Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden gutt vi gjerne vil avle


jessi

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet Jeg vet ikke hvor du bor, men det arrangeres utstillinger overalt her i Norge, så om du ikke har mulighet eller lyst til å reise langt så finner du nok helt sikkert noe i nærheten. Gå inn på nkk sin terminliste over utstillinger og sjekk. Pass på at du velger golden retriever som rase, da de ikke får være med på alle utstillinger (fordi det er så mange tror jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg la jo tråden her for jeg håpet på ærlige svar, kunnskap og erfaringer. Så å få svar takler jeg helt fint.

Jeg er så klart ikke intr. i useriøst oppdrett. Og vil kun det beste for rasen. Så en type vurdering av han måtte vi skaffet. Det jeg emnte med irriterte med med rase kriteiene var at de måtte ha en premie. Det begrenser seg jo for enkelte hva de f.eks har mulighet til mtp reising osv..

Jeg skjønner at det er tispenes eiere som velger og at de seriøse velger kun de som er høyt premierte. Alt for å holde rasen best mulig. Jeg ser virkelig den.

Jeg er ikke uenig som uenig i utstilling.. Men jeg ser bare ikke for meg min familie i det miljøet egentlig, av ulike årsaker. Ja, jeg skjønner man må få rangert hundene pga avl. Men jeg syntes ofte det tar litt av i slike settinger. Styr og stell for hundene.. pirk her og der. jeg har vel bare ikke vile utsette meg og min hund for det tjaset. Men skeptisk kommer så klart av uvitenhet. Så er godt mulig jeg tar veldig feil. :thumbs:

Nå har jeg bare skumlest tråden, og jeg aner ikke om det er noen krav fra raseklubben - men med "premie" mener du da tittel? For jeg tviler på at det er noe krav at hunden må ha en tittel for å kunne avles på. En premie får du alltid når du stiller ut hunden din; 1., 2., 3. eller 0.premie. 1.premie er selvsagt best. Når dommeren har bedømt din hund og gitt hunden sin premiegrad, går de med 1.premie videre til konkurransen om å bli best den dagen. Det du vil være interessert i første gang du stiller ut, er hvilken premiegrad du får (1., 2...?).

En ting jeg ikke tror er nevnt her, er at når man som hannhundeier får forespørsel om å bruke hunden sin på en tispe, så bør man være kritisk. Man skal ikke alltid si ja, man bør undersøke om den tispen passer til sin hannhund, om den kommer fra linjer som er friske, som du tror vil passe med din hannhunds linjer, om den har alle helseundersøkelser i orden, osv. At rasen man avler på blir bevart best mulig, er ikke bare tispeeiers ansvar (dog kan det til tider virke sånn). Hannhundeier bør også passe på. Nå har ikke jeg vært på "den siden" av saken, men jeg blir glad når jeg hører om hannhundeiere som sier nei til tispeeiere fordi deres egen hannhund ikke er HD-røntget, eller fordi de mener at å krysse de to hundene vil være litt risikabelt med tanke på en viss sykdom, eller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"lille" gutt gikk jo gjennom alle tester og prøver han skulle når han var yngre. Og alt var bra da. Men vi skal uansett fullsjekke han før evt han brukes i avl. Kunne ikke falt meg inn å brukt en " syk" hund i avl. Og jeg hadde heller ikke latt han brukes på en syk tispe. Som nevnt over er det rasen sin videreføring jeg ønsker skal være frisk og fin.

Så jeg er ikke intr. i å avle han for å avle han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mere en bare "tester" Hunden skal se anatomisk riktig ut også etter sin rasestandard. .Han skal være innenfor minimum og maksimun størrelse, han må ha riktig form på hodet, skuldrene må sitte på riktig plass, samme med vinkler, tenner skal være på plass og i riktig posisjon osv osv osv... og han skal være kraftig nok til å se ut som en hannhund uten å virke for tung.... Men kontakter du en oppdretter, så vil garatert denne personen kunne se dette på veldig kort tid :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverklubbens retningslinjer for avl er på ingen måte strenge! For golden retriever gjelder følgende:

- Foreldredyrene skal være fri for HD

- Foreldredyrene skal være øyelyst frie for alvorlige arvelige øyesykdommer, der attest ikke er eldre enn ett år på parringstidspunktet

- Foreldredyrene skal (så langt oppdretter kjenner til) ikke ha lidelser eller sykdommer som må antas å være arvelige og føre til store økonomiske og arbeidsmessige byrder for valpekjøpere, slik som kronisk ørebetennelse, kronisk våteksem, allergi, kroniske kneproblemer, matømfintlighet også videre. Foreldredyrene skal heller ikke ha vært behandlet over lengre tid eller ha foretatt kirurgiske inngrep mot defekter og lidelser av fysisk og psykisk karakter.

- Foreldredyrene skal være premiert på jakt og/eller utstilling. Om foreldredyrene ikke er premiert på jakt, skal de ha 2xHP i JK/UK eller 2x1AK (det siste gjelder for dere, da hunden er seks år og dermed går i åpen klasse).

På en så tallrik rase på golden - en rase som er forholdsvis tungt bygget og som er utsatt for flere fysiske lidelser - syns jeg disse kravene er fullstendig rimelige. Som du ser, er det heller ikke slik at hunden MÅ premieres på utstilling for at parringen skal følge klubbens retningslinjer for avl. Retningslinjene legger også opp til at såkalte jaktgolden, som er avlet for jakt og bruks og ikke utstilling, kan få avkom på valpelisten.

Om hunden deres er rasetypisk og ikke har noen alvorlige feil, er det ikke vanskelig å oppnå 2x1AK, og dere trenger overhodet ikke å fly land og strand rundt for å delta på hundrevis av utstillinger. Når dere bor såpass sentralt som dere gjør, vil dere ikke ha behov for å kjøre særlig langt for å finne en utstilling han kan delta på. Å delta på utstillinger er dessuten en veldig fin måte å få vist fram hunden til tispeeiere og få vist at han i det hele tatt eksisterer. :thumbs:

Her er forøvrig Retrieverklubbens retningslinjer for avl: http://www.retrieverklubb.no/doc//avl%20og%20oppdrett/Krav_valpelisten_ny_as[1].pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"lille" gutt gikk jo gjennom alle tester og prøver han skulle når han var yngre. Og alt var bra da. Men vi skal uansett fullsjekke han før evt han brukes i avl. Kunne ikke falt meg inn å brukt en " syk" hund i avl. Og jeg hadde heller ikke latt han brukes på en syk tispe. Som nevnt over er det rasen sin videreføring jeg ønsker skal være frisk og fin.

Så jeg er ikke intr. i å avle han for å avle han..

Jeg synes du har en fornuftig utgangsstilling, så det du bør gjøre nå, er å melde deg inn i NKK (halv pris på aktiviteter, bla utstilling, du får tilgang til dogweb hvor stamtavlene med helseresultat ligger, osv), melde deg inn i raseklubben (og lære mer om rasemiljøet, prøv å bli aktiv der, bli kjent med folk - oppdrettere, tispeeiere - bli kjent med rasen - kanskje er han et spesielt godt eksemplar, kanskje ikke, det finnes flere sykdommer enn HD men hva er disse og er hunden din testet for disse? osv), stille ut noen ganger (fire-fem ganger kan være en fin start i alle fall), og ta kontakt med oppdrettere (spesielt hans egen oppdretter som sitter på verdifull info om han, kullet, foreldre, øvrig slekt, osv). Lær din egen hund bedre å kjenne gjennom stamtavlen hans; sjekk ut linjer - hva ligger på disse av sykdommer, hvordan har de gjort det på utstilling, har noen stilt på prøver, mentaltester, bruks/jaktprøver? Kanskje finnes det noe hos den nærmeste slekten som gjør at han slett ikke bør avles på i det hele tatt? :thumbs: Hvis du ikke vet noe mer om han enn det du ser foran deg (du vet ikke hvem foreldrene er, søsken, osv), så vet du egentlig veldig lite. Begynn derfor aller først med å lære deg mer om han og slekten hans. :P

Hva om du leter etter andre avlshanner og ser hva disse har gjort, og så prøver du å etterligne/herme det de har gjort? De er sannsynligvis stilt ut, de har gjennomgått diverse helsetester, kanskje har de gått mentaltest, osv osv. Ikke fortvil over at han er såpass "gammel"; det at han fremdeles er frisk er et kvalitetsstempel seriøse oppdrettere vil sette pris på. :P Det som er dumt, er at han ikke har tidligere avkom å vise til (med tanke på helse, resultater ellers, osv) - men alle hannhunder har parret en første gang, og det finnes alltids tispeeiere som synes det kan være spennende og verdifullt å bruke en hannhund ikke "alle andre" bruker.

Å ha en hjemmeside hvor du legger ut info, bilder, stamtavle, helseresultat, osv, er også lurt. Det er mye enklere å finne en hannhund som ligger "på nett".

Høres det ut som "masse styr"? I så fall kan jeg berolige deg med at det er masse morsomt "styr"! :P Du blir kjent med mange trivelige folk, du lærer masse om rasen og du kan sammenligne hunden din med andre goldens. Kanskje ender det opp med at noen vil bruke han på sin tispe, kanskje ikke, men uansett har du forhåpentligvis og sannsynligvis hatt det veldig gøy på veien!

Så det var et pr i nærheten her. SÅ får manne meg opp til å sende en mail :blink:

En oppdretter har vel kanskje nok med sitt.

Tull! :D En seriøs oppdretter blir veldig glad for å høre fra valpekjøpere, selv om det er lenge siden sist. Og de blir veldig glad for å høre at du mener han er så trivelig at du nå har lyst å se om han kan avles på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå googlet etter han vi kjøpte lillegutt av.. å han virker som ikke eksisterer lenger :thumbs: verken tlf nr, eller adresse er oppført på han lenger... Så da får jeg prøve å spore litt tilbake via NKK, og stamtavla hans da kanskje?

Legger ved et bilde av han. Så kan dere jo si hva dere syntes. :blink: En litt dårlig fotograf men :D

post-6109-1264423818,8255_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare tilføye at ikke alle oppdrettere går etter antall titler, men ser litt igjennom fingrene etter andre egenskaper. Kanskje er hannhund så ung at ikke den kan være champion.

Min hund er etter int. Champion mor, men faren har ikke noen titler, samme er det med min neste hund. Hannen er for ung til å bli chmpion, men veldig lovende :blink: stå på :hmm: ta tester og sjekk han godt :blink: Er sikkert mange som vil hjelpe deg med utstilling :wub: hvis du hr stamtavlenavnet hannes kan jeg prøve å sjekke opp litt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel er han på bilde?? Synes han ser litt spe og "tispe" ut jeg.. Men jeg har ikke særlig peil på rasen :blink:

Hmm.. Bedre det enn mange av de kraftige fleskeberga (unskyld utrykket) som vandrer rundt om kring i utstillingsringen... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Bedre det enn mange av de kraftige fleskeberga (unskyld utrykket) som vandrer rundt om kring i utstillingsringen... :blink:

Jo, men det har noe med kjønnspreg å gjøre da.. En hannhund skal ikke se feminin ut.. men er jo vanskelig å dømme en hund etter bare ett bilde da.. Og når han ligger i tilegg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er for meg en god golden hannhund :blink: (og jeg har fremdeles ikke peil på rasen. Bare synsing)

N UCH Mjærumhøgda's Knockout

BIM på Øvrevoll 17.08..2008

med sin datter Mjærumhøgda's Xara Charlotte, 3 1/2 mnd gammel.

Foto: Roger Pettersson

(bildet er lånt fra kennel Mjørumhøgda sine hjemmesider... Kennelen til Eivind Mjærum tidligere leder i NKK)

Mj%20Knockout%20og%20Mj%20Xara%20Charlotte.3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er i samme miljøet (retrievermiljøet) så kan vel jeg svare litt med tanke på selve rasen. Ønsker du at hannhunden din skal brukes i det som de aktive oppdretterne ser på seriøs avl - så må han nok på utstilling. Det kan jo hende at naboen har en fin tispe og trenger en hannhund i nærheten ovs - men du ser tegningen? Det beste man som hannhundeier kan gjøre er jo som nevnt å vise frem hannen sin. En ting er at kombinasjonen skal matche på papiret (unngå innavl, forsterke det gode ovs.) men tispeeier skal gjerne se at hannen utfyller tispa, at hun liker han - både med tanke på gemytt og egenskaper også.

Det finnes uerfarne folk i goldenringen også, så jeg syntes ikke du taper noe på å prøve han på en utstilling. Hva med Retrieverklubben avd Midt-Hedmark sin i mars? Den er ikke spesielt stor? Da kanskje noen personer finner han interessant ut i fra stamtavlen hans? Eller etter å ha sett dere i ringen. Kanskje de spør litt mer, hilser på han ovs. Da er du i gang, da får du vist ham frem til folk! Ellers kan du sette ham inn i stamtavleboken for golden som skal gies ut til sommeren i anledning jubileet? Men da er det ikke så dumt å ha stilt han, slik at du i hvertfall har et offisielt resultat å vise til. For som nevnt er golden en stor rase, med nokså god kvalitet - derfor er det mange gode individer og velge i. Ergo kanskje enda vanskelige å overbevise om at din hund er den rette å bruke!

ps; du må gjerne sende meg en pm med kennelnavn/oppdretters navn, så skal jeg se om jeg vet noe mer ang. oppdrettet enn du fant ut :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han så veldig flott ut- liker han mye bedre enn mange av de veldig tunge og grove hundene som finnes. Forøvrig er det lurt å stille han et par ganger. Som mange av de andre sier er det for det første der tispeeierne ser han, og for det andre, så får du da en vurdering av eksteriøret til hunden din av en som har kunnskap og kompetanse. Det er så utrolig mye som kan gi utslag i helsetilstanden til hundene, småting som man ofte ikke legger merke til selv. For eksempel har min hund "svak mellomhånd" og dårlig benstilling foran. Dette er ikke noe som er så tydelig at hver og en henger seg opp i det, men nok til at hun i perioder har slitt med halthet og vond skulder, for å ta et eksempel:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger :wub:

Bilde er tatt for 3 år siden. Skal se om jeg finner et nytt av han :blink: Han er nok bittelitt grovere nå. Men han er langt fra grov vil jeg si, han har en syk forbrenning den hunden der (hadde det bare vært sånn for alle).

jeg skal melde oss inn i NKK i morgen, så jeg får hentet ut stamtavla hans. Jeg har ikke peiling på hva oppdretteren heter eller.no siden det var gubben som anskaffet han og hadde kontakten med oppdretter.

Jeg tror kanskje jeg har klart å overtale gubben til å stille han ut :blink:

Vi er temmelig sikkre på at han uvanlig av seg. Han har ALDRI vist tegn på agresjon, selv når andre hunder kommer knurrende mot han. Han legger seg rett å slett bare ned på ryggen for å bli ferdig. SÅ vil han leke, han er uvanlig snill med barn og valper (vi har 2 gutter på 2 som hele veien har krabbet på han, klådd på han osv) Valper og katter herjer og leker med han, og han er sååå forsiktig. Han alltid vennlig, noe jeg vet er typisk for rasen, men jeg har møtt mange av de, og ingen som er på den måten.. det er kanskje ikke gode tegn? Jeg vet ikke.. men dette er ting vi setter svært høyt. I tillegg lærer han svært kjapt osv..

Som en familiehund(som golden ofte er) er jo dette noe oppdrettere må ønske av lynne?

oki.. hehe nå prøvde jeg virkelig å ta et bilde her.. i typisk utstillings stilling.. men den bikkja ville jo ikke.. det var faktisk dagen latterkrampe... å halen måtte vi dra opp, derfor ser den litt rar ut :blink:

Jeg har også funnet det nr vi fikk på han når vi melde han inn i nkk registeret. Så da får jeg vente på brukernavn og passord fra NKK når jeg får registrert oss.

2501201010236d316aa24660434a99.jpg?74

250120101027b98f37d3e11d4637a5.jpg?68

Han er nok ser nok grovere ut på bildene enn i virkeligheten + jula har gjort litt...

et spørsmål.. klipper man hundene? Ser litt ut på det ene bilde som ble lagt ut at hunden er klippet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare svare her, selvom jeg ikke har noe spesiell erfaring med Golden, utenom ei venninne som har. Men han var FLOTT :blink: (Ja jeg er litt svak for Golden.. :blink: ) Å som jeg vil ha en Golden.. :wub:

Men har han litt lengre snuteparti enn hva som er vanlig? Synes alle golden jeg har sett hittil har så kort snuteparti, men han så ut til å ha markant mye lengre? kan jo selvfølgelig være bilde også som gjør det!

Uansett, flott hund dere har! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest igjennom tråden og stusser over at ingen, selv ikke retriever-folket, har nevnt ett ord om jaktprøveresultater.

Jeg synes det er rart at det ikke er noen raseentusiaster her inne som faktisk vil forsøke - selv om det sikkert forlengst er en tapt sak - å fokusere på rasens opprinnelige bruksområde og - egenskaper i en tråd som dette.

Eller er det bare naturlig for meg å tenke slik siden jeg synes det er viktig å fokusere på dette i mine egne raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest igjennom tråden og stusser over at ingen, selv ikke retriever-folket, har nevnt ett ord om jaktprøveresultater.

Jeg synes det er rart at det ikke er noen raseentusiaster her inne som faktisk vil forsøke - selv om det sikkert forlengst er en tapt sak - å fokusere på rasens opprinnelige bruksområde og - egenskaper i en tråd som dette.

Eller er det bare naturlig for meg å tenke slik siden jeg synes det er viktig å fokusere på dette i mine egne raser?

Det er flere som har sagt at ifølge klubbens avlsregler skal hunden ha jakt- ELLER utstillingspremiering.

Bevaring av rasens opprinnelige bruksegenskaper er en diskusjon på siden, selv om den er interessant - når jakt er såpass lite utbredt på golden som det er, er det kanskje ikke rettferdig å kreve det av en vilkårlig hundeeier på sonen? Hadde det vært en rase hvor det faktisk er aktive jaktmiljøer og mer vanlig å se jaktpremieringer, hadde det vært noe annet. Jeg tenker da for eksempel raser i gruppe 4, 5, 6 og 7.

Men ønsker en å endre goldenmiljøets syn på jakt og bruks, er ikke veien å gå å forvente det av en enkelt hannhund på et forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...