Røntge for HD/AD med tanke på avl

[Guest 2ne]

En ting jeg har lurt på en stund, som det passer seg å spørre om nå.. Hvordan kan man si at små hunder er mindre belastet med HD bare fordi de er små hunder?

Ikke sant, en Parson har jo hofter som passer til sin kroppsstørrelse? Det er jo en sammenheng mellom størrelse på hund og skjelettet den har, liksom. En parson er heller ikke lettere i kroppen enn f.eks hva belgeren er (sammenligne med den rasen man har selv er greit). Mens en fransk bulldog f.eks (ble veldig usikker på om de blir røntget nå, men jeg tror ikke det er vanlig) har jo tyngre kroppsbygning enn flere av de mellomstore rasene som rutinemessig røntges..

Det er ikke mer enn rundt 5 % av langhårsbelgerene som kommer ut med HD, så om man skal følge logikken i denne tråden, så trenger de strengt tatt ikke å røntges, både fordi de har lett kroppsbygning og fordi at det er så få av de som røntges som får en diagnose?

[Raksha]

Jeg har forøvrig sett tilfeller av valper (ok - bare to stk da) som var superhypre - hoppet og stod på og var nærmest umulige å holde rolige. Begge disse ble avlivet allerede på røngtenbordet da de totalt manglet hofteskåler... Antakelig var aktivitetsnivået så høyt NETTOPP fordi de hadde smerter - altså motvirket de smerter med aktivitet.

Den samme reaksjonen har Kahlo hatt hele tiden på enostosen sin, jo mer vondt jo mer hyper. Ufattelig frustrerende.

Om man regner prosent her, så har altså nesten 21 % av de røntgede hundene HD. Det er nesten like høy HD-prosent som på min rase (som jeg forøvrig selvsagt synes har alt for høy forekomst av lidelsen - og man ser at de fleste hundene faktisk får større eller mindre plager av sin HD med alderen). Nå må man selvsagt ta høyde for at de hundene som er røntget har vist smerter i hofteområdet - og dermed vil vel prosenten gi en høyere forekomst av HD i rasen enn dersom man hadde røngtet alle hunder i rasen. Hos oss er det vanlig at de fleste hunder i et kull blir røntget, og dermed vil jo den HD-prosenten være mer representativ for rasetilstanden.

Ja ok. For, ja - 105 hunder over en nesten 30års periode er jo selvsagt altfor snevert til å kunne gi noe bilde av HDstatistikken på rasen, men når det har blitt påvist drøye 20 hunder med HD på de samme nesten 30 årene så virker det overhodet ikke mye. Med fire fem tilfeller de siste 10 årene av oppdaget sterk HD så kan det jo umulig være SÅ mange som man skulle tro, som sliter med det når man hører at cavalieren sliter mer og mer med det. Likevel så syns jeg de skulle røntges. *gjøre seg endamer upoppis i cavalierverden*

Hos oss utelukker vi alle hunder med HD fra avl, det har vi gjort siden midten av 80-tallet. Vi fikk en markant nedgang i HD-forekomsten da vi begynte med dette, men siden stabiliserte deg seg på et nivå på rundt 20-23 % og hd-forekomsten har ikke gått ytterligere ned. Ved å bruke bare HD-frie hunder i avlen har vi mao antakelig greid å unngå en høyere hd-prosent. I Finland, til sammenligning, tillater man å parre hunder med hd, og der ligger forekomsten av HD langt høyere (mener jeg regnet ut at det lå på rundt 40 % for en stund siden, men jeg må ta høyde for at jeg sier litt feil her...). For min rase ser jeg ikke noen mulighet til å "utrydde" hd uten at man vet mer om arvegangen og hvilke gener som forårsaker lidelsen, men vi kan holde forekomsten på et så lavt nivå som mulig ved å bruke individer med gode hofter.

På riesen så tror jeg at vi hadde en røntgenprosent på under 50 de siste ti årene... (leste meg opp på den før jeg røntget K, alltid bra med litt skremselspropaganda ) Det er helt utrolig. Det har riktignok tatt seg opp, og alle oppdrettere i norge HDrøntger før avl (såvidt jeg vet) og raseklubben krever fritt på begge.

[Djervekvinnen]

Har diskutert dette før, men jeg har også lurt litt på hvordan man kan vite, eller rettere sagt bare anta at hunden er frisk, uten å sjekke. Så lenge ikke symptomene er der så er alt vel, sant?..

På grey er rønkes det ikke verken det ene eller det andre. eller øyelyses. Jeg vurderte selv om jeg skulle gjøre noe av dette, men har ombestemt meg i frykt for å bli sett ned på eller virke rar og teit i noens øyne, ved å offentliggjøre resultatene av disse unødvendige testene. hehe. Så da kan jeg heller bare Go with the flow, og spare de pengene. Så får jeg heller ta de testene som er "akseptert" i miljøet.. Blir jo mindre jobb på meg å gjøre hunden avlsklar, kjekt.

[Huldra]

Har diskutert dette før, men jeg har også lurt litt på hvordan man kan vite, eller rettere sagt bare anta at hunden er frisk, uten å sjekke. Så lenge ikke symptomene er der så er alt vel, sant?..

På grey er rønkes det ikke verken det ene eller det andre. eller øyelyses. Jeg vurderte selv om jeg skulle gjøre noe av dette, men har ombestemt meg i frykt for å bli sett ned på eller virke rar og teit i noens øyne, ved å offentliggjøre resultatene av disse unødvendige testene. hehe. Så da kan jeg heller bare Go with the flow, og spare de pengene. Så får jeg heller ta de testene som er "akseptert" i miljøet.. Blir jo mindre jobb på meg å gjøre hunden avlsklar, kjekt.

Jo, på en måte er det jo det. En symptomfri hund med HD D på papiret, er i mine øyne frisk. Om den skal i avl er en litt annen sak.

***

Jeg skjønner ikke vitsen med å ikke røntge jeg.. Hvis du røntger, og hunden får HD D, ville du avlet på denne hunden? Hvis nei, hvorfor ikke røntge? Og hvis ja, hvorfor ikke røntge? Hvis hunden får HD A, hva er problemet med å røntge? Blir vel litt det samme som Gråtass spør om..

[KristinR]

Har diskutert dette før, men jeg har også lurt litt på hvordan man kan vite, eller rettere sagt bare anta at hunden er frisk, uten å sjekke. Så lenge ikke symptomene er der så er alt vel, sant?..

På grey er rønkes det ikke verken det ene eller det andre. eller øyelyses. Jeg vurderte selv om jeg skulle gjøre noe av dette, men har ombestemt meg i frykt for å bli sett ned på eller virke rar og teit i noens øyne, ved å offentliggjøre resultatene av disse unødvendige testene. hehe. Så da kan jeg heller bare Go with the flow, og spare de pengene. Så får jeg heller ta de testene som er "akseptert" i miljøet.. Blir jo mindre jobb på meg å gjøre hunden avlsklar, kjekt.

Men det er litt det jeg tenker. Om du røntger greyen din og han skulle ha HD. Er det uaktuellt å la han gå i avl da? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis ingen greys røntges og ingen plages med hoftene, hvorfor skal du da gjøre det?

Les dette referatet fra et avlsrådseminar med Astrid Indrebø. Jeg anbefaler alle å lese det. http://www2.akinuba.no/articles/NKKs%20avlsseminar.doc

[Guest 2ne]

Les dette referatet fra et avlsrådseminar med Astrid Indrebø. Jeg anbefaler alle å lese det. http://www2.akinuba.no/articles/NKKs%20avlsseminar.doc

Med tanke på at du skriver i et tidligere innlegg her:

Hvorfor i all verden skal man røntge en rase som ikke er kjent for å være plaget med hoftene? For å lage et problem til å ta hensyn til i avlen?

Hvis det er slik tankegang man skal ha, ja så kan man jo allergiteste alle hunder før de skal i avl, hjerteteste alle, spondyloserøntge alle, øyelyse alle, AA-røntge + + + . Så kan man utelukke alle hunder som ikke har så og så mange røde sløyfer eller cert. Jo, så må man huske at alle skal mentaltestes. Kan love at da sitter man ikke igjen med mange individer å avle på.

HD er ingen sykdom, det er en diagnose. Om ingen innenfor en rase har hørt om hunder som plages med hoftene, hvorfor skal man da røntge? Hva gjør man om det viser seg at: wow, de har jo HD jo. SKal man da utelukke ellers gode individer fra avl? Hunder som før røntgen oppfyllte de fleste krav? Man risikerer rett og slett å utslette avlsmaterialet med en slik tankegang.

Så er jeg litt usikker på hva du egentlig vil frem til ved å linke til hva Astrid Inderbø har sagt. Jeg har lest gjennom både dette og flere andre artikler fra hennes NKK-seminarer, og hun har aldri noen gang sagt noe annet enn at man skal KARTLEGGE - sant? Og med HD så vil jo det da si at hun vil at man skal røntge - MEN, ikke at man automatisk skal utelukke gode individer fra avl "bare" fordi de har HD.

Grunnen til at akkurat dette med Indrebø engasjerer meg, er fordi at oppdretterforumet i min raseklubb misbruker et sitat av henne - "Vi avler mer enn bare øyne". Jada, en hund ER mer enn øyne, eller hofter, som i denne diskusjonen, men DET betyr ikke at man a) ikke skal VITE hva slags hofter (eller øyne) hundene har, eller b) at det er fritt frem å bruke hunder som har diagnoser (enten det er på øyne, albuer eller hofter), og c) at man ikke nødvendigvis skal utelukke alle individer som har diagnoser fra avl, men OM man skal bruke en hund med f.eks HD i avl, så skal det hunden tilfører veie opp for det negative ved en slik diagnose.

[KristinR]

Astrid Indrebø har et syn på avl som jeg støtter fullt ut. Hun trekker blantannet min raseklubb frem som en meget seriøs klubb fordi vi kartlegger og helsetester for mange sykdommer og lidelser. men det er fordi rasen min (boxer) har en del plager med disse lidelsene. Derfor er det viktig med kartlegging. Hun sier og at kun klinisk friske hunder skal brukes i avl. Starter man å kartlegge for nærmest alt mulig i en rase "bare for å kartlegge" så må man jo bruke resultatene til noe. Jeg er redd man ender opp med at ikke de beste representantene i en rase går videre i avl, men den andre halvdelen. Fordi man utelukker mange gode individer kun basert på røntgenbilder som sier lite om hvor klinisk frisk en hund er.

Å karlegge skal man gjør om man tror man er på ei å få et problem i rasen og ikke som forebyggende arbeid. Ingen er perfekte, og enda færre "nesten perfekte" vil det bli om man skal jobbe slik.

[Guest 2ne]

Astrid Indrebø har et syn på avl som jeg støtter fullt ut. Hun trekker blantannet min raseklubb frem som en meget seriøs klubb fordi vi kartlegger og helsetester for mange sykdommer og lidelser. men det er fordi rasen min (boxer) har en del plager med disse lidelsene. Derfor er det viktig med kartlegging. Hun sier og at kun klinisk friske hunder skal brukes i avl. Starter man å kartlegge for nærmest alt mulig i en rase "bare for å kartlegge" så må man jo bruke resultatene til noe. Jeg er redd man ender opp med at ikke de beste representantene i en rase går videre i avl, men den andre halvdelen. Fordi man utelukker mange gode individer kun basert på røntgenbilder som sier lite om hvor klinisk frisk en hund er.

Å karlegge skal man gjør om man tror man er på ei å få et problem i rasen og ikke som forebyggende arbeid. Ingen er perfekte, og enda færre "nesten perfekte" vil det bli om man skal jobbe slik.

Vel, i såfall, om man skal følge den logikken her, så vil det si at groenendaelen ikke trenger å HD-røntges. Det er en lettbygget hund, og statestikken over de siste ti årene viser at kun 5 % av alle røntgede har HD C eller mer (40 % av alle registrerte groenendael er røntget). Da har vi kartlagt, vi har fastslått at det ikke er et problem, da burde vi ikke ta hensyn til det i avl heller - ikke sant?

Mens Shetland Sheepdog derimot, har en langt dårligere statestikk - der er kun 6 % røntget, og av de så har 25 % HD C eller mer. Men flertallet her vil jo mene at sheltien er en så liten hund at den ikke har problemer med HD ikke sant? Og da er vi inne på det jeg lurte på lenger opp her igjen - sånn sett i forhold til størrelsen, så er ikke sheltien en lettere hund enn hva f.eks belgeren er, men siden belgeren er en mellomstor/stor rase, så "må" de røngtes, mens man blir sett på som en snåling av en kontrollfreak om man ønsket høyere prosentandel røntget hos sheltien..

Hos parson, som tråden egentlig handlet om, er forøvrig tilsvarende tall 3.6 % røntget de siste 10 årene, alle 11 hundene er røntget fri.

[tm100001]

Jeg lurer litt på dette med testing.

Hvis jeg f.eks. røntger en hund av en rase som ikke er vanlig å røntge på, og den får C hofter, så ville sikkert mange sett bort fra å bruke den hunden i avl. Men det kan jo hende at "alle" de andre (som ikke blir røntget) av rasen har D hofter?

Samme med hvis man går en MH med en rase som ikke pleier å mentaltestes, og den går en "dårlig" MH, så kan det jo hende at de som ikke er testet egentlig hadde gjort det enda værre?

[Siri]

Å karlegge skal man gjør om man tror man er på ei å få et problem i rasen og ikke som forebyggende arbeid. Ingen er perfekte, og enda færre "nesten perfekte" vil det bli om man skal jobbe slik.

Og det er pga slike holdninger man antakelig har kommet dit at veldig mange raser sliter med sykdommer de kanskje hadde sluppet om man faktisk HADDE kartlagt utbredelsen av ymse "defekter".

[Guest Stella]

På puddel er det krav om HD-røntging på stor og mellom, men ikke på dverg og toy. Mellomen er jo ikke spesielt stor, og ikke spesielt tungtbygget (6-9kg). Det er også glidende overgang på størrelsene. Jeg skjønner jo at et sted må de sette en grense, men jeg ser ikke at en det på en mellom på 35.5cm er viktig med HD-røntging, mens på en dverg på 34cm er det ikke, fordi dvergen ikke vil slite under en eventuell grad..

I siste PP står følgende:

Toypuddel: 1 røntget: B

Dvergpuddel: 2 røntget: A

Mellompuddel: 8 røntget: av disse var 2 C og 1 D

Storpuddel: 30 røntget, alle A

Om det er tilfeldig eller ikke vet jeg ikke, men ser ut som at de har kommet lang vei med storpuddelen?

Hvordan sjekker jeg slikt i dogweb? Dere får jo ut så interessant statistikk, hvor finner jeg den?

[Arkan]

Men hvorfor er det akkurat HD/AD man bør bekymrer seg for hos alle raser?

Hvis tanken er at det er viktig å vite så burde vel alle raser pattelatestes, øyenlyses, hjertetestes, hørseltestes etc. Lista kan jo gjøres uendelig lang.

Hva gjør at HD/AD står i en så spesiell stilling?

[Raksha]

Mens Shetland Sheepdog derimot, har en langt dårligere statestikk - der er kun 6 % røntget, og av de så har 25 % HD C eller mer. Men flertallet her vil jo mene at sheltien er en så liten hund at den ikke har problemer med HD ikke sant? Og da er vi inne på det jeg lurte på lenger opp her igjen - sånn sett i forhold til størrelsen, så er ikke sheltien en lettere hund enn hva f.eks belgeren er, men siden belgeren er en mellomstor/stor rase, så "må" de røngtes, mens man blir sett på som en snåling av en kontrollfreak om man ønsket høyere prosentandel røntget hos sheltien..

Men kan man egentlig sammenligne røntgenresultater på to raser med så forskjellig prosentandel som røntges?

[Huldra]

Men hvorfor er det akkurat HD/AD man bør bekymrer seg for hos alle raser?

Hvis tanken er at det er viktig å vite så burde vel alle raser pattelatestes, øyenlyses, hjertetestes, hørseltestes etc. Lista kan jo gjøres uendelig lang.

Hva gjør at HD/AD står i en så spesiell stilling?

Fordi det er omtrent det eneste NKK registrer.. Føler ikke at AA står i samme stilling overhodet.

Jeg er helt enig med deg; det kan til tider virke litt hysterisk hva angår HD.. Bare hunden er HD-fri så er det meste vel liksom! Virker iblandt som om noen tenker slik, og det er frustrerende. Det JEG legger i uttrykket "Det er mer til hunden enn HD" er at man ikke skal se seg blind på KUN HD, men også vektlegge andre ting. Og at en C-hofte ikke nødvendigvis innebærer noen dødsdom.

[Arkan]

Fordi det er omtrent det eneste NKK registrer.. Føler ikke at AA står i samme stilling overhodet.

Jeg er helt enig med deg; det kan til tider virke litt hysterisk hva angår HD.. Bare hunden er HD-fri så er det meste vel liksom! Virker iblandt som om noen tenker slik, og det er frustrerende. Det JEG legger i uttrykket "Det er mer til hunden enn HD" er at man ikke skal se seg blind på KUN HD, men også vektlegge andre ting. Og at en C-hofte ikke nødvendigvis innebærer noen dødsdom.

Men det spiller vel ikke noen rolle om det ikke registreres hos NKK, et register bør jo raseklubben kunne føre.

For å ta det litt lengre da. Øyenlysing registreres også. Bør da alle raser øyenlyses?

Jeg har øyenlyst min mini bull, for rasen sliter med pll. Det ser jeg som helt naturlig å gjøre(nå finnes det en DNA test så da er den tatt).

Jeg sjekket schæferen min for HD/AD, siden rasen har problemer med det. Men det slo meg aldri at jeg skulle øyenlyse han. Burde jeg da ha gjort det?

Ser det som positivt å kartlegge, men ser det som mest naturlig å gjøre det hvis man mistenker at dette er noe rasen sliter med eller begynner å få problemer med.

[PsychoLynx]

Om jeg nå røntger Freya, som er en meget aktiv og spretten sak på 6 kg, og resultatet sier D: er hun da en frisk eller syk hund?

Hun er vel en frisk hund så lenge hun ikke viser tegn til smerte, men jeg ville IKKE avlet på henne, fordi man ikke kan si med sikkerhet at andre individer av samme rase med D hofter ikke vil ha smerter.

Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det med avl?

Slik som sheltie ja.. der ser man jo nå at det er langt mer hd på rasen enn man kanskje trodde, så jeg personlig ville aldri avlet på en sheltie uten at hd status var kjent. Ei heller kjøpt hund fra noen der dette ikke var kjent. Nettopp fordi det tydeligvis er dukket opp som et problem.

Og åssen skal man vite at det ikke er et problem på rasen om ingen røntges? Vil man feks røntge en dverg schnauzer for å sjekke for hd om den som 7 år gammel blir stiv og halt? Og OM den så blir røntget, og veterinæren sier "dette ser forjævlig ut, her er det ikke håp om bedring". Vil dette resultatet komme ut slik at det vil bli en del av en evnt statestikk på lik linje som om den hunden var blitt røntget som 1 åring og resultater sendt inn?

(DS var kun et eksempel, det kunne like gjerne vært basenji, tibetansk spaniel eller annet bare for å si det )

[Guest 2ne]

Men kan man egentlig sammenligne røntgenresultater på to raser med så forskjellig prosentandel som røntges?

Jeg ser ikke helt poenget ditt? At de har færre røntgede individer gjør det vel bare værre at så mange som 25 % av de har HD?

Fordi det er omtrent det eneste NKK registrer.. Føler ikke at AA står i samme stilling overhodet.

Jeg er helt enig med deg; det kan til tider virke litt hysterisk hva angår HD.. Bare hunden er HD-fri så er det meste vel liksom! Virker iblandt som om noen tenker slik, og det er frustrerende. Det JEG legger i uttrykket "Det er mer til hunden enn HD" er at man ikke skal se seg blind på KUN HD, men også vektlegge andre ting. Og at en C-hofte ikke nødvendigvis innebærer noen dødsdom.

Nå høres du ut som flertallet av belgeroppdretterene når jeg maser om øyelysing. Øyne er ikke det eneste.. Hofter er ikke det eneste.. Albuer er ikke det eneste.. Mentalitet er ikke det eneste.. Nei, det er helt riktig det, men det er ytterst få hunder som er så bra at det for meg forsvarer å bruke de i avl om de skulle ha defekter. Og HD, AA eller syke øyne ER defekter, selv om en HD-hund kan leve ett bedre liv enn en allergisk en.. At hunden er klinisk frisk fra sin HD som 2-3 åring, betyr ikke at den lever lykkelig med sin HD som 7-8-9 åring heller..

Hvis man skal holde seg til Indrebø da, som sier at man ikke skal sette så mange krav at man utelukker over halvparten av hundene fra avl, så er jeg ikke helt sikker på om jeg mener at rasen har livets rett, om halvparten av hundene i en rase har defekter som burde utelukke de fra avl.

Og, for å være helt ærlig, så ser jeg ikke helt hvorfor man ikke skal være streng med avlsdyr, eller hvorfor det å faktisk ta hensyn til HD, AA eller øyne skal utelukke alt annet. At man ikke kan få alt i en hund, betyr ikke at man må senke lista, det betyr bare at man må planlegge avlsarbeidet sitt bedre.

Er det noen her som har solgt en hund som har blitt syk av en arvelig sykdom, forresten? Det har jeg gjort, og selv om det ikke var mitt oppdrett, selv om hunden var frisk da hun ble solgt, så får man faktisk dårlig samvittighet - fordi man veit at både hunden og dens eiere lider av sykdommen. Og da syns jeg at det minste en oppdretter kan gjøre, er å bruke hunder som ER friske i avl. Og en hund med HD er ikke frisk, selv om den ikke er klinisk syk..

EDIT:

Jeg sjekket schæferen min for HD/AD, siden rasen har problemer med det. Men det slo meg aldri at jeg skulle øyenlyse han. Burde jeg da ha gjort det?

Ja.. I følge Autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer så burde schäferhunder øyelyses minst når de er 1, 4 og 7 år gamle for både medfødt katarakt og utviklingskatarakt, samt pannus. Men det er sikkert med schäferen som det er med belgeren - øyne er ikke et problem, og øyne er ikke alt. Så hvorfor bry seg om anbefalinger fra de som burde ha greie på det? Oppdretterene er jo mye bedre til å vurdere sånt de, som gjør en sånn strålende jobb med å bevare rasen alltid..

[ipadda]

DS sort har vanvittig mange flere registrerte valper i løpet av et år enn det min rase har, men vi har da overhodet ikke noe problem med å drive avl og samtidig ta hensyn til HD inni alt det andre som skal være på plass...

... og jeg har hørt om alt for mange småhunder MED hofteproblemer til at jeg synes det er forsvarlig å skjule seg bak at det IKKE er et problem på små hunder (mulig et ikke er et problem på DS, men jeg vet om flere cavalierer og tibetanske terriere f eks med hofteproblemer som stammer nettopp fra HD).

Helt enig i det som blir skrevet her. HD er ikke et problem på dansk svensk gårdshund i danmark heller, av den enkle grunn at de ikke hd røntger... At hunder importert til Norge og Sverige - hvor det er vanlig å røntge har hatt sterk grad hd, og det faktisk har vært tilfeller hvor hunder har blitt avlivet i tidlig alder grunnet - INGEN HOFTESKÅL betyr jo ikke noe. Rasen er liten og derfor ikke belastet dersom de har HD

Men fra ironi til alvor her, jeg syns virkelig det er en dum ting å gjemme seg bak at "rasen er liten, og derfor blir den ikke belastet på samme måte dersom den har HD". Vi har hund her med E-hofter. Han lever et godt liv, men det er klart at vi merker forskjell på ham - og de hundene vi har uten HD. Gangen feks: En hund med hd - da spesielt med forkalkninger vil etterhvert bli stiv, og det vil bli vondt for hunden å gjøre forskjellige aktiviteter.

Genpolet vårt er ikke så stort, og de aller fleste tørr ikke reise til danmark og bruke hannhunder der, nettopp fordi det er et problem at de IKKE hd røntger.

Kort oppsummert det JEG har kommet frem til: jeg vil mest sannsynlig røntge (jeg er sent ute allerede, men hoftene blir vel ikke bedre av å vente, og jeg har jo uansett ikke så mange å sammenligne med). Man må anta at HD ikke er noe stort problem på rasen, selv om noen kan påstå at det begynner å bli et problem, og at hunder kan røntges med både D og E. Det som er viktig for meg, er jo at hunden er frisk og ikke har vondt. Hvis Aynï blir røntget med A eller B, er jo saken grei. Hvis hun blir røntget med C, vil jeg ikke automatisk utelukke henne fra avl (og før sonen hyler, vil jeg forklare): det er snakk om temmelig små hunder, og en C er ikke nødvendigvis noe problem for en så liten og lett hund. Så lenge hunden ikke er plaget av sin papir-diagnose, mener jeg det er okei å avle på henne (som sagt; liten hund, ikke plaget). Hvis hun får C, vil det være viktig for meg at hannen er røntget fri (og det kan jo bli problematisk siden det knapt finnes noen som røntger). Det vil også bli mye mer viktig for meg å vite mer om slekten; søsken, foreldre, besteforeldre - er noen av disse plaget med noe som kan tyde på HD? Så vidt jeg vet pr i dag, er slekten til Aynï friske, og jeg kjenner jo tross alt en god del av de nærmeste og vet hvordan de fungerer i det daglige.

At en hund med C hofter er frisk, betyr ikke at avkommene blir det. Det skumle med HD er jo at det mange ganger blir værre på avkommene en på selve hunden du avler på. Det som vises i statestikken vår etter vi begynnte og hd røngte, og grunnen til at vi har blitt "hysteriske" angående hd, er fordi det viser seg at en C hofte ikke nødvendigvis bare blir en C hofte på avkommene. Det viser seg at hunder med hd, selv om de selv ikke plages av det, kan gi avkom med sterkere HD. Du kan være heldig og få valper med A-hofter - og du kan være uheldig å få avkom med C-D-E hofter. Jeg sier ikke at det ikke går ann å avle på en C hofte, jeg sier at jeg ikke ønsker å kjøre en slik kombinasjon - langt mindre kjøpe valp fra en slik kombinasjon!

Når du avler, så tror jeg det er viktig å stille seg selv spørsmålet: "Ville jeg kjøpt valp fra dette kullet selv?"

Hvis hun skulle få C, vil andre parameter telle mer, dvs at jeg vil være strengere på feks øyelysing (dårlig eksempel kanskje), patella, utstilling, mentalitet, osv. Disse tingene må være "bedre enn forventet" eller hva jeg skal si, for å veie opp for en HD C, hvis du skjønner? Feks synes jeg Aynï har litt lite "terrier-gemytt": hun har et flott gemytt til HUND å være, men er ikke helt "terrier" alltid, dvs hun kunne vært litt mer "fyrrig".. Jeg vil "legge sammen" de negative tingene med henne (kunne vært mer "fyrrig", litt penere, vanskelig å få husren, og en evt HD C), og sammenlignet med de positive tingene (generelt veldig godt gemytt, frisk ellers, korrekt størrelse, engelsk type, korrekt bitt, osv), og vurdert om dette vil veie opp for en C. Jeg ville vektlagt at hun var frisk på de punktene som er problematisk for rasen (feks sensitiv mage, ofte oppkast/diarè), og kanskje ville jeg da ha tenkt at HD jo ikke er noe stort problem, og kanskje er det da greit med en C.. Som du skjønner, så har jeg ikke vurdert dette ferdig, og jeg har jo heller ikke alle kort på bordet enda (har ikke øyelyst, skal stille ut mer nå som hun er mer ferdig i kroppen, sjekke patella, osv).

Valpekjøpere vil selvsagt også bli gjort oppmerksom på dette.

Men mener du ærlig talt en hund med hd er en god avlshund? Det mener ikke jeg...

Og på hvilke måte skal Patella osv veie opp for at hunden muligens kan gi valper med HD mener du? At hunden er frisk på alle andre punkter, gjør ikke hunden automatisk frisk - selv om hun er fysisk frisk. Og at hunden er liten og "ikke plages", er ingen god unnskyldning til å avle på en hund med HD, mener jeg. Poenget er jo, at når du ikke har noen statestikk å følge, så vet du heller ikke hva hunden har potensiale til å gi videre til sine valper hva hd gjelder.

Jeg tenker på en måte litt som Lola Pagola; bedre med en test for mye enn en for lite, samtidig som jeg synes det er en alt for enkel måte å si det på. Jeg ser absolutt at det kan være problematisk å røntge; en hund som ellers ville blitt brukt i avl, kan plutselig bli "uglesett" fordi den over natten har fått et papir som sier den har HD. På den andre siden ville jeg personlig ikke hatt samvittighet til å ikke røntge, selv om jeg kan synes det er surt å tenke på at en tilsynelatende frisk hund plutselig skal "bli syk" av en papir-diagnose.. Det er til tider forlokkende å tenke at isj, røntger jeg ikke så er det ingen som vet hvordan hoftene er, og så lenge ingen vet, er alt okei, og da kan hunden ha HD D for min del.. Men det er altså her samvittigheten min kommer inn; HVIS hunden nå har HD, er det ikke bra om man får kartlagt dette mer? Om man kan bidra til at (flere) helseundersøkelser blir innført som krav? Er det ikke nettopp det som er meningen med avl - å bedre rasen? Hvordan kan man gjøre det dersom man avler uten å vite?

Og her kommer det frem mange gode poeng. Man kan ikke vite, om man er redd for å miste en potensiell avlshund ved å hd røntge (eller andre undersøkelser), og om man ikke røntger, så vet man heller ikke om hunden er belastet for sykdommen. Hvis hunden er belastet, så må du som oppdretter vurdere hvor vidt du ønsker å sette til verden et kull, som har potensiale til å få sykdommer, fordi en av foreldrene har sykdommen selv.

-------

At hunden er liten, lett osv har ingen betydning for hvordan HD belaster kroppen. Alle hunder er bygget på forskjellige måter, og har kropper som er beregnet til å tåle slike og slike belastninger. HD er en ting som ikke er slik det skal være, og er i lengden en belastning for hunden. Kommer det forkalkninger i tillegg vil det rett og slett kunne være meget smertefullt. Jeg finner ingen unnskyldninger for at man ikke skal hd røngte, bare fordi man har liten hund, og man vet strengt talt ikke hva som er et problem på rasen før man undersøker. Og si at det er å lete etter sykdommer funker ikke hos meg, man leter ikke etter sykdommer, man sjekker opp hvordan det ligger ann. Og viser det seg at mange av rasen faktisk har hd, så er det jo et problem som har bygget seg opp over tid, ved ikke å hd røntge, ikke et problem som plutselig oppstår

[Djervekvinnen]

tenker i samme retning som 2ne.

I mine øyne er en hund med HD en hund som ikke er helt frisk, selv uten symptomer. Jeg syns det er meget vanskelig å skal si noe om symptomer, da noen raser, feks dobber, kan ha ganske mye smerter før de faktisk viser det. Det kan bety at hunden går rundt med ubehag og moderate smerter uten at jeg klarer å se det selv, og med alderen blir hunden værre og først da ser man j*velskapen som hunden muligens har plagdes med i mange år..

Og når det kommer til avel mener jeg at det bør være et ansvar å utelukke sykdommer. Som nevnt tidligere, tror jeg denne "se mellom fingrene" på visse ting, har gjort mange raser syke.

Jeg ble veldig glad over at raseklubben på grey, endelig har tatt tak i en fremtredene sykdom på rasen, og har bedt alle som skal bruke hunden i avel om å DNA teste den. Kjempebra, endelig noe å undersøke hehe. Man vil jo fortsette å ha friske hunder, og jeg deltar gjerne i å bidra i jobben mot dette.

[KristinR]

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sitat fra Siri

Hvis hun skulle få C, vil andre parameter telle mer, dvs at jeg vil være strengere på feks øyelysing (dårlig eksempel kanskje), patella, utstilling, mentalitet, osv. Disse tingene må være "bedre enn forventet" eller hva jeg skal si, for å veie opp for en HD C, hvis du skjønner? Feks synes jeg Aynï har litt lite "terrier-gemytt": hun har et flott gemytt til HUND å være, men er ikke helt "terrier" alltid, dvs hun kunne vært litt mer "fyrrig".. Jeg vil "legge sammen" de negative tingene med henne (kunne vært mer "fyrrig", litt penere, vanskelig å få husren, og en evt HD C), og sammenlignet med de positive tingene (generelt veldig godt gemytt, frisk ellers, korrekt størrelse, engelsk type, korrekt bitt, osv), og vurdert om dette vil veie opp for en C. Jeg ville vektlagt at hun var frisk på de punktene som er problematisk for rasen (feks sensitiv mage, ofte oppkast/diarè), og kanskje ville jeg da ha tenkt at HD jo ikke er noe stort problem, og kanskje er det da greit med en C.. Som du skjønner, så har jeg ikke vurdert dette ferdig, og jeg har jo heller ikke alle kort på bordet enda (har ikke øyelyst, skal stille ut mer nå som hun er mer ferdig i kroppen, sjekke patella, osv).

Valpekjøpere vil selvsagt også bli gjort oppmerksom på dette.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sitat fra RTL

Men mener du ærlig talt en hund med hd er en god avlshund? Det mener ikke jeg...

Og på hvilke måte skal Patella osv veie opp for at hunden muligens kan gi valper med HD mener du? At hunden er frisk på alle andre punkter, gjør ikke hunden automatisk frisk - selv om hun er fysisk frisk. Og at hunden er liten og "ikke plages", er ingen god unnskyldning til å avle på en hund med HD, mener jeg. Poenget er jo, at når du ikke har noen statestikk å følge, så vet du heller ikke hva hunden har potensiale til å gi videre til sine valper hva hd gjelder.

En hund med HD-C trenger ikke være en god avlshund, men den kan være det. nettopp fordi man som oppdretter ikke kan få i pose og sekk må man gjøre prioriteringer.

Jeg fikk ikke til å quote slik jeg skulle. Håper dere forstår hvem jeg svarer.

[Arkan]

EDIT:

Ja.. I følge Autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer så burde schäferhunder øyelyses minst når de er 1, 4 og 7 år gamle for både medfødt katarakt og utviklingskatarakt, samt pannus. Men det er sikkert med schäferen som det er med belgeren - øyne er ikke et problem, og øyne er ikke alt. Så hvorfor bry seg om anbefalinger fra de som burde ha greie på det? Oppdretterene er jo mye bedre til å vurdere sånt de, som gjør en sånn strålende jobb med å bevare rasen alltid..

Nå er ikke jeg oppdretter av schæfer og kommer nok ikke til å bli det. Men da bør egentlig alle raser øyenlyses hvis jeg skjønner deg riktig? Så da lurer jeg på hvorfor det ikke er like ille at det ikke gjøres på alle raser? Eller en hjerteundersøkelse? For en hund med hjertefeil over en viss gard risikerer å stupe rett i døden.

Litt av det jeg prøver å få frem er at jeg ikke helt skjønner hva som gjør at HD skal havne i en sånn spesiell stilling i forhold til mye annet?

[ipadda]

En hund med HD-C trenger ikke være en god avlshund, men den kan være det. nettopp fordi man som oppdretter ikke kan få i pose og sekk må man gjøre prioriteringer.

Jeg fikk ikke til å quote slik jeg skulle. Håper dere forstår hvem jeg svarer.

Men mener du det er riktig å avle på en hund med HD C, når få individer av rasen blir hd røntget. Man vet jo ærlig talt ikke hva man egentlig dobbler på da...

Det er klart at man som oppdretter må gjøre prioriteringer. Men for å ta min rase som eksempel (lettest med egen rase, baklager ) , en hund med C hofter, kan gi friske avkom, men i de fleste eksempler gjør det stikk motsatt, altså gir den enten svak hd, eller individer med sterkere hd. Skal man da, når man har flere individer og ta av, avle på akkurat denne hunden, fordi den KAN gi friske avkom? Jeg personlig ønsker ikke å ta den sjansen...

[Arkan]

-------

At hunden er liten, lett osv har ingen betydning for hvordan HD belaster kroppen. Alle hunder er bygget på forskjellige måter, og har kropper som er beregnet til å tåle slike og slike belastninger. HD er en ting som ikke er slik det skal være, og er i lengden en belastning for hunden. Kommer det forkalkninger i tillegg vil det rett og slett kunne være meget smertefullt. Jeg finner ingen unnskyldninger for at man ikke skal hd røngte, bare fordi man har liten hund, og man vet strengt talt ikke hva som er et problem på rasen før man undersøker. Og si at det er å lete etter sykdommer funker ikke hos meg, man leter ikke etter sykdommer, man sjekker opp hvordan det ligger ann. Og viser det seg at mange av rasen faktisk har hd, så er det jo et problem som har bygget seg opp over tid, ved ikke å hd røntge, ikke et problem som plutselig oppstår

Men har dere sjekket gårdshunder for AD også?(OT:Det heter kanskje AA idag? Henger litt igjen i gammel tid tror jeg)

For hunden bærer vel mere kroppsvekt på fremparten? Eller tar jeg feil der, rett meg gjerne hvis det ikke stemmer.

[ipadda]

Men har dere sjekket gårdshunder for AD også?(OT:Det heter kanskje AA idag? Henger litt igjen i gammel tid tror jeg)

For hunden bærer vel mere kroppsvekt på fremparten? Eller tar jeg feil der, rett meg gjerne hvis det ikke stemmer.

Nei, rasen er ikke testet for AA til vanlig. Siden 2005 har 8 gårdshunder blitt testet for AA - alle med A. Hvorfor det ikke blir gjort, vet jeg ikke. Selv har vi patella sjekker alle hundene, i tillegg har vi vært å øyenlyst alle hundene hos vetrinær som er venn av oss, alle uten noen form for anmerkninger. Siden vi ikke betalte noe for det, ble det heller ikke registrert, desverre. Vi HD røntger også alle hundene våre, og utelukker hunder med HD fra avl, på tross av at det kanskje "bare" er en C hofte.

Jeg skal undersøke om det finnes hunder som er AA røntget i Sverige

[Arkan]

Nei, rasen er ikke testet for AA til vanlig. Siden 2005 har 8 gårdshunder blitt testet for AA - alle med A. Hvorfor det ikke blir gjort, vet jeg ikke. Selv har vi patella sjekker alle hundene, i tillegg har vi vært å øyenlyst alle hundene hos vetrinær som er venn av oss, alle uten noen form for anmerkninger. Siden vi ikke betalte noe for det, ble det heller ikke registrert, desverre. Vi HD røntger også alle hundene våre, og utelukker hunder med HD fra avl, på tross av at det kanskje "bare" er en C hofte.

Jeg skal undersøke om det finnes hunder som er AA røntget i Sverige

Men hvordan vet dere da at det ikke er et problem med AA?

Eller hva med hjerteundersøkelser?

Altså jeg mener ikke at dere trenger å gjøre dette på hundene deres, men hvis tanken skal være at man skal sjekke alt for å ha oversikt over at ikke rasen eventuelt kan få problemer med noe er det veldig mye som skal sjekkes.