Gå til innhold
Hundesonen.no

Har funnet de jeg liker av de små


Djervekvinnen

Hvem av disse små er "best" for meg mon tro?  

25 stemmer

  1. 1.

    • Pincer
      12
    • Kelpie
      2
    • Lancashire Heeler
      4
    • Korthåret dachs
      5
    • Østerisk Pincher
      2


Recommended Posts

Jeg har sett litt på mindre hunderaser jeg kunne ha vurdert en gang i fremtiden. Har alltid likt store hunder og kan godt tenke med GD blant annet. men så er det jo litt lettere på mange måte med mindre hunderaser, så jeg har utvidet min horisont og tenkt smått. :) Her er de rasene jeg har falt for. Har lest litt om de, og forhør meg litt, og de er nok ikke de letteste rasene av de små man kan skaffe seg, så det blir jo i første omgang bare med tanken. Alltids greit å skaffe seg informasjon til en senere gang jeg evnt. skulle tenke på en til hund.

Hva syns dere? Hvem ville dere ha satset på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt veldig masse flott om Pincheren jeg da :) At det er en ikke minst herlig familiehund, men også at den er veldig hengiven og lærevillig. Det er et nydelig eksemplar på valpekurset :(

Åh, det hadde vært steintøfft med deg, Hera og en Dverdpincher/Pincher :(

Gjett om folk ville spurt om Hera er mamma'en.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Sitat
Kelpien har jeg hørt er et arbeidsjern til tusen så den ville jeg ikke gått for. Hadde nok valgt en pincher av de ovenfor.. selvom jeg har hørt at det er mye dårlig gemytt ute og går der.

Tenkte det samme om Kelpien...

Hvis du ville ha en hund som er litt lettere enn en Dobermann, ville nok heller ikke jeg valgt en kalpie. De er ikke noe lettere enn en BC... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja kelpie er på grensen på hva jeg mener er "for mye" hund. Vil ikke ha en hund som er værre enn en dobermann. Men de er i en god størrelse og kjempenydelige.

Av de jeg skrev er Pincher favoritten, men er usikker på gemyttet. Har hørt at de er mer krevende enn en dobermann. Uff, vet ikke om jeg vil det akkurat.. Selv om det hadde vært tøft med en liten og en stor dobbis. :)

Lancashire Heeler (takk Elisabeth :wink: ) er på grensen på for liten. Søte er de ja, men vil ikke at de skal være for små.

Dachs er også søte, men er redd for bjeffing og at de skal være for tverre/vanskelige de og.

Vanskelig dette. hehe. er nok noe negativt med alle uansett. Men når man er så kresen så. :( Av alle raser finnes det jo unntak. Men man må bare tenke på det som er mest typisk/vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev pinscher, men egentlig bare fordi det er den jeg kjenner best til. Jeg tror absolutt ikke de er enklere å ha med å gjøre enn en dobermann, bortsett fra at de kanskje ikke er fullt så sterke. Men de er kjent for å være ganske skarpe hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de rasene der så ville jeg personlig valgt Kelpie..de er utrolig vakre og livlige..men jeg må ha en hund jeg kan jobbe litt med for å trives.

Men hvis du vil ha en trivelig liten krabat så er vel Dachsen tingen?Pinchere er ikke "my cup of tea"på de jeg har møtt har ikke skarpheten stått i forhold til bruksegenskapene.Men det kan være at jeg har møtt noen uheldige eksemplarer :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker veldig godt pincheren eg da..

Passet en dvergpincher i sommer, og den var bare heerlig (vurderer selv denne rasen om noen år).. :wink:

Han var tøffere enn toget mot andre han-hunder da, men ellers super hund.. :oops:

Har hørt at en må passe veldig på når en skal kjøpe valp, fordi det er mye ustabil gemytt ute å går.. (Men det må man vel egentlig uansett hvilken rase en skal anskaffe seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...