Aggresjon mot små barn når de spiser.

[Kristin85]

Jeg har et mega problem som jeg trenger hjelp med!

Vi har ei tispe på litt over 1 år. Vi har hatt henne siden var ca 12 uker, og alt har vært greit til nå. Hun er veldig lydig og snill. Hun er skeptisk til barn og blir litt usikker når de kommer nære, men det har aldri vært noe problem.

For ca 1 uke siden satt min datter på 4 år og spiste frokost foran tv'en. Hun var litt oppslukt av programmet da hunden kom å tok maten ut av hendene hennes. Da hun prøvde å ta tilbake maten knurret hunden og bjeffet en gang før den bet datteren min i kinnet! Hunden har i lang tid vist noe aggresjon mot datteren min i form av lett knurring hvis hun syns at hun kommer for nærme, men har aldri gjort noe sånt før.

Hun var i ettertid også i søppla å hentet noen matrester (noe hun vet er forbudt), og bet etter samboeren min når han skulle ta det fra henne. Aggresjonen virker som den bare blir værre.

Vi venter barn nr 2 om 9 uker, og jeg er redd for hva hunden kan finne på å gjøre både med babyen og 4-åringen min.

Jeg er usikker på hva vi skal gjøre.. Jeg har prøvd å kaste hun ut, klype i nakkskinnet og snakke hardt til henne, uten at dette har noe effekt. Det virker ikke som hun forstår hvorfor hun blir tatt.

Noen som har gode råd??

[Djervekvinnen]

Jeg ville enten ha omplassert til noen som ikke har barn og som vil trene på dette. Ellers ville jeg nok desverre ha avlid hvis en av mine hunder var slik. Det er ganske alvorlig syns jeg, når de har bitt. Og ihvertfall når det er barn med i bildet.. Alvorlig matagressjon er vanskelig å trene på, og isåfall vil det ta lang tid. Ville uansett ikke utsatt barna/andre for fare i denne perioden.

[Malamuten]

Er hun nervøs for barn så er vel det grunnen til at hun bet etter datra di vertfall. Er hunden nervøs så er det siste du vil og snakke hardt til den på noen måte, dette vil bare forverre det hele. Kanskje er hun ikke verdens tryggeste i utgangspunktet? og dermed bet hun også samboeren din da han prøvde og ta matrestene. Enten det eller så er det ressursforsvar, noe som forsåvidt ofte kommer av usikkerhet.. Har det noe som helst med usikkerhet og gjøre så begynn i andre retningen, begynn og tren på å bli trygg på unger og evt andre ting. Lær inn slipp og/eller driv byttelek med hunden når hun har noe hun ikke skal ha. Nå vet ikke jeg hva denne hunden blir brukt/ikke brukt til, men lydighet/trikstrening, spor og andre øvelser som hunden mestrer vil gi økt selvtillit hos hunden.

[Gry83]

Er hun nervøs for barn så er vel det grunnen til at hun bet etter datra di vertfall. Er hunden nervøs så er det siste du vil og snakke hardt til den på noen måte, dette vil bare forverre det hele. Kanskje er hun ikke verdens tryggeste i utgangspunktet? og dermed bet hun også samboeren din da han prøvde og ta matrestene. Enten det eller så er det ressursforsvar, noe som forsåvidt ofte kommer av usikkerhet.. Har det noe som helst med usikkerhet og gjøre så begynn i andre retningen, begynn og tren på å bli trygg på unger og evt andre ting. Lær inn slipp og/eller driv byttelek med hunden når hun har noe hun ikke skal ha. Nå vet ikke jeg hva denne hunden blir brukt/ikke brukt til, men lydighet/trikstrening, spor og andre øvelser som hunden mestrer vil gi økt selvtillit hos hunden.

Jeg tror ikke denne spesifike situasjonen har noe med nervøsitet å gjøre, hvis hunder biter av nervøsitet er det fordi de føler seg truet/presset. Ungen satt jo bare å holdt på med sitt, og det var hunden som oppsøkte situasjonen. Det har nok heller med resursforsvar å gjøre, siden ungen ville ta "hundens brødskive" (sett med hundens øyne) i fra den igjen.

[Malamuten]

Jeg tror ikke denne spesifike situasjonen har noe med nervøsitet å gjøre, hvis hunder biter av nervøsitet er det fordi de føler seg truet/presset. Ungen satt jo bare å holdt på med sitt, og det var hunden som oppsøkte situasjonen. Det har nok heller med resursforsvar å gjøre, siden ungen ville ta "hundens brødskive" (sett med hundens øyne) i fra den igjen.

Da skrev vel jeg at ressursforsvar ofte bunner i usikkerhet. En ting er at hunden går bort til en unge med god mat i hånden, men hva skjer hvis den ungen reiser seg, evt bøyer seg over hunden for å ta det tilbake? Kanskje sto hunden i et hjørne da, eller kanskje det var nok at ungen sto bøyd over, eller kanskje hun kom i litt stor fart, 4 åringer er vell ikke veldig kjente for å være rolige... Fordi om hunden oppsøkte situasjonen, så kan situasjoner endre seg.. Uansett usikkerhet eller ressursforsvar så burde de tipsene jeg kom med fungere på samme måte. Og man kommer sjeldent noen vei med fysisk eller psykisk straff.

En TRYGG hund biter kun som siste utvei, en usikker hund kan bite mye tidligere.

[Blondiemamma]

Jeg hadde ompassert eller avlivd... Du får nok hendene fulle med nyfødt baby og fireåring, om ikke du skal ha en hund som har matforsvar også... Jeg hadde ikke tatt noen sjanser... Lett å si at dette krever trening, men jeg har selv hatt nyfødt barn med eldre søsken, og hvor skal du få tid til dette kan ikke helt jeg forstå.. Den første tiden har man jo knapt tid til å få tatt seg en dusj engang....

Og vi kan snakke om trygg eller ikke trygg, om hunden sto inn i et hjørnet eller hva... men en hund som ikke er tryggnok til å bo sammen med barn, bør da heller ikke bo sammen med barn.. Den dagen Blondie biter ett av mine barn, så har hun desverre ikke livets rett

[Margrete]

Her slenger jeg meg på Blondiemamma og Djervekvinnen, omplasser eller avliv. Dette er mye å håndtere med små barn! Jeg snakker av erfaring, dette er ett problem som blir vanskelig å håndtere med så små tatere. En fireåring glemmer fort og skal bare, de vemer rundt med kjeks eller annet. For ikke å snakke om babyen når den kommer i krabbe og klå alderen... Du kan trene og trene, med du kan aldri være helt trygg til tross for at du kanskje har fått noe bort.

Dette er sikkert tøffe og harde ord å lese, og kun du og din familie kan ta denne besluttingen. Dette vi skriver er hva vi ville gjort.

Min hund truet i mange år (nesten 6), han bet min datter i sommer og han fikk fjorten dager ekstra KUN fordi det var en tøff beslutting for min mann. Hadde det vært opp til meg, hadde han vandret dagen etter.