Røntge for HD/AD med tanke på avl

[SaraS]

Kom på noe jeg har tenkt på en stund. Parsons røntges ikke for HD / AD fordi det er ikke noe problem hos rasen. Men OM jeg velger å bruke Selma i avl med tiden, bør jeg gjøre det alikevel? Jeg tenker at enten er det unødvendig eller så er det et pluss at man faktisk har testet. Hva tenker sonenpanelet?

[Lola Pagola]

Heller en test for mye enn for lite sier nå jeg

[SaraS]

Heller en test for mye enn for lite sier nå jeg

Joda, ser den. Men hvis Selmas foreldre, forfedre, søsken, kjærest, svigers, svogers osv ikke er røntget, så har jeg jo ingen garantier for at valpene vil blir fri. Bortsett fra at det i utgangspunktet er sannsynlig at de er fri med tanke på at rasen ikke er plaget med det.

Edit: Det er en og annen hund som er røntget i stamtavla altså, med resultat A, men de aller fleste er ikke røntget. Bare for å ikke overdrive her.

[xxx12345]

Jeg velger å følge Astrid Indrebø på dette, og sier nei. Selektering på noe som ikke er et problem kan godt mulig føre til at rasen får et mye større problem med noe helt annet. Hofter har en tendens til å bli det viktigste på en hund så fort de blir røntget, og parson (som DS) har vel ikke verdens største genpool til å begynne med.

[SFX]

Jeg ser heller ingen grunn til å røntge rasen din - er det ikke ansett som et problem på rasen er det ikke nødvendig å lete etter problem heller. Rasen er også såpass liten fysisk at det er neppe store problem for individet om det har en C.

Men, jeg har da sett både chi og dvergpuddel ha røntgenstatus, så noen røntger tydeligvis småhundene. Men jeg ser ikke hensikten, når de kommer ut med A på A.

Vi øyelyser ikke berner, og jeg kan ikke huske å ha hørt om noen berner som har vært plaget med øyesykdom heller, utover entropium. Jeg vet de øyelyser alle avlsdyr i Finland og USA, og en sjelden gang finner en en diagnose. Det er ikke et problem om en av 150 har en diagnose, spør du meg, da er det andre ting å fousere energien på-

Som du selv er inne på - om Selma har A, er A'en i og for seg verdiløs i og med at du vet veldig lite om familiens status. Så jeg ville ikke brukt det som "kvalitetsstempel" i avlsarbeidet, og heller spart meg de pengene.

[Guest Stella]

På dverg- og toypudler har man ikke røntget, med begrunnelse at HD/AD ikke spiller noen rolle for så små hunder. Når man nå i senere tid likevel har begynt å røntge (bevisste eiere som velger å gjøre dette likevel), så viser det seg at det er mye HD på rasen! nei, de sliter kanskje ikke så mye med å ha HD-D, men bør man da la være å sjekke dette? Statistikken på dvergpuddel, på de individene som er røntget, er mye styggere enn f.eks storpuddel der man har brukt røntging som avlskriterie lenge.

Jeg kommer til å røntge min hund før hun eventuelt går i avl.

Edit: Unskyldningen med at siden ikke slekten ellers har kjent status har det ingen effekt i avlen å finne status for ditt individ føler jeg er litt mangelfull. Jeg tenker heller slik at "et sted må man jo begynne", og at jo mer info man får om individet/ene, jo mer kunnskap får man om hva man har å jobbe med. Om man begynner å røntge denne generasjonen vil man ha mye oversikt om 3-4 generasjoner. Men om man hver generasjon ikke gidder fordi man ikke har gjort det tidligere, vil man jo aldri få dette til!

[Siri]

Jeg velger å følge Astrid Indrebø på dette, og sier nei. Selektering på noe som ikke er et problem kan godt mulig føre til at rasen får et mye større problem med noe helt annet. Hofter har en tendens til å bli det viktigste på en hund så fort de blir røntget, og parson (som DS) har vel ikke verdens største genpool til å begynne med.

DS sort har vanvittig mange flere registrerte valper i løpet av et år enn det min rase har, men vi har da overhodet ikke noe problem med å drive avl og samtidig ta hensyn til HD inni alt det andre som skal være på plass...

... og jeg har hørt om alt for mange småhunder MED hofteproblemer til at jeg synes det er forsvarlig å skjule seg bak at det IKKE er et problem på små hunder (mulig et ikke er et problem på DS, men jeg vet om flere cavalierer og tibetanske terriere f eks med hofteproblemer som stammer nettopp fra HD).

[Huldra]

Jeg skjønner absolutt problemstillingen din! Hos cairn er det heller ikke vanlig å røntge i Norge, men i Sverige gjør de det, og siden min hund har svenske aner, kan jeg i alle fall sammenligne med de (som forøvrig er fri).

Kort oppsummert det JEG har kommet frem til: jeg vil mest sannsynlig røntge (jeg er sent ute allerede, men hoftene blir vel ikke bedre av å vente, og jeg har jo uansett ikke så mange å sammenligne med). Man må anta at HD ikke er noe stort problem på rasen, selv om noen kan påstå at det begynner å bli et problem, og at hunder kan røntges med både D og E. Det som er viktig for meg, er jo at hunden er frisk og ikke har vondt. Hvis Aynï blir røntget med A eller B, er jo saken grei. Hvis hun blir røntget med C, vil jeg ikke automatisk utelukke henne fra avl (og før sonen hyler, vil jeg forklare): det er snakk om temmelig små hunder, og en C er ikke nødvendigvis noe problem for en så liten og lett hund. Så lenge hunden ikke er plaget av sin papir-diagnose, mener jeg det er okei å avle på henne (som sagt; liten hund, ikke plaget). Hvis hun får C, vil det være viktig for meg at hannen er røntget fri (og det kan jo bli problematisk siden det knapt finnes noen som røntger). Det vil også bli mye mer viktig for meg å vite mer om slekten; søsken, foreldre, besteforeldre - er noen av disse plaget med noe som kan tyde på HD? Så vidt jeg vet pr i dag, er slekten til Aynï friske, og jeg kjenner jo tross alt en god del av de nærmeste og vet hvordan de fungerer i det daglige.

Hvis hun skulle få C, vil andre parameter telle mer, dvs at jeg vil være strengere på feks øyelysing (dårlig eksempel kanskje), patella, utstilling, mentalitet, osv. Disse tingene må være "bedre enn forventet" eller hva jeg skal si, for å veie opp for en HD C, hvis du skjønner? Feks synes jeg Aynï har litt lite "terrier-gemytt": hun har et flott gemytt til HUND å være, men er ikke helt "terrier" alltid, dvs hun kunne vært litt mer "fyrrig".. Jeg vil "legge sammen" de negative tingene med henne (kunne vært mer "fyrrig", litt penere, vanskelig å få husren, og en evt HD C), og sammenlignet med de positive tingene (generelt veldig godt gemytt, frisk ellers, korrekt størrelse, engelsk type, korrekt bitt, osv), og vurdert om dette vil veie opp for en C. Jeg ville vektlagt at hun var frisk på de punktene som er problematisk for rasen (feks sensitiv mage, ofte oppkast/diarè), og kanskje ville jeg da ha tenkt at HD jo ikke er noe stort problem, og kanskje er det da greit med en C.. Som du skjønner, så har jeg ikke vurdert dette ferdig, og jeg har jo heller ikke alle kort på bordet enda (har ikke øyelyst, skal stille ut mer nå som hun er mer ferdig i kroppen, sjekke patella, osv).

Valpekjøpere vil selvsagt også bli gjort oppmerksom på dette.

Jeg tenker på en måte litt som Lola Pagola; bedre med en test for mye enn en for lite, samtidig som jeg synes det er en alt for enkel måte å si det på. Jeg ser absolutt at det kan være problematisk å røntge; en hund som ellers ville blitt brukt i avl, kan plutselig bli "uglesett" fordi den over natten har fått et papir som sier den har HD. På den andre siden ville jeg personlig ikke hatt samvittighet til å ikke røntge, selv om jeg kan synes det er surt å tenke på at en tilsynelatende frisk hund plutselig skal "bli syk" av en papir-diagnose.. Det er til tider forlokkende å tenke at isj, røntger jeg ikke så er det ingen som vet hvordan hoftene er, og så lenge ingen vet, er alt okei, og da kan hunden ha HD D for min del.. Men det er altså her samvittigheten min kommer inn; HVIS hunden nå har HD, er det ikke bra om man får kartlagt dette mer? Om man kan bidra til at (flere) helseundersøkelser blir innført som krav? Er det ikke nettopp det som er meningen med avl - å bedre rasen? Hvordan kan man gjøre det dersom man avler uten å vite?

[xxx12345]

DS sort har vanvittig mange flere registrerte valper i løpet av et år enn det min rase har, men vi har da overhodet ikke noe problem med å drive avl og samtidig ta hensyn til HD inni alt det andre som skal være på plass...

... og jeg har hørt om alt for mange småhunder MED hofteproblemer til at jeg synes det er forsvarlig å skjule seg bak at det IKKE er et problem på små hunder (mulig et ikke er et problem på DS, men jeg vet om flere cavalierer og tibetanske terriere f eks med hofteproblemer som stammer nettopp fra HD).

Dogweb er jo et greit sted å starte for slike ting, siden hunder med problemer gjerne blir røntget. På sort DS er det siden 01.02.2005 røntget 6 hunder - en med A, en B, tre C og en D. Det er sikkert store mørketall på C'er og D'er osv, men når hundene ikke plages med det nok til at de blir røntget så ser jeg ikke helt for meg at det bør være noe man legger vekt på i avlsarbeidet. For samtidig er det påvist en god del hunder med varierende typer øyesykdom, og ikke registrert på dogweb har rasen også blærestein å forholde seg til.

Og det er bare de fysiske aspektene på helse, i tillegg kommer mentalitet. Så nei, med mindre det viser seg å bli en økning i antall hunder som plages med hoftene så ser ikke jeg noen grunn til at det skal være et aspekt i avsarbeidet.

[Marthe]

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan si at det ikke er noe problem, om dere ikke sjekker det Det gjelder for meg HD/AA, øyne osv. Feks. så har det i alle år blitt sagt at Border collie ikke har HD. Nå som folk begynner å røntge, så finner de mer og mer av dette.

Jeg at jo mer man sjekker, jo bedre er det. Så er det lov å håpe at andre følger etter

[SFX]

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan si at det ikke er noe problem, om dere ikke sjekker det Det gjelder for meg HD/AA, øyne osv. Feks. så har det i alle år blitt sagt at Border collie ikke har HD. Nå som folk begynner å røntge, så finner de mer og mer av dette.

Jeg at jo mer man sjekker, jo bedre er det. Så er det lov å håpe at andre følger etter

I mitt eksempel mener jeg at jeg har mitt på det tørre angående øyne, når rasen i to andre land sjekkes uten at det gir særlig utslag.

Spørsmålet er jo også hvordan en skal definere et problem. En førtikilos hund med HD som får forkalkninger, stivhet og smerter vil helt klart få påvirket livskvalitet. Men om en hund på seks kilo aldri halter, er da HD et problem på rasen? Er det da noe en skal ta hensyn til? Vi vil alle ha perfekte avlsdyr, men det finnes ikke, altså må en prioritere.

Og - at én hund røntgenfotograferes er verdiløst, da spiller det ingen rolle om den har A eller E, for vi vet ingenting om søsken, halvsøsken, foreldre, også videre. Da må en i så fall gjøre et prosjekt ut av det, og røntge alle valper registrert de tre siste årene eller så, for å se om det er noen prosenter å snakke om, mener jeg.

[Guest Stella]

Jeg ser overhodet ikke noe problem i å vite så mye som mulig om de individene man vurderer i avl. Jo mer man vet, jo bedre helhetsbilde får man av individet. En god oppdretter ser seg ikke blind på ett resultat, være seg pelskvalitet, størrelse, HD-røntging eller MH-test, h*n ser på helheten til individet, og hvordan det individet er i forhold til en eventuell partner.

Og når man ikke sjekker så kan man jo ikke vite hvilke grad en hund har, og det er da ikke noen fordel for rasen om en hann med HD-E, men som har strålende utstillingsresultater, brukes ganske mye over en periode. Hadde den blitt røntget ville den antageligvis ikke blitt brukt. Hvertfall på min rase er det litt mye fokus på utstillingsresultater og litt lite annet.

[xxx12345]

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan si at det ikke er noe problem, om dere ikke sjekker det Det gjelder for meg HD/AA, øyne osv. Feks. så har det i alle år blitt sagt at Border collie ikke har HD. Nå som folk begynner å røntge, så finner de mer og mer av dette.

Jeg at jo mer man sjekker, jo bedre er det. Så er det lov å håpe at andre følger etter

Om jeg nå røntger Freya, som er en meget aktiv og spretten sak på 6 kg, og resultatet sier D: er hun da en frisk eller syk hund?

[Raksha]

Syns dette er spennende jeg. Vet om en griffon som ble avlivet pga. HD men både jeg og oppdretter tenker sitt og tenker at den lille hadde syringomyelia. Nå har jeg riktnok ikke surret meg til å sjekke den nevnte hunden på dogweb så jeg vet ikke om hdavlesningen er offesiell og eventuelt hvilken grad, men det var den forklaringen oppdretter fikk på at hunden ble avlivet.

Av prinsipp så røntger jeg nok Kasko. Basenjier er ikke kjent for å ha HD og Kasko er ikke kjøpt som avlshund (selvsagt - skulle han bli stor stjerne eller i det minste en bra representant for rasen og rette tispe dukker opp, så hvorfor ikke). Men her har jeg et rasemiljø hvor flere og flere røntger basenjiene sine i ryggen så jeg blir ikke frøken oddbal som røntger.

Jeg skjønner godt logikken med å ikke røntge små raser som faktisk ikke har problemer med hofter, og pr i dag så blir man nok uglesett om man røntger en DS som er tiltenkt i avl, nettopp fordi at de som rønter i dag kun røntger hunder som HAR problemer. Det vil dermed være nærliggende å tro at den tispa/hannen som da blir rønget faktisk har problemer med hoftene/rygge/beina osv. og selv om den da blir frirøntget så ligger det der i bakhodet og man lurer... Syns dette er kjempetrist, for jeg skulle gjerne seg ALLE hunder, uansett størrelse og rase røntget jeg da.

Dersom en HDdiagnose ikke er et problem i rasen, si at 99% av alle av en rase som får Dhofter faktisk aldri, ever viser noe tegn på det - da kan man jo heller være mindre restriktive med hvilke grader man lar krysse med hverandre.

[SaraS]

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan si at det ikke er noe problem, om dere ikke sjekker det Det gjelder for meg HD/AA, øyne osv. Feks. så har det i alle år blitt sagt at Border collie ikke har HD. Nå som folk begynner å røntge, så finner de mer og mer av dette.

Jeg at jo mer man sjekker, jo bedre er det. Så er det lov å håpe at andre følger etter

Kan bare snakke for min egen rase, men det blir jo røntget litt her og der i linjene. Så sånn sett er det tatt stikkprøver som viser at det står bra til.

Parson regnes som en frisk hunderase, og dette står på rasesiden vår:

Rasen er liten i Norge og vi har så langt sett lite sykdommer generelt. Rasen kan ikke sies å ha noen spesielt utbredde arvelige lidelser, men som hos alle andre raser, kan det dukke opp enkelttilfeller.

Jeg elsker og lete rundt på nett etter den perfekte hannhund for Selma (selv om det slett ikke er bestemt at jeg skal ha kull på henne) Har funnet flere hanner, og han som jeg ser på nå for tiden er ikke røntget, men oppdretter har sagt at om jeg vil bruke han og har som krav at hannhund skal være røntget så kommer hun til å gjøre det. Det er jo ikke sikkert jeg kommer til å bruke han (om jeg skal ha et kull) men alikevel så er det jo greit å bestemme seg for hvilke krav man vil stille senere. Eller iallefall gjøre seg opp en mening om dette med røntging.

[Guest Stella]

Om jeg nå røntger Freya, som er en meget aktiv og spretten sak på 6 kg, og resultatet sier D: er hun da en frisk eller syk hund?

Jeg vil, uten at jeg har så mye kunnskap rundt emnet, si at så lenge hun ikke selv plages av dette er hun en frisk hund, men som muligens har en disposisjon som gjør at hun ikke bør brukes i avl.

Jeg tenker slik at jo mer skavanker eller feil en hund har, jo mer eksepsjonell og unik i andre egenskaper skal den ha for å skulle kvalifisere til avl. Altså at helheten likevel blir god. Og at en hund med slike egenskaper bør brukes i avl med forsiktighet, altså ingen matadoravl Nå er dette litt tankemønsteret mitt i kaninavlen, lært "the hard way", men jeg ville nok tenkt slik i all avl. Og visse skavanker og feil er selvsagt direkte diskvalifiserende, de vi vet har høy arvbarhet og som er grove feil. Da hjelper det ikke hvor god hunden ellers er. Men HD-D på en liten hund er kanskje ikke en slik feil?

[Raksha]

Måtte inn å sjekke - griffonen jeg nevnte står faktisk oppført med E.

[xxx12345]

Jeg vil, uten at jeg har så mye kunnskap rundt emnet, si at så lenge hun ikke selv plages av dette er hun en frisk hund, men som muligens har en disposisjon som gjør at hun ikke bør brukes i avl.

Hvorfor ikke? Er hun syk?

[Nirm]

Hvorfor må man alltid vente med ting til de blir et problem i rasen? Og så lenge hunder ikke sjekkes, hvordan kan man si at de ikke har HD/AD? Det blir litt som med blandingshunder. Så lenge det ikke finnes et register over sykdommer, så er de friske.

Og en bokstav tilsier ikke om hunden er syk eller ikke. Men. Hva om man avler på sin lille hund med HD-D og flere av valpene får HD-E kanskje og må avlives pga dette selv om de er små og lette? Hva skal man si til valpekjøper? JEG hadde aldri klart og forklare de som har mista hunden sin pga en arvelig sykdom som jeg ikke hadde tatt hensyn til i avlen. Man kan faktisk ikke si at man har gjort sitt for å unngå det om man avler på en hund med HD-D, eller what-ever sykdom det er.

Men kanskje man må drite litt i slikt som oppdretter? Sorry, men det er det inntrykket jeg faktisk får til tider. MIN hund klør ikke, så samma om valpene klør seg til blods?

Gamletispa mi kom ALDRI til å få problemer med sin HD-D i følge samtlige "eksperter". Både av veterinærer og de som utnevner seg selv som ekspert. Pga sin bygning og lette vekt. Hun ble bare 4 år.

[Raksha]

... og jeg har hørt om alt for mange småhunder MED hofteproblemer til at jeg synes det er forsvarlig å skjule seg bak at det IKKE er et problem på små hunder (mulig et ikke er et problem på DS, men jeg vet om flere cavalierer og tibetanske terriere f eks med hofteproblemer som stammer nettopp fra HD).

Jeg er skikkelig nysgjerrig - for jeg og "hører" om HD som et økende problem på Cavalier - men støtter statistikken til nkk det som sies, av 105 cavalierer som er registrert i statisikken til NKK som røntget så kommer: 7 ut med sterk, 4 ut med middels 11 ut med svak.Jeg er overhodet ikke kapabel til å lese statistikk altså - så jeg bare spør - er dette ille?

Men ja, jeg er for hdrøntging på alle raser, på samme måte som jeg syns MR burde være avlskrav på syringomyeliautsatte raser, Faconitest obligatorisk på Basenjier osv. Lett for meg da, som ikke er og ikke har planer om å bli oppdretter.

[Stripa]

Jeg blir totalt forvirra når det kommer til spørsmål om HD, bør en røntge eller ikke, og bør en bruke dyr med HD i avl.

Når f. eks. A+A=C og A+D=A (i PsychoLynx sitt tilfelle), samt at man kan få et dårligere resultat fordi en hund ligger feil på røntgaplata, og at ved en rerøntging så kan en C plutselig bli en A og omvendt, hvordan kan man i det hele tatt være sikker på at resultatet er riktig?

I tillegg hevdes det at HD'en kan være påført i etterkant ved at valpen har løpt opp og ned trapper, hoppa feil fra bilen flere ganger, svømt altfor mye eller vassa i sandstrand 2 timer daglig fra 8 ukers alder for den saks syld.

Hvis man avls-ekskluderer en ellers flott hund, både eksteriørmessig, gemyttmessig og helsemessig ellers, (og andre aktuelle ting), fordi den hunden har HD grad C eller D, og den hunden i tillegg er en 8 kg's hund som ikke plages med HD'en sin, så må det vel være synd, eller?

Jeg er verken motstander av, eller forkjemper for HD røntging, men jeg bare synes dette er vanskelig å ta stilling til.

Spm til dere som røntger, og utelukker enhver hund med HD fra avl, har dere på den måten klart å "utrydde" HD? Teoretisk sett så burde det gå ann når det har gått mange nok generasjoner.

[Guest Gråtass]

Jeg er verken motstander av, eller forkjemper for HD røntging, men jeg bare synes dette er vanskelig å ta stilling til.

Spm til dere som røntger, og utelukker enhver hund med HD fra avl, har dere på den måten klart å "utrydde" HD? Teoretisk sett så burde det gå ann når det har gått mange nok generasjoner.

Må bare svare på denne; Hundskolan i Sollefteå hadde ett prosjekt på dette fra 80-tallet og i ca 10 år. Da ble alle individer røntget, alle individer som kom fra ett kull hvor foreldre var fri og maks en i kullet med svak grad kunne avles videre på og med denne seleksjonen var HD som diagnose utryddet i løpet av 20 generasjoner MEN det forutsetter en røntgings prosent på 100% og det er så lenge man ikke sitter på alle dyrene selv, svært vanskelig å gjennomføre.

Spørsmålet til TS er litt bakvendt syns jeg, for hvis hunden din har en kjent HD grad ville du ha brukt henne i avel da? Hvis svaret er ja, hvorfor skal du røntge da og hvis svaret er nei, hvorfor skal du ikke røntge.. Enkel logikk i min verden.

[Siri]

Om jeg nå røntger Freya, som er en meget aktiv og spretten sak på 6 kg, og resultatet sier D: er hun da en frisk eller syk hund?

Jeg har MS - jeg er ikke plaget med det i dag - er jeg frisk eller syk ? Jeg vil si at jeg har en sykdomsdiagnose som tilsier at sjansen for at JEG blir lam en gang i framtida er langt større enn sjanse til en UTEN den diagnosen. Sjansen for at en hund med HD blir plaget av sin HD er større enn om hunden har friske hofter.

Jeg har forøvrig sett tilfeller av valper (ok - bare to stk da) som var superhypre - hoppet og stod på og var nærmest umulige å holde rolige. Begge disse ble avlivet allerede på røngtenbordet da de totalt manglet hofteskåler... Antakelig var aktivitetsnivået så høyt NETTOPP fordi de hadde smerter - altså motvirket de smerter med aktivitet.

Jeg er skikkelig nysgjerrig - for jeg og "hører" om HD som et økende problem på Cavalier - men støtter statistikken til nkk det som sies, av 105 cavalierer som er registrert i statisikken til NKK som røntget så kommer: 7 ut med sterk, 4 ut med middels 11 ut med svak.Jeg er overhodet ikke kapabel til å lese statistikk altså - så jeg bare spør - er dette ille?

Om man regner prosent her, så har altså nesten 21 % av de røntgede hundene HD. Det er nesten like høy HD-prosent som på min rase (som jeg forøvrig selvsagt synes har alt for høy forekomst av lidelsen - og man ser at de fleste hundene faktisk får større eller mindre plager av sin HD med alderen). Nå må man selvsagt ta høyde for at de hundene som er røntget har vist smerter i hofteområdet - og dermed vil vel prosenten gi en høyere forekomst av HD i rasen enn dersom man hadde røngtet alle hunder i rasen. Hos oss er det vanlig at de fleste hunder i et kull blir røntget, og dermed vil jo den HD-prosenten være mer representativ for rasetilstanden.

Spm til dere som røntger, og utelukker enhver hund med HD fra avl, har dere på den måten klart å "utrydde" HD? Teoretisk sett så burde det gå ann når det har gått mange nok generasjoner.

Hos oss utelukker vi alle hunder med HD fra avl, det har vi gjort siden midten av 80-tallet. Vi fikk en markant nedgang i HD-forekomsten da vi begynte med dette, men siden stabiliserte deg seg på et nivå på rundt 20-23 % og hd-forekomsten har ikke gått ytterligere ned. Ved å bruke bare HD-frie hunder i avlen har vi mao antakelig greid å unngå en høyere hd-prosent. I Finland, til sammenligning, tillater man å parre hunder med hd, og der ligger forekomsten av HD langt høyere (mener jeg regnet ut at det lå på rundt 40 % for en stund siden, men jeg må ta høyde for at jeg sier litt feil her...). For min rase ser jeg ikke noen mulighet til å "utrydde" hd uten at man vet mer om arvegangen og hvilke gener som forårsaker lidelsen, men vi kan holde forekomsten på et så lavt nivå som mulig ved å bruke individer med gode hofter.

[Guest Jonna]

Med en teorien så kan man egentlig slutte å HD røntge AK. Ettersom forekomsten av HD feks 2007 var på 8%. (om ikke det var mindre, har ikke tallet i hode) Dvs at 92% av de hd røngete var fri. På AD er det vel ett par tilfeller i året.

Det jeg syns er rart ikke kommer oftere er at rasklubbene går inn og oppfordrer til feks partella undersøke alle hunder som skal i avl feks i perioden 2010-2011.

Det ble gjort på AK i sverige ettersom det dukket opp 3-4 tilfeller iløpet av en periode på 3 år. Av de svenske oppdretterene var det vel nesten 100% som fulgte dette og valper i perioden ble også testet ved rett alder. 2 av de tilfellene som ble oppdaget var rent tilfeldig, ettersom rasen er så lett og bevegelig som den er.

Konklusjonen etterpå var at det ikke var ett problem på rasen, men man slapp gå å undre. Noen fortsetter å sjekke.

Jeg valgte selv å øyenlyse da det dukket opp ett tilfelle med samme linjer, dette gjor samtlige i det belastete kullet og flere fra samme linjer. Fortsatt var det kun det ene tilfellet. Da "vet" man liksom, men jeg kommer til å øyenlyse hunder jeg tar videre i avl påbakgrunn av dette.

Talli kommer til å øyenlyses ved 4år også.

Helt ærlig så ser jeg ikke problemet med å foreta slike undersøkelser, det koster oss liksom ikke så veldig mye

[KristinR]

Hvorfor i all verden skal man røntge en rase som ikke er kjent for å være plaget med hoftene? For å lage et problem til å ta hensyn til i avlen?

Hvis det er slik tankegang man skal ha, ja så kan man jo allergiteste alle hunder før de skal i avl, hjerteteste alle, spondyloserøntge alle, øyelyse alle, AA-røntge + + + . Så kan man utelukke alle hunder som ikke har så og så mange røde sløyfer eller cert. Jo, så må man huske at alle skal mentaltestes. Kan love at da sitter man ikke igjen med mange individer å avle på.

HD er ingen sykdom, det er en diagnose. Om ingen innenfor en rase har hørt om hunder som plages med hoftene, hvorfor skal man da røntge? Hva gjør man om det viser seg at: wow, de har jo HD jo. SKal man da utelukke ellers gode individer fra avl? Hunder som før røntgen oppfyllte de fleste krav? Man risikerer rett og slett å utslette avlsmaterialet med en slik tankegang.