Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan tolke hannhundaggresjon?


julnil

Recommended Posts

Nå kan ikke jeg å quote, men skal da få til å svare allikevel.

Du, Julnil skriver: Hadde Norge hatt en annen holdning til temaet, og flere hunder hadde blitt kastrert, ville nok ikke de negative historiene dominert.

Altså, hvorfor skal absolutt hundene kastreres da? :wub: Er det ikke bedre at de får beholde ballene. Jeg synes den setningen rett og slett var dryg. Og at de gjør det i andre land er jo forsåvidt greit nok, der er det langt flere lausbikkjer osv. Her er ikke det et overdrevent problem.

Og ymter du frampå om at det er min og sambo's "feil" at hunden vår endret atferd etter han ble kastrert :o For du lister jo opp med forskjellige grunner til at hannhunder kan endre atferd etter kastrering. Og da går det ut på blandt annet eier :lol:

For unnskyld meg, men er det noe jeg VET så er det at den kastreringa KUN var negativ for vår hund og at det utelukkende kom av kastreringa.. Utenom at han slapp prostata problemer. men jeg har faktisk tenkt i ettertid, at det hadde nok vært bedre å bare latt det gå sin gang. Jeg føler nå, heller et kort, men lykkelig liv med ballene intakt, enn et liv der han har fått mye mer "problematferd", og da for hans del altså. Han har det ikke like bra som før. Selvom han har selvfølgelig et godt liv nå også, men ikke samme livskvalitet som tidligere, absolutt ikke.

I tillegg skriver du at det er ikke noen krise for dere om han ikke endrer atferd.. Nei hva var vitsen da? :o

Nei vet du meg hva, jeg er lykkelig for at det er så strengt å kastrere i Norge! Det er en av de beste lovene vi har innen dyrehold. For du aner ikke hvor vondt det er å se hunden endre seg totalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar
  På 1/30/2010 at 6:45 PM, Sanne skrev:

Og ymter du frampå om at det er min og sambo's "feil" at hunden vår endret atferd etter han ble kastrert :wub: For du lister jo opp med forskjellige grunner til at hannhunder kan endre atferd etter kastrering. Og da går det ut på blandt annet eier :o

seg totalt..

Ta det ikke personlig, var ikke rettet til deg, da jeg ikke engang husket ditt brukernavn som en av de som hadde skrevet innlegg.

  På 1/30/2010 at 6:45 PM, Sanne skrev:

I tillegg skriver du at det er ikke noen krise for dere om han ikke endrer atferd.. Nei hva var vitsen da? :lol:

Det jeg prøvde å si, var at jeg tror ikke det verste som kan skje er at hunden blir verre, det verste som kan skje er at ingenting endres, og vi er noen kroner fattigere.

Virker som om mange tror at kastering er og blir negativt, og det er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, greit å klarne opp i.

Der er jeg helt enig, ikke alle endrer seg til det verre selvfølgelig!

Krysser fingre for at Mario får et positivt utfall av det. :wub:

Men da ble innlegget ditt litt klarere for meg :o

Lykke til med gutten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charpi skrev:

Det synes ikke jeg noe om, spesielt ikke på en hund som skal ha vært oppegående nok til å ha et kull etter seg, og som du personlig ikke kjenner spesielt godt enda.

Det at han ikke skal brukes til avl mer er egentlig ikke så relevant, det med helsen kan man ikke garantere, og desverre ble det slik. Med oppegående mente Charpi vel heller at han på alle andre områder var egnet som avlshund, også psykisk, og at en slik hund umulig kan (eller bør) være så uhåndterlig at man må kastrere i en fei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/30/2010 at 7:23 PM, julnil skrev:
Virker som om mange tror at kastering er og blir negativt, og det er feil.

Det er bare tull. Det er ingen her som har skrevet at kastrering er udelt negativt.

Og vet du hva? Jeg skjønner ikke hvorfor du går så i forsvar jeg. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du startet denne tråden i det hele tatt lenger.

I første innlegg skriver du dette:

  På 1/27/2010 at 6:45 PM, julnil skrev:
Så hvorfor aggressiv? Frykt? Testosteron?

Hvordan seg jeg om det er frykt til stede?

...

For å være potte ærlig, så trodde jeg i forrige uke at det hang sammen med frykt, men etter å ha sett han i dag (ved to anledninger), tror jeg ikke lengre at det dreier seg om frykt. Ser mer som om det er kjønnsbasert.

...

Så hvordan trene bort? Er kastering et alternativ? Evt teste kjemisk kastering først?

1. Det virker som du var usikker på om du skulle kastrere.

2. Du ønsket råd om hvordan du skal lese hunden din.

3. Du var usikker på om det var fryktbasert aggresjon.

4. Du ønsket råd om trening og/eller kastrering.

Så får du svar fra flere angående det. Jeg skriver en del innlegg om hvordan jeg ville gått fram, at kastrering ikke nødvendigvis er smart siden forskning (les. ikke anekdotiske fortellinger) viser at det kan ha uheldig virkning på fryktaggresjon. Noe du selv lurte på om hunden kunne ha. Jeg skriver også hva jeg tror kastrering kunne hjulpet til med; muligens bedret konsentrasjon og fokus. Folk deler sine egne erfaringer med aggresjon og kastrering med deg.

Alle forslag blir forkastet. Den 27 januar skriver du at du skal kjemisk kastrere. Den 28 skriver du at Mario skal kastreres neste dag. Det viser seg egentlig at du allerede har bestemt deg for å kastrere hunden. Det hadde du bestemt deg for før du fikk ham faktisk. Så blir du forbanna fordi noen av oss reagerer på at det er første tiltak på en hund allerede i en sårbar situasjon?

Hva var det du ønsket med denne tråden egentlig?

Men helt ærlig, gjort er gjort og spist er spist. Jeg håper oppriktig at du får de resultatene du ønsker. Men jeg synes det blir litt teit å kabbe opp på en pidestall, vi har tross alt bare gitt deg det du faktisk ba om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med de fleste som hittil har kommet med innlegg i denne tråden. Det er trist at du velger å kastrere hunden din etter at du har hatt den i så kort tid, ikke prøvd å trene vekk den uønskede adferden og heller foretatt et inngrep som strider mot norsk lov. Men som andre har sagt før meg, det er din hund og ditt valg. Jeg håper at inngrepet vil føre til at den uønskede adferden bli bedre, og at det ikke oppstår komplikasjoner i forhold til selve inngrepet.

En arbeidskollega overtok en omplasseringshund for cirka et halvt år siden. Denne hunden har ennå ikke helt slått seg fullstendig til ro og tilpasset seg sitt nye liv. Det tok visstnok flere måneder før hunden begynte å forholde seg til de nye eierne som noe annet enn "et nødvendig onde", dvs. noe annet enn noen som sørger for husly, mat og lufteturer.

Til TS: Vetrinæren som foretok kastraksjonen, informerte han/henne om bivirkninger/adferdsendringer som kan oppstå? Andre adferdendringer enn eventuelt redusert aggresjon mot andre hunder?

Edit: fjernet noen hermetegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/30/2010 at 4:35 PM, julnil skrev:

Dyr bruker ikke månedsvis på å tilpasse seg et nytt sted, særlig ikke en hund som Mario, som har fartet på utstillinger.Når vi kommer til det punktet at han begynner å merke noe til sin testosteronmangel, har han vært her i 1 mnd allerede.

Det er forskjell på å være på ny plass med eier og det å komme på ny plass med nye eiere. Han har kanskje tilpasset seg familien og hjemmet, til en viss grad, men det tar mer enn en uke for ny eier/handler å få respekt og tillit fra en ukjent hund i situasjoner hvor det virkelig teller, slik som ute blant andre hunder feks.

Uansett, gjort er gjort og jeg håper, for din og hunden sin del at det blir bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/30/2010 at 7:23 PM, julnil skrev:

Det jeg prøvde å si, var at jeg tror ikke det verste som kan skje er at hunden blir verre, det verste som kan skje er at ingenting endres, og vi er noen kroner fattigere.

Det er jo der du tar feil. Du risikerer å få en hund med akkurat like mye aggresjon i seg, som tillært adferd, men ikke testosteron til å backe selvtilliten, og da har du brått en fryktaggresiv hund.

I tillegg er jeg helt enig i at det er dårlig gjort å sende en hund under kniven etter en uke i nytt hjem, du kunne ha ventet i et par uker til, for hundens del.

Jeg er overhodet ikke anti-kastrering. Jeg mener blant annet at alt av katter bør kastreres før de slipper ut døra, og jeg er IKKE enig i at loven vår er riktig. Det er loven, og den må følges, men jeg synes den burde vært fjernet.

En hannhund har det ikke verre enn en hannkatt, og årsak nummer en til at folk velger å kastrere hannkattene sine er ikke at de vil unngå uønskede kattunger, men at de markerer. Da kunne de jo bare valgt seg en hunnkatt i stedet, om man skal følge argumentasjonen til hundefolk. Katteoppdrettere flest holder alle sine katter innendørs/innenfor kattegård, og likevel velger de aller fleste å kastrere både hanner og hunner når de er ferdige med å reprodusere - rett og slett fordi det er plagsomt å ha fertile katter.

Hvorfor i all verden skal det være lov å kastrere en katt på det grunnlaget, men ikke en hund? Hingster kastreres også basert på uhåndterlig gemytt, og det er "greit" bare fordi de er store dyr. En sankt bernard hannhund er også et stort dyr, men da handler det visst brått om oppdragelse? Er hester liksom minde intelligente de da, siden de ikke kan oppdras?

Jeg vil helst ha hannhund fordi jeg foretrekker deres fakter fremfor løpetid, det fremstår for meg som slitsomt, andre synes omvendt. Liker man ikke løpetid får man skaffe seg hannhund, og liker man ikke markering får man skaffe seg tispe. Og en viss grad av aggresjon mot det samme kjønn må man forvente. Hva om man synes begge deler er slitsomt da? Nei, da skal man ikke ha hund, er svaret.

Klart man skal oppdra dyrene sine, men jeg ser ingen grunn til at det skal være ulovlig å kastrere for å slippe helt normalt hormonstyr.

Man bør dog være forsiktig med hva man gjør spesielt i tilfeller der det er mye aggresjon inne i bildet fordi det kan gjøre ting verre.

Jeg har en kaukasisk ovtcharka hannhund på fire år. Det er en rase der det er normalt med et visst nivå aggresjon mot andre hunder, særlig av samme kjønn. Vi ble tilbudt å kjøpe hunden til halv pris med løfte om kastrering, faktisk. Det er overhodet ikke normal fremgangsmåte, men oppdretter var ikke av den seriøse typen og ville unngå både klager fra uegnede kjøpere samt konkurranse i markedet.

Vi valgte å si nei, og betalte full pris, det ER tross alt ikke lov å kastrere for moro skyld. Da han begynte å få hormoner i kroppen, rett før han fylte året, ble han en sann j*vel, for å si det rett ut. Han og den voksne schäferhannen vår la hverandre for hat og han var direkte uhåndterlig både på tur og i forbindelse med stell, han nølte ikke med å gå i forsvar. Han gikk agurk (i glede) når det kom gjester, med hopp, sprett og tygging på armer, og ble han irettesatt gikk han i forsvar. Det var mang en gang jeg tenkte at vi ble pent nødt til å klipp utstyret av ham, bikkja var jo ikke helt god! MEN - og det er et STORT men - han har aldri vært verdens mest selvsikre hund, og han har en del frykt i seg, så kastrering var ikke aktuelt når det kom til stykket, fordi vi da risikerte å ende opp med en hund med like mye frykt og tilløp til forsvar, men uten selvtillit, og det blir fort en angsbiter.

Den eldste hannhunden døde og ble erstattet med en ny. Planen var tispe, men sånn gikk det ikke, og jeg var helt bestemt på at en av dem måtte kastreres for å unngå katastrofe. Schäferen hadde nok kunnet leve helt fint uten utstyret sitt, han er en stødig og sterk hund. Heldigvis har jeg en helt normal gubbe med balleklippeangst som satte foten ned, og det har gått fint. De er nå tre og fire år, og det som "burde" endt i katastrofe har gått stort sett uten problemer.

Det er en saktevoksende rase, og ikke før han var rundt tre år roet han seg betraktelig ned.

Hele veien er det blitt lagt ned mye energi i oppdragelse, og det har vært mye fortvilelse. Han er nå en helt normal hannhund med utstyret i behold som synes tisseflekker og løpetisper er spennende, han kan fint passere andre hunder uansett kjønn, og han går ikke agurk verken på tur eller når han treffer folk. Hannhunder får han ikke gå bort til, jeg gidder ikke friste skjebnen og risikere slossing.

Poenget her er - hannhunder kan være noen reale drittbikkjer før de roer seg ned, og man MÅ oppdra dem i mellomtiden. Hvis man ikke gidder løpetispestyr/hannhundstyr, ikke gidder å legge ned arbeidet og er helt sikker på at den ikke er fryktaggressiv, så for all del, klipp utstyret av om man velger å overse loven. Men ikke tro at det er noen quick fix, adferd er mer enn hormoner. Jeg tror at av de som kastreres, så er det gjerne drittbikkjene det går verst med, hunder som i utgangspunktet er greie har nok færre forandringer.

Edit:

Jeg håper den som solgte deg hunden virkelig er så erfaren og faktisk klarer å skille testosteronmonster fra andre ting, og at du får en greiere hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  På 1/30/2010 at 5:32 PM, julnil skrev:

Skal gjenfortelle noe veterinæren min sa om dette med kasterting.

Først noen fakta:

I England kastreres ca 70% av hannhundene, da de kastrerer de som ikke skal brukes til avl

I Norge kastreres 10%, og pga av reglene er det som regel hunder med "historier" som kastreres.

Etter flere år i England, kunne veterinær egentlig ikke skjønne dette med at hunder i Norge skal være så spesielt utsatt for negative psykiske reaksjoner på kastrering.

Det hører til sjeldenheten at hundene i England endrer seg til det negative.

Så hvorfor i Norge? Hvorfor kjenner mange noen som har hatt en hund, eller selv har en hund som har hatt negative konsekvenser?

Hadde Norge hatt en annen holdning til temaet, og flere hunder hadde blitt kastrert, ville nok ikke de negative historiene dominert.

Så hvorfor reagerer hunder negativt? Hadde de "feil" i psyken fra før av? Klarte ikke eier/vet å se at det var fryktaggresjon som var temaet? Eller forventet eier en negativ reaksjon i etterkant, og dermed "fórer" hunden med denne energien?

Ville hunden ha kommet til det punktet uansett? Synes eier "synd" på hunden etter kastreringen?

Norge er et land som generelt sett henger etter på mange områder i forhold til andre land.

Det mest "negative" som kan skje, er at Mario er akkurat som før kjønnsmessig, og vi er noen tusen kroner fattigere. Ingen krise for noe av oss.

At han skal blir fryktsom og aggressiv på alt og alle i etterkant har jeg ingen tro på.

Jeg syns dette er litt søkt. Jeg vet ikke engang hvor de tallene kommer fra (hørte du bare blindt på veterninæren din?), og folk her borte kastrerer for det meste tisper. Sammenligningene dine gir ikke mye mening. Har du noen idè om hvorfor de gjør dette i storbritannia? Har du sett hvor mange rescue shelters de har her borte, og hvor stort problem det er med løshunder og andre hjemløse, forlatte hunder? Har vi det sånn i Norge? NEI. Det handler om behov, og å si at Norge henger etter, på dette grunnlaget, er for meg ustyrtelig morsomt. Norge henger ikke etter, vi har bare ikke hatt behov for å "reparere" i like stor grad som her borte i storbritannia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 11:33 AM, Malamuten skrev:

Hvor blir det av oppdateringen da?

Jeg har ingen ønske om å komme med noen oppdateringer, som jeg nevnte tidligere i tråden:

  På 1/28/2010 at 4:48 PM, julnil skrev:

(...)

Nå grenser dette til å være direkte penny.

Jeg tror det er best jeg dropper oppdateringer, for dette gjør meg direkte irritert.

(...)

De som selv vurderer kastering, og kunne tenke seg å høre hvordan det har gått med Mario, er hjertelig velkommen til å ta kontakt pr pm for å få innspill fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 12:47 PM, Sola skrev:

Jeg syns dette er litt søkt. Jeg vet ikke engang hvor de tallene kommer fra (hørte du bare blindt på veterninæren din?), og folk her borte kastrerer for det meste tisper. Sammenligningene dine gir ikke mye mening. Har du noen idè om hvorfor de gjør dette i storbritannia? Har du sett hvor mange rescue shelters de har her borte, og hvor stort problem det er med løshunder og andre hjemløse, forlatte hunder? Har vi det sånn i Norge? NEI. Det handler om behov, og å si at Norge henger etter, på dette grunnlaget, er for meg ustyrtelig morsomt. Norge henger ikke etter, vi har bare ikke hatt behov for å "reparere" i like stor grad som her borte i storbritannia.

Tallene er ikke hentet fra veterinær, men fra nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 3:47 PM, Sola skrev:

Link? Tallene var likevel ikke poenget. Men ingen kommentar på det? :)

Nei, jeg har ingen link, dette var tall jeg noterte med da jeg søkte etter informasjon vedrørende kastering og erfaring rundt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er absolutt ikke for og være frekk på noen måte, men hvordan kan du anbefale/ikke anbefale kastraksjon når du ikke kan vite om det var det som hjalp/ikke hjalp på din hund? For det kan du jo ikke vite, når du ikke prøvde trening først. La oss si at du fikk det utfallet du ønsket, hvordan vet du om det var kastraksjonen, trening du gjorde i mellomtida og/eller det at hunden ble kjent med deg og sitt nye liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 4:07 PM, Malamuten skrev:

Dette er absolutt ikke for og være frekk på noen måte, men hvordan kan du anbefale/ikke anbefale kastraksjon når du ikke kan vite om det var det som hjalp/ikke hjalp på din hund? For det kan du jo ikke vite, når du ikke prøvde trening først. La oss si at du fikk det utfallet du ønsket, hvordan vet du om det var kastraksjonen, trening du gjorde i mellomtida og/eller det at hunden ble kjent med deg og sitt nye liv?

Jeg sier ikke at jeg skal komme med anbefalinger, jeg sier jeg kan komme med innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at oppdretter skulle ha solgt hunden som kastrat, jeg.Du selger ikke en hund med issues og anbefaler kjøper å kastrere. Du kastrerer og selger, hvis det er det du mener at skal til. Eventuellt trener vekk drittbikkjefaktene, eller begge deler. Men selger rett og slett ikke hunder med problematferd. Nå har jo jeg et liberalt syn på ballefjerning, men igrunnen ser jeg på det som en definitiv prevensjon. Når det gjelder kirurgi som atferdendrende tiltak, er jeg mer usikker.

Vi har en lykkelig kastrat i huset. Fatter enda ikke hvorfor det er så fryktelig galt. Mange guttekompiser har han, også. Et par av dem ville garantert vært fiender, hvis han hadde hatt kjønnsdrift. Ikke fordi min hund noen gang har vært sinna, men kompisene er bøllegutter mot andre hanner. Det hadde aldri blitt noe på han uansett, så nå slipper han å ha lyst hele tiden.

Jeg er litt febrete, så jeg har syndet og ikke lest hele tråden. Syns bare TS fikk mye pes. Vi er flere med kastrater som står for at vi fjernet ballestellet på hannen i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 4:16 PM, julnil skrev:

Jeg sier ikke at jeg skal komme med anbefalinger, jeg sier jeg kan komme med innspill.

Ja, men innspill basert på hva? Innspill er jo en slags anbefalning. Enten så er jo innspillet for eller så er det i mot eller en blanding, og de som lurer på dette da vil jo ta med det innspillet i sin vurdering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte selv å ta han hit før kastrering, så det var mitt valg :)

Jeg vil også si at vi har en til nå lykkelig kastrat i huset, selv om det enda går noen uker før hormonet har minket til et minimum.

Jeg har ikke én nerve som sår tvil om min avgjørelse.

For å oppsummere kort:

Det som lå bak, var Marios sterke kjønnsdrift som fikk full uttelling på alle plan.

Han er ikke hva jeg vil kalle en problemhund overhodet, men når testosteronet krevde en såpass stor plass av hans mentalitet, så fikk det følger.

Testosteronet blokkerte kan man si, og med det på tur ut av kroppen, ser man en helt annen hund!

Min svigerfars forrige hund var NØYAKTIG lik Mario, NØYAKTIG. Bare det sier mye om hvordan testeronet styrer denne adferden. Svigerfars hund var en hund som vi forholdt oss til mye, og jeg har mine kilometer tilbakelagt med den hunden. Da jeg så Mario i "aksjon", tok det ikke lang tid før jeg tok avgjørelsen. Den var egentlig tatt da jeg opprettet denne tråden, men siden det enda var noen dager til dette kunne gjennomføres, tenkte jeg å lufte temaet litt her...skulle aldri gjort det, men det er for sent å angre på det nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 4:48 PM, Malamuten skrev:

Ja, men innspill basert på hva? Innspill er jo en slags anbefalning. Enten så er jo innspillet for eller så er det i mot eller en blanding, og de som lurer på dette da vil jo ta med det innspillet i sin vurdering.

Ja, de vil vel ta mine innspill på lik linje med dine innspill i tråden, eller er det bare den ene siden som kan si sitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 5:06 PM, julnil skrev:

Ja, de vil vel ta mine innspill på lik linje med dine innspill i tråden, eller er det bare den ene siden som kan si sitt?

Helt klart ikke, og jeg sa vell ikke det heller, jeg spurte bare hva du kunne bassere det på? Og det er som sagt ikke for og være frekk, for alt jeg vet har du noe og bassere det på og du må gjerne bevise meg feil, for det er vell mer et spørsmål enn en påstand :) Man lærer så lenge man lever og jeg er langt ifra ferdigutlært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg baserer det på tidligere erfaringer med hund, hest og andre dyr (både kjæledyr og gårdsdyr), og jeg baserer det på de "svar" jeg har fått fra Mario.

Jeg føler ikke for å bevise noe for noen som helst.

I slike temaer blir man aldri enige. Jeg synes det er greit å diskutere slikt, men det finnes en grense for når det er en seriøs eller useriøs diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 5:05 PM, julnil skrev:
Den var egentlig tatt da jeg opprettet denne tråden, men siden det enda var noen dager til dette kunne gjennomføres, tenkte jeg å lufte temaet litt her...

Altså, du spurte om råd i denne tråden. Du lurte på om han kunne være fryktaggressiv, og du lurte på kjemisk kastrering, og du lurte på OM det kunne være lurt å kirurgisk kastrere.

Med andre ord sier du nå at du egentlig har holdt oss for narr. Det er klart det blir litt reaksjoner da. Kommer det som en overraskelse på et forum av engasjerte hundeeiere?

Det er for øvrig ikke kastreringen i seg selv jeg reagerte på, det var omstendighetene rundt den.

  På 2/13/2010 at 5:06 PM, julnil skrev:

Ja, de vil vel ta mine innspill på lik linje med dine innspill i tråden, eller er det bare den ene siden som kan si sitt?

Jeg ville iallefall det. Jeg har ikke noe problem med å se en sak fra flere sider, tvert imot søker jeg etter nettopp det. Det er slik jeg lærer.

  På 2/13/2010 at 5:41 PM, julnil skrev:
Jeg føler ikke for å bevise noe for noen som helst.

Det trenger du heller ikke. Du trenger ikke bevise noe som helst for oss her inne, Mario er din hund, dine valg, og du tar de valgene du mener er riktige for deg og din hund. Jeg har ikke annet enn respekt for det, selv om jeg er uenig i selve valget. (Det går fint an å ha to tanker i hodet samtidig nemlig.)

Men jeg klarer fortsatt ikke helt å begripe hva det var du egentlig ville med denne tråden, og hvorfor du gikk så innmari i forsvar når du fikk svar på det du selv spurte om.

Jeg håper oppriktig at Mario har det bra og at dere koser dere sammen hele gjengen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2010 at 4:06 PM, julnil skrev:

Nei, jeg har ingen link, dette var tall jeg noterte med da jeg søkte etter informasjon vedrørende kastering og erfaring rundt dette.

Ok. Men du har fortsatt ikke kommentert det jeg egentlig skrev om i innlegget mitt. Ikke noe angrep, jeg reagerer bare på at du tror de kastrerer "alt" her borte for å forhindre hannhundaggresjon...når det er for å begrense overavlen som foregår her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

meningen med tråden var å lufte tankene mine, men syntes den raskt tok retningen "du er helt uten kunnskap og vanvittig kunnskapsløs om du velger kastrering" Det ble for søkt og dumt for meg, og minte meg om innlegg på typisk "jentenivå" som jeg ofte ser på hesteforum.

Nei, tråden var kanskje meningsløs da det innleggene ikke kunne endre mine meninger, og det beklager jeg. Jeg tenkte det kanskje var noen innspill der ute jeg kunne ta med meg, selv om jeg visste hva jeg ønsket å gjøre.

Kastreringen hadde vi (altså jeg og selger) snakket om noen uker før hunden i det hele tatt var hentet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...