Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvedkommende som "blander" seg


Guest Dratini

Recommended Posts

Guest Dratini

Jeg putter denne her da jeg slettes ikke vet hvor den skal være :icon_redface:

Historien som jeg kommer med begynte for ca 2 år siden. Det tikket inn en mail fra en fullstendig ukjent person. Vedkommende hadde funnet ut at vi er oppdrettere av en hund som en av vedkommendes naboer har. Vedkommende beskrev seg selv og fortalte at h*n aldri hadde eid en hund eller annet dyr, men ville betegne seg som en "dyrevenn". Det var hint om at hunden fra oss ikke hadde det bra og at hundeholdet var særdeles kritikkværdig.

Jeg svarte på den mailen og spurte rett ut hva vedkommende mente. I neste mail sto det at hunden tilbringte noen timer ute daglig og det var jo helt forferdelig for den hadde ikke mulighet til ly o.l. (alt dette ifølge "klageren"). Vedkommende ville heller ikke at jeg skulle fortelle vår valpekjøper om hvem som "hadde sladret" på de.

Jeg tok kontakt med vår valpekjøper (altså, hunden var ikke valp lengre). Fortalte at jeg hadde fått mail og fikk spontant svar tilbake om "hvem" dette måtte være (noe som stemte). Alt sammen bunnet i at "klageren" ble fersket i å gi hunden vanlig mat (herunder varmebehandlet bein, det var jo midt under julefeiringa). Og ble rimelig paff da hundens eier sa rimelig greit ifra om at de slettes ikke fikk tømme sitt restavfall slik at hunden fikk tak i dette (ja, de tømte tallerkener med mat over gjerdet slik at hunden fikk tak på det :devilbanana: ).

I ettertid, og senest i dag, har jeg mottatt mail fra vedkommende, hvorpå h*n klager over at hunden ikke har noe skjulested ute. Jeg vet at hunden har mulighet til å legge seg i ly under tak mens den er ute (noe vedkommende ikke mener er bra nok). Samtidlig så er eierne av hunden veldig flinke med hunden, turer, kurs, mat og veldig god omsorg fra alle familiens medlemmer). De nøler heller ikke med å ringe oss om det er noe de lurer på og som vi oppdretterne setter veldig stor pris på.

Vedkommende som sender mailene studerer visstnok en annen plass i landet, for mailene kommer kun når det er ferie for studenter.

Jeg har ikke svart på den mailen som kom i dag, fordi jeg skal prate med eierne av hunden først. Men hva ville dere andre ha gjort i ett slikt tilfelle? Vedkommende skrev dette i slutten av sin siste mail. Sitat: "Jeg ønsker ikke selv å ta kontakt med eierene, ettersom jeg selv ikke er hundeeier og ønsker ikke å skape uvennskap mellom dem og min far."

Det som jeg vurderer er:

- Ringe og fortelle faren til vedkommende hvordan h*n holder på

- Hunde-eieren går over til familien og sier at hverken vi eller de liker slike beskydninger pr mail.

- Jeg sender mail med svar ala: Hvorfor sende slike mailer til meg når du har de som naboer? Har du vett nok så tar du opp slikt med din nabo og ikke oss som er oppdrettere av "x". Vi vet at hunden har det bra og har møtt hunden flere ganger både før din første mail og etter din forrige mail.

Håper at noen av dere kan si hva dere ville ha gjort i ett slikt tilfelle? For jeg kjenner at jeg både er sint, frustrert, forbanna og lei meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sendt mail tilbake til vedkommende og sagt at du hadde jevnlig kontakt med valpekjøper, at du var helt overbevist om at hunden hadde det bra og at du i tillegg hadde fortalt om disse mailene til dem, mao vært ærlig. Så ville jeg bedt om at du slapp å få flere mail fra henne (?) og at om hun hadde problemer med naboen så burde hun være voksen nok til å snakke med dem direkte.

Edit: Jeg ville iallefall ikke vært interessert i å blande meg inn i en nabokrangel og det ville jeg nok sagt temmelig klart. Om du ringer faren så sitter du plutselig midt oppi og kan iallefall glemme å få fred for disse mailene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be vedkommende kontakte mattilsynet om vedkommende mener at hunden ikke har det bra nok. Hunden er solgt, ergo er det ingenting du som oppdretter kan gjøre med saken. Og legg til at du har vært i kontakt med hundeeier og har fått forståelsen av at alt er i sin skjønneste orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var vrien. Det jeg ville gjort ville nok vært og sendt en epost til vedkommende. Der ville jeg ha skrevet at jeg har snakket med hundeeieren og jeg vet at hunden har det godt. Så ville kanskje ha sagt (på en høflig måte) at jeg helst ikke vil ha flere eposter i ettertid.

Som Raskha sier ville jeg også nevnt at vedkommende kunne ringt mattilsynet om h*n følte at hunden hadde det dårlig. Rett og slett av den grunnen at hunden er solgt og jeg har noen rett til å bestemme hva de skal gjøre med hunden sin.

Tror ikke jeg ville ringt faren, i allefall ikke med det første. :icon_redface: Ville helst ikke ha havnet midt i alt rotet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha oppklart situasjonen med de som eier hunden,og hvis jeg følte alt var okei, så ville jeg sendt mail til klageren og fortalt at jeg følte at ting var iorden, og hvis vedkomne fortsatt hadde problemer med situasjonen, måtte de kontakte noen andre enn meg, feks mattilsynet. Så ville jeg bare oversett resten av mailer. Evnt sperret fra mailkonto.

Det kan være så mangt at folk klager på ting. Alt fra overbeskyttende til hevn og sure miner osv. man må bare prøve å ikke involvere seg alt for mye egentlig, utenom det nødvendigste. Få avklart det viktigste, og slutte der. (ikke alltid like lett, vet.. men man må bare prøve)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville, som de andre, sagt ifra på en pen måte at det ikke var noe i veien med hundeholdet til naboene til den aktuelle personen. Jeg vet ikke, men kanskje det går ann å si noe i "Takk for at du sier ifra, men jeg kjenner vedkommende veldig godt, og jeg vet at hunden har det bra"-duren? Det kunne jo hende hunden faktisk ikke hadde det noe bra, og da hadde du jo blitt glad for å få vite det? Man vil jo ikke bidra til at folk ikke tør å si ifra dersom det faktisk er noe å si fra om en gang, fordi at de en gang fikk problemer da de trodde et dyr hadde det vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hjertelig takk for alle konstruktive svar :icon_redface:

Jeg har nå pratet med eierne og har fått tilsendt bilder av området som hunden har tilgjengelig når den er ute. Den har mulighet til å ligge i ly under tak med ett godt, isolerende underlag (ikke direkte på bakken). Så at hunden da velger å ligge utenfor denne plassen er hundens eget valg.

Jeg og eierne er enige om at jeg sender mail med svar, så får vi se hva vedkommende evt gjør etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville takket for at vedkommende faktisk brydde seg jeg, men at du har kontakt med valpekjøpere, har sett området som hunden oppholder seg på når den er ute, og at du ikke kan finne noe klandreverdig for det. Du liker valpekjøperne, og stoler på at dem gjør det beste for hunden.

Men ja, takket for at vedkommende faktisk bryr seg. For er det ikke sånne vi vil ha?

Selvfølgelig, gir h*n seg ikke når du har fortalt dette, så blir det vel en annen sak. Da tror jeg at jeg hadde nevnt det for faren kanskje. Eller lurt på hva hun mener du skal gjøre, siden du faktisk selv mener at hunden har det bra der den er og at valpekjøperne gjør alt som er rett for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg ville takket for at vedkommende faktisk brydde seg jeg, men at du har kontakt med valpekjøpere, har sett området som hunden oppholder seg på når den er ute, og at du ikke kan finne noe klandreverdig for det. Du liker valpekjøperne, og stoler på at dem gjør det beste for hunden.

Men ja, takket for at vedkommende faktisk bryr seg. For er det ikke sånne vi vil ha?

Selvfølgelig, gir h*n seg ikke når du har fortalt dette, så blir det vel en annen sak. Da tror jeg at jeg hadde nevnt det for faren kanskje. Eller lurt på hva hun mener du skal gjøre, siden du faktisk selv mener at hunden har det bra der den er og at valpekjøperne gjør alt som er rett for hunden.

Hvor mange mailer skal man da motta fra vedkommende? Jeg har sett hele eiendommen på bilder (bor dessverre litt for langt unna til at vi tar oss en "svipptur" dit), samt at flere jeg kjenner har vært der og sett. Og ut fra hva eierne forteller og de jeg kjenner sier, så har hunden det kjempefint.

Cluet er at jeg faktisk begynner å bli møkk lei av disse "bekymringsmailene" fra vedkommende, for de kommer hver gang vedkommende er "hjemme" i skoleferier o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange mailer skal man da motta fra vedkommende? Jeg har sett hele eiendommen på bilder (bor dessverre litt for langt unna til at vi tar oss en "svipptur" dit), samt at flere jeg kjenner har vært der og sett. Og ut fra hva eierne forteller og de jeg kjenner sier, så har hunden det kjempefint.

Cluet er at jeg faktisk begynner å bli møkk lei av disse "bekymringsmailene" fra vedkommende, for de kommer hver gang vedkommende er "hjemme" i skoleferier o.l.

Vel, jeg syns kanskje det er litt vanskelig å bare avfeie bekymrede naboer også - hvis det hadde vært noe i bekymringene, ville jo du som oppdretter vært takknemlig for at du ble gjort oppmerksom på dette, ikke sant? Og hvor mange mail du skal motta fra vedkommende, kommer jo litt an på hvordan du håndterer de mailene du får. Hvis vedkommende stadig er bekymret, uten å føle at h*n blir tatt på alvor, så kommer de jo ikke til å stoppe.

Jeg tror jeg ville sendt en mail hvor jeg takket for at jeg fikk beskjed, at jeg nå har undersøkt saken, forklart at jeg syns at hunden har tilfredsstillende ly, at du har sett hunden og syns den ser velstelt og frisk ut - ikke bare si at du tror den har det bra, men hvorfor du tror den har det bra, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sittet på andre siden av saken en gang; jeg sendte nemlig en bekymringsmelding en gang til en oppdretter. Jeg fikk svar om at takk for at jeg sa fra, og at h*n skulle se på saken. Deretter hørte jeg ikke noe mer. Har ikke møtt hunden verken før eller siden, så jeg aner ikke hvordan det gikk, så der er det jo en forskjell da siden jeg ikke møter hunden jevnlig. Jeg på min side føler at jeg har "gjort mitt", det er ikke så mye mer jeg verken kan eller bør gjøre. Og for alt jeg vet kan det hende at hunden har det etter forholdene bra.. Kan hende er det mye mer "til historien" som jeg ikke vet noe om.

Aner ikke hva du har skrevet i de forrige mailene, men som 2ne sier, så ville jeg ha gitt uttrykk for at du setter pris på at hun sier ifra, og at du skal se på saken. Hvis hun fortsetter til tross for at du sier du mener hunden har det bra, så skjønner jeg absolutt frustrasjonen din.. :) Du kan ikke skrive noe sånt som at du har sjekket opp saken, ting virker bra, og hvis det ikke kommer noe nytt så trenger hun ikke si fra mer? Eller hva om du forklarer henne hva en hund trenger, hvordan rasen er (hva pelsen tåler, hva som er okei osv), og forklarer hvorfor ting er bra for hunden? (Det blir vel det samme som 2ne skriver det også.) :lol:

Tror du det ville hjelpe om eieren forklarte klageren ting? Viste henne litt rundt og forklarer at hunden har nok ly, osv.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg syns kanskje det er litt vanskelig å bare avfeie bekymrede naboer også - hvis det hadde vært noe i bekymringene, ville jo du som oppdretter vært takknemlig for at du ble gjort oppmerksom på dette, ikke sant? Og hvor mange mail du skal motta fra vedkommende, kommer jo litt an på hvordan du håndterer de mailene du får. Hvis vedkommende stadig er bekymret, uten å føle at h*n blir tatt på alvor, så kommer de jo ikke til å stoppe.

Jeg tror jeg ville sendt en mail hvor jeg takket for at jeg fikk beskjed, at jeg nå har undersøkt saken, forklart at jeg syns at hunden har tilfredsstillende ly, at du har sett hunden og syns den ser velstelt og frisk ut - ikke bare si at du tror den har det bra, men hvorfor du tror den har det bra, ikke sant?

Enig med 2ne her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 months later...

Er vel mye bedre om de sier ifra, selv om du synes hunden har det bra. Da er jo alt OK da. Synes det er mye verre når naboer ser hunder som lever under dårlige kår og ikke sier ifra til noen. Vær taknemlig får at hunden har det bra, og at det finnes en dyrevenn der som bare vil din hund det beste:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...