Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlige raser


Bianca

Recommended Posts

Ja, gi meg gjerne navn/ evt hjemmeside til disse oppdretterne. Hadde vært kjekt å få testet ut om vi tåler dem.

De få gangene jeg har sett basseluskene live, har jeg knapt klart å dra til meg blikket, de er så VAKRE! ;)

Jeg har tenkt som så at enten passer basenjien utmerket inn her hos oss, eller det blir komplett kaos hvis attpåtil bikkjen finner på de mest vanvittige sprell. Vi er en livlig, litt uhøytidlig familie to voksne og tre barn, en stor, en mellom og en mini. (barna altså) Alle er hundevennlig og snille, men vi har mye besøk og det er liv og røre. Hunden skal være familiens kjæledegge og turkamerat. Vi sjelden måtte være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ps Iner; Å, ja kan tenke meg dere er fornøyd med shih tzu, de er jo utrolige personligheter, og så elskelige! Desverre litt i minste laget enn det vi øsker oss. Men når dere vurderte basenji, fikk dere bekreftet at deres datter tålte dem?

Jeg visste heller ikke før at tibben er allergivennlig, nettopp fordi jeg hadde lest at den har underull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, en basenji ER spesiell. - Det er en urhund med egoistiske meninger og holdninger, og samtidig verdens mest sjarmerende krapyl for eiere med sans for humor.

Jeg har skrevet mye om basenjien på vår hjemmeside:

http://www.kingwanas.com/hvaerenbasenji.html

Dette er sikkert OT, men bare MÅ komme med min forbløffelse etter å ha brukt linken. Selv har jeg portugisisk vannhund, som jo også er av urhundslaget.( samt erklært "allergivennlig" - ref. "first dog" Obama).

Det som beskrives om basenji passer på en prikk med - i alle fall min - portis. Den kommunikative væremåten, labber som blir til "hender", streetsmart- heten, ordlæringen osv - ja alt. Hun t.o.m vasker seg ( og meg også for den del, men bare før hun legger seg til for natta ) som en katt OG jodler, dvs "forteller" - ordet vi også bruker.

Fins det noen slags fellestrekk for urhunder? I så fall skulle jeg likt og visst hvorfor? Har de f.eks. ikke rukket å bli avla til instinkt"flate" og "snille" selskapshunder enda? Kommentarer noen? - gjerne egen tråd.

Humoristisk sans? - jojo men.. Men nettverket deler seg i to. Noen dropper begeistringen når selvstendighet og "innspill" melder seg, og bikkja blir sett på "frekk" og jeg tvilsom som "hundeoppdrager. ( Disse kan vi kalle "truseeierne" :icon_confused: ).

Andre blir virkelig fasinert og begeistret og ser på "egoismen" mer som interessante forslag og innspill enn frekkhet og ulydighet..

På en måte synes jeg bikkja mi/(slike) hunder gjør en " jobb" med å sortere venner og bekjente i "kontroll- og makt-frieker", og dem som tar tilværelsen mer på strak arm og våger å gi rom for andre(s) uttrykk.

Flink bisk!

Tilbake til tema:- når det gjelder "allergivennlighet", så får en huske på at selvom en rase ikke har underull, så drar likevel hundepels med seg, og inn i hus, diverse allergifremkallende stoffer - så 100 % prosent allergifritt kan det å holde hund aldri bli. Men altså : rasen i seg selv kan være "allergivennlig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg m¨vekke liv i denne tråden igjen, for jeg er fremdeles ikke noe klokere.. :P

Dvs, nå har jeg fått opp håpet om at det kan være flereraser å velge mellom, om det viser seg at vi kan tåle spisshunder også? Jeg har lest en del om Eurasier, og at den kan fungere for allergikere. Samiojeden er nyyydelig, men tror krever litt for mye mosjon. (ikke for det, jeg elsker lange og hyppige turer, men tiden skal også strekke til) Også har man jo Keeshound, og svensk lapphund.. :P

-noen med erfaringer om allergi vs. spisshundpels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Guest Michellus

Først og fremst, allergi er utrolig individuelt. Det jeg reagerer på, reagerer ikke samboeren min på f.eks. :)

Jeg har allergi og har møtt en del polare raser. Nå er det først og fremst spytt jeg reagerer på, så jeg vil aldri kunne unnslippe akkurat den biten. Jeg reagerer også på veldig kort, tynn og, hva jeg vil kalle i forhold til andre raser, fet pels. Labrador er hva man kan kalle min nemesisrase :lol:

Jeg har møtt noen polare raser som vi vurderte. Akitaen og shibaen reagerer jeg så og si nesten ikke på i det hele tatt. Jeg har en mistanke om at det har noe med å gjøre at den røyter veldig sjeldent (to ganger i året), og at de nesten ikke lukter hund.

Jeg vil nå hvert fall anbefale deg å hilse på forskjellige polare raser, og virkelig ta en ekstrem koserunde med alle du er interessert i (av raser), og da vil du nok fort finne ut om du tåler dem eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kjenner du forresten til Tibetansk terrier? Er den såkalt allergivennlig også?

Tusen takk for alle innspill! Jeg har forelset meg veldig i tibbe og basenji. Er dog litt usikker på om basenjien vil passe for oss, jeg har forstått de er spesiell i lynnet og væremåte? Men har alltid likt best korthårs-raser, men trodde ikke noen av dem kunne være allergivennlig.Tibben er supersøt, men den lange pelsen her på vestlandet vil bli et vått mareritt tror jeg.. Det skal ikke være lett... ;)

Litt OT, men dog: Akkurat når det gjelder tibetansk terrier trur ikke hårlaget er den største utfordringa. Nå dømmer jeg KUN på bakgrunn av å ha stått på stand for shibaklubben under Dogs4All i fjor, da vi var naboer til Tibetansk Terrier-klubben, det skal være sagt, men var det noe jeg blei sikker på etter den dagen, så var det at en sånn hund skal jeg ALDRI ha! Folk kom bort til oss og spurte om det var sant at shibaen hadde så skrekkelig dårlig lynne, der hundene våre koste lykkelig med alle som kom bort, ikke lagde en lyd, og brukte tida på å vaske hverandre. Mens på nabostanden måtte de bryte opp slåsskamper mellom tibbene hvert kvarter, forsøke å få dem til å holde kjeft HVER ENESTE gang en hund gikk forbi burene, og ikke minst hindre dem i å spise opp tøygrindene...

Jeg m¨vekke liv i denne tråden igjen, for jeg er fremdeles ikke noe klokere.. :P Dvs, nå har jeg fått opp håpet om at det kan være flereraser å velge mellom, om det viser seg at vi kan tåle spisshunder også? Jeg har lest en del om Eurasier, og at den kan fungere for allergikere. Samiojeden er nyyydelig, men tror krever litt for mye mosjon. (ikke for det, jeg elsker lange og hyppige turer, men tiden skal også strekke til) Også har man jo Keeshound, og svensk lapphund.. :P -noen med erfaringer om allergi vs. spisshundpels?

Jeg er helårs- og multiallergiker, og har to shibaer. De er fulle av underull og lange dekkhår, men lukter ikke hund, er usedvanlig reinslige og ikke minst så ser man hvor røytehårene legger seg, fordi de ikke gnukker og gnir seg inni alt. Shibaer er rare, sære, vrange og drit morsomme hunder med en helt enorm personlighet, og dersom dere ønsker dere en turkompis og familiehund, uten nevneverdig ambisjoner om lydighetskonkurranser og fullt fokus på fører, kan dere jo vurdere det dersom det fungerer med allergibiten. Du kan lese mer om rasen på siden min, både under "Oppdateringer for 2010" og "shiba noe for deg?". Der er det også lista opp kontaktinfo til oppdrettere og raseklubb. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at å bade en basenji ofte vil jeg karakterisere som nesten dyreplageri, de fleste av dem har en ekstrem motvilje mot vann. De er svært rene hunder, unngår i det lengste å bli skitne, lukter ikke heller, det hvite på dem er alltid gnistrende hvitt. Å skulle bade en basenji ofte for at en allergiker skal tåle den - til det vil jeg si - finn en annen rase! (Min basenji blir 12 år, jeg har aldri - aldri - badet henne, det har aldri vært behov for det).

Når det gjelder allergi så er det ikke pelsen i seg selv som er avgjørende men hvor mye fett og oljer som hunden naturlig produserer. Man kan feks tåle tørr hund men ikke våt hund pga oljer etc frigjøres mens hunden tørker (sønnen min fikk påvist hundeallergi, men reagerte kun når bikkjene var våte eller hvis han ble slikket). Basenjier har svært lite slike oljer i pelsen - det er også derfor de ikke lukter og som gjør at de ikke er "vanntette" men faktisk blir våte til skinnet i regnvær.

Uthevet:

haha, *titte bort på superskitten basenjitass* han er IKKE hvit for å si det slik.

Å bade er ikke ille, OM man venner de til det og de liker det. Cosmo liker ikke å dusje, så det gjør vi kun før utst. eller om han har fått noe ekkelt i pelsen. Men han bader og svømmer på sommeren uten problem. Så det er individuelt!

Utover det er jeg allergisk mot hund, og reagerer mer på Cosmo (basenji) enn grand danois'n jeg har.

Men det er bare litt irritasjon i huden innimellom og ikke noe jeg ikke kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Basenjier har svært lite slike oljer i pelsen - det er også derfor de ikke lukter og som gjør at de ikke er "vanntette" men faktisk blir våte til skinnet i regnvær.

Jeg måtte bare dra opp denne igjen.

Har ikke det med at de blir våt tvers igjennom noe å gjøre med at de ikke har underull? Blondie blir nemlig det også (eller papillon generelt, vil jeg tro) og det har jeg alltid ment og trodd var fordi hun ikke hadde underull. Den beskytter jo mot regn blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Still en papillon ved siden av en puddel eller en portugisisk vannhund, så ser du fort hva som menes med å ikke ha underull. Papillon har jo ikke sånn "menneskehår" som de to andre nevnte rasene har. Jeg vil virkelig påstå de har underull, i alle fall i forhold til det jeg er vant med. Hvis ikke hadde de heller ikke røytet, right?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Still en papillon ved siden av en puddel eller en portugisisk vannhund, så ser du fort hva som menes med å ikke ha underull. Papillon har jo ikke sånn "menneskehår" som de to andre nevnte rasene har. Jeg vil virkelig påstå de har underull, i alle fall i forhold til det jeg er vant med. Hvis ikke hadde de heller ikke røytet, right?

Det står i rasestandaren at de ikke skal ha underull. Selvfølgelig så kan noen av de ha det selv om, men Blondie blir virkelig kliss våt igjennom. Og hun kan vel røyte dekkhårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i rasestandaren at de ikke skal ha underull. Selvfølgelig så kan noen av de ha det selv om, men Blondie blir virkelig kliss våt igjennom. Og hun kan vel røyte dekkhårene.

Det er sikkert veldig forskjellig hva man tenker på som underull, så jeg skal ikke påstå noe som helst altså. Men jeg som er vant med rase som har "menneskehår" tenker liksom at alle andre typer pelser har underull. Men det kan jo være feil :P

Men at det er veldig stor forskjell på f.eks. papillon og portispels vil jeg allikevel påstå. For meg blir det liksom hundePELS vs. hundeHÅR, om du skjønner? :P

Sorry om dette ble veldig OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert veldig forskjellig hva man tenker på som underull, så jeg skal ikke påstå noe som helst altså. Men jeg som er vant med rase som har "menneskehår" tenker liksom at alle andre typer pelser har underull. Men det kan jo være feil :P

Men at det er veldig stor forskjell på f.eks. papillon og portispels vil jeg allikevel påstå. For meg blir det liksom hundePELS vs. hundeHÅR, om du skjønner? :P

Sorry om dette ble veldig OT

Ja, men jeg påstår ikke at pelsen hennes er lik en portis eller puddel sin pels altså. Jeg bare påstår at hun ikke har underull. Jeg ser for meg underullen som en litt tjukkere type pels som holder på varmen, holder på den kjølige temperaturen når det er varmt, og som holder regn og vind ute. Blondie har ingen av disse fordelene. Hun fryser på vinteren, nå blir hun ikke noe særlig for varm på sommeren ettersom at hun er hvit da, hun fryser når det blåser og når det regner. Og blir hun våt, så blir hun kliss våt rett igjennom. Altså, det er ingen pels der under til å holde det ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det i alle fall hos min rase. Der er det vanskelig å få vann helt ned til huden, pga vannavstøtende pels. :P Maken til vanskelig pels å få våt i badekar skal en lete lenge etter.

Men sorry.. Jeg skal ikke ødelegge basenjitråden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke noe om basenji, men når det kommer til allergi så er dette så forskjellig fra person til person, og fra hund til hund... Min mann er allergisk mot katt, hest og enkelte hunder. Og vi har lab, som ikke akkurat er spesielt allergivennlig. Og det går fin fint! :wub: Derimot reagerer han veldig på søsterns terv og svigerinnas toller... Og svigerinna mi er allergisk, men reagerer ikke på sin toller, men på vår lab... :icon_confused:

Beste råd, test ut, gjerne flere ganger, og finn den rasen som fungerer med akkurat dere! Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder allergi, er det viktigste å tenke på at blant dyr kan man ikke se på noen som "allergifrie".

Jeg har blitt nevnt tidligere i tråden. Og, ja, jeg reagerte på Vims sin kongepuddel. Den hunden er vel en av de jeg har reagert kraftigst på noen gang. Og jeg tviler på at han noen gang fikk slikke meg i ansiktet. Ellers vet jeg at jeg reagerer på visse raser, mye mer enn andre. Labradoren er en av dem, og jeg har reagert på både spytt og hud blant dem jeg har kjent.

Jeg tror rett og slett man må prøve seg frem :ahappy:

Og er man for syk til å kunne gjøre det, ville iallefall ikke jeg tatt sjansen, jeg vet hvor alvorlig allergi er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ene jeg bor med er lettere allergisk mot hunder. Han reagerer ikke spesielt på flatten (men en kompis reagerte MYE på ham), bare når han er i fjeset hans. Han reagerte på samme måte med goldenen jeg hadde (samme kompisen reagerte overhode ikke på ham). Spent på om han vil reagere på basenjien, så I'll get back to you. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det i alle fall hos min rase. Der er det vanskelig å få vann helt ned til huden, pga vannavstøtende pels. :P Maken til vanskelig pels å få våt i badekar skal en lete lenge etter.

Men sorry.. Jeg skal ikke ødelegge basenjitråden :P

Du, nå har jeg fått en oppklaring på dette. Det at det står i rasestandaren betyr jo selvfølgelig ikke at alle har det, men jeg trodde faktisk at noen hadde det. Det er faktisk slik at alle papilloner har underull (eller ihvertfall svært mange, mulig noen ikke har det) men på en utstilling blir det nesten bedømt etter hvor flink man er til å fjerne underullen. Det at det står i standaren hjelper på at vi ikke ender opp med papilloner som ser ut som pommer. For det hadde garantert skjedd om det ikke stod der. Så slik er det med den saken :lol: Sorry for kupping av tråd, men det måtte jo komme frem et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut som at min mann og barn (som er de uheldige allergiske i min familie), reagerer omtrent likt som deg, Havana.

Tror ikke vi tør å satse på en korthårsrase likevel, for de har blandt annet reagert kraftig på italiensk mynde når jeg tenker meg om. Jeg liker gost bichon-rasene, hadde de bare vært litt mer langbente! Er de istand til lange fjellturer? Og kjenner du forresten til Tibetansk terrier? Er den såkalt allergivennlig også? Jeg liker jo godt portis og wheaten, og hadde nesten bestemt meg helt for en av dem, men de er et nummer større enn drømmehunden.. En av de minste melllomstore, for å si det sånn, ville vært perfekt :icon_cry: .

Jeg har en tante som er veldig allergisk, og hun skaffet seg nylig cairn terrier (mine foreldre har også cairn terrier, og hun reagerte aldri på ham). Det er en liten hund, men veldig robust, og klarer fint lengre turer i fjell og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...