å prøve, nei..

For å svare på Argyros sin avlsuttesting; Seriøse oppdrettere røntger HD/AA, og de tar ikke bare hensyn til enkelt individet, de ser på hele slekta. Rygg; Hvis hunden har ett problem med ryggen enten det er sakralisasjon, L7-S1 eller spondylose, så merkes det på hunden og DA sjekkes det og utelukker hunden fra evt (videre) avl. Øyenlysning; Jeg vet som sagt ikke om schäfere som har problemer med øyne, jeg vet heller ikke om en eneste oppdretter som har øyelyst for å lyse, men jeg antar fortsatt at om det var ett problem på rasen så ville det vel dukke opp?

Gjør du ikke?

Den tankegangen vet vi jo at funker så bra, når vi ser på hvordan HD-debatten har gått. Før var det bare noe de store tunge rasene hadde, ikke snakk om at det var et problem for andre raser. Helt til man sjekket. Ooops!

Det å ta en blodprøve i løpet av hundens liv er vel ikke unaturlig og de fleste har vel gjort det, da får man sjekket at de fleste verdiene er innenfor normalen. De fleste seriøse oppdrettere prøver jo så langt det lar seg gjøre å unngå feil på sine valper.

Det er slett ikke alle hunder som blir tatt blodprøve av nei, og særlig ikke utvidet blodprøve for f.eks. autoimmunitetsmarkører. De hundene som blir syke blir gjerne ikke hensyntatt i avlen heller, for det er jo ingenting som er arvelig ifølge enkelte. Det er alltid individer som blir syke, og det er aldri arvelig.

Det er MYE som blir sagt rundtom på landets veterinærkontor som aldri kommer videre fordi folk ikke skal ha på seg at de har sykdom på linjene.