Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

(Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Gjør det vondt å være så fordomsfull og ignorant? Du har virkelig ikke peiling på hva det er du prater om.

Tips: Behandle hunder av kamphundraser som alle andre hunder du møter i løpet av en tur. Det virker som det vil gjøre hverdagen din mye enklere både for deg og hunden din. Det hysteriet du viser i innlegget ditt er ikke berettiget, og det er direkte stygt og respektløst.

Reality check, de er hunder. På godt og vondt. Akkurat sånn som din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veit ikke helt hvem raser du ser på som store kamphunder... Men bullterrier er jo lovelig i Norge den :whistle: Har sett noen bullterriere, da søsteren min vurderte denne rasen :wub: de virker som noen skikkelig morroklumper med mye energi ;) Har ikke sett noen av dem være agresive mot andre

Har aldri hatt noen bullehund, men det gjelder å soialisere dem masse fra de er små av.

Staffen går jo for å være det mange kaller en "kamphund", men de avler jo bort fra dette :D Den er lettdressert og tar ting fort :D hadde jeg hatt en staff, bullehund osv og viste den hadde et tydeklig kroppsspråk (lett å lese) og var snill med andre hunder ville jeg også hatt den løs i hundeparker :rolleyes2: regner med eierene kjenner sine hunder godt og veit hvordan de vil reagere :wub:

Syntes det er synd at noen dømmer en gruppe hunder (kamphunder) før de er blitt kjent med individet. Ikke alle er like. Så jeg tar ikke alle under en kam. Da kunne jeg sakt ALLE dverg snachere er sinna og biter, det blir feil...

Ja jeg har en stor hund, men min har blitt bitt av en litten hund. De sto og snuste på hverandre, da den lille plutselig glefsa tak i øret hennes, blei ett lite hakk og litt blod. Men kan jo ikke holde ho borte fra alle små, tilfelle de klikker. Om du skjønner? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med en del som sitter på hendene sine her nå :rolleyes2:

Først å fremst må jeg si at jeg føler meg litt støtt på vegne av folk som har de rasene du snakker om her. Jeg ville følt meg veldig forhåndsdømt og satt i bås. -"Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg pitbull o.l. enten er kriminelle, narkomane eller har hatt store problemer i oppveksten" Er ikke det litt vel drøyt å tenke om folk, ut i fra hvilken hunderase de har?

Jeg vil tro at det er av uvitenhet at du har fått disse meningene. At du ikke har fått blitt kjent med noen av "disse rasene", for det er mulig du ville fått et litt annet inntrykk enn det du sitter med nå.

Jeg er nok rimelig sikker på at media kan ha en del av skylden i at folk sitter med disse oppfatningene av kamphundene. De er jo raske til å skrive hvilken rase som, for eksempel, bet et barn hvis det er snakk om en kamphund. Om det er en søt fluffy golden så er det ikke like moro å skrive om liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har små gneldrebikkjer uten kustus og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en ankelbiter? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med uoppdragne hunder og andre hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med ankelbitere opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en sheltie som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en sheltie som virket som den ville ta min DS i et jafs!

Det er mange uoppdragne hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg sheltie o.l. enten er bimboer, gamle kjerringer og har hatt en bortskjemt oppvekst. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en drittbikkje. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har veloppdragne hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder.

Og jeg blir så provosert av folk som kaller hunder for kamphund!

Snakk om å være dømmende :rolleyes2:

Hva er egentlig en kamphund? En hunderase som ble brukt i kamp for hundre år siden? Er da dagens individer som lever i menneskefamilier kamphunder av den grunn?

Jeg har det du mest sannsynlig vil kalle en kamphund. Hun elsker alle mennesker hun møter, og hun vil bare leke med alle hunder hun møter. Det er null problem å slippe henne på et hundejorde.

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Jeg trener hunden min som de fleste andre med en hvilken som helst hund trener, og går faktisk ikke å tenker på om hun kan angripe. Og hvis man tenker over det, så kan ALLE hunder, uansett rase, angripe! Så man kan jo aldri være 100% sikker på noen hund.

Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg pitbull o.l. enten er kriminelle, narkomane eller har hatt store problemer i oppveksten. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Dette har vel mye med medias fremstilling å gjøre. Har du hørt om amstaffer som er lydighetschampion feks? De finnes! Og staffer som driver med agility! Hvor ofte hører du om en "kamphund" som leker så bra med barna i familien, går overens med andre hunder osv? Det er ikke fordi det ikke skjer, for det gjør det! Men det er fordi det ikke er interessant for folk flest å lese om. Og det er like sjelden sånne artikler uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har små gneldrebikkjer uten kustus og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en ankelbiter? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med uoppdragne hunder og andre hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med ankelbitere opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en sheltie som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en sheltie som virket som den ville ta min DS i et jafs!

Det er mange uoppdragne hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg sheltie o.l. enten er bimboer, gamle kjerringer og har hatt en bortskjemt oppvekst. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en drittbikkje. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har veloppdragne hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå!

Dritbra :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Mari, det må gjøre vondt å være så fordomsfull, først og fremst burde du lære deg det at det er ingenting som heter for kamphund. Det finnes mennesker, onde og slemme mennesker som trener hundene sine til å sloss, men det er ingen hunder som har det som ett utgangspunkt!

Jeg gremmes over folk som deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Det er mange ulovlige hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg pitbull o.l. enten er kriminelle, narkomane eller har hatt store problemer i oppveksten. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd store hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en kamphund. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har mindre hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå! De er faktisk ikke lovlige av en grunn!

Og jeg blir provosert over hvordan du kan skrive et slikt innlegg uten å vite hva du snakker om. Kan du definere "kamphund"? I mitt hode er ikke en hund en kamphund før den trenes mot dette formålet og blir brukt i hundekamper. Du lurer på hvordan man kan være 100 % sikker på at den überfarlige "kamphunden" ikke skal gå til angrep - det kan man aldri. Det kan man ikke med chihuahua eller shetland sheepdog heller, for den saks skyld.

Jeg får inntrykk av at du vet om flere mennesker som har ulovlige hunder. Er disse farlige? Hvorfor har du ikke gjort noe med det? Siden det provoserer deg slik liksom.

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har små gneldrebikkjer uten kustus og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en ankelbiter? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med uoppdragne hunder og andre hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med ankelbitere opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en sheltie som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en sheltie som virket som den ville ta min DS i et jafs!

Det er mange uoppdragne hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg sheltie o.l. enten er bimboer, gamle kjerringer og har hatt en bortskjemt oppvekst. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en drittbikkje. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har veloppdragne hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå!

:rolleyes2: Fantastisk!! :whistle:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nesten jeg har et par sjøl jeg. Aussien og Bc'n min har brast sammen noen ganger.. Mens rottisen oppfører seg som en liten unge og ikke har "peiling" på hva de driver med. Skjønner ikke folk som forhåndsdømmer raser og i det hele tatt gidder og bruke energi på det.

Jeg for min del har følt meg utrygg mot mot en hund. Og det var blaning mellom elghund og border collie. Alle raser er en hund om det så er en chi eller en bulldog. Jeg møter alle akkurat som om de var mine egne uavhenging av hvordan de ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det finnes mennesker, onde og slemme mennesker som trener hundene sine til å sloss, men det er ingen hunder som har det som ett utgangspunkt!

Dette er ikke bare tull, det er også fordomsfullt.. Selvfølgelig er det hunder som har det i seg med hundeagressjon og som ønsker en fight og gjerne byr opp til en også. Det finnes masse hunder av mange forskjellige raser som har snille greie eiere som gjør alt de kan for at hunder ikke skal hverken slåss eller angripe andre hunder, men at det skjer skal man aldeles ikke kimse av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam. Forklarte bare inntrykket jeg hadde og spør fordi jeg er uviten.

Jeg har blitt angrepet og er derfor redd. Tenkte det var mange oppegående hundemennesker her som kunne svare. Nettop derfor jeg spør:

"Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Vil jo ikke være redd de, men kan ikke noe for at jeg har et dårlig inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misliker sterkt fordumsfulle eiere og deres små gneldrebikkjer jeg møter i parken når jeg er ute å lufter mine 2 kamphunder, er ikke mange år siden jeg måtte til vetrinær med min store hannhund-kamphund pga en gneldrete langhåret vaskemopp av en hund satte tennene i benet hans og ristet løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal la hundene tale for seg jeg. Har mange flere om ønskelig.

Fire kamphionn, alle tisper, et bagasjerom, åtte timers kjøring, null problem.

4308402631_cd13d6a483.jpg

Kamphoinnmedisin for funksjonshemmet baby.

4309141758_f97c54e3fd.jpg

Kamphoinn large vs Kamphoinn small

4309141820_51b5f8948f.jpg

Kamphoinnpotet

291303408_019971a95e.jpg

Kamphoinnunderkstelse

148915070_629564012f_o.jpg

Kamphoinn på trening

19361049_c805129988_o.jpg

Kamphoinn vs. XL Sheltie

163257969_e991c6a0b5_o.jpg

Them poodles loves them some kamphoinn

4308402797_6c2c7619e1.jpg

To kamphoinn old style

4309141932_ba4cf313b6.jpg

To kamphoinn-tisper, full fart

4308402917_58ac4a836b.jpg

Appetittvekker for the kamphoinn

4308402977_ce0128362f.jpg

Tre kamphoinntisper, full fart

4309142104_88925d6258_o.jpg

The kamphoinn tango

4308403163_2d4667c247.jpg

Kamphoinner med språk.

4308403221_cef2f04312.jpg

The kamphoinn salsa

4309142374_77e66599fc.jpg

To kamphoinn et bein

4309142432_55e834aa18.jpg

Tre kamphoinn vs. Golden. (bilde Anebanana)

4308403379_a6956dfcb4.jpg

Fem kamphoinn, en leke

4308415197_2a24ded0b2_o.jpg

Kamphoinnkasse

4308415361_320bca7190.jpg

Kamphoinn vs. rev

4309154394_797104ec57.jpg

Kamphoinn som bestevenn

4309154584_84f48c11e5.jpg

Kamphoinn som kamphoinnvalp-oppdrager

4309154858_b0995d253e.jpg

Kamphoinn-idioti

4308416279_c67e181fb7.jpg

Kamphoinn vs. kamphoinn

4309155392_04315ae691.jpg

See! We can get along, so why can't you?

4309142168_dc002d24da.jpg

Ingen dyr eller mennesker ble skadet under opptak av disse bildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam. Forklarte bare inntrykket jeg hadde og spør fordi jeg er uviten.

Jeg har blitt angrepet og er derfor redd. Tenkte det var mange oppegående hundemennesker her som kunne svare. Nettop derfor jeg spør:

"Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Vil jo ikke være redd de, men kan ikke noe for at jeg har et dårlig inntrykk.

Det er ikke noe som heter "kamphund". En golden retriever eller cocker spaniel kan være vel så farlig som en amstaff eller pitbullterrier. Det kommer helt an på eieren og hunden hvordan den oppfører seg i ulike situasjoner. De aller fleste hunder som angriper gjør det fordi de er redde eller usikre. Foreslår at du leser noen bøker om hundespråk, så forstår du alle hunder bedre. Hundekurs kan også hjelpe.

"På talefot med hunden" av Turid Rugaas er en god start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal la hundene tale for seg jeg. Har mange flere om ønskelig.

Fire kamphionn, alle tisper, et bagasjerom, åtte timers kjøring, null problem.

4308402631_cd13d6a483.jpg

Det der er jo livsfarlig! Hverken hunder eller mennesker har sjangs i tilfelle kollisjon med den bilen. Neste gang får dere leie grind til å sette fast mellom bagasjerommet og baksetet på en slik tur! :rolleyes2: :whistle::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er jo livsfarlig! Hverken hunder eller mennesker har sjangs i tilfelle kollisjon med den bilen. Neste gang får dere leie grind til å sette fast mellom bagasjerommet og baksetet på en slik tur! :rolleyes2: :wub::hmm:

Men du vet at hvis hun skulle sette inn en sånn grind så hadde hun nok blitt spist opp av kamphundene! :wub: ... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er jo livsfarlig! Hverken hunder eller mennesker har sjangs i tilfelle kollisjon med den bilen. Neste gang får dere leie grind til å sette fast mellom bagasjerommet og baksetet på en slik tur! :rolleyes2: :wub: :wub:

Vi gjorde det beste ut av det vi hadde. Ellers, trafikk-tråden er ---> den veien. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs! !

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

For ikke å snakke om alle de herlige miniatyrblandingene, de kriminelle kunne jo ha valgt seg en slik "rase" istede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

Hey Vivere, ta med deg den ulovlige papillon-kjøteren din og sleng dere på soffaen'a! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe som heter "kamphund". En golden retriever eller cocker spaniel kan være vel så farlig som en amstaff eller pitbullterrier. Det kommer helt an på eieren og hunden hvordan den oppfører seg i ulike situasjoner. De aller fleste hunder som angriper gjør det fordi de er redde eller usikre. Foreslår at du leser noen bøker om hundespråk, så forstår du alle hunder bedre. Hundekurs kan også hjelpe.

"På talefot med hunden" av Turid Rugaas er en god start.

Har faktisk lest den:)

Prøvde å stå å gjespe til en senest i går, men den reagerte ikke på det:)

Det kommer nok an på den enkelte hunden om den har tid til å snakke hundespråk eller ikke akkurat der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...