Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner-valp


studenten

Recommended Posts

Vi (familie med barn) får etter all sannsynlighet en valp (Berner Sennen) i løpet av juni.

Vi gleder oss noe helt utrolig!

Det er ikke første hunden for oss, men første gang vi har valp. Målet er å gjøre mest mulig rett og gi valpen de beste vilkår. Problemet er bare at vi har bestilt en reise til utlandet, som ikke er mulig å gjøre om uten å tape over 16000,-. Reisen går i midten av juli i to uker. Vi føler vi må vente til å se dato valpen blir født, men allerede nå er bekymringene der for at det skal bli ille for valpen at jeg (som blir matmor) ikke skal være der i 14 dager. I og med at vi har sagt vi ønsker valp, men parringen kun er planlagt - så er det vanskelig å si noe om hvor gammel valpen kommer til å være når reisen skal være. Jeg regner med at jeg kommer til å ha et kjempeproblem med å være borte fra den (-det blir jo som å reise fra et barn....).

Derfor lurer jeg på om det er noen som kjenner rasen og litt om valpenes psyke som kan si noe om hva som kan være konsekvensene av at den må være to uker hos andre (det blir nære slektninger eller noen vi kan stole 100% på)? Hva slags ettervirkninger på oppdragelse kan dette ha?

- Utrolig glad for om noen har svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis reisen kræsjer akkurat med leveringsalder på valpene, eller etter den er hentet og forsåvidt, kunne det jo gått ann å spørre om oppdretter kunne ha den i et par uker lengre?

Min valp var hos oppdretter til han var nesten 3 mnd pga. diverse regler om import fra matilsynet, og makan til super hund jeg har da :lol:

Jeg vil iallefall tro at det er bedre at valpen er i sitt første hjem når den ikke kan være hos dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En berner skal være en robust og tilpasningsdyktig rase - men det er jo også linje- og individvariabler inne i bildet.

En viktig faktor er dog valpens alder - og det vet du selvfølgelig ikke sikkert, dette er jo en valp som ikke er unnfanget enda. Et alternativ er å få en avtale med oppdretter om at dere henter valpen senere, slik at valpen ikke må forholde seg til altfor mange hjem og rutiner - og bytter - i ung alder. Det forutsetter selvfølgelig at dere har valgt en oppdretter som har tid og overskudd til å oppdra valpen videre for dere. Men jo lengre valpen er hos oppdretter, jo eldre blir den når dere får den, og det blir vanskeligere å forme valpen slik dere vil ha den. Det er en grunn til at det anbefales at valpen kommer til sitt nye hjem når den er åtte uker, mye skjer på den tiden - og mye vil skje i løpet av de fjorten dagene dere er borte fra den. Dere skal bli kjent med hverandre, og mye viktig sosialisering og oppdragelse skjer de første månedene. Dere ikke bare skal stole ett hundre prosent på de som passer valpen - dere pålegger dem et enormt stort ansvar med å jobbe med valpen. Det er ikke bare å passe på en valp i den alderen og sørge for at den får spise, tisse og gå på tur.

Jeg sitter selv og planlegger et valpekull nå, og min spontane reaksjon på ditt dilemma er at det beste for både valp og eier hadde vært om du fant et annet kull å kjøpe valp fra. Som jeg sier først, så er berneren som regel robust og tilpasningsdyktig - men jeg ser for meg at det blir unødvendig merarbeid for dere. Kanskje har dere valpen et par uker før dere drar, og må kanskje begynne på nytt med å bli kjent når dere er tilbake fra ferie. Uansett mister dere fjorten viktige dager, og må overlate det ansvaret til noen andre - det hadde ikke jeg ønsket å gjøre med min valp, og jeg hadde ikke ønsket at mine valpekjøpere gjorde det.

Jeg er sikkert streng, mulig du får helt andre svar av andre. Men om det ikke er noen viktig grunn til at du skal ha valp fra akkurat den kombinasjonen, ville jeg satset på et senere kull. Det fødes 400 bernere i løpet av et år, så det er ikke sååå vanskeig å finne valp. Og om du allerede er i kontakt med en oppdretter, som har lovet deg valp i juni, og dere blir godt kjent, kan kanskje denne oppdretteren gå god for deg hos andre oppdrettere og hjelpe deg å "snike" i køen hos noen som venter et senere kull. Det er ikke uvanlig at skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde same "problem" da vi bestemte oss for å kjøpe Aïda. Vi hadde for lenge siden bestilt sydentur, og den var ca 1-2 uker etter Aïda var leveringsklar. Vi fortalte dette til opdretteren, og spurte om hun hadde mulighet til å ha Aïda litt lenger. Jeg synes det var bedre at hun skulle være der sammen med mammaen sin, enn å flytte til oss, og så bo hos noen helt nye etter en uke igjen! Heldigvis var dette greit for oppdretteren! Så Aïda var nesten 13 uker når vi hentet henne. Det oppsto ingen problemer i forbindelse med oppdragelse pga dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til samtlige

Til "Emma"

Det er nettopp det du skriver som er min tanke. Problemet er at jeg har et år fra og med juni, der jeg skal være hjemme og ville så gjerne ha så lang tid hjemme med hunden, som mulig. Jeg ser helt klart poenget mht det å velge fra annen kennel, og vi vil nok se om det finnes noen som kan levere valp etter at vi har vært på reisen. Tanken var bare om jeg hadde bekymringer rundt dette, mer enn nødvendig - og nå kan det se ut til at jeg ikke var overbekymret i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til samtlige

Til "Emma"

Det er nettopp det du skriver som er min tanke. Problemet er at jeg har et år fra og med juni, der jeg skal være hjemme og ville så gjerne ha så lang tid hjemme med hunden, som mulig. Jeg ser helt klart poenget mht det å velge fra annen kennel, og vi vil nok se om det finnes noen som kan levere valp etter at vi har vært på reisen. Tanken var bare om jeg hadde bekymringer rundt dette, mer enn nødvendig - og nå kan det se ut til at jeg ikke var overbekymret i alle fall.

Hvis du har et år så vil ikke noen uker fra eller til gjøre stort. Da ville jeg i alle fall ventet til ferieturen var overstått og så fått valp etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet flere valper fra utlandet (ergo klart eldre enn 8 uker) og har aldri noensinne hatt noen problemer å "forme" valpen på noen måte. De er fremdeles babyer når de er både 3 og 4 mndr..

Jeg hadde ikke nølt å gi oppdr. det ansvaret, hvis jeg var dere. Forutsetter såklart at det er en seriøs og "skikkelig" oppdretter her. (Ellers bør dere finne en slik først..)

Men da ville jeg HELST se at valpen bare blir igjen et par uker - ikke først komme til dere i en uke eller to for SÅ å reise tilbake igjen.

Men hvis mamma'n venter med løpetid noen uker blir det jo ikke noe problem, da...

(Og så kanskje hun ikke får noen valper, kanskje ikke av riktig kjønn, etc)

Så det beste er jo å avvente til de evt. valpene blir født før dere uroer dere for dette.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Emma , og når du har et helt år har du jo god tid til å å valp fra et senere kull.

Valpens viktigste sosialiseringsperiode varer fram til 12 uker, og det mest optimale er å ha den selv for sosialisering i deres miljø i den perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med SusanneL; det er mange som får seg valp på et noe senere tidspunkt enn nøyaktig åtte uker. Noen får jo "omplasseringshunder" som bare er fire-fem mnd også, og det går da stort sett bra!

Vi måtte vente en uke med å hente vår hund, fordi vi var midt i en flytting (Bergen-Trondheim), men det gikk heldigvis fint; både for oppdretter, valpen og tispen. :lol: Det kan jo hende det ikke klaffer mindre enn som så, det vet du jo ikke enda. Du kan jo forsøke å lufte tanken for oppdretter; om ikke annet vil det vise at du tenker langsiktig og ansvarlig mener nå jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en gang takk for gode svar. :-) Har allerede forhørt meg og funnet en oppdretter som sannsynligvis vil ha valper til rett tid i forhold til å være hjemme fra reisen. Med mindre første tispe blir forsinket, så klaffer det nok med den andre.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...