Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden gutt vi gjerne vil avle


jessi

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet Jeg vet ikke hvor du bor, men det arrangeres utstillinger overalt her i Norge, så om du ikke har mulighet eller lyst til å reise langt så finner du nok helt sikkert noe i nærheten. Gå inn på nkk sin terminliste over utstillinger og sjekk. Pass på at du velger golden retriever som rase, da de ikke får være med på alle utstillinger (fordi det er så mange tror jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg la jo tråden her for jeg håpet på ærlige svar, kunnskap og erfaringer. Så å få svar takler jeg helt fint.

Jeg er så klart ikke intr. i useriøst oppdrett. Og vil kun det beste for rasen. Så en type vurdering av han måtte vi skaffet. Det jeg emnte med irriterte med med rase kriteiene var at de måtte ha en premie. Det begrenser seg jo for enkelte hva de f.eks har mulighet til mtp reising osv..

Jeg skjønner at det er tispenes eiere som velger og at de seriøse velger kun de som er høyt premierte. Alt for å holde rasen best mulig. Jeg ser virkelig den.

Jeg er ikke uenig som uenig i utstilling.. Men jeg ser bare ikke for meg min familie i det miljøet egentlig, av ulike årsaker. Ja, jeg skjønner man må få rangert hundene pga avl. Men jeg syntes ofte det tar litt av i slike settinger. Styr og stell for hundene.. pirk her og der. jeg har vel bare ikke vile utsette meg og min hund for det tjaset. Men skeptisk kommer så klart av uvitenhet. Så er godt mulig jeg tar veldig feil. :thumbs:

Nå har jeg bare skumlest tråden, og jeg aner ikke om det er noen krav fra raseklubben - men med "premie" mener du da tittel? For jeg tviler på at det er noe krav at hunden må ha en tittel for å kunne avles på. En premie får du alltid når du stiller ut hunden din; 1., 2., 3. eller 0.premie. 1.premie er selvsagt best. Når dommeren har bedømt din hund og gitt hunden sin premiegrad, går de med 1.premie videre til konkurransen om å bli best den dagen. Det du vil være interessert i første gang du stiller ut, er hvilken premiegrad du får (1., 2...?).

En ting jeg ikke tror er nevnt her, er at når man som hannhundeier får forespørsel om å bruke hunden sin på en tispe, så bør man være kritisk. Man skal ikke alltid si ja, man bør undersøke om den tispen passer til sin hannhund, om den kommer fra linjer som er friske, som du tror vil passe med din hannhunds linjer, om den har alle helseundersøkelser i orden, osv. At rasen man avler på blir bevart best mulig, er ikke bare tispeeiers ansvar (dog kan det til tider virke sånn). Hannhundeier bør også passe på. Nå har ikke jeg vært på "den siden" av saken, men jeg blir glad når jeg hører om hannhundeiere som sier nei til tispeeiere fordi deres egen hannhund ikke er HD-røntget, eller fordi de mener at å krysse de to hundene vil være litt risikabelt med tanke på en viss sykdom, eller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"lille" gutt gikk jo gjennom alle tester og prøver han skulle når han var yngre. Og alt var bra da. Men vi skal uansett fullsjekke han før evt han brukes i avl. Kunne ikke falt meg inn å brukt en " syk" hund i avl. Og jeg hadde heller ikke latt han brukes på en syk tispe. Som nevnt over er det rasen sin videreføring jeg ønsker skal være frisk og fin.

Så jeg er ikke intr. i å avle han for å avle han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mere en bare "tester" Hunden skal se anatomisk riktig ut også etter sin rasestandard. .Han skal være innenfor minimum og maksimun størrelse, han må ha riktig form på hodet, skuldrene må sitte på riktig plass, samme med vinkler, tenner skal være på plass og i riktig posisjon osv osv osv... og han skal være kraftig nok til å se ut som en hannhund uten å virke for tung.... Men kontakter du en oppdretter, så vil garatert denne personen kunne se dette på veldig kort tid :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverklubbens retningslinjer for avl er på ingen måte strenge! For golden retriever gjelder følgende:

- Foreldredyrene skal være fri for HD

- Foreldredyrene skal være øyelyst frie for alvorlige arvelige øyesykdommer, der attest ikke er eldre enn ett år på parringstidspunktet

- Foreldredyrene skal (så langt oppdretter kjenner til) ikke ha lidelser eller sykdommer som må antas å være arvelige og føre til store økonomiske og arbeidsmessige byrder for valpekjøpere, slik som kronisk ørebetennelse, kronisk våteksem, allergi, kroniske kneproblemer, matømfintlighet også videre. Foreldredyrene skal heller ikke ha vært behandlet over lengre tid eller ha foretatt kirurgiske inngrep mot defekter og lidelser av fysisk og psykisk karakter.

- Foreldredyrene skal være premiert på jakt og/eller utstilling. Om foreldredyrene ikke er premiert på jakt, skal de ha 2xHP i JK/UK eller 2x1AK (det siste gjelder for dere, da hunden er seks år og dermed går i åpen klasse).

På en så tallrik rase på golden - en rase som er forholdsvis tungt bygget og som er utsatt for flere fysiske lidelser - syns jeg disse kravene er fullstendig rimelige. Som du ser, er det heller ikke slik at hunden MÅ premieres på utstilling for at parringen skal følge klubbens retningslinjer for avl. Retningslinjene legger også opp til at såkalte jaktgolden, som er avlet for jakt og bruks og ikke utstilling, kan få avkom på valpelisten.

Om hunden deres er rasetypisk og ikke har noen alvorlige feil, er det ikke vanskelig å oppnå 2x1AK, og dere trenger overhodet ikke å fly land og strand rundt for å delta på hundrevis av utstillinger. Når dere bor såpass sentralt som dere gjør, vil dere ikke ha behov for å kjøre særlig langt for å finne en utstilling han kan delta på. Å delta på utstillinger er dessuten en veldig fin måte å få vist fram hunden til tispeeiere og få vist at han i det hele tatt eksisterer. :thumbs:

Her er forøvrig Retrieverklubbens retningslinjer for avl: http://www.retrieverklubb.no/doc//avl%20og%20oppdrett/Krav_valpelisten_ny_as[1].pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"lille" gutt gikk jo gjennom alle tester og prøver han skulle når han var yngre. Og alt var bra da. Men vi skal uansett fullsjekke han før evt han brukes i avl. Kunne ikke falt meg inn å brukt en " syk" hund i avl. Og jeg hadde heller ikke latt han brukes på en syk tispe. Som nevnt over er det rasen sin videreføring jeg ønsker skal være frisk og fin.

Så jeg er ikke intr. i å avle han for å avle han..

Jeg synes du har en fornuftig utgangsstilling, så det du bør gjøre nå, er å melde deg inn i NKK (halv pris på aktiviteter, bla utstilling, du får tilgang til dogweb hvor stamtavlene med helseresultat ligger, osv), melde deg inn i raseklubben (og lære mer om rasemiljøet, prøv å bli aktiv der, bli kjent med folk - oppdrettere, tispeeiere - bli kjent med rasen - kanskje er han et spesielt godt eksemplar, kanskje ikke, det finnes flere sykdommer enn HD men hva er disse og er hunden din testet for disse? osv), stille ut noen ganger (fire-fem ganger kan være en fin start i alle fall), og ta kontakt med oppdrettere (spesielt hans egen oppdretter som sitter på verdifull info om han, kullet, foreldre, øvrig slekt, osv). Lær din egen hund bedre å kjenne gjennom stamtavlen hans; sjekk ut linjer - hva ligger på disse av sykdommer, hvordan har de gjort det på utstilling, har noen stilt på prøver, mentaltester, bruks/jaktprøver? Kanskje finnes det noe hos den nærmeste slekten som gjør at han slett ikke bør avles på i det hele tatt? :thumbs: Hvis du ikke vet noe mer om han enn det du ser foran deg (du vet ikke hvem foreldrene er, søsken, osv), så vet du egentlig veldig lite. Begynn derfor aller først med å lære deg mer om han og slekten hans. :P

Hva om du leter etter andre avlshanner og ser hva disse har gjort, og så prøver du å etterligne/herme det de har gjort? De er sannsynligvis stilt ut, de har gjennomgått diverse helsetester, kanskje har de gått mentaltest, osv osv. Ikke fortvil over at han er såpass "gammel"; det at han fremdeles er frisk er et kvalitetsstempel seriøse oppdrettere vil sette pris på. :P Det som er dumt, er at han ikke har tidligere avkom å vise til (med tanke på helse, resultater ellers, osv) - men alle hannhunder har parret en første gang, og det finnes alltids tispeeiere som synes det kan være spennende og verdifullt å bruke en hannhund ikke "alle andre" bruker.

Å ha en hjemmeside hvor du legger ut info, bilder, stamtavle, helseresultat, osv, er også lurt. Det er mye enklere å finne en hannhund som ligger "på nett".

Høres det ut som "masse styr"? I så fall kan jeg berolige deg med at det er masse morsomt "styr"! :P Du blir kjent med mange trivelige folk, du lærer masse om rasen og du kan sammenligne hunden din med andre goldens. Kanskje ender det opp med at noen vil bruke han på sin tispe, kanskje ikke, men uansett har du forhåpentligvis og sannsynligvis hatt det veldig gøy på veien!

Så det var et pr i nærheten her. SÅ får manne meg opp til å sende en mail :blink:

En oppdretter har vel kanskje nok med sitt.

Tull! :D En seriøs oppdretter blir veldig glad for å høre fra valpekjøpere, selv om det er lenge siden sist. Og de blir veldig glad for å høre at du mener han er så trivelig at du nå har lyst å se om han kan avles på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå googlet etter han vi kjøpte lillegutt av.. å han virker som ikke eksisterer lenger :thumbs: verken tlf nr, eller adresse er oppført på han lenger... Så da får jeg prøve å spore litt tilbake via NKK, og stamtavla hans da kanskje?

Legger ved et bilde av han. Så kan dere jo si hva dere syntes. :blink: En litt dårlig fotograf men :D

post-6109-1264423818,8255_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare tilføye at ikke alle oppdrettere går etter antall titler, men ser litt igjennom fingrene etter andre egenskaper. Kanskje er hannhund så ung at ikke den kan være champion.

Min hund er etter int. Champion mor, men faren har ikke noen titler, samme er det med min neste hund. Hannen er for ung til å bli chmpion, men veldig lovende :blink: stå på :hmm: ta tester og sjekk han godt :blink: Er sikkert mange som vil hjelpe deg med utstilling :wub: hvis du hr stamtavlenavnet hannes kan jeg prøve å sjekke opp litt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel er han på bilde?? Synes han ser litt spe og "tispe" ut jeg.. Men jeg har ikke særlig peil på rasen :blink:

Hmm.. Bedre det enn mange av de kraftige fleskeberga (unskyld utrykket) som vandrer rundt om kring i utstillingsringen... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Bedre det enn mange av de kraftige fleskeberga (unskyld utrykket) som vandrer rundt om kring i utstillingsringen... :blink:

Jo, men det har noe med kjønnspreg å gjøre da.. En hannhund skal ikke se feminin ut.. men er jo vanskelig å dømme en hund etter bare ett bilde da.. Og når han ligger i tilegg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er for meg en god golden hannhund :blink: (og jeg har fremdeles ikke peil på rasen. Bare synsing)

N UCH Mjærumhøgda's Knockout

BIM på Øvrevoll 17.08..2008

med sin datter Mjærumhøgda's Xara Charlotte, 3 1/2 mnd gammel.

Foto: Roger Pettersson

(bildet er lånt fra kennel Mjørumhøgda sine hjemmesider... Kennelen til Eivind Mjærum tidligere leder i NKK)

Mj%20Knockout%20og%20Mj%20Xara%20Charlotte.3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er i samme miljøet (retrievermiljøet) så kan vel jeg svare litt med tanke på selve rasen. Ønsker du at hannhunden din skal brukes i det som de aktive oppdretterne ser på seriøs avl - så må han nok på utstilling. Det kan jo hende at naboen har en fin tispe og trenger en hannhund i nærheten ovs - men du ser tegningen? Det beste man som hannhundeier kan gjøre er jo som nevnt å vise frem hannen sin. En ting er at kombinasjonen skal matche på papiret (unngå innavl, forsterke det gode ovs.) men tispeeier skal gjerne se at hannen utfyller tispa, at hun liker han - både med tanke på gemytt og egenskaper også.

Det finnes uerfarne folk i goldenringen også, så jeg syntes ikke du taper noe på å prøve han på en utstilling. Hva med Retrieverklubben avd Midt-Hedmark sin i mars? Den er ikke spesielt stor? Da kanskje noen personer finner han interessant ut i fra stamtavlen hans? Eller etter å ha sett dere i ringen. Kanskje de spør litt mer, hilser på han ovs. Da er du i gang, da får du vist ham frem til folk! Ellers kan du sette ham inn i stamtavleboken for golden som skal gies ut til sommeren i anledning jubileet? Men da er det ikke så dumt å ha stilt han, slik at du i hvertfall har et offisielt resultat å vise til. For som nevnt er golden en stor rase, med nokså god kvalitet - derfor er det mange gode individer og velge i. Ergo kanskje enda vanskelige å overbevise om at din hund er den rette å bruke!

ps; du må gjerne sende meg en pm med kennelnavn/oppdretters navn, så skal jeg se om jeg vet noe mer ang. oppdrettet enn du fant ut :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han så veldig flott ut- liker han mye bedre enn mange av de veldig tunge og grove hundene som finnes. Forøvrig er det lurt å stille han et par ganger. Som mange av de andre sier er det for det første der tispeeierne ser han, og for det andre, så får du da en vurdering av eksteriøret til hunden din av en som har kunnskap og kompetanse. Det er så utrolig mye som kan gi utslag i helsetilstanden til hundene, småting som man ofte ikke legger merke til selv. For eksempel har min hund "svak mellomhånd" og dårlig benstilling foran. Dette er ikke noe som er så tydelig at hver og en henger seg opp i det, men nok til at hun i perioder har slitt med halthet og vond skulder, for å ta et eksempel:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger :wub:

Bilde er tatt for 3 år siden. Skal se om jeg finner et nytt av han :blink: Han er nok bittelitt grovere nå. Men han er langt fra grov vil jeg si, han har en syk forbrenning den hunden der (hadde det bare vært sånn for alle).

jeg skal melde oss inn i NKK i morgen, så jeg får hentet ut stamtavla hans. Jeg har ikke peiling på hva oppdretteren heter eller.no siden det var gubben som anskaffet han og hadde kontakten med oppdretter.

Jeg tror kanskje jeg har klart å overtale gubben til å stille han ut :blink:

Vi er temmelig sikkre på at han uvanlig av seg. Han har ALDRI vist tegn på agresjon, selv når andre hunder kommer knurrende mot han. Han legger seg rett å slett bare ned på ryggen for å bli ferdig. SÅ vil han leke, han er uvanlig snill med barn og valper (vi har 2 gutter på 2 som hele veien har krabbet på han, klådd på han osv) Valper og katter herjer og leker med han, og han er sååå forsiktig. Han alltid vennlig, noe jeg vet er typisk for rasen, men jeg har møtt mange av de, og ingen som er på den måten.. det er kanskje ikke gode tegn? Jeg vet ikke.. men dette er ting vi setter svært høyt. I tillegg lærer han svært kjapt osv..

Som en familiehund(som golden ofte er) er jo dette noe oppdrettere må ønske av lynne?

oki.. hehe nå prøvde jeg virkelig å ta et bilde her.. i typisk utstillings stilling.. men den bikkja ville jo ikke.. det var faktisk dagen latterkrampe... å halen måtte vi dra opp, derfor ser den litt rar ut :blink:

Jeg har også funnet det nr vi fikk på han når vi melde han inn i nkk registeret. Så da får jeg vente på brukernavn og passord fra NKK når jeg får registrert oss.

2501201010236d316aa24660434a99.jpg?74

250120101027b98f37d3e11d4637a5.jpg?68

Han er nok ser nok grovere ut på bildene enn i virkeligheten + jula har gjort litt...

et spørsmål.. klipper man hundene? Ser litt ut på det ene bilde som ble lagt ut at hunden er klippet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare svare her, selvom jeg ikke har noe spesiell erfaring med Golden, utenom ei venninne som har. Men han var FLOTT :blink: (Ja jeg er litt svak for Golden.. :blink: ) Å som jeg vil ha en Golden.. :wub:

Men har han litt lengre snuteparti enn hva som er vanlig? Synes alle golden jeg har sett hittil har så kort snuteparti, men han så ut til å ha markant mye lengre? kan jo selvfølgelig være bilde også som gjør det!

Uansett, flott hund dere har! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest igjennom tråden og stusser over at ingen, selv ikke retriever-folket, har nevnt ett ord om jaktprøveresultater.

Jeg synes det er rart at det ikke er noen raseentusiaster her inne som faktisk vil forsøke - selv om det sikkert forlengst er en tapt sak - å fokusere på rasens opprinnelige bruksområde og - egenskaper i en tråd som dette.

Eller er det bare naturlig for meg å tenke slik siden jeg synes det er viktig å fokusere på dette i mine egne raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest igjennom tråden og stusser over at ingen, selv ikke retriever-folket, har nevnt ett ord om jaktprøveresultater.

Jeg synes det er rart at det ikke er noen raseentusiaster her inne som faktisk vil forsøke - selv om det sikkert forlengst er en tapt sak - å fokusere på rasens opprinnelige bruksområde og - egenskaper i en tråd som dette.

Eller er det bare naturlig for meg å tenke slik siden jeg synes det er viktig å fokusere på dette i mine egne raser?

Det er flere som har sagt at ifølge klubbens avlsregler skal hunden ha jakt- ELLER utstillingspremiering.

Bevaring av rasens opprinnelige bruksegenskaper er en diskusjon på siden, selv om den er interessant - når jakt er såpass lite utbredt på golden som det er, er det kanskje ikke rettferdig å kreve det av en vilkårlig hundeeier på sonen? Hadde det vært en rase hvor det faktisk er aktive jaktmiljøer og mer vanlig å se jaktpremieringer, hadde det vært noe annet. Jeg tenker da for eksempel raser i gruppe 4, 5, 6 og 7.

Men ønsker en å endre goldenmiljøets syn på jakt og bruks, er ikke veien å gå å forvente det av en enkelt hannhund på et forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...